1,721,042 research outputs found
Does intra-EU migration aggravate economic inequality? A multiple case study on the effects of intra-EU migration on real wage growth in wealthier and poorer member states
No full textTidligere forskning på virkningen av fri migrasjon innad i den Europeiske Union på lønnsnivå i ulike segment av arbeidsstyrken har for det meste fokusert på enkelte medlemsland og segment av arbeidsstyrken. Denne oppgaven utfordrer status quo i forskningsfronten ved å undersøke virkningen av fri migrasjon i både rike og fattige medlemsland. Videre søker oppgaven å kartlegge virkningen av fri migrasjon på reallønnsvekst i både lav og høyspesialiserte deler av arbeidsstyrken. Forskningens hovedformål er å avklare hvorvidt fri migrasjon mellom EUs medlemsland bidrar til å øke økonomisk ulikhet i både rike og fattige medlemsland. Medlemslandene Tyskland, Polen og Tsjekkia er, i tillegg til Norge som deltar i fri migrasjon innad i EU gjennom EØS avtalen, benyttet som case i oppgaven. Til å teste hypoteser knyttet til forskningsspørsmålet sammenlignes reallønnsvekst i medlemslandenes finans og bygge og anleggs sektorer før og etter EU utvidelsen i 2004 ved hjelp av deskriptiv statistikk.
På tross av at metoden er forbundet med noe usikkerhet, tyder funn fra oppgaven på at økt immigrasjon etter EU utvidelsen i 2004 bidro til nedgang i reallønnsvekst i den norske bygge og anleggssektoren. Denne oppdagelsen kan tyde på at fri migrasjon innad i EU over tid bidrar til å øke økonomisk ulikhet i rike medlemsland. Mot forventning ga forskningen få indikasjoner på at fri migrasjon bidrar til å øke økonomisk ulikhet i fattige EU land
Skolens samfunnsmandat i det digitaliserte samfunnet: En kvantitativ analyse av faktorer som påvirker elevers leseferdigheter og oppfyllelsen av skolens samfunnsmandat
Get PDFI en stadig mer globalisert og teknologidrevet verden har utdanning en sentral plass i samfunnets
politiske og økonomiske utvikling. Norsk utdanningspolitikk er preget av dette, der skolens todelte
samfunnsmandat, som går ut på å fremme individuell vekst, og samtidig forberede individer for
samfunnsdeltakelse og arbeidsmarked, står i sentrum. Men dette mandatet møter nå nye
utfordringer. Globaliseringsdrivende krefter og en økende tendens til markedsorientering i
utdanningspolitikken skaper press på balansen mellom individuell dannelse og samfunnets
nytteperspektiv.
Den norske skolen har raskt tilpasset seg den digitale tidsalderen, med hyppige oppdateringer av
nasjonale læreplaner og tidlig innføring av digitale teknologier. Dette har blitt møtt med kritikk fra
noen, som frykter at den digitale utviklingen kan føre til hindringer i læring, uselvstendig tenking, og
svakheter i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Internasjonale rangeringer av
leseprestasjoner peker også på potensielle negative effekter av økt skjermbruk. Disse utfordringene
reiser spørsmål om de underliggende verdiene og interessene som driver utformingen av
utdanningspolitikken, og hvordan skolen best kan opprettholde og styrke sitt sentrale mandat i et
digitalt samfunn.
Denne oppgaven undersøker hvordan digitaliseringens markedsorienterte drivkrefter påvirker
balansen mellom skolens dannelses- og nytteperspektiver, ved å måle elevenes lesekompetanse,
eller literacy. Problemstillingen som blir tatt opp, er om digitaliseringen potensielt skaper en
ubalanse i disse grunnleggende dimensjonene av skolens samfunnsmandat. Dermed formes
hovedspørsmålet: «Hvordan påvirker digitaliseringens innføring og dens markedsorienterte motiver
balansen mellom dannings- og nytteperspektivene i skolens samfunnsmandat, målt ved elevenes
literacy?»
For å svare på denne problemstillingen anvendes en kvantitativ tilnærming, spesifikt en lineær
regresjonsanalyse. Data som underbygger analysen er samlet fra anerkjente internasjonale kilder:
PISA, OECD og Verdensbanken. Den avhengige variabelen er PISA sin score for literacy på et nasjonalt
nivå. Det hentes også data og konstrueres variabler som måler digitalisering både i skolen og på
fritiden. De øvrige kontrollvariablene velges ut basert på teori om hva som kan påvirke elevenes
lesekompetanse. Den endelige regresjonsmodellen kommer fra nøye utvalg og testing for å sikre at
modellen har høy validitet.
