1,721,075 research outputs found
Replication Data for: Condensed tannins mediate the effect of long-term nitrogen addition on soil nematodes in a boreal spruce forest
No full textThis dataset contains data on soil condensed tannin concentrations, soil nematode communities and other soil variables, as well as condensed tannin concentrations of vaccinium myrtillus and picea abies leaves. The data were collected in 10 fertilized and 10 control plots in a long-term fertilization study site.Abstract
Fertilization and combustion of fossil fuels have increased nitrogen (N) deposition over the last decades. Most boreal forests are N-limited; thus, increased N availability may have considerable implications for boreal forest food web structure and functioning. Soil biota are important drivers of ecosystem processes through their effect on carbon (C) and nutrient cycling. Among these, nematodes are ubiquitous in soil and respond quickly to environmental changes. They are thus useful in determining changes in ecosystem status. Boreal forest plants produce large quantities of condensed tannins (hereafter tannins), and these may decrease following N addition. As defence compounds, tannins may alter soil community structure by reducing microbial activity and deter microfauna. Using nematodes as indicators, we here investigated the linkages between N-induced changes in soil food web and soil tannin concentration. We utilized an experimental site where N has been added since 2003 at a rate of ca. 150 kg N ha−1 year−1. This have resulted in a shift in the understory, and consequently a 23 % lower soil tannin concentration. Fertilization led to a less structured nematode community dominated by bacterivores. Channel Index was 35 % lower in fertilized plots, indicating an increasing decomposition dominance by bacteria. Furthermore, the dominance of bacteria appears to have been inhibited by soil tannin concentrations in the fertilized plots. Overall, our study demonstrate that soil community structure strongly changes upon increased N availability, and lower soil tannin concentrations further facilitate the dominance of bacteria
Replication Data for: Spatial variation in amount of carbon in boreal forest surface soil – the role of historical fires, hydro-topography, and contemporary vegetation
No full textThis dataset contains data on soil C and N stocks (from soil samples), charcoal weight, historical fire frequencies, year of last fire, bottom layer vegetation cover, topography, and woody cover from Trillemarka Nature reserve
Kvantifisering av granas genetiske og epigenetiske variasjon i fenologi og vekst
Full text linkNorway spruce is a key forest tree species with high economic and ecological importance in northern Europe. Climate change creates a potential for increased productivity but can cause maladaptation of long‐lived trees to their local environment. Phenology traits are essential in the climatic adaptation of trees because of seasonal changes in environmental conditions. Apart from possessing an adaptive potential by genetic variation in growth and phenology, Norway spruce has a way of fast response to environmental conditions by an epigenetic “memory” effect. Environmental conditions during embryo development and seed maturation induce an effect on adaptive traits of the tree that lasts for several years.
Nordic forest tree breeding programs aim to provide high‐quality climatically adapted forest reproductive material (FRM) to secure a sustainable forestry for the future. This is done by breeding for high productive performance, adaptation and survival for the different deployment areas. This includes combining knowledge of current and future climate with data regarding the characteristics of different sources of FRM and provide decision support for forestry and forest management. New decision support tools are being developed based on transfer functions and detailed climate projections and predict the optimal choice of FRM for a given site. The transfer functions are developed using comprehensive provenance and genetic testing over multiple sites in combination with climatic data. This testing, however, is laborious and limited by the cost of phenotyping. It is therefore a need for more efficient phenotyping techniques.
This project aimed at increasing our knowledge about the genetic and epigenetic variation in growth and phenology traits in natural populations of Norway spruce for improved understanding of the species’ adaptive potential. A new approach for quantifying the epigenetic memory effect was tested. The strategy was to use seed lots from different provenances and seed years tested in common garden for variation in phenology and growth. The mean trait values of the different seed lots were modelled as a linear function of climatic variables including the seed year specific temperature sum during the assumed period of seed maturation. Significant effects of the seed year specific temperature were found for phenology traits expressing initiation and cessation of leader shoot growth. There were also significant effects on height at early age. Firstly, the results indicate a potential for natural populations to respond quickly to climate warming. Higher temperatures during seed maturation were related to a delayed bud flush and growth cessation. This more “southern adaptation” from warm seed years can decrease the risk of frost damage in the spring. Secondly, the results indicate that models implementing epigenetics can be used for better predictions of the performance of FRM. Ways to implement the model results into decision support tools were discussed.
