1,838,440 research outputs found
NTNU-FFI Cruise 2017 - Hugin Autonomy Integration (DUNE, T-REX)
Get PDFThe following report describes the integration of a dedicated autonomy co-processor on FFI Hugin HUS. The integration was experimentally validated during a joint FFI-NTNU cruise in November 2017. The cruise in its entirety is described in a separate report. Martin Syre Wiig assisted in testing, simulating and debugging the implementation. Trygve Olav Fossum assisted in the integration of T-REX.publishedVersio
NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2017/5. Arkeologisk undersøkelse, Fantebrauta-Horgheim, E136 Rauma, Møre og Romsdal
No full textHøsten 2016 utførte NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk undersøkelse på Horgheim 65/1 i forbindelse med skredsikringstiltak på strekningen Fantebrauta - Horgheim E 136 (Askeladden ID: Horgheim 178581). Målet med undersøkelsen var å dokumentere jordbruksaktiviteten på lokaliteten Fantebrauta. Det ble avdekt 2970,871 m2, og gravd ca. 219 m2 sjakter med varierende dybde (1 - 3 meter). Det ble påvist 4 dyrkingshorisonter. Den eldste dyrkingshorisonten ligger 2,5 meter under dagens overflate. Lagene var avbrutt av ras- og flomhendelsepublishedVersion© NTNU Vitenskapsmusee
NTNU Campussamling
Get PDFProsjektet NTNU campussamling er et av fem delprosjekter i et stort og omfattende utviklingsprosjekt ved universitetet NTNU Trondheim. I tråd med et økende fokus på å redusere sin negative påvirkning på det ytre miljøet har NTNU laget en miljøutviklingsplan frem mot år 2030. Miljøutviklingsplanen er ansett som et viktig virkemiddel for at NTNU skal kunne bidra til at Norge oppfyller forpliktelsene sine tilknyttet Parisavtalen. I denne oppgaven har formålet vært å undersøke hvordan prosjektet NTNU Campussamling kan brukes for å redusere NTNU Trondheim sine klimagassutslipp. Oppgaven har fokusert på hvordan klimagassutslipp fra energiforbruk, og arbeidsreiser til og fra campus kan reduseres gjennom campussamlingen. Det er fordi campussamlingen kan påvirke disse områdene direkte ved å gjennomføre tiltak.
For å kunne belyse oppgavens formål ble det utarbeidet tre forskningsspørsmål. Første forskningsspørsmål handlet om å kvantifisere dagens klimafotavtrykk ved NTNU Trondheim. Det ble derfor gjennomført en organisatorisk livssyklusanalyse av NTNU Trondheim for å ha et referansescenario og sammenligne med. Året 2019 ble satt som tidsperiode for analysen, og resultatene viste at transport og reise er den største utslippskategorien for NTNU Trondheim. Innenfor denne kategorien bidro ansatte sine daglige reiser til og fra campus med 4,8% av de totale utslippene tilknyttet transport og reise. Klimagassutslippene tilknyttet energi varierte ut ifra hvilken utslippsfaktor som ble brukt for elektrisitet og fjernvarme. Det ble undersøkt klimagassutslipp med to forskjellige utslippsfaktorer for elektrisitet og to forskjellige utslippsfaktorer for fjernvarme. Resultatene varierte fra 4309 tonn CO2ekv til 20 683 tonn CO2ekv, avhengig av hvilke utslippsfaktorer som ble lagt til grunn.
Forskningsspørsmål to tok utgangspunkt i å undersøke hvordan klimabelastningen vil endres gjennom campusprosjektet. For å kartlegge hvordan arbeidsreisene til og fra campus ville endres, ble gjeldende planforslag for områdene, samt en reisemiddelfordeling fra 2017 lagt til grunn. Basert på disse ble det estimert en fremtidig reisemiddelfordeling for arbeidsreiser etter campussamlingen. Beregningene basert på estimert fremtidig reisemiddelfordeling viste en reduksjon på 999 tonn CO2ekv innen arbeidsreiser til og fra campus etter campussamlingen. Videre ble det tatt utgangspunkt i et vedlegg fra rapport oppstart forprosjekt for NTNU Campussamling. Vedlegget adresserte miljøambisiøs utbygging, solcelle-produksjon og et borehullsbasert sesonglager for varme, som relevante tiltak for campussamlingen. Det ble beregnet hvor stor utslippsreduksjon NTNU Trondheim kunne få med disse energitiltakene. Utslippsreduksjonen varierte ut ifra hvilken utslippsfaktor som ble satt på elektrisitet og fjernvarme.
