1,178 research outputs found
Tverrprofesjonelt samarbeid i primærhelsetjenesten - En styrke for pasienten sin pleie og behandling
No full textSammendrag
I dag og i årene fremover vil helsevesenet stå overfor store utfordringer, med en voksende andel eldre i befolkning hvor mange har komplekse helseutfordringer. Mange bor i eget hjem med sammensatte problemstillinger og et stort tjenestebehov. Hensikten med studien var å få kunnskap om i helsepersonells erfaringer med tverrprofesjonelt samarbeid i primærhelsetjeneste, og hvilken betydning dette har for å nå et helhetlig pasientforløp. Data ble samlet ved tre fokusgruppeintervjuer av i alt 13 helsepersonell i tre kommuner i Midt-Norge. Resultatet viser at tverrprofesjonelt samarbeid fordrer tid til samarbeid og avhenger av respekt og tillit mellom de forskjellige faggruppene.. Åpen og tydelig kommunikasjon er avgjørende for å kunne opprettholde et velfungerende tverrprofesjonelt samarbeid. Tverrprofesjonell samarbeidslæring, er en viktig kompetanse som må læres allerede gjennom helse- og sosialutdannelsene. Komplekse behov hos pasienten fordrer tjenester fra flere profesjoner, og tverrprofesjonelt samarbeid er viktig for å ivareta et helhetlig pasientforløp.Abstract
Today and in the years to come, the healthcare system will be facing huge challenges, with a growing elderly population, with severe complex health problems. Many of the patients live in their own homes with these complex and chronic conditions and need several services provided through the primary healthcare system. The purpose of this study was to gain insight into healthcare providers experiences with interprofessional collaboration in primary health care, and what significance this will have to provide a holistic care pathway for the patients. The collection of data was made through three focus group interviews, with 13 healthcare providers in three communities in West Norway. The result indicates that interprofessional collaboration consists of many complex challenges, and time, respect and trust amongst the members of the team, are clearly of huge importance. Clear and open communication is crucial to maintain a well-functioning interprofessional collaboration. To reach the goal of providing a holistic care pathway for the patients, services through the primary healthcare system, must be offered from several healthcare professionals in close and well-functioning collaboration
Tverrprofesjonelt samarbeid i primærhelsetjenesten - En styrke for pasienten sin pleie og behandling
No full textSammendrag
I dag og i årene fremover vil helsevesenet stå overfor store utfordringer, med en voksende andel eldre i befolkning hvor mange har komplekse helseutfordringer. Mange bor i eget hjem med sammensatte problemstillinger og et stort tjenestebehov. Hensikten med studien var å få kunnskap om i helsepersonells erfaringer med tverrprofesjonelt samarbeid i primærhelsetjeneste, og hvilken betydning dette har for å nå et helhetlig pasientforløp. Data ble samlet ved tre fokusgruppeintervjuer av i alt 13 helsepersonell i tre kommuner i Midt-Norge. Resultatet viser at tverrprofesjonelt samarbeid fordrer tid til samarbeid og avhenger av respekt og tillit mellom de forskjellige faggruppene.. Åpen og tydelig kommunikasjon er avgjørende for å kunne opprettholde et velfungerende tverrprofesjonelt samarbeid. Tverrprofesjonell samarbeidslæring, er en viktig kompetanse som må læres allerede gjennom helse- og sosialutdannelsene. Komplekse behov hos pasienten fordrer tjenester fra flere profesjoner, og tverrprofesjonelt samarbeid er viktig for å ivareta et helhetlig pasientforløp
Den såre hverdagen
No full textBakgrunn: For barn som pårørende kan det være vanskelig å forstå hva kreft er, og hvilken innvirkning det kan ha på livet til familien. De kan ha behov for informasjon tilpasset alder og utviklingsnivå. I tillegg kan de trenge hjelp til å mestre utfordringene forårsaket av forelderens sykdom.
Hensikt: Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan barn som pårørende mestrer en forelders kreftsykdom.
Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie, med utgangspunkt i Evans (2002), som inkluderer 8 forskningsartikler.
Resultater: Foreldrenes kreftsykdom forårsaker en ny hverdag og rolleendringer innad i familien. Barns nye roller kan føre til at det blir stilt for høye krav i forhold til deres utviklingsnivå. Studiene viser at de tar i bruk forskjellige mestringsstrategier for å håndtere krisen. Støtteprogram var en viktig faktor for barns mestring.
