1,721,027 research outputs found
Muligheter og utfordringer i agile team : En kvalitativ casestudie av hvilke sentrale muligheter og utfordringer som kan oppstå i veletablerte agile team, og hvordan læring og kompetanseutvikling av teammedlemmer blir ivaretatt
Full text linkI denne masterutredningen har vi undersøkt hvilke muligheter og utfordringer som kan oppstå
i agile team, samt hvordan læring og kompetanseutvikling av teammedlemmer blir ivaretatt.
Forskningen innen agil metodikk tar for seg kjennetegn team bør ha for å kunne betegnes
som agile, i tillegg dreier forskningen seg i hovedsak om IT-utviklingsmetodikk som Scrum.
Det er derimot begrenset forskning på muligheter og utfordringer agile team kan gi, hvilket
gjør dette relevant å studere. Siden læring står sentralt i agile team er det også interessant å
studere hvordan teammedlemmers kompetanseutvikling blir ivaretatt. Vi har valgt å
gjennomføre en kvalitativ casestudie i to utviklingsteam i et nordisk konsulentselskap. Det er
forsøkt å gå nærmere inn på problemstillingene som er beskrevet ved å samle inn data
gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer av teammedlemmer.
I studiene første del viser våre funn at teamene opplever flere sentrale muligheter og
utfordringer. Sentrale muligheter er at teammedlemmer opplever at de har effektiv håndtering
av hindringer samt høy intern og individuell autonomi. Tverrfaglighet gir muligheter som
kompetanseoverføring mellom teammedlemmer og alle ressurser er tilgjengelig innad i
teamene. Øvrige sentrale muligheter er knyttet til kommunikasjon, kundefokus og
teamorientering. Sentrale utfordringer er store omprioriteringer fra kunden og at teamets
eksterne autonomi svekkes av stor kundeinnflytelse. En annen sentral utfordring er at det
skapes en barriere for å kontakte andre teammedlemmer på hjemmekontor, det svekker den
uformelle koordineringen i teamene. Følgelig blir teammedlemmer mer låst til rollene sine,
jobber mer individuelt og mindre kryssfunksjonelt. Funn viser utfordringer ved svekket tillit,
med bakgrunn i opplevelser av andre teammedlemmers arbeidsinnsats.
I studiens andre del fremkommer funn om ivaretakelse av læring og kompetanseutvikling av
teammedlemmer. Innad i teamet er det fokus på læringsprosesser som skal bidra til gode
produktløsninger og dermed gi økt verdi til kunden. Slike læringsprosesser kan være
kompetansedeling ved parprogrammering og codereviews. Utenfor teamet er det fokus på å
ivareta teammedlemmers spisskompetanse. Det er også muligheter for å lære seg noe nytt,
som kan styrke teammedlemmers støttende kompetanse. Tiltak casebedriften har for
kompetanseutvikling av medarbeidere er gjennom faggrupper i teammedlemmers fagenhet.
Det er også satt av tid til egenutvikling, i tillegg er det kurs, konferanser og internprogrammer
som teammedlemmer står fritt til å delta på
«Så blir jeg kanskje rektoren fra helvete da?» En eksplorerende kvalitativ undersøkelse av rektors rolle i tverrfaglig samarbeid, rettet mot sårbare barn og unge.
Full text linkBakgrunn, hensikt og problemformulering
Bakgrunn for valg av tema er basert på et ønske om å utforske hvordan rektor opplever og utøver sin rolle i tverrfaglig samarbeid rettet mot sårbare barn og unge. I arbeidet med masteroppgaven har vi gjort en studie av det tverrfaglige samarbeidet rundt de elevene som berøres av en eller flere ulike tjenester og etater, med søkelys på hvordan rektor selv oppfatter sin rolle i samarbeidet.
Overordnet tema for oppgaven er tverretatlig samarbeid rettet mot sårbare barn og unge, der vi har formulert problemstillingen slik:
«Hvilken rolle har rektor i det tverrfaglige samarbeid mellom ulike tjenester og etater, rettet mot sårbare barn og unge?»