Resultatene fra studien kan tyde på at en økning i bruken av digitale enheter på fritiden potensielt
kan ha en negativ innvirkning på elevenes lesekompetanse. Mens modellen finner ingen korrelasjon
med lesekompetansen og digitalisering i skolen. I dagens teknologidrevne læringsmiljøer, hvor digital
læring og bruk av teknologi er blitt en integrert del av undervisningen, er dette særlig interessant. En
mulig forklaring på den observerte negative effekten kan være at den digitale innholdstypen elevene
engasjerer seg i på fritiden, ikke nødvendigvis støtter eller fremmer utviklingen av deres helhetlige
lesekompetanse. Hvis elevene hovedsakelig engasjerer seg i overfladisk ‘skrolling’ på digitale
plattformer, snarere enn dybdelesing, kan dette ha en negativ effekt på deres lesekompetanse og
evne til å følge komplekse tankerekker og resonnement.
På den annen side, påvirker digitaliseringens fremmarsj også skolens samfunnsmandat. Skolens rolle
er ikke bare å forberede elevene på arbeidsmarkedet, men også å bidra til deres dannelse. Den økte
fokuseringen på teknologiske ferdigheter, ofte på bekostning av en mer omfattende danningsprosess,
kan potensielt undergrave skolens evne til å oppfylle denne delen av sitt samfunnsmandat. Dermed
er det viktig å se på balansen mellom nytte og dannelse i utdanningen. Mens digitalisering kan tilby nye muligheter for læring og ferdighetsutvikling, er det også viktig å anerkjenne og håndtere
potensielle utfordringer, som innvirkning på lesekompetanse, og hvordan det kan påvirke evnen til å
ta informerte valg og aktivt delta i demokratiske prosesser.
Politiske beslutninger former skolens rammeverk og utdanningsinnhold, hvilket krever en veloverveid
tilnærming gitt skolens rolle i samfunnsutviklingen. I den moderne, digitaliserte og nyliberalistiske
påvirkede utdanningskonteksten, står nyttebegrepet sentralt. Videre handler det om å balansere
utviklingen av digitale ferdigheter og å opprettholde essensen av danning - selvbestemmelse, frihet,
selvstendighet, fornuft og kritisk tenkning, blant annet. Utdanning skal ikke bare forme tilpassede
individer, men bør tjene som grunnlag for individuell utvikling og kritisk forståelse av samfunnet.
Denne oppgaven fremhever effekten av digitalisering på elevenes literacy og påpeker behovet for
videre forskning på hvordan digitale enheter og innhold påvirker elevenes lesekompetanse. Funnene
understreker viktigheten av en balansert og bevisst tilnærming til integrering av digitale verktøy i
utdanning, for å utnytte potensialet, men samtidig unngå potensielle fallgruver.In an increasingly globalized and technology-driven world, education occupies a central place in society's political and economic development. Norwegian educational policy reflects this, with the school's dual social mandate - promoting individual growth while preparing individuals for societal participation and the labor market - at the core. However, this mandate now faces new challenges. Forces driving globalization and an increasing trend towards market-orientation in educational policy are pressuring the balance between individual formation and the utility perspective of society.
The Norwegian school system has quickly adapted to the digital age, with frequent updates to national curricula and early introduction of digital technologies. This has met criticism from some who fear that digital development may lead to obstacles in learning, independent thinking, and weaknesses in basic skills such as reading, writing, and arithmetic. International rankings of reading achievements also point to potential negative effects of increased screen time. These challenges raise questions about the underlying values and interests driving the formation of educational policy, and how schools can best maintain and strengthen their central mandate in a digital society.
This paper examines how the market-oriented driving forces of digitalization affect the balance between the school's formative and utility perspectives, by measuring students' literacy. The problem addressed is whether digitalization potentially creates an imbalance in these fundamental dimensions of the school's social mandate. Thus, the main question is formed: "How does the introduction of digitalization and its market-oriented motives affect the balance between the formative and utility perspectives of the school's social mandate, measured by students' literacy?"
To answer this question, a quantitative approach is used, specifically a linear regression analysis. Data supporting the analysis are collected from reputable international sources: PISA, OECD, and the World Bank. The dependent variable is the PISA literacy score at a national level. Data are also collected, and variables are constructed to measure digitalization in school and during leisure time. The remaining control variables are chosen based on theory about what can affect students' reading competence. The final regression model comes from careful selection and testing to ensure the model has high validity.