Til slutt ble det sett på hvordan NTNU Trondheims styringssystem kan bli brukt for å få ut klimagevinsten campussamlingen medfører. Gjennom en litteraturstudie, gjennomgang av gevinstrealiseringplan for NTNU Campussamling, og bruk av et rammeverk for bærekraftig campus utarbeidet av undertegnede, resulterte det i at det er fire hovedpunkter NTNU Trondheims styringssystem må fokusere på. Disse er hhv. systematikk i gevinstrealisering, roller og ansvarsområder i ledelses- og styringssystemet for gevinstrealisering, mål og indikatorer, og bruk av campus for gevinstrealisering.
Oppgaven viser at prosjektet NTNU Campussamling kan brukes til å redusere klimautslippene tilknyttet arbeidsreiser til og fra campus ved å fjerne parkeringsmulighetene ved campus. Prosjektet kan også brukes for å redusere de energirelaterte utslippene ved å sørge for at berørte bygg blir bygd etter en miljøambisiøs standard, samt legge til rette for solcelle-produksjon og energieffektivisering gjennom EnergiHUB Gløshaugen. Oppgaven viste at totalutslippene for NTNU Trondheim derimot ikke påvirkes i så stor grad av campussamlingen. For å få en betydelig reduksjon av de totale utslippene ved NTNU Trondheim trengs det tiltak innenfor områder som campussamlingen ikke påvirker direkte.The project “unified campus” at NTNU is one of five sub-projects of the University of NTNU Trondheim's vast and comprehensive development project. NTNU has developed an environmental development strategy for the year 2030, in accordance with a growing focus on decreasing its negative influence on the external environment. The environmental development plan is seen as a crucial tool for NTNU in its efforts to help Norway meet its obligations under the Paris Agreement. The purpose of this thesis has been to see how the project “unified campus” at NTNU may be used to minimize NTNU Trondheim's greenhouse gas emissions. The study focuses on how the project “unified campus” can reduce greenhouse gas emissions from energy usage and work travels to and from campus. This is because the implementation of actions by the project “unified campus” can have a direct impact on these areas.
Three research questions were established in order to have better understanding of the thesis's purpose. The first research question concerned quantifying NTNU Trondheim's current climate footprint. It was conducted an organizational life cycle analysis of NTNU Trondheim to provide a baseline against which to compare. The year 2019 was chosen as the study's timeframe, and the findings revealed that transportation and travel constitute the most significant source of emissions at NTNU Trondheim. Employees contributed 4.8 percent of the total emissions linked with transportation and travel in this category, which included their daily commutes to and from campus. Depending on the emission factor chosen for electricity and district heating, the greenhouse gas emissions associated with energy varied. The effect of the two distinct emission factors for electricity and the two different emission factors for district heating on greenhouse gas emissions were evaluated. Depending on the emission variables utilized, the findings ranged from 4309 to 20,683 tonnes of CO2eq.
The second research question referred to see how the climatic effect will change as a result of the campus project. The current plan proposals for the areas, as well as a distribution of travel funding from 2017, were utilized as a basis for identifying how work trips to and from campus might alter. On the premise of these, a projected allocation of modes of transportation for work trips following the project “unified campus” was estimated. For the project “unified campus”, calculations based on expected projected allocation of modes of transportation revealed a decrease of 999 tonnes of CO2eq in work trips to and from campus. Furthermore, an appendix from the report start-up pre-project for “unified campus” at NTNU used as an aid. As applicable measures for the “unified campus” the appendix addressed environmentally ambitious development, solar cell manufacture, and a borehole-based seasonal heat storage system. The amount of emission reduction that NTNU Trondheim could achieve with these energy measures was determined. The amount of pollution reduced differed based on the emission factor for electricity and district heating.
Finally, it was evaluated how NTNU Trondheim's management system may be used to maximize the campus collection's climate benefits. It resulted in four primary areas that NTNU Trondheim's management system must focus on, based on a literature research, examination of the profit realization plan for the “unified campus” at NTNU, and usage of a framework for a sustainable campus produced by the undersigned. These are, respectively, profit realization systematics, management roles and duties, profit realization management system, goals and indicators, and profit realization utilization of campus.