Konklusjon: For at barn som pårørende skal kunne mestre foreldrenes kreftsykdom, trenger de åpen kommunikasjon og informasjon tilpasset alder og utviklingsnivå. Barn er forskjellige. I møte med dem trenger sykepleier et kunnskapsgrunnlag å bygge videre på. Viktig at sykepleier ikke generaliserer barn, men setter seg inn i det enkelte barns behov, for å kunne ivareta og bidra til deres mestring av foreldrenes kreftsykdom.Background: Children as next of kin may find it challenging to understand what cancer is, and how it can impact their family life. Therefore, they may need to be explained to in a way that is adapted to their age and developmental level. Additionally, they may also need help coping with the challenges caused by their parent’s illness.
Objective: The purpose of this paper is to investigate how children as next of kin are coping with a parent’s cancer.
Methods: A systematic literature study, based on Evan’s (2002), including 8 research articles.
Results: The parent’s cancer causes a new everyday life and role changes within the family. The new roles and demands placed upon the children roles may be experienced and excessively demanding considering their developmental stage. The studies show that the children employ various coping mechanisms to deal with the crisis. Support programs were an important contributing factor in enabling the children to cope with their new situation.
Conclusions: For children as next of kin to successfully cope with the stressors they experience because of their parents' cancer, they need open communication and information adapted to their age and level of development. Children are different. In meeting with them, nurses need a knowledge base to build upon. It is important that nurses do not generalize the children, but understands the needs of the individual child, to be able to look after and contribute to the child's coping with the parents' cancer
Psykososiale reaksjoner hos kvinner etter mastektomi
No full textHensikt:
Oppgavens hensikt er å belyse kvinners psykososiale reaksjoner etter gjennomgått mastektomi. Dette er for å belyse de utfordringene kvinner kan møte etter tapet av et bryst, og kan bidra til økt kunnskap og helhetlig sykepleie i møte med denne pasientgruppen.
Metode:
Oppgaven er en systematisk litteraturstudie, hvor seks kvalitative forskningsartikler ble identifisert gjennom et systematisk litteratursøk og to gjennom frisøk.
Resultat:
Studiene viste at kvinner som gjennomgikk mastektomi opplevde at tapet av et bryst utfordret kroppsbildet, identitet og femininitet, samt den kroppslige integriteten. Dette påvirket kvinnens forhold til seg selv og andre mennesker.
Konklusjon:
Kvinnene opplever psykososiale reaksjoner etter en mastektomi på ulike måter. For flere kvinner medførte tapet av brystet store endringer i livet, og hennes kvinnelige og seksuelle identitet ble satt på prøve. Et endret kroppsbilde utfordret kvinnens intime og sosiale relasjoner. Til tross for dette, ble det sett på som et nødvendig inngrep hvor overlevelse var viktigere enn utseende. I møte med kvinnene bør sykepleier hjelpe henne å finne mening og mestre utfordringene knyttet til kroppsbilde, sosiale relasjoner og seksualitet.
Aim:
The purpose of this assignment is to study women's psychosocial reactions after they have undergone a mastectomy. Through this, one can identify how the loss of a woman's breast can affect the individual patient's life, which challenges and changes their experience, which in turn may contribute to increased knowledge and holistic nursing practice.
Method:
The study is conducted through a systematic literature study. Six qualitative research articles have been identified through the systematic literature search and two by handsearching.
Results:
The studies show that women who has undergone a mastectomy procedure might experience that the loss of a breast can challenge their body image, identity, femininity, as well as the body integrity. Thus, the procedure can make the patient question the relationship with herself and other people.
Conclusion:
Women experience psychosocial reactions after a mastectomy differently. The loss of a breast may lead to major challenges, and the women’s gender and sexual identity was threatened, and challenged intimate and social relationships. Although, surviving breast cancer and living without a breast was more important than her appearance. Through this, nurses should help the women find meaning and manage the challenges related to body image, social relationship and sexuality
Hvordan sykepleier kan bidra til at personer med demenssykdom kan bo hjemme lengst mulig
No full textHensikt: Hensikten med denne oppgaven er å øke vår kunnskap om hvordan sykepleier kan bidra til at personer med demens kan bo hjemme lengst mulig.