Metode
Med utgangspunkt i valgt problemstilling og hensikt, har vi gjennomført en serie med kvalitative intervju med et utvalg av rektorer som jobber i Bergen kommune. Problemstillingen belyses og besvares med utgangpunkt i de data som vi har innhentet gjennom disse intervjuene. Utvalget består av rektorer fra barne- og ungdomsskoler, med ulike erfaring og fartstid som rektor.
Ettersom vi ville undersøke hvordan rektorer som ledere oppfattet det tverrfaglige samarbeidet i og rundt skolen, vurderte vi det som mest hensiktsmessig å benytte en kvalitativ, eksplorerende tilnærming. En viktig grunn til at vi valgte en slik tilnærming, var at vi ikke hadde en spesifikk teori eller hypotese som vi ønsket å sjekke ut deduktivt, men et ønske om at finne noen faktorer og kjennetegn som kunne vise seg å ha effekt på det tverrfaglige samarbeidet. Med dette som bakteppe, har vi tilnærmet oss de innsamlede data induktiv, der våre funn har bidratt til å utvikle teorien.
Resultat og implikasjoner
Studiet har belyst viktige sider ved tverrfaglig samarbeid på tvers av ulike tjenester og etater, og da særlig hvordan rektor opplever og utøver sin rolle som rektor i dette arbeidet. Hvordan rektor løser rektorrollen og hvordan rektor bruker sine personlige egenskaper i møte med kompleksiteten i det tverrfaglige samarbeidet, har vært et viktig utgangspunkt for vår for vår forsking. Vi finner i vår forskning at våre informanter har en bevisst holdning til sin posisjon og at de bruker denne strategisk for å lykkes med det tverrfaglige samarbeidet.
Tverrfaglig samarbeid er en kompleks aktivitet mellom to eller flere parter, der graden av suksess påvirkes av en rekke faktorer. Noen av disse faktorene kan informantene i kraft av sin rolle påvirke, mens andre er mer utenfor deres kontroll.
Når det gjelder vinklingen mot sårbare barn og unge, har dette sammenheng med at vi i perioden med Covid19 stadig opplevde at dette begrepet ble tatt i bruk i skolesektoren, uten at det var tydelig for noen av oss hvilke kriterier som skulle legges til grunn når vi rektorer skulle plukke ut hvem av våre elever som skulle defineres inn i denne gruppen. Vi oppdaget ganske snart at dette kom til å bli et viktig funn, da samtlige informanter hadde en egen variant av sin definisjon, samtidig som de selv mente at det var en omforent og felles forståelse for definisjonen blant rektorer i Bergen kommune. Funnene i vår forskning viser at «sårbare barn og unge» er et begrep som er vagt definert, og kanskje er dette i seg selv grunn nok til å kunne si at begrepet er lite hensiktsmessig, og da særlig dersom det ikke gjøres en jobb med å definere det tydeligere.
Mange av de faktorene som er beskrevet som fremmende eller hemmende i det tverrfaglige samarbeidet har vist seg å stemme ganske godt, der det som virker hemmende og bidrar til friksjon i samarbeidet, ofte speiler det motsatte som på den andre siden kan bidra til å fremme og styrke samarbeidet. Eksempel på dette er det som kommer frem om fastkontakt for skolen innenfor ulike tjenester og etater som inngår i det tverrfaglige samarbeidet. Faste kontaktpersoner fremmer det tverrfaglige samarbeidet, mens hyppige skifter hemmer det.
Rektor sin nøkkelrolle kommer tydelig frem, samtidig som det i svarene til informantene kommer frem at hvordan de andre aktørene samarbeider og løser sine roller er av stor betydning for samarbeidet. Behovet for bedre samordning av ulike tjenester og en mer helhetlig oppfølging og innsats rettet mot sårbare barn og unge er ingen ny problemstilling,
og vil kreve at vi finner nye og bedre måter å sikre dette arbeidet på i fremtiden. Rektor vil nok ha en viktig nøkkelrolle her, men vil ikke kunne lykkes med sin innsats alene. Fokus på å bygge laget rundt barnet og ungdommen, der alle tjenester og etater tar sin del av ansvaret fremstår som en forutsetning for å skal lykkes.nhhma
Arbeidsdeling og arbeidsmåter i barnehagen : En studie om påvirkning i arbeidsdeling, arbeidsmåter og roller i barnehagen etter økt pedagogtetthe
Full text linkMålet med forskningen
Hensikten med denne studien har vært å se nærmere på den nye pedagognormen som ble vedtatt i 2017 og de påvirkninger normen har gjort med organisasjonsstrukturen i barnehagene. Vi ville undersøke hvordan normen har påvirket strukturene og hvordan dette igjen har påvirket arbeidsdeling, arbeidsmåter og roller i barnehagene.