The results from the study suggest that an increase in the use of digital devices during leisure time potentially can have a negative impact on students' reading competence. However, the model finds no correlation with reading competence and digitalization in school. In today's technology-driven learning environments, where digital learning and use of technology have become an integral part of teaching, this is particularly interesting. A possible explanation for the observed negative effect might be that the type of digital content students engage with in their free time does not necessarily support or promote the development of their comprehensive literacy. If students mainly engage in superficial 'scrolling' on digital platforms, rather than in-depth reading, this may have a negative effect on their literacy and ability to follow complex lines of thought and reasoning.
On the other hand, the march of digitalization also affects the school's social mandate. The role of the school is not just to prepare students for the labor market, but also to contribute to their formation. The increased focus on technological skills, often at the expense of a more comprehensive process of formation, could potentially undermine the school's ability to fulfill this part of its social mandate. Therefore, it is important to look at the balance between utility and formation in education. While digitalization can offer new opportunities for learning and skill development, it is also important to recognize and deal with potential challenges, such as the impact on reading competence, and how this can affect the ability to make informed decisions and actively participate in democratic processes.
Political decisions shape the school's framework and educational content, which requires a well-considered approach given the school's role in societal development. In the modern, digitalized, and neoliberal-influenced educational context, the concept of utility is central. Furthermore, it is about balancing the development of digital skills and maintaining the essence of formation - self-determination, freedom, independence, reason, and critical thinking, among others. Education should not only shape adaptive individuals but should serve as the basis for individual development and critical understanding of society.
This paper highlights the effect of digitalization on students' literacy and points out the need for further research on how digital devices and content affect students' reading competence. The findings underscore the importance of a balanced and conscious approach to the integration of digital tools in education, in order to exploit the potential, while simultaneously avoiding potential pitfalls
The price of local content : a case study of the impact oil-price fluctuations has on local content development in Angola's petroleum industry
Get PDFNorad’s Oil for Development (OfD) programme is set for renewal in 2015, a year where the petroleum industry is recovering from the largest sustained fall in oil-prices since 2008/2009. In light of these developments, this thesis seeks to examine the link between oil-prices, and the ability of oil-exporting countries to develop its local content in the petroleum industry. The literature on local content has been focused on the domestic factors that influence local content development. This paper however, contends that this focus on domestic factors somewhat neglect the influence that the external environment has on the ability of these factors to contribute to local content development. The most notable external factor in this regard being oil-prices, which reflect not only the global supply and demand for oil, but also profitability in the industry as a whole.
Through this qualitative case study of Angola, which has been one of the OfD programmes “core” recipient countries, this paper examine the link between oil prices and local content development. This is done by looking at how a decline in oil-prices affect the macroeconomic environment in the country, and how this environment influence domestic investment and development. The main findings suggest that a drop in oil-prices does indeed affect the macroeconomic environment, in a way that limits Angola’s ability to develop local content in the petroleum industry. This topic is relevant for several reasons. Firstly, it provides decision-makers in oil-exporting countries with an extra dimension when considering the shape of future local content policies. Secondly, this insight into the effects of oil-price fluctuations in Angola might help to improve the assistance to similar countries provided by petroleum-related aids programs, such as the OfD programme, in years to come
Deliberative Mini-Publics: Effective Democratic Innovations, or Failed Concept?