Measures of genetic variance in phenology and growth were obtained by studying data from three diallel trials established in the 1970‐s based on randomly sampled parents from natural populations. The diallelic crossings provided the unique opportunity to study patterns of genetic variation in detail. The relative importance of different variance components has implications for the efficiency of breeding and different deployment strategies for FRM. Since the diallels had been studied both in nursery trials, short‐term trials and long‐term trials in the forest we were able to assess the potential for early selection by estimating genetic correlations between early and late performance.
A method for high‐throughput phenotyping based on unmanned aerial vehicles (UAV) were tested. The method used photogrammetry to generate a canopy height model (CHM). Individual tree heights and intra‐annual growth curves were estimated from the CHM of different dates of UAV phenotyping throughout the growing season. Total tree height of intermediate and dominating trees in the trial could be estimated with high accuracy and we calculated the expected effect in genetic gain from the measurement error of the method. For estimation of intra‐annual growth curves and derived phenology variables for growth initiation and cessation the method was not sufficiently accurate.
The main findings in this PhD project suggest that models of epigenetic effects can be used to improve prediction of climatic adaptation and performance of FRM and can be used to improve decision support for forestry. Variance patterns and genetic correlations showed a potential for early testing and high breeding potential for phenology. Genetic gain in breeding and capacity for phenotyping can be increased by use of UAV methods.Grana er et spesielt viktig treslag med høy økonomisk og økologisk betydning i Nord‐Europa. Klimaendringer kan skape et potensial for økt produksjon, men kan også gjøre at trær, med sin lange generasjonstid, blir mindre tilpasset sitt lokale miljø. Fenologitrekk er essensielle i trærs klimatilpasning på grunn av sesongvariasjoner i miljøbetingelsene. I tillegg til å ha et adaptivt potensial i form av genetisk variasjon i vekst og fenologi, har grana en måte å respondere på endret klima ved hjelp av en epigenetisk «hukommelse». Miljøforhold under embryoutvikling og frømodning har en påvirkning på adaptive trekk hos treet som varer i flere år.
Nordiske foredlingsprogram har et mål om å forsyne skogbruket med klimatilpasset foryngelsesmateriale av høy kvalitet for å sikre et bærekraftig skogbruk i fremtiden. Dette gjøres ved foredling rettet mot produksjon, tilpasning og overlevelse for områder der materialet er tiltenkt brukt. Dette innebærer å kombinere kunnskap om nåværende og fremtidig klima med kunnskap om egenskapene til ulike foryngelsesmaterialene og tilby beslutningstøtte til skogbruket og forvaltningen. Nye beslutningsverktøy utvikles basert på forflytningsfunksjoner og detaljerte klimafremskrivninger, og disse skal finne de optimale foryngelsesmaterialene for et gitt område. Forflytningsfunksjoner blir utviklet på grunnlag av omfattende testing av provenienser og familier i foredlingsprogrammet i kombinasjon med klimadata. Slik testing er arbeidskrevende og begrenset av kostnadene med blant annet måling i feltforsøk (fenotyping). Det trengs derfor mer effektive metoder for fenotyping.
Målet med dette prosjektet var å øke kunnskapen vår om genetisk og epigenetisk variasjon i vekst‐ og fenologiegenskaper i naturlige granpopulasjoner for å forstå artens adaptive potensial bedre. Det ble prøvd ut en ny måte å kvantifisere den epigenetiske effekten på. Strategien var å bruke frøpartier fra ulike provenienser og frøår, og undersøke variasjon i fenologi og vekst hos disse ved hjelp av «common garden»‐forsøk. Middeltall for frøpartienes egenskaper ble modellert som en lineær funksjon av klimavariabler, inkludert frøårsspesifikk temperatursum under antatt periode for frømodning. Det ble funnet statistisk signifikante effekter av frøårsspesifikk temperatur på vekststart og vekstavslutning. Det var også signifikante effekter på høyde ved tidlig alder. For det første indikerer resultatene et potensial hos naturlige populasjoner til å reagere raskt på klimaendringer. Høy temperatur under frømodning var koblet til forsinket knoppsprett og vekstavslutning. Denne mer «sørlige» tilpasningen fra varme frøår kan redusere risikoen for frostskade om våren. For det andre indikerer resultatene at modeller som implementerer epigenetikk kan brukes for å bedre prediksjonene om foryngelsesmaterialenes prestasjon.