The thesis demonstrates how the project “unified campus” at NTNU can be used to reduce carbon emissions related with work travels to and from campus by eliminating on-campus parking options. Through EnergiHUB at Gløshaugen, the project can also be used to minimize energy-related emissions by ensuring that affected buildings are built to an environmentally ambitious standard and promoting solar cell manufacture and energy efficiency. The project “unified campus”, on the other hand, has no significant impact on NTNU Trondheim's total emissions, according to the thesis. In order to achieve a significant reduction in the total emissions at NTNU Trondheim, measures are needed in areas that the project “unified campus” does not directly affect
NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018/25 - Dokumentasjon av helleristninger, Stokkan nedre, Stjørdal kommune
No full textI oktober 2014 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en dokumentasjon av en bergkunstlokalitet på gården Stokkan Nedre i Stjørdal kommune i Sør-Trøndelag (Askeladden ID 46663-2). Lokaliteten bestod av en båtfigur og en ringfigur på en liten nordvendt bergflate med utsikt over Trondheimsfjorden. Dokumentasjonen bestod av tradisjonell kalkering og digital dokumentasjon i form av fotogrammetri.publishedVersio
NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2017/1. Nordøyvegen: Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalderen på Myklebust, Sandøy kommune, Møre og Romsdal
No full textBlyverket, H. og Henriksen, M. M. 2017: NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2017:1. Nordøyvegen: Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalderen på Myklebust, Sandøy kommune, Møre og Romsdal.
Høsten 2016 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske undersøkelser av steinalderlokaliteter på Myklebust i Sandøy kommune i forbindelse med vegprosjektet Nordøyvegen. Vegprosjektet omfatter fastlandsforbindelse mellom Nordøyene i Møre og Romsdal. Fem felt, fordelt på tre lokaliteter, på totalt 1588,4 m2 ble avdekt med gravemaskin. Utgravingen ble utført med manuell rutegraving i mekaniske lag, totalt 5,9m3 ble utgravd. Gjenstandsmaterialet var hovedsakelig littisk, med en klar dominans av flint. Totalt ble det samlet inn 820 funn. Gjenstandsmaterialet og strandlinjekurver peker mot datering til overgangen mellom senmesolittisk og tidligneolittisk tid. På lokalitet 146230 ble det påvist fem kokegroper. Tre av disse ble 14C datert til førromersk jernalder, romertid og folkevandringstid.publishedVersio
NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018/8. Tilstandsvurdering og nydokumentasjon av Kvennavika/Selset, Inderøy, Nord-Trøndelag. Bevaringsprogrammet for bergkunst.
No full textStebergløkken, Heidrun 2018: NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018:8. Tilstandsvurdering og dokumentasjon av Kvennavika/Selset, Inderøy, Nord-Trøndelag. Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) 2017 Høsten 2017 gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet en tilstandsvurdering og dokumentasjon av bergkunstfeltet Kvennavika I/Selset I (ID 55713) i Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. Feltet har vært kjent siden 1930, og er i dag tilrettelagt for publikum med skilting. I de siste årene har Nord-Trøndelag fylkeskommune i samarbeidet med Stjørdal museum Værnes gjennomført skjøtsel på feltet, som har omfattet enolbehandling og tildekking om høsten, og våtrens om våren. Selve bergflaten fremstår i dag som ren og fri for mikrovegetasjon. Utfordringen er figurenes synlighet, til tross for at bergflaten er ren. Figurene er lite synlige i dagslys, og det var mistanke om at deler av figurer kunne ha forsvunnet/forvitret vekk. Feltet har kun vært kalkert ved to anledninger tidligere; av Theodor Petersen i 1931 og av Gutorm Gjessing i 1934. Rapporten omhandler den nye tilstandsvurderingen og nydokumentasjonen utført av NTNU Vitenskapsmuseet 20.-21.september 2017.publishedVersio
SAKER SOM BEVEGER: NTNU Vitenskapsmuseet: Et universitetsmuseum som kategori, arbeidssted og formidlingssted
Get PDFSkrukorker og DNA: Forskning som utstillingsobjekt på universitetsmuseene
På NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, i en utstilling om marin biologi, henger en diger, tilårskommen glassfiberblekksprut med skrukorker som sugekopper. Den representerer både vitenskap og natur ved ett av landets største museer, men den er verken vitenskapelig eller naturlig, så hvordan hører den hjemme der?