Problemstilling:
«Hvordan har økt pedagogtetthet påvirket arbeidsdeling, arbeidsmåter og roller i barnehagen for barnehagelærerne?»
Metode og kilder
Undersøkelsen er en kvalitativ studie og hvor vi har hatt en hermeneutisk tilnærming til vår fortolkning. Materialet fra respondentene er samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer, og i bearbeiding av vårt materiale har vi benyttet tematisk analyse. Vi har benyttet teori og forskning som vi mener har vært relevant for å få bygge opp rundt forskningens problemstilling. Studiens utvalg har vært fire barnehager med til sammen tjue respondenter fra både privat og kommunal sektor. I teorikapittelet har vi valgt å legge vekt på barnehagelærernes rolle, arbeidsmåter og arbeidsdeling i barnehagen.
Hovedkonklusjoner
I denne studien finner vi at pedagognormen har gitt seg utslag i endringer i både arbeidsdeling, arbeidsmåter og roller i barnehagene. Barnehagelærerne i studien har opplevd ulik grad av endringer i egen arbeidshverdag. Våre hovedfunn i forskningen står på hvordan de to eierne, har valgt å endre strukturen i organisasjonene sine. Valg om hierarkisk eller likestilt ledelse. Altså valget om å fortsette med den tradisjonelle organiseringen eller likestille pedagogene. Forskningen viser at dette sentrale funnet har hatt innvirkning på andre deler av strukturene i barnehagen. Endringer i ledelsesstrukturen har i ulik grad virket inn på samarbeidet mellom pedagogene. Hvordan pedagogene har delt arbeid og ansvar mellom seg, har blitt påvirket av eiers valg av struktur og organisering i egne barnehager. Dette har igjen påvirket hvordan fagligheten har utviklet seg og hvordan denne deles innad i organisasjonen. Hovedfunnet i vår forskning er ulikheter mellom barnehagene, og den største forskjellen ligger mellom de to eierne innenfor barnehagesektoren
Opprettelse av fellesfunksjoner i en distribuert organisasjon : en kvalitativ casestudie av implementeringen av matrisestruktur i Schibsted Norge
Full text linkFormålet med denne studien er å få innsikt i hvordan et mediekonsern har tilpasset intern
organisering som følge av eksterne strukturendringer i mediebransjen. Tidligere forskning
avdekker at flere mediebedrifter har brukt organisasjonens formelle struktur som et strategisk
virkemiddel for å tilpasse seg en bransje i stadig endring. Ved å studere et ledende
mediekonsern søker vi å utvide forståelsen for hvordan organisasjonens interne struktur kan
gjøre en mediebedrift bedre rustet til å møte utfordringene fra omgivelsene. For å få innsikt i
studiens tema har vi utført en kvalitativ casestudie av Schibsted Norge. Studiens empiriske
grunnlag baserer seg på 13 dybdeintervjuer med ledere på både konsern-, selskap- og
redaksjonelt nivå. Utvalget har gitt oss god forståelse og innsikt i både hvordan Schibsted
Norge har tilpasset seg, hva som er motivet bak og hvilke virkninger tilpasningene har for
organisasjonen.
I studien avdekkes det hvordan et mediekonsern har tilpasset seg organisatorisk i form av
konserndannelse, opprettelse av fellesfunksjoner og implementering av matrisestruktur. Dette
gjøres med intensjon om å oppnå stordriftsfordeler gjennom bedre utnyttelse av ressurser og
utvikling av kunnskap og kompetanse på tvers. Studien avdekker videre hvilke muligheter og
utfordringer tilpasningene medfører. Mulighetene er knyttet til frigjøring av ressurser, mer
fleksibel fordeling av kompetanse og en spesialisert ressursbase. Utfordringene som avdekkes
kan deles i to grupper, og kan sees i sammenheng med den geografiske avstanden, innslag av
matrise og kombinasjonen av disse to trekkene i organisasjonen. Den ene gruppen med
utfordringer er knyttet til hvordan innslaget av matrise endrer rolle- og ansvarsfordelingen
med tvetydige mandater mellom ledere, og dobbel tilhørighet for ansatte. Ny rolle- og
ansvarsfordeling skaper nye former for lederskap, hvor makt i større grad må utøves gjennom
innflytelse. Den andre gruppen er knyttet til hvordan geografisk avstand i en distribuert matrise
utfordrer samhandling, interne beslutningsprosesser, kommunikasjon og organisasjonskultur.