Mål på genetisk variasjon i fenologi og vekst ble beregnet ved å studere data fra tre diallelforsøk som ble etablert på 1970‐tallet basert på tilfeldig utvalgte trær fra naturlige populasjoner. Diallelkrysningene ga en unik mulighet til å studere genetiske
variasjonsmønstre i detalj. Styrkeforholdet mellom ulike varianskomponenter har betydning for effekt og vurdering av foredlingsstrategi. Siden diallelene ble studert både i planteskoleforsøk, i korttidsforsøk og i langtidsforsøk i skogen kunne vi bedømme potensialet for tidlig utvalg ved å beregne genetiske korrelasjoner mellom tidlig og sen prestasjon.
En metode for rask og kostnadseffektiv fenotyping ved hjelp av droner (UAV) ble prøvd ut. Fotogrammetriske metoder ble brukt til å lage en overflatemodell for kronetaket (CHM). Individuelle trærs høyde og årlige vekstkurver ble estimert fra overflatemodellen for de ulike datoene for dronebasert fenotyping gjennom vekstsesongen. Høyde på store og mellomstore trær kunne estimeres med høy nøyaktighet, og vi beregnet forventet genetisk gevinst gitt metodens målefeil. Metoden var ikke nøyaktig nok til å beregne høydekurver for vekst gjennom sesongen og avledede fenologiegenskaper for vekstart og vekstavslutning.
Hovedfunnene i dette ph.d.‐prosjektet antyder at modeller for epigenetiske effekter kan brukes til å forbedre prediksjonene for foryngelsesmaterialers klimatilpasning og prestasjon, og at de kan brukes til å forbedre beslutningsverktøy for skogbruket. Variansmønstrene og genetiske korrelasjoner indikerte et potensial for tidlig testing og høyt foredlingspotensial for fenologi. Genetisk gevinst i foredling og kapasiteten til å drive fenotyping kan økes ved bruk av droner (UAV).The Norwegian Ministry of Agriculture and Foo
Standing and inducible terpenoid defense in natural- and cultural rejuvenation of Norway spruce (Picea abies)
Full text linkTerpener finnes i både det stående- og det induserbare forsvaret, og er som i likhet med hos mange andre bartrær en vesentlig del av det kjemiske forsvaret til gran (Picea abies). Terpener kan fungere som et avskrekkende middel, eller være direkte giftig for insekter. Gransnutebiller (Hylobius abietis) er den mest alvorlige årsaken til skade på småplanter av gran i Norge, og plantenes evne til å forsvare seg i ung alder kan være avgjørende for deres overlevelse i skoglandskapet. Det er rapportert større avgang hos kulturforyngelse enn hos naturlig foryngelse hos unge granplanter som følge av snutebillegnag. I denne masteroppgaven ønsket jeg derfor å undersøke terpenforsvaret hos natur- og kulturforyngelse hos gran for å se om det er forskjell i terpenkonsentrasjonen. Bedre kunnskap om grantrær sitt naturlige forsvar kan være til hjelp for å produsere sterkere, og mer forsvarsdyktige kulturplanter mot beiting fra gransnutebiller.
Konsentrasjonen av 17 mono-, seskvi- og diterpener i barken på unge granplanter av natur- og kulturforyngelse er blitt kvantifisert etter behandling med Metyljasmonat, og ved mekanisk skade i barken (tilsvarende skade fra snutebillegnag) for å indusere forsvaret. Terpentestingen ble utført etter at plantene hadde stått ute en vekstsesong for å sammenligne dem etter at de har vært i sitt naturlige oppvekstmiljø, og for å kunne se på skadegrad fra snutebiller. Det var gjennomgående høyere konsentrasjon av terpener i den naturlige foryngelsen enn i kulturforyngelsen for alle terpengruppene (mono-, seskvi-, og diterpener). Det var også signifikant høyere innhold av karbon i naturlig foryngelse sammenlignet med kulturforyngelsen. Ti terpentyper som ble undersøkt hadde signifikant høyest konsentrasjon av terpener i naturforyngelsen. Terpentypen 3-Carene var eneste med signifikant høyere terpenkonsentrasjon i kulturforyngelsen. Det var ingen signifikant forskjell i preferanse hos snutebillene mellom natur- og kulturforyngelsen eller mellom de ulike behandlingene. Avgangen hos planter som følge av snutebillegnag i dette forsøket var imidlertid lavt med en avgangsprosent på kun 2.56%. Resultatene indikerte at terpenforsvar prioriteres høyere i naturlig foryngelse enn i kulturforyngelse. Grunnen til dette kan være det varierende oppvekstmiljøet til naturforyngelsen, som kan utsette plantene for ulike former for stress og som dermed øker produksjonen av sekundære metabolitter i form av forsvar.Terpenes are found in both the standing and the inducible defences, and are, as with many other conifer types, an essential part of the chemical defences of Norway spruce (Picea abies). Terpenes can act as a deterrent or be directly toxic for insects. Pine weevils (Hylobius abietis) are the most serious cause of damage to Norway spruce seedlings, and the plants’ ability to defend themselves at a young age can be crucial for their survival in the forest landscape. Greater declines have been reported in cultural rejuvenation than in natural rejuvenation in young Norway spruce plants as a result of gnaw from Pine weevils. In this master thesis I therefore wanted to investigate the terpene defence in natural- and cultural seedlings of Norway spruce to see if it’s a difference in terpene concentration between them. Better knowledge about natural defence in Norway spruce can help to produce stronger and more defensible cultivated plants against grazing from Pine weevil.