Blant Norges flere hundre kulturhistoriske museer og kunstmuseer finnes seks universitetsmuseer, i byene Trondheim, Tromsø, Bergen, Stavanger og Oslo. Disse museene er ikke formidlingssteder for vitenskapshistorie, som det kunne være nærliggende å tro hvis man har besøkt «University Museums» i utlandet. De er organisert som fakulteter, de har forskningsinstitutter og publiserer vitenskapelig om alt fra vikingtidens gravskikker til avansert DNA-sekvensering. Til forskjell fra de aller fleste andre museer er de ikke sortert under Kulturdepartementet sammen med saksfelt som kunst, musikk, media og idrett, men får sine bevilgninger via Kunnskapsdepartementet på linje med saksfeltene forskning og høyere utdanning. Doktoravhandlingen Saker som beveger. NTNU Vitenskapsmuseet: Et universitetsmuseum som kategori, arbeidssted og formidlingssted handler om denne hittil lite undersøkte museumskategorien.
Gjennom en analyse av historiske kilder og politiske dokumenter, samt intervjumateriale, utforskes kategorien universitetsmuseum generelt, og etableringen av ett av de norske universitetsmuseene, NTNU Vitenskapsmuseet, spesielt. Dette museet har røtter tilbake til opplysningstiden og har vært i forhandlinger om sin posisjon, sin identitet, sine samlinger og sine arbeidsoppgaver i relasjon til endrede vitenskapskulturer og til samfunnet «utenfor» i over 200 år. Først i 1968 ble det en del av det nye Universitetet i Trondheim. Til tross for at de norske universitetsmuseene i dag fremstår som en enhetlig museumskategori, deler de ikke en felles institusjonshistorie. De ble etablert blant en lang rekke eldre altomfattende museer i løpet av 1800-tallet, hvorav de fleste i dag har andre formål. De universitetene som dagens universitetsmuseer er fusjonert med er i tillegg grunnlagt med nesten 200 års mellomrom.
Formålet med avhandlingen er ikke å tilstrebe orden, kontinuitet og logiske hendelsesforløp i beskrivelsene, men å åpne for å forstå universitetsmuseet som resultat av dialoger, konflikter og dissonanser mellom aktører, ideologier og institusjoner på ulike nivåer og på skiftende sosiale, kulturelle og politiske felt. Det sentrale spørsmålene i avhandlingen er hva som er særegent med dagens universitetsmuseer og det de skal formidle? Hvordan har disse seks museene etablert seg som en egen norsk museumskategori i løpet av de siste 200 årene, tilsynelatende litt på siden av det øvrige museumslandskapet?
Forskningsformidling er en rød tråd. På samme måte som museer ikke kan isoleres fra omgivelsene, kan ikke forskningsformidling reduseres til å spre informasjon om forskningsresultater i et mer hverdagslig språk. Det dreier seg om komplekse praksiser i relasjon til et større kommunikasjonsfelt, som også inkluderer fenomener som kan oppfattes som vitenskapens rake motsetninger, for eksempel massemedier, markedsføring, kulturindustri, alternativ medisin, politikk – og kjempeblekkspruter med sugekopper av skrukorker.Summary
Screw caps and DNA: Science on display in the Norwegian University museums
The NTNU University Museum in Trondheim is a place of diversity. In an exhibition of marine biology there is an old giant octopus made of fiberglass with screw caps instead of suckers. It represents both science and nature, but is neither scientific nor natural, so how can it belong there?
Only six of Norway’s several hundred museums are categorized as university museums, and they are situated in Trondheim, Tromsø, Bergen, Stavanger and Oslo. These are not history-of-science-museums, but modern research institutions organized and governed as university faculties, where topics of scientific research vary from Viking Age burial rites to DNA sequencing. However large and complex they may be, university museums have been chiefly overlooked as research objects in their own right. The doctoral thesis Matters of Concern. NTNU University Museum: A museum as political category, workplace and a place for knowledge dissemination is an investigation into their distinctive features as museum category, and of the knowledge they produce and disseminate.
Through an analysis of historical sources, political white papers, and interviews, the category of Norwegian University Museums is explored in general. The case of one museum especially, the NTNU University Museum in Trondheim, is studied in more depth, serving as an example of how one museum, with scientific traditions dating back to the Enlightenment, has continuously negotiated its position, its collections, and its work practices in relation to shifting scientific views and social cultures for over 200 years. Although the Norwegian university museums represent a seemingly established cultural and political category today, their institutional origins are varied. Most of the museums were founded as private, universal museums during the 19th century, while the universities they now belong to were established at different times between 1811 and 2004.
The objective of the dissertation is not to create an orderly, chronological narrative of historical events, but rather to describe and analyze both the university museum as category and the NTNU University Museum as hybrid spaces resulting from negotiations between various actors, in different fields and in relation to a variety of ideologies and social networks, across time and space.