Get PDFDenne masteroppgaven tar utgangspunkt i demokratiets globale tilbakegang og den økende oppmerksomheten innen akademia om måter å styrke demokratisk styring og gjenopprette innbyggernes tillit til det demokratiske systemet. Demokratisk innovasjon har blitt fremhevet som en mulig løsning. Det demokratiske innovasjonsbegrepet omfatter flere ulike tilnærminger for å forbedre demokratisk praksis. Imidlertid mangler det bredde i empiriske studier som viser effektiviteten til disse demokratiske innovasjonene i faktisk politikkutforming. Størstedelen av den eksisterende forskningen på området er basert på studier av positive tilfeller av demokratisk innovasjon, noe som begrenser kunnskapen om ineffektiv praksis. Målet med denne oppgaven er å fylle dette kunnskapsgapet ved å gjennomføre en empirisk studie som sammenligner designpraksisen mellom ulike borgerpaneler (både vellykkede og mislykkede) og vurderer den varierende effekten av denne praksisen på borgerpanelenes evne til å påvirke politikkutforming. Hensikten er å forbedre effektiviteten til fremtidige demokratiske innovasjoner. Forskningsspørsmålet som denne oppgaven tar sikte på å besvare, er: Hvordan kan vi designe demokratiske innovasjoner, som for eksempel deliberative borgerjuryer, for å oppnå vellykket påvirkning på politikkutforming? Oppgaven formulerer fem hypoteser basert på deliberativ og deltakende demokratisk teori, teoretiske syn på demokratiske idealer, samt logisk resonnement for å identifisere mulige forklaringsbetingelser for vellykket og effektiv design av borgerpaneler. Ved å bruke J. S. Mills Indirect Method of Difference, sammenligner jeg fire vellykkede borgerjuryer med fire mislykkede borgerjuryer for å øke den empiriske reliabiliteten og validiteten. Analysen av dataene gir indikasjoner på årsakssammenhenger mellom de identifiserte forklaringsbetingelsene og borgerjuryers vellykkede påvirkning på politikkutforming. Basert på disse funnene presenterer oppgaven seks anbefalinger som er ment å hjelpe fremtidige demokratiske innovasjons designere med å sikre effektiv prosessdesign. Anbefalingene legger vekt på å oppfylle fem betingelser for vellykkede borgerpaneler: store (og representative) borgerpaneler, tilstrekkelig tid for overveielse, høy integritet i designet, ansikt-til-ansikt-interaksjoner mellom medlemmene i borgerpanelet og offentlige myndigheter, samt prioritering av demokratisk innovasjon knyttet til lokalt styringsnivå. Jeg ønsker å oppfordre til ytterligere komparative studier for å utforske demokratiske innovasjoners effektivitet videre. Jeg håper funnene og anbefalingene i denne studien kan inspirere og forbedre fremtidig designpraksis innen demokratisk innovasjon.The starting point of this master’s thesis is the global recession of democracy since the early 2000s and the increased academic focus on ways to strengthen democratic governance and restore the public’s trust in the system. The field of democratic innovation has emerged as a potential solution, offering various approaches to enhance democratic practices. However, there is a lack of empirical studies supporting the effectiveness of these democratic innovations in real-life policymaking. Furthermore, existing empirical research tends to cherry-pick positive cases, resulting in limited knowledge about ineffective practices. This thesis aims to fill this gap by conducting an empirical study comparing design practices to gain insights into how to improve the efficiency of future democratic innovations. The research question guiding this thesis is: How can we design democratic innovations, such as deliberative citizen juries, to impact policymaking successfully? The study formulates five hypotheses based on deliberative and participatory democratic theory, theoretical views of democratic ideals, and logical reasoning to identify explanatory conditions for successful and effective mini-public (MP) designs. Applying J.S. Mill’s Indirect Method of Difference, I compare four successful citizen juries with four failed citizen juries to increase empirical reliability. The data analysis indicates causal relationships between the identified explanatory conditions and the successful impact of citizen juries on policymaking. Building on these findings, I formulate six design recommendations for future democratic innovation designers. The recommendations emphasize fulfilling five explanatory conditions: large (and representative) MPs, long time for deliberation, top-level design integrity, face-to-face interactions between MP members and public authority, and arranging DI events related to a local level of government. The study acknowledges limitations in terms of generalizability due to its small-n approach and recommends further comparative studies to explore the effectiveness of several types of MP s or other democratic innovations. Qualitative comparative analysis (QCA) is suggested to gain deeper insights into the combinations of explanatory conditions relevant to explain each outcome. The findings and recommendations of this study hope to inspire and improve future design practices in democratic innovation
Politiske svar på økonomiske kriser : en kvalitativ studie av hvorfor vi ikke har sett tradisjonelle venstrepolitiske løsninger på finanskrisen i 07-08
