1,720,955 research outputs found
Knot. Omgrepet, definisjonane og førestellingane
Get PDFMålet med dette prosjektet har vore å få innsikt i det språklege fenomenet knot. Omgrepet å knota har vore nytta i Noreg heilt sidan 1600-talet, men det har ikkje tidlegare vorte systematisk undersøkt. Hovudproblemstillinga for avhandlinga har vore å undersøkja korleis omgrepet å knota vert definert, og kva førestellingar som knyter seg til dette språklege fenomenet. For å få svar på denne problemstillinga har eg nytta to metodar: ei gransking av skriftlege kjelder og ei spørjeundersøking med unge og eldre informantar. Som ei ramme for prosjektet har eg også plassert fenomenet knot i ein språkhistorisk kontekst, og gjort greie for tilhøve ved den norske språksituasjonen som eg meiner har medverka til at omgrepet å knota oppstod, og at det har vore nytta fram til i dag. I denne avhandlinga har eg starta med å setja fenomenet knot inn i ei språkhistorisk ramme, og vidare teke føre meg korleis omgrepet å knota har vorte definert og forklart i eit utval norske skriftlege kjelder. Her har eg vist korleis tydinga av omgrepet å knota har endra tyding frå det oppstod på 1600-talet og fram til i dag, og presentert ulike syn på knot blant språkforskarar og vanlege folk. Hovuddelen av prosjektet har vore ei skriftleg spørjeundersøking. Denne undersøkinga gjennomførde eg med unge og eldre informantar i bygda Voss, der dei unge vidare kunne delast inn i informantar frå allmennfagleg og yrkesfagleg studieretning. Det teoretiske rammeverket for undersøkinga har vore ei folkelingvistisk tilnærming, i tillegg til at eg har lagt vekt på å gjera greie for relevante teoriar og språkhaldningar og språknormer. Som utgangspunkt for spørjeundersøkinga har eg formulert fire underproblemstillingar, som tek føre seg avgrensing av knot, haldningar til knot, førestellingar om språkbrukaren og til sist eigenevaluering. I drøftinga av resultata har eg studert skilnader og likskapar mellom svara til informantgruppene. Resultata frå undersøkinga har vist at dei unge og dei eldre informantane har til dels ulike definisjonar av omgrepet å knota, og at dei dermed også har ulike førestellingar om språkbrukaren. Motsett ser det ut til at dei har svært like normoppfatningar av vossadialekten, og dei døma dei gjev på knot ser også ut til å vera samsvarande. Eit synleg skilje mellom dei unge og dei eldre informantane er at dei eldre i hovudsak definerer knot som eit forsøk på å snakka finare, medan dei unge i større grad ser på knot som ei form for dialektblanding. Dette påverkar også førestellingane deira om kvifor folk knotar, når det skjer og i kva samanhengar folk knotar mest. Fleirtalet av informantane viser at dei har negative haldningar til knot. Dette kan tyda på at sjølv om nordmenn generelt vert rekna for å vera språkleg tolerante, omfattar ikkje toleransen den forma for språkleg variasjon som vert rekna som knot. Likevel er det fleire av dei unge informantane som svarer at dei ikkje reagerer på knot, og det er difor ikkje heilt eintydig kva rolle fenomenet knot vil spela i det norske språksamfunnet i framtida
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
«That’s why jeg sa ja til intervju også». Bruk av semistrukturerte dybdeintervju som metode innenfor andrespråks- forskningen.
Get PDFI denne artikkelen argumenterer vi for bruken av semistrukturerte dybdeintervju som metode innenfor andrespråksforskningen. Vi bruker det kvalitative datamaterialet fra NINjA-prosjektet, et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen som har som mål å kartlegge og utforske den språklige praksisen blant internasjonalt ansatte i universitets- og høgskolesektoren i Norge. De tre intervjustadiene planlegging, intervjuing og analysering drøftes i både teori og praksis, og vi viser eksempler på interaksjonsmønstre og spørsmålstyper i selve intervjuene, utviklingen av intervjuguiden og kategorier, hypoteser og teorier vi har formulert i tråd med grounded theory. Den kvalitative delen av NINjA-prosjektet har en talerfokusert tilnærming, der de personlige erfaringene til denne gruppen andrespråksinnlærere står sentralt, og i artikkelen diskuterer vi hvordan vi mener semistrukturerte dybdeintervju kan være en velegnet metode for å få dypere innsikt i språklige erfaringer blant internasjonalt ansatte
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