The concentration of 17 mono- sesqui- and diterpenes in the bark of seedlings of Norway spruce of natural- and cultural rejuvenation has been quantified after treatment with Methyl jasmonate, and by mechanical damage to the bark (simulation of gnaw from Pine weevil) to induce the defence. The terpene testing was performed after the plants had been standing out for one growth season, to compare them after being in their natural environment, and to be able to look at the degree of damage from Pine weevils. There was a generally higher concentration of terpenes in natural rejuvenation than in the cultural rejuvenation for all the terpene groups (mono- sesqui- and diterpenes). There was also a significantly higher content of carbon in natural rejuvenation compared to the cultural rejuvenation. Ten types of terpenes that were examined had significantly the highest concentration of terpenes in natural rejuvenation. The terpene type 3-Carene was the only one with significantly higher terpene concentration in the cultural rejuvenation. There was no significant difference in preference in plant type for the Pine weevil or between the different treatments. However, the mortality of plants as a result to Pine weevil gnaw in this experiment was low, with a mortality rate of only 2,6%. The results indicated that terpene defence is given higher priority in natural rejuvenation than in cultural rejuvenation. This may be due to the varying growth environment of the natural rejuvenations, which can expose the plants to various forms of stress and thereby increase the production of secondary metabolites in the form of defence.UMBs forskningfond gjennom UNIFOR, NIBIO og NMBUsubmittedVersionM-N
Stående og induserbart terpenforsvar hos natur- og kulturforyngelse av gran (Picea abies)
No full textTerpener finnes i både det stående- og det induserbare forsvaret, og er som i likhet med hos mange andre bartrær en vesentlig del av det kjemiske forsvaret til gran (Picea abies). Terpener kan fungere som et avskrekkende middel, eller være direkte giftig for insekter. Gransnutebiller (Hylobius abietis) er den mest alvorlige årsaken til skade på småplanter av gran i Norge, og plantenes evne til å forsvare seg i ung alder kan være avgjørende for deres overlevelse i skoglandskapet. Det er rapportert større avgang hos kulturforyngelse enn hos naturlig foryngelse hos unge granplanter som følge av snutebillegnag. I denne masteroppgaven ønsket jeg derfor å undersøke terpenforsvaret hos natur- og kulturforyngelse hos gran for å se om det er forskjell i terpenkonsentrasjonen. Bedre kunnskap om grantrær sitt naturlige forsvar kan være til hjelp for å produsere sterkere, og mer forsvarsdyktige kulturplanter mot beiting fra gransnutebiller.