Bakgrunn: En stor utfordring grunnet forlenget levealder er at antallet personer med demens øker. Mange personer med demens ønsker å bo hjemme, og har behov for å motta et individuelt tilpasset tjenestetilbud der, såfremt det lar seg gjøre. Derfor er temaet for denne oppgaven hvordan sykepleier i kommunehelsetjenesten kan bidra til å dekke fysiologiske og psykososiale behov hos hjemmeboende personer med demens.
Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie.
Resultat: Å ha riktig kompetanse, kunne kartlegge symptomer og utviklingen av demens, samt hvordan holdninger og kommunikasjon påvirker samarbeidet, er viktige aspekt ved det å yte sykepleie til personer med demens. Sykepleiers fokus på å bidra til selvmestring og å dekke psykososiale behov hos personer med demens kom også frem som viktige sider ved personsentrert demensomsorg.
Konklusjon: Det stilles stadig høyere krav til sykepleiers kompetanse innenfor demensomsorgen, og mange sykepleiere ønsker å øke sin faglige dyktighet, men mangel på tid og ressurser gjør det vanskelig å etterleve. Det krever en tettere samhandling mellom sykepleier og brukernes fastleger for å kunne følge opp symptomer på demens og sykdommens utvikling. Det er viktig å reflektere over væremåten i møte med personer med demens. Sykepleier må fokusere på personer med demens sine mestringsevner, og viktigheten av psykososiale behov
Familiesentrert omsorg på nyfødt intensivavdeling - Sykepleiers rolle i tilknytningsprosessen mellom det prematurfødte barnet og foreldrene
No full textHensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å belyse hvordan sykepleier kan fremme familiesentrert omsorg, for å styrke tilknytningen mellom foreldre og det prematurfødte barnet på en nyfødt intensivavdeling.
Metode: Systematisk litteraturstudie. Åtte forskningsartikler ble inkludert etter systematiske søk i databasene Cinahl Complete og MEDLINE. Artiklene ble analysert med Evens (2002) modell.
Resultat: Resultatene er delt inn i tre hovedtema; Sykepleiers rolle i tilknytningsprosessen mellom det prematurfødte barnet og foreldrene, sykepleierens behov for faglig utvikling og oppdatering og sykepleiers holdning og erfaringer til innføring av familiesentrert omsorg. Sykepleiere ser fordelene med en familiesentrert tilnærming i arbeidet og ved å ta i bruk denne filosofien i avdelingene styrket det tilknytningen mellom foreldre og det prematurfødte barnet.
Konklusjon: Endringer i sykepleieres holdninger, samt dekke behovet for kontinuerlig opplæring og faglig utvikling er nødvendig for å fremme familiesentrert omsorg. Summen av dette vil styrke tilknytningsprosessen mellom foreldre og det prematurfødte barnet.Background: The purpose of this literature review was to shed light on how nurses can permote Family-centered care in order to strengthen attachment between parents and the premature infant in a NICU unit.
Method: A systematic review. Eight research articles were found using the Systematic Databases Cinahl Complete and MEDLINE. The articles were then analyzed using the Evens´(2002) model.
Results: The results can be explained using three themes: Nurse’s role in promoting attachment between parents and the premature infant, nurse’s need for professional development and updated protocall and nurse’s attitudes and experiences toward Family-centered care. Nurses acknowledged the benefits of promoting a Family-centered approach in their work and by using this philosophy, strengthened the attachment process between parents and the premature infant.
Conclusion: A positive development in nurse’s attitudes, as well as meeting the need for professional development and updated protocalls, are necessary to promote Family-centered care. The combination of this will promote the attachment process between the parents and the premature infant
Psykososiale reaksjoner hos kvinner etter mastektomi
No full textHensikt:
Oppgavens hensikt er å belyse kvinners psykososiale reaksjoner etter gjennomgått mastektomi. Dette er for å belyse de utfordringene kvinner kan møte etter tapet av et bryst, og kan bidra til økt kunnskap og helhetlig sykepleie i møte med denne pasientgruppen.
Metode:
Oppgaven er en systematisk litteraturstudie, hvor seks kvalitative forskningsartikler ble identifisert gjennom et systematisk litteratursøk og to gjennom frisøk.
Resultat:
Studiene viste at kvinner som gjennomgikk mastektomi opplevde at tapet av et bryst utfordret kroppsbildet, identitet og femininitet, samt den kroppslige integriteten. Dette påvirket kvinnens forhold til seg selv og andre mennesker.