Mediebransjen er kanskje en av de bransjer som de siste årene har opplevd størst endringstakt.
Dette har gitt bransjen og enkelte mediebedrifter, ledelse og medarbeidere store utfordringer
og nye krav. Schibsted Norges endringsunivers, tilpasning til digitalisering og ny abonnent -
og kundeadferd er et bilde på dette. Vi mener derfor at studien vår er svært dagsaktuell, og
håper den kan være til nytte og av praktisk verdi for Schibsted Norge og andre mediebedrifter.nhhma
Effektive lederteam : Forusetninger og prosesser i effektive lederteam
Full text linkDet er mye teori knyttet til ledelse og teamarbeid, men mindre teori knyttet til lederteam i skolen spesielt. Siden skolen er i stadig endringer og utvikling, samtidig som det fra nasjonale myndigheter vektlegges både profesjon- og lederutvikling, har jeg i denne masteroppgaven sett på ulike forutsetninger og prosesser som kan ha betydning for effektive lederteam i skolen.
I masteroppgaven viser jeg til generell forskning og teori på forutsetninger for effektiv ledelse. Mine funn tyder på at rektor har stor innflytelse på sammensetningen av teamet, når det lar seg gjøre, og bruker denne bevisst for å sette sammen et komplementært lederteam.
Det er også mulig, med utgangspunkt i funn i oppgaven, å se for seg ulike årsak- virkningsforhold. Eksempelvis er det grunnlag for å hevde at enkelte grunnforutsetninger i teamet kan innflytelse på hvordan ulike dimensjoner av tillit i teamet oppleves. Det er mye som taler for at dette igjen har påvirkning på hvordan de ulike teammedlemmene opplever det sosiale limet i teamet- her forstått som psykologisk trygghet.
Videre er det grunnlag for å hevde at det finnes ulike møtestrukturer som hver for seg, og tilpasset de ulike lederteamene, fremstår som gode og effektive til daglig bruk. Samtidig kommer det frem i møte med de ulike casene, at det er få om ingen faste strukturer som ivaretar ulike former for evaluering av det som skjer i teamet.
Jeg har gjort rede for metode og datainnsamling der jeg valgte å gjennomføre undersøkelsen med bruk av kvalitativ metode og semi-strukturerte intervjuer. Intervjuene ble gjennomført på medlemmer i lederteam i 4 ulike skole. Deres stemmer, erfaringer og meninger som fremkommer i intervjuene fremstår som ærlige og tidsaktuelle, og gir et godt grunnlag for, ikke bare i disse lederteamene, men også innsikt i medlemmer av skolelederteam sine tanker knyttet til den jobben og mellommenneskelige relasjoner som er i et team. Analysen av funnene ble gjort på bakgrunn av syntesen og dataen innsamlet ifm intervjuene.nhhma
Digital kompetanseutvikling: En analyse av to tiltak i NRK
Full text linkMediebransjen er preget av høy endringstakt og stor usikkerhet. Digitalisering, endrede
medievaner, flermedialitet og multiskilling karakteriserer omstillingen medieorganisasjonene
står overfor. Formålet med denne studien er å avdekke hvordan en stor aktør i mediebransjen
arbeider for å utvikle digital kompetanse som følge av omstillingen. Vi studerer kjennetegn ved
utviklingstiltak og bakgrunnen for disse. I tillegg utforsker vi hvilke faktorer som kan fremme
læring i disse tiltakene. Tidligere forskning på medieorganisasjoner har vist at blant annet
ressurspool, fellesfunksjoner og matrisestruktur har vært måter å håndtere utfordringer på.
Kompetanseutvikling som fagområde er tidligere sjelden forsket på i sammenheng med
mediebransjen, og oppgaven kan dermed bidra med ny forskning på området.