Konsentrasjonen av 17 mono-, seskvi- og diterpener i barken på unge granplanter av natur- og kulturforyngelse er blitt kvantifisert etter behandling med Metyljasmonat, og ved mekanisk skade i barken (tilsvarende skade fra snutebillegnag) for å indusere forsvaret. Terpentestingen ble utført etter at plantene hadde stått ute en vekstsesong for å sammenligne dem etter at de har vært i sitt naturlige oppvekstmiljø, og for å kunne se på skadegrad fra snutebiller. Det var gjennomgående høyere konsentrasjon av terpener i den naturlige foryngelsen enn i kulturforyngelsen for alle terpengruppene (mono-, seskvi-, og diterpener). Det var også signifikant høyere innhold av karbon i naturlig foryngelse sammenlignet med kulturforyngelsen. Ti terpentyper som ble undersøkt hadde signifikant høyest konsentrasjon av terpener i naturforyngelsen. Terpentypen 3-Carene var eneste med signifikant høyere terpenkonsentrasjon i kulturforyngelsen. Det var ingen signifikant forskjell i preferanse hos snutebillene mellom natur- og kulturforyngelsen eller mellom de ulike behandlingene. Avgangen hos planter som følge av snutebillegnag i dette forsøket var imidlertid lavt med en avgangsprosent på kun 2.56%. Resultatene indikerte at terpenforsvar prioriteres høyere i naturlig foryngelse enn i kulturforyngelse. Grunnen til dette kan være det varierende oppvekstmiljøet til naturforyngelsen, som kan utsette plantene for ulike former for stress og som dermed øker produksjonen av sekundære metabolitter i form av forsvar
Systematic debarking of Scots pine (Pinus sylvestris L.) : effects on chemical defence and rot resistance of the wood
Full text linkFlekkbarking av furu (Pinus sylvestris) utløser en reaksjon i treet som gjør at yteveden blir mer holdbar mot nedbrytere. Observasjoner av flekker på tømmervegger tyder på at flere av Norges eldre bygninger er bygget av trær som har vært flekkbarket, og disse bygningene ser ut til å ha tålt tidens tann ekstra godt. Med forventet fuktigere klima i fremtiden, en økende interesse for naturlig holdbare materialer og et ønske om å minske bruken av biocider, kan flekkbarking kanskje bli en del av fremtidens «impregnering». Den tekniske årsaken til den økte holdbarheten er fortsatt uklar, men det er flere studier som tyder på at stilbenene pinosylvin (PS) og pinosylvinmonometyleter (PSM) spiller en viktig rolle. I dette studiet ble kjemisk forsvar, med fokus på PS og PSM, analysert på flekkbarkede trær og ubehandlede kontrolltrær. Trærne kom fra to forsøksfelter, ett på Dovre og ett i Romedal, og prøvene ble hentet ut ett år etter flekkbarking. Den kjemiske analysen ble gjort med HPLC og vedens soppresistens ble analysert med en modifisert EN-113 test.
Det var få signifikante forskjeller mellom flekkbarkede trær og kontrolltrær i den kjemiske analysen. Den eneste signifikante endringen var en økning av PSM i yteveden i trær fra Dovre. Råtetesten gav få signifikante forskjeller før og etter flekkbarking. Trærne fra Dovre viste tendens til høyere innhold av stilbener i yteveden enn trærne fra Romedal, men prøvene fra Romedal viste likevel bedre motstand mot soppen. Kjernevedprøvene fra Romedal viste også en tendens til bedre soppresistens enn de fra Dovre, tross relativt likt innhold av stilbenene. Dette kan tyde på at det er andre forskjeller enn de vi har testet i dette studiet som er viktigere for soppresistensen i furuved.Systematic debarking of Scots pine (Pinus sylvestris) induces defensive reactions in the tree, which gives the sapwood properties comparable to the well-known durable heartwood. This wood is often called “lightwood”. Traces of wounds like these are found on several old wooden buildings in Norway, and these buildings seem to withstand the everchanging climate. Global warming is predicted to change the Norwegian climate to the wetter, and durable building materials will be essential in the future. Regulations on use of biocides are constantly narrowing, and awareness of carbon footprint of materials are increasing worldwide. The interest in wooden materials are therefore increasing, and development of new environmentally friendly techniques for increasing durability has become a subject of attention. Maybe systematic wounding and formation of “lightwood” is the new technique? The technical reason for the observed increased durability is not ascertained, but a few studies imply that the stilbenes pinosylvin (PS) and pinosylvinmonomethylether (PSM) play an important role. In this study we analysed the chemical defence (PS and PSM) and rot resistance in trees that had been systematically wounded and compared them to untreated control trees. The trees were from two sites in Norway, one at Dovre and one in Romedal, and samples were gathered one year after the wounding. The chemical analysis was done with HPLC and the rot-test was done by a modified EN-113 test.