Knowledge dissemination is one of the dissertation’s central themes. As a museum cannot be separated from its social surroundings, the dissemination of knowledge is a social practice that consists of much more than presenting research results in accessible language. It is a web of complex practices related to the communications field, including phenomena that are seemingly incompatible with science: the mass media, marketing, the cultural industry, alternative medicine, politics – and giant octopuses with suckers made of screw caps.Fulltext is not availabl
NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018/10. Undersøkelse av etterreformatorisk tjæremile ved Moen massetak og deponi i Oppdal kommune
No full textEidshaug, J. S. P. & Normann, S. 2018: NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018:10. Undersøkelse av etterreformatorisk tjæremile på Moen massetak og deponi i Oppdal kommune I forbindelse med detaljregulering for Moen massetak og massedeponi i Oppdal kommune, Trøndelag, som angår en planlagt utvidelse mot sørøst og sørvest oppstod det konflikt med tre registrerte kulturminner som tidligere var tolket som kullgroper (id 103195, id 103197-1 og id 213487). I den anledning gjennomførte NTNU Vitenskapsmuseet i perioden 13. – 15. september 2017 en arkeologisk undersøkelse av de berørte kulturminnene. Ett av kulturminnene (id 213487) ble omtolket til en tjæremile (tjærehjell), mens de to øvrige ble avskrevet som naturdannelser. Utgravningen av tjæremilen kunne dokumentere detaljer relatert til tappesystemet og milens oppbygging. Det ble funnet spor etter tre brenninger. Tjæremilen ble radiologisk datert til etterreformatorisk tid (yngre enn 1650 e. Kr.).publishedVersio
NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018/9. Undersøkelse av fangstgroper på Løklien i Midtre Gauldal.
No full textEidshaug, J. S. P. & Normann, S. 2018: NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018:9. Undersøkelse av fangstgroper på Løklien i Midtre Gauldal NTNU Vitenskapsmuseet undersøkte høsten 2017 tre fangstgroper (id 213964, 213965 og 213968) på Løklien i Midtre Gauldal kommune, Trøndelag fylke, som følge av at de kom i konflikt med detaljreguleringsplanen for ny E6 Ulsberg – Vindåsliene. Alle de tre fangstgropene ble snittet maskinelt, og en av gropene ble dessuten flategravd med maskin. Fangstgropene hadde mektige dimensjoner, med ytre tverrmål på inntil 11 x 9 m og dybde på inntil 2,7 m fra toppen av vollen til bunnen av nedskjæringen. Bunnplanene målte mellom 2,8 og 3,5 m i lengderetningen, mens bredden til den flategravde gropen målte 1,2 m. Formen til gropene varierte, fra mer bolleformet til temmelig rektangulær. Det ble ikke funnet spor etter indre konstruksjonselementer, men gropene levner et formmessig «avtrykk» som kan indikere at de har rommet trekasser. Enkelte av C14-dateringene var svært gamle, men disse stammer fra usikre kontekster. Basert på at gropene ligger i system er de høyst sannsynlig samtidige, og de to yngste dateringene fra fyllmassene antyder at gropene trolig kan dateres til høymiddelalderen og at de har vært i bruk frem til 1300-tallet. Det ble ikke funnet sikre spor etter flere enn en bruksfase. Dimensjonene tilsier at gropene sannsynligvis ble brukt til fangst av elg.publishedVersio
NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018/16. Arkeologisk undersøkelse av hulveganlegg Myrin, Skaun kommune, Sør-Trøndelag
No full textHusby Rostad, S. og Moe Henriksen, M.: NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018:16. Arkeologisk undersøkelse av hulveganlegg Myrin, Skaun kommune, Sør-Trøndelag. Senhøsten 2016 ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse av et hulveganlegg (ID: 122707) på gården Myrin nordre i Skaun kommune. Hulveganlegget ligger godt synlig i terrenget og har tre parallelle hovedløp. Muntlige kilder om anlegget forteller at vegen har blitt godt brukt opp til nyere tid. Selve målet med utgravningen var å innhente informasjon om bruken av vegen og eventuelt påvise ulike faser. Bortsett fra en påvising av tre hulvegtraseer, ga maskinell sjakting/snitting av hulveiene og søk med metalldetektor ingen klare indikasjoner om bruksfaser eller utbedringer av veganlegget.publishedVersio
- …
