1,720,956 research outputs found
TOG
Get PDFDette sammendraget er en oppsummering av en omfattende sluttrapport med navnet Tiltak
overfor gjengangere (TOG), en oppsummerende prosessevaluering og et forarbeid og ansatser
til senere studier (Hammerlin & Nesvik 2004/2005), heretter omtalt som Sluttrapporten.
Sammendraget tar sikte på å gi en forenklet oversikt over tiltaket og evalueringen av dette.
Evalueringen følger mandatets tilrettelegging, og er særlig opptatt av rehabiliterings- og
integreringsprosessen for den gruppa som kalles ’gjengangere’, men den studerer også de nye
samvirkerelasjonene og arbeidsmåtene mellom TOG-konsulentene (friomsorgsarbeidere og
betjenter) som er prøvd ut i tiltaket. I tillegg har evalueringen tatt for seg samarbeidet mellom
konsulentene, innsatte (heretter kalt TOG-deltakerne) og diverse samarbeidspartnere. Vi gir en
kortfattet presentasjon av tiltaket og evalueringens metodiske tilrettelegging, samt begrunnelse
for denne. Dernest gis det en presentasjon av fangegruppa som har vært deltakere i TOG. Her
vil vi kort beskrive deres straffe- og kriminalitetsbilde i tillegg til å fokusere på aktuelle
problemområder og levekårsbetingelser. I den forbindelse viser vi også til andre undersøkelser.
Videre framsetter vi og kommenterer fangegruppas, samarbeidspartnernes og konsulentenes
innspill og vurderinger av TOG. Til slutt vil vi komme med noen sammenfattende kommentarer
TOG
No full textDette sammendraget er en oppsummering av en omfattende sluttrapport med navnet Tiltak
overfor gjengangere (TOG), en oppsummerende prosessevaluering og et forarbeid og ansatser
til senere studier (Hammerlin & Nesvik 2004/2005), heretter omtalt som Sluttrapporten.
Sammendraget tar sikte på å gi en forenklet oversikt over tiltaket og evalueringen av dette.
Evalueringen følger mandatets tilrettelegging, og er særlig opptatt av rehabiliterings- og
integreringsprosessen for den gruppa som kalles ’gjengangere’, men den studerer også de nye
samvirkerelasjonene og arbeidsmåtene mellom TOG-konsulentene (friomsorgsarbeidere og
betjenter) som er prøvd ut i tiltaket. I tillegg har evalueringen tatt for seg samarbeidet mellom
konsulentene, innsatte (heretter kalt TOG-deltakerne) og diverse samarbeidspartnere. Vi gir en
kortfattet presentasjon av tiltaket og evalueringens metodiske tilrettelegging, samt begrunnelse
for denne. Dernest gis det en presentasjon av fangegruppa som har vært deltakere i TOG. Her
vil vi kort beskrive deres straffe- og kriminalitetsbilde i tillegg til å fokusere på aktuelle
problemområder og levekårsbetingelser. I den forbindelse viser vi også til andre undersøkelser.
Videre framsetter vi og kommenterer fangegruppas, samarbeidspartnernes og konsulentenes
innspill og vurderinger av TOG. Til slutt vil vi komme med noen sammenfattende kommentarer
Evaluering av rusprogrammene Rif og Mitt Valg
Get PDFThis report contains an evaluation of a drug-abuse programme used in prisons and by the
Probation service. The evaluation focuses on tests taken before and after the programme.
The test is divided into six different sections, where each section measures change in the
given problem areas. Section one and two consist of knowledge-tests where the participants
answer questions about alcohol and drug use. In section three a map is drawn
of how the use of drugs and alcohol can influence the individual and his/her
surroundings. Section four deals with different alcohol related dilemmas. In section five,
attitudes and knowledge about recidivism are measured. In the final section problem
solving is discussed. The various sections are denoted as variables. There are 88 participants
from five different units in the Correctional Service: Hamar prison, Ringerike
prison, Ila Detention and Security Prison and the Probation service units in Akershus and
Østfold.
The combined results for all participants show a moderately positive outcome as
regards the differences between the prior and subsequent tests for all six variables
although they are inconsistent. We find the strongest result in the final section, problem
solving. In this test, the participants score a 10 per cent increase. The weakest results are
found for the variables influence in section three and alcohol and drug use in section
one and two. Here the results show a 3 – 3.5 per cent increase.
Comparing the different units we find approximately the same
tendencies as in the combined results. These patterns are the same when participants
from prison are compared with participants from the probation service. The results,
however, are slightly influenced by the number of participants in the separate units –
which lead to some deviation from the combined results.