In the chemical analysis, there were few differences between the wounded trees and control. The only significant difference was an increase in PSM in the sapwood in trees from Dovre. There were also few differences in decay resistance in the rot-test. Sapwood samples from Dovre had slightly higher concentrations of the stilbenes than those from Romedal, but the samples from Romedal demonstrated slightly better decay resistance. The heartwood samples from Romedal also demonstrated better decay resistance than those from Dovre, although they had similar concentrations of the stilbenes. The results imply that there are other differences than the ones tested in this study that is of greater importance in decay resistance of Scots pine wood.Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltningM-S
Foliar phenols in beech (Fagus sylvatica L.) seedlings of six European provenances from a latitudinal gradient grown in three common gardens in Norway
Full text linkWith progressive climate change, the total concentration and composition of the chemical defense in European beech (Fagus sylvatica L.) is likely to change, which might impact its fitness and ability to establish beyond its current northernmost distribution limit in South-East Norway. In this master thesis, I aimed to explore the phenolic defense in European beech provenances grown in three Norwegian common gardens, and how the phenol concentration changed from the first to the second year after planting. The question whether the phenol concentration depends more on environment or genetics has so far been little studied.
The concentration of low molecular weight phenols in beech seedling leaves were analyzed using high-performance liquid chromatography (HPLC), whereas the condensed tannins were analyzed in an acid-butanol assay followed by spectrophotometry. I identified 19 low molecular weight phenols. I grouped the individual compounds into chlorogenic acid derivatives, quercetin 3-glycosides, kaempferol 3-glycosides, and calculated total flavonoids and total low molecular weight phenols. The explanatory power of the complete mixed linear model was about 50% for low molecular weight phenols as a group, and about 15% for the condensed tannins.
Environment (growing location) explained 5 % of the variation in total low molecular weight phenols, whereas genetic background (provenance) only explained 0.8%. Year explained most of the variation in low molecular weight phenols (31%). After the first year in the field, the northernmost growing location (Munkrøstad) had about 70% higher concentration of low molecular weight phenols than the southern growing locations, Ås and Re. The concentrations of methanol-soluble condensed tannins were 13% lower in Munkrøstad than in Ås and the methanol-insoluble condensed tannins were 33% lower in Munkrøstad than in Ås and Re. The mean concentration of total low molecular weight phenols was twice as high after the first year compared to the second year. After the second year, the differences between the growing locations were nonsignificant in many cases. I attribute the decrease in low molecular weight phenols from the first to the second year mainly to decreasing water and nutrient stress, as the root systems had had more time to establish and grow. My results suggest that intraspecific variations in concentration of phenolic compounds in beech are caused by differences in environment rather than genetic background, which may mean that changes in chemical defense with climate change will be faster.Klimaendringene fører sannsynligvis til at både den totale mengden og sammensetningen av kjemiske forsvarstoffer i bøk (Fagus sylvatica L.) forandres. Dette kan endre artens fitness og evne til å etablere seg nord for dagens utbredelsesgrense i Sør-Øst-Norge. I denne masteroppgaven var målet å utforske fenoler som bidrar til det kjemiske forsvaret i europeiske bøkeprovenienser i et proveniensforsøk på tre lokaliteter i Norge. Jeg undersøkte også hvordan fenolkonsentrasjonen endret seg i løpet av de to første årene i felt etter utplanting. Spørsmålet om hvorvidt fenolkonsentrasjonen styres mest av arv eller miljø har så langt vært lite studert.M-S
Burial of downed logs from vegetation covering and its effect on wood decomposition