Get PDFThe vast majority of the political responses we have seen in the European countries in the aftermath of the financial crisis of 2007-2008 can be categorized as austerity measures. Despite a lack of results and an increasing amount of critical voices the European governments have shown little will to change their path. In this study, I examine why we to such a little degree have seen traditional left-wing policy responses to the financial crisis. This study seeks to examine this issues by testing several different hypotheses about what has happened to the left-wing in Europe. The study finds that traditional left-wing policies are still valid in the modern financial picture and that left-wing parties have been in political power but still chosen not to introduce traditional left-wing policy responses. The study argues that the reasons to this is because the traditional left-wing parties in Europe has abandoned much of their traditional roots in several policy fields, including economics. Therefore, it is not very surprising that even though traditional left-wing parties have been in political power, they have not introduced traditional left-wing policies in response to the financial crisis
Partisan inequality? : examining the effects of international capital mobility on American presidents' impact on income inequality
No full textDenne masteroppgaven tar for seg den ekstreme økningen i inntektsulikhet i USA siden midten av 1970-tallet. Ved hjelp av deskriptive data, samt tidsserieanalyser av inntektsvekst og makroøkonomiske indikatorer, illustrerer jeg hvordan inntektsutviklingen har endret seg betraktelig etter 1974. Jeg argumenterer for at internasjonal kapital mobilitet har ført til økt inntektsulikhet ved å begrense handlingsrommet til demokratiske administrasjoner – i særdeleshet muligheten til å føre en ekpansiv finanspolitikk. Jeg finner at demokratiske presidenter skapte betydelig økonomisk vekst i perioden før internasjonal kapital mobilitet, og denne veksten kom spesielt de lavere inntektsgruppene til gode. Disse resultatene er i tråd med ‘the partisan hypothesis’, som forutsetter at venstrepartier fører en ekspansiv politikk for å styrke den økonomiske situasjonen til sine velgergrupper – som foretrekker høy vekst og lav arbeidsledighet. Etter kapital mobilitet har derimot demokratiske presidenters evne til å påvirke den økonomiske veksten blitt betydelig redusert, og den veksten som forekommer har i denne perioden størst positiv innvirkning på de høyere inntektsgruppene. Disse resultatene er i tråd med ‘the capital mobility hypothesis’, som forutsetter at evnen til å føre ekspansiv makroøkonomisk politikk begrenses når eierne av kapital har muligheten til å ‘straffe’ slik politikk ved kapitalflukt. Mine resultater står i skarp kontrast til Larry Bartels’ argument (2008, 2016) om at økningen i ulikhet de siste fire tiårene skyldes forskjeller i makroøkonomisk politikk under demokratiske og republikanske presidenter. Tvert imot antyder mine funn at det er konvergensen mellom demokrater og republikanere som har deler av skylden for den økte ulikheten.Oppgaven er tilgjengelig fra 2017-07-01
Taking control of the upstream : a quantative study of the effect of oil price shocks on ownership and control structures in petroleum
No full textWhy do some states opt for increased control over their natural resources? What makes state leaders change petroleum policy, and what makes state ownership and control over petroleum a viable option for some, but not others? This thesis uses an established typology of petroleum ownership and control in order to look at variations over time. The period of study is 1960-2010, with a focus on petroleum-exporting states, and I use a longitudinal data set on the evolution of ownership models to pinpoint determinants to both what causes the variation, and what makes the states' models change over time. To make inferences, I employ both multinomial and regular logistic regression with random effects. The empirical evidence presented in the thesis shows that: 1) Oil price shocks makes it more likely for states to transition towards a model of state ownership; and that 2) these transitions are more likely to take place in "waves", when a similar
transition has happened in other countries previously. However, assumptions regarding the effect of regime types and democracy, based on previous studies on related subjects, are refuted. Altogether, the findings are consistent but not very robust: The results may be biased because of problems with rare-event data and lack of variation in the outcome variable. However, the implications from the empirical results mostly fit with the existing scholarship on the subject of petroleum policy as well as ownership and control
Smittestopp eller smitteflopp? En casestudie av Smittestopp-appen under koronakrisen
No full textI mars 2020 ble Norge rammet av koronapandemien. I et forsøk på å gjøre smittesporing raskere og mer effektivt, lanserte Folkehelseinstituttet (FHI) og Helse- og omsorgsdepartementet en applikasjon kalt Smittestopp den 16.april samme år. Etter kun to måneder ble appen deaktivert etter at FHI mottok et forbud mot å behandle personopplysninger fra Datatilsynet. Denne masteroppgaven studerer hvordan norske myndigheter vurderte retten til helse og retten til privatliv i utviklingen av den første versjonen av applikasjonen Smittestopp. Ved å ta i bruk eliteintervju og dokumentanalyse studerer jeg aktørenes holdninger knyttet til risikoen for helse og risikoen for personvern på tre forskjellige tidspunkter (april 2020, juni 2020, mars 2021). Funnene tyder på at aktørene som var involvert, representert ved Folkehelseinstituttet, Helse- og omsorgsdepartementet, Datatilsynet og Simula Research Laboratory (Simula) (teknologisk utvikler av appen), prioriterte helse i starten av pandemien. Da smittetallene sank drastisk utover sommeren kan vi se en holdningsendring hos Datatilsynet og Simula i retning personvern. Helsemyndighetene viste ikke tegn til å endre prioritering, og var uenig i forbudet fra Datatilsynet. Studien viser at myndighetene må ta stilling til hverandre, til tross for at de representerer forskjellige interesser
- …