The overall results suffer from some methodological weaknesses, both in test
conduction, the procedure of registration, the test-design and the group size. These
components influence (in different ways) the evaluation of the survey and its results
Ikke-residiv som suksesskriterium : en kritisk analyse av bruken av metaanalyser i kriminalomsorgsvirksomhetens behandling av tilbakefallsproblematikken
No full textDenne avhandlingen har vokst frem som et resultat av en begeistret interesse for spørsmål vedrørende straff og kriminalpolitikk. Avhandlingen er inspirert av den franske idehistoriker Jean-Michel Foucault, og særlig hans bidrag i analysen av det moderne fengsels historie. Utgangspunktet, og ikke minst den grunnleggende teoretiske rammen for oppgaven, er hentet fra den virksomhetsteoretiske måte å forstå samfunn og individ på. På bakgrunn av dette har tema blitt rettet mot kriminalomsorgsvirksomheten, hvor hovedproblemstillingen tar opp problemene med å bruke metaundersøkelser i analysen av tilbakefallsproblematikken. Problemstillingen har utformet seg som et spørsmål; Hva er det metodiske, teoretiske, idémessige og praktiske grunnlaget for kriminalomsorgsvirksomhetens analyse av tilbakefallsproblematikken?
Utgangspunktet for avhandlingen er Kriminalomsorgsmeldingen nr. 27 (1997-1998 ) Om Kriminalomsorgen og den påfølgende nye straffegjennomføringsloven som trer i kraft høsten 2001. Disse dokumentene behandler tilbakefallsproblematikken og bruker i den forbindelse noen utvalgte oversiktsundersøkelser som grunnlag for sin analyse. Enkelte av disse undersøkelsene er å betrakte som såkalte metaanalyser noe som innebærer at de har tatt utgangspunkt i enkelte primærundersøkelser som har et eksperimentelt forskningsdesign. Det vil si at man sammenligner en eksperimentgruppe som tilføres en påvirkningsvariabel med en kontrollgruppe, som ikke får denne påvirkningen, for så i ettertid å måle effekten av denne påvirkningsvariabelen.
Avhandlingen viser at kriminalomsorgsvirksomheten benytter metaanalyser som grunnlag for å legitimere enkelte påvirkningsprogram, som synes å fremme en målsetting om ikke-residiv. Det vil si at kriminalomsorgsvirksomheten velger ikke-residiv som et suksesskriterium. Legitimeringen prøver de å finne i metaanalysene, ved å vise til hva som virker og hva som ikke virker. Dette fører til at tilbakefallsproblemet settes inn i en form for positivistisk tenkemåte, der årsak-virkningsrelasjoner står sterkt. Troen på metaanalysene og den legitimeringen de prøver å finne i disse danner en ideologi om at fengsel fungerer. Praktisk så settes programvirksomhetene ut i live i kriminalomsorgen både i institusjonelle og ikke-institusjonelle miljøer/settinger hvor disse praktiseres fordi de har fått en teoretisk og en metodisk og etter hvert også en ideologisk legitimitet.
Avhandlingen prøver å vise at det foreligger flere problematiske forhold i tilknytning til bruken av metaanalyser. Oppgaven går igjennom flere primærundersøkelser og metaanalyser, hvor det vises til at primærundersøkelsene ofte ikke er sammenlignbare da de ikke er heterogene det vil si at de har ulike metodiske design, ulike definisjoner av residiv og operasjonaliseringer, forskjellige behandlingsvariabler, utgangspunkt i ulike miljø og andre elementer som skiller de fra hverandre. Når metaanalysene bruker slike primærundersøkelser for å finne frem til et samlet effektmål forsterkes denne ulikheten ved at det skaper større avstand til det fenomenet som det forskes på. Dette fører også til validitetsproblemer.
Avhandlingen er derfor en kritisk analytisk refleksjon over bruken av metaanalyser og savner et mer individorientert perspektiv som kan være med på å heve tilbakefallsproblematikken opp til et mer helhetlig nivå. Dette kan gjøres ved å benytte deler av en virksomhetsteoretisk betraktningsmåte. Bruken av metaanalyser og en ensidig fokusering på målbare effekter fører til et teknokratisk menneskesyn det vil snarere være hensiktsmessig å sette individet i sentrum og antyde et mer humanistisk syn på mennesket som et skapende subjekt. Metaanalysene klarer ikke å komme under overflaten av det observerbare, den enkelte persons sosialhistorie og de ulike påvirkninger som ligger utenfor det målbare og vil derfor ikke få et helhetlig bilde av problemet. Individet blir i for stor grad objektgjort .
Avhandlingen prøver derfor å sette problemet inn i et helhetlig perspektiv, der individ og samfunn forstås i et indre, vekselvirkende forhold det vil si å se samfunnet i individet, individet i samfunnet. På denne måten oppstår det en indre gjensidighet der komponentene er hva de er i kraft av hverandre. Det enkelte individ forstås som handlende og skapende et subjekt som også selv påvirker, ikke bare blir påvirket. Det er avgjørende å se teori, metode, praksis og menneskesyn i et indre forhold og ikke som atskilte komponenter, hvor enkelte av disse dominerer.
Det er derfor viktig å problematisere at det ofte benyttes suksesskriterier som tilsynelatende er kausalt målbare, og at man legitimerer programvirksomhet og tiltak ved en slik årsak-virkningstenkning
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