Full text linkAs dead trees fall to the ground and becomes woody debris (WD) it gradually buries by ground vegetation growing on the forest floor. The rate of the burial process can affect the decomposition of the WD, and thereby affect the release rate of the C stored in the wood. Here, I used a large-scale field experiment on dead wood logs in northern Sweden to examine which environmental factors that had an influence in burying wood, and if this burial had an effect on the density, C and N concentration in the wood. After being decomposing for 15 years, 32% of the studied logs were buried (more than 50% of the log surface covered by ground vegetation). Environmental factors like peat depth, soil moisture, sun exposure and altitude affected the vegetation covering. Log attributes such as tree species and diameter also affected, and so did longitudinal ground contact. Buried logs with a high cover percentage were expected to be less decomposed than exposed logs, resulting in a higher basic density in the buried wood. Nevertheless, cover of log surfaces showed no significant effect on basic density in the examined logs. Instead, peat depth showed a significant effect here, resulting in higher basic density with increasing peat depth. While logs located in deep peat had a mean density loss of only 28% in 15 years, the corresponding density loss for logs in shallow peat was 47%. Both C and N concentration increased with decreasing basic density. The slow decomposition of dead logs in forests with a thick humus layer indicates that dead logs can function as a small, but long-term nutrient pool on the forest floor, and that decaying logs can retain C for a long time. Buried wood should therefore be accounted for in future carbon budgets.Ettersom døde trær faller overende og blir liggende på skogbunnen blir de gradvis overvokst av bunnvegetasjon. Overveksthastigheten kan påvirke nedbrytingen av trevirket, og dermed hvor raskt karbonet som er lagret i trevirket slippes ut. I denne studien benyttet jeg et storskalaforsøk på døde trestammer i nord-Sverige til å undersøke hvilke miljøfaktorer som påvirker overvekst, og om denne overveksten hadde en effekt på densiteten og konsentrasjonen av karbon og nitrogen i de døde stammene. 32% av de undersøkte stammene var mer enn 50% overvokst av moser og annen bunnvegetasjon etter å ha ligget på skogbunnen i 15 år. Miljøfaktorer som torvdybde, jordfuktighet, soleksponering og høyde over havet påvirket overveksten. Treslag, diameter og markkontakt hadde også en effekt. Stammer som hadde en høy overvekstprosent var forventet å være mindre nedbrutt enn de som hadde lav overvekstprosent, noe som ville resultere i høyere basisdensitet hos de overgrodde stammene. Overvekstprosenten viste likevel ingen signifikant effekt på basisdensitet i de undersøkte stammene. Derimot viste torvdybde en signifikant effekt, der økende torvdybde ga økende basisdensitet. Stammer som hadde ligget i dyp torv hadde et gjennomsnittlig densitetstap på kun 28% i løpet av 15 år, sammenlignet med stammer liggende i grunn torv som hadde et densitetstap på 47%. Både karbon- og nitrogenkonsentrasjonen i de døde stammene økte med synkende basisdensitet. Den trege nedbrytingen av døde trestammer i skoger med tykt humuslag indikerer at døde stammer kan fungere som et lite, men langsiktig nitrogenlager på skogbunnen, og at de kan fortsette å lagre karbon over lang tid. Overvokste trestammer burde derfor regnes med som karbonlagre i framtidige karbonbudsjetter.M-S
Flekkbarking av furu (Pinus sylvestris L.) : effekter på vedens kjemiske forsvar og råteresistens
No full textFlekkbarking av furu (Pinus sylvestris) utløser en reaksjon i treet som gjør at yteveden blir mer holdbar mot nedbrytere. Observasjoner av flekker på tømmervegger tyder på at flere av Norges eldre bygninger er bygget av trær som har vært flekkbarket, og disse bygningene ser ut til å ha tålt tidens tann ekstra godt. Med forventet fuktigere klima i fremtiden, en økende interesse for naturlig holdbare materialer og et ønske om å minske bruken av biocider, kan flekkbarking kanskje bli en del av fremtidens «impregnering». Den tekniske årsaken til den økte holdbarheten er fortsatt uklar, men det er flere studier som tyder på at stilbenene pinosylvin (PS) og pinosylvinmonometyleter (PSM) spiller en viktig rolle. I dette studiet ble kjemisk forsvar, med fokus på PS og PSM, analysert på flekkbarkede trær og ubehandlede kontrolltrær. Trærne kom fra to forsøksfelter, ett på Dovre og ett i Romedal, og prøvene ble hentet ut ett år etter flekkbarking. Den kjemiske analysen ble gjort med HPLC og vedens soppresistens ble analysert med en modifisert EN-113 test.
Det var få signifikante forskjeller mellom flekkbarkede trær og kontrolltrær i den kjemiske analysen. Den eneste signifikante endringen var en økning av PSM i yteveden i trær fra Dovre. Råtetesten gav få signifikante forskjeller før og etter flekkbarking. Trærne fra Dovre viste tendens til høyere innhold av stilbener i yteveden enn trærne fra Romedal, men prøvene fra Romedal viste likevel bedre motstand mot soppen. Kjernevedprøvene fra Romedal viste også en tendens til bedre soppresistens enn de fra Dovre, tross relativt likt innhold av stilbenene. Dette kan tyde på at det er andre forskjeller enn de vi har testet i dette studiet som er viktigere for soppresistensen i furuved
- …