For å få dybdeforståelse for studiens tema har vi gjennomført en kvalitativ enkel integrert
casestudie av Norsk rikskringkasting (NRK), herunder et tiltak i hver av avdelingene Super og
Underholdning. Det empiriske grunnlaget er basert på 13 dybdeintervjuer med ledere og
medarbeidere på ulike nivåer. Utvalget har gitt oss god forståelse for og innsikt i hvordan NRK
har tilpasset seg omstillingen i mediebransjen, bakgrunnen for utviklingstiltakene, samt hvilke
faktorer som fremmer læring i tiltakene.
I studien avdekkes det hvordan NRK har tilpasset seg til endringer i bransjen i form av to ulike
tilnærminger for digital kompetanseutvikling. I Super er Class of ‘17 et tiltak der åtte deltakere
etter tre og en halv måned skal være nøkkelmedarbeidere, mens Mobilredaksjonen i
Underholdning er en nyopprettet fagbasert enhet bestående av tre medarbeidere og tidvis
hospitanter. Et kompetansegap mellom ønsket og faktisk digital kompetanse ligger til grunn for
tiltakene. Studien avdekker videre hvilke faktorer som fremmer læring i tiltakene. Vi finner at
de fem faktorene som fremmer læring er medarbeideransvar, tillit, motivasjon til å dele
kunnskap, infrastruktur som tilrettelegger for kunnskapsdeling og tiltak for avlæring. I tillegg
avdekker vi at mål med endringer må kommuniseres tydelig, og at endringene må være reelle
forbedringer, samt gjerne inkludere tidlig gevinst. Studien bidrar både til læring og digital
kompetanseutvikling som fagfelt, og til mediebransjen.nhhma
Teamkontrakt : En studie om team og psykologisk trygghet
Full text linkI denne oppgaven har vi valgt å forske på teamkontrakt, etablerte lederteam og psykologisk trygghet. Gjennom undervisningen ved Norges Handelshøyskole (NHH), ble vi introdusert for teamkontrakt som en anbefalt oppstartsaktivitet i nyetablerte team og begrepet psykologisk trygghet. Vi ønsket å undersøke om etablerte team som hadde innført teamkontrakt hadde bedret den psykologiske tryggheten i teamene.
Teamkontrakten skal bidra til å systematisere teamarbeidet og etablere elementer til psykologisk trygghet hvor ansatte tør å være seg selv og er komfortable med å si sine meninger.
Informantene til denne oppgaven er fra lederteam i fire forskjellige barnehager. Vi har hatt komparativt casestudie som betyr at vi har intervjuet to lederteam uten teamkontrakt og to lederteam med teamkontrakt for å sammenligne og se om det kunne gi oss et svar på vår problemstilling som er: «Kan en teamkontrakt bedre psykologisk trygghet i allerede etablerte team?»
I intervjuguiden hadde vi totalt 50 spørsmål som handlet om teamets fungering og psykologisk trygghet. I funnene våre fant vi klare forskjeller mellom teamene med og uten teamkontrakt. Teamene med teamkontrakt innførte den i lederteamene sine for tre år siden.
I funnene ved teamets fungering kunne teamene med teamkontrakt, i motsetning til teamene uten teamkontrakt, vise til klart definert mål, fordelte roller og arbeidsoppgaver samt avklarte forventninger. I tillegg beskrev de seg som vellykkede team som oppnådde målene sine. I funnene knyttet til psykologisk trygghet var ikke forskjellene så markante, men teamene med teamkontrakt kunne vise til høyere psykologisk trygghet, enn teamene uten teamkontrakt. I masteroppgaven har vi også sett på andre variabler enn teamkontrakten som kan bedre den psykologiske tryggheten. Eller er det faktisk slik: at teamkontrakten er enkelt faktoren som bedrer den psykologiske tryggheten i allerede etablerte team
Utfordringer i en flerdimensjonal organisasjon som er multinasjonal og prosjektbasert : en casestudie gjennomført i Offshore AS
Full text linkIn this embedded case study, we explore the challenges encountered in a multinational and project-based organization, with a distinct multidimensional structure. In order to do so, we study the case of Offshore AS, with an organizational structure that places the company outside the category of a traditional matrix organization. While the challenges in matrix organizations are well known, this study aims to explore challenges in a distinct multidimensional context with an emphasis on geography, functions and project-phases. We review existing literature on organizational structure, different multidimensional organizations and, vertical and horizontal coordination mechanisms. Based on the existing literature and the context of Offshore AS, our research question is related to challenges with the use of double roles, integration and resource allocation.
Following, we have conducted 14 in-depth interviews in Offshore AS. Our main findings demonstrate that challenges occur with the use of double roles and with regards to integration throughout the company. Resource allocation is not perceived as a major challenge in Offshore AS, due to low activity in the market. However, with regards to the use of double roles our findings are ambiguous. According to our findings, double roles has a negative impact on the coordinated understanding of roles and efficiency at the regional level, but also simplifies the vertical reporting lines.
The key challenges with integration include areas such as strategy and overall goals, conflict, decision-making, competition and autonomy, conflicting objectives and knowledge transfer. With regards to decision-making, our findings show challenges with decisions being escalated and delays in the decision-making process. Further, findings show that these challenges are closely tied to the distribution of power and authority.
The findings of this study imply that Offshore AS could benefit from the use of more mechanisms for vertical and horizontal coordination, both internally and between the different dimensions in the structure. As a result, we discuss the use of vertical and horizontal coordination mechanisms in order to handle the challenges encountered in Offshore AS
Brannslukker i et hav med oppgaver - om avdelingslederens mange oppgaver i grunnskolen
Full text linkVi har i denne oppgaven studert avdelingslederrollen til Bergen kommune på
ungdomsskolenivå. Vi har tatt utgangspunkt i hva kommunen gjennom det som ble besluttet i
2010 har bestemt at avdelingsleder skal ha som arbeidsoppgaver, og sett på hva de i
virkeligheten gjør.
Undersøkelsen vår har vært gjennomført som en kvalitativ studie der vi har intervjuet 13
skoleledere ved fire ulike ungdomsskoler. To av skolene har vært “rene” ungdomsskoler,
mens to av skolene har vært kombinertskoler med både barne-og ungdomstrinn. I tillegg
valgte vi ut at to av skolene skulle ha egen rådgiverstilling, mens to av skolene hadde denne
funksjonen som en del av avdelingslederstillingen. På alle fire skolene deltok både rektor og
alle avdelingslederne i intervjurunden.
Vi har i våre funn avdekket at det er et sprik mellom forventningene Bergen kommune har til
hva avdelingslederne skal arbeide med på skolen, og hva de faktisk gjør. Avdelingslederne på
skolene vi har undersøkt bruker mindre tid enn ønsket på pedagogisk utviklingsarbeid.
Elevsaker og driftssaker blir prioritert foran pedagogisk utviklingsarbeid, dette er også noe
rektorene anerkjenner. Elevsaker tar mye av tiden til avdelingslederne og det noe som har
vært økende de siste årene. Selv om noen av skolene har egne rådgivere og miljøveiledere,
ser ikke dette ut til å redusere arbeidsmengden til avdelingslederne knyttet til elevsaker.
Avdelingslederne i Bergen kommune skal ha minimum 30% undervisning i sin stilling, for å
redusere avstanden mellom lærerne og ledelsen, samtidig som en skal være tett på
klasseromspraksis. På skolene vi har undersøkt, har alle avdelingslederne mindre enn 30%
undervisning. Dette begrunnes med deltakelse i møter og andre prioriteringer som gjør at det
vanskelig å følge opp undervisning som ligger på faste tidspunkt. Total arbeidsmengde er
også noe som gjør at undervisning blir nedprioritert. Avdelingsledere på 3 av 4 skoler sier at
de jobber utover arbeidstiden, noe av dette er forventet og de får 10 dager til avspasering,
men dette ser ikke ut til å være dekkende for arbeidsmengden som blir beskrevet av våre
respondenter. På to av skolene har avdelingslederne ansvar for vikarer i perioder, noe som
også øker arbeidsmengden og belastningen for avdelingslederne.
Vi mener at våre funn bør være interessante både for rektor som enhetsleder og Bergen
kommune som skoleeier i et videre arbeid med avdelingslederrollen.nhhma
- …