Konklusjon:
Kvinnene opplever psykososiale reaksjoner etter en mastektomi på ulike måter. For flere kvinner medførte tapet av brystet store endringer i livet, og hennes kvinnelige og seksuelle identitet ble satt på prøve. Et endret kroppsbilde utfordret kvinnens intime og sosiale relasjoner. Til tross for dette, ble det sett på som et nødvendig inngrep hvor overlevelse var viktigere enn utseende. I møte med kvinnene bør sykepleier hjelpe henne å finne mening og mestre utfordringene knyttet til kroppsbilde, sosiale relasjoner og seksualitet.
Hvordan opplever barn å være pårørende til en forelder som er rammet av kreft?
No full textHensikt: Hensikten med denne systematiske litteraturstudien var å belyse barn og ungdoms opplevelse av å være pårørende til en forelder som er rammet av kreft. Økt kunnskap om temaet kan bidra til at sykepleiere kan ivareta barn og unge i denne situasjonen på en bedre måte.
Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie.
Resultat: Barn har et stort behov for god kommunikasjon og tilstrekkelig informasjon, både fra foreldre og helsepersonell, når de har en kreftsyk forelder. De anvender ulike mestringsstrategier for å håndtere situasjonen, deriblant distraksjon og isolasjon. Flere barn opplever et større ansvar på hjemmefronten og ønsker å gi emosjonell støtte til foreldrene, noe som innebærer at de unngår sine egne behov. Å ha en kreftsyk forelder kan gi ulike psykososiale reaksjoner hos barna. De kan utvikle psykiske problemer og flere er preget av stress og bekymring i hverdagen.
Konklusjon: Litteraturstudien viser at barn og unge har forskjellige erfaringer rundt det å være pårørende til kreftsyke foreldre. De har et stort behov for informasjon og kommunikasjon, som må være tilpasset deres alder og modenhet samt tidligere erfaringer. Ved riktig hjelp til å mestre situasjonen kan emosjonelle og psykososiale utfordringer unngås
Sykepleiers erfaringer med terminal pleie til pasienter med demens i sykehjem
No full textHensikt: Tilegne seg kunnskap om hvordan sykepleier erfarer å gi terminal pleie til pasienter med demens i sykehjem.
Metode: Systematisk litteraturstudie.
Resultat: Funnene tyder at det er vanskelig for sykepleier å imøtekomme de behovene pasienter med demens har i den terminale fasen. Kommunikasjon er en stor barriere når det kommer til samhandling med pasienter med demens. Det er i tillegg økt behov for kompetanse og kunnskap på sykehjemmene. Det kan også være utfordrende med tverrprofesjonelt samarbeid. Pasientforløpet preges av lite kontinuitet og for få ressurser. Sykepleierne bryr seg mye om pasientene, og ønsker deres beste, men de kan ofte oppleve at ressurser og tidsbegrensninger står i veien for å utøve sykepleie av tilstrekkelig kvalitet.
Konklusjon: Sykepleierne opplevde at det finnes utfordringer knyttet til å utøve personsentrert omsorg til døende pasienter med demens på sykehjem. Mangel på kontinuitet og ressurser hindret sykepleierne i å gi den terminal pleien de vurderte at pasientene med demens hadde behov for. Pasientgruppen står i fare for ikke å få en personsentrert og verdig avslutning på livet. Sykepleierne hadde en krevende arbeidshverdag der de kunne kjenne på både frykt, sorg og utilstrekkelighet.
Nøkkelord: Demens, terminal pleie, sykehjem, sykepleie, erfaringer
Hvordan kan sykepleier forebygge bruk av tvang hos eldre personer med demens på sykehjem?
No full textHensikt med studien er å belyse hvordan sykepleier kan forebygge bruken av tvang hos eldre personer med demens på sykehjem.
Metode: En systematisk litteraturstudie som baserer seg på åtte forskningsartikler.
Resultat: Resultatet i denne studien viser tre hovedkategorier som har betydning i det forebyggende arbeidet. Vårt mest gjentakende funn er at kompetanse og undervisning er essensielt i forebyggingsarbeidet. Videre viser resultatene at en personsentrert tilnærming kan forebygge tvang i demensomsorgen. Det siste hovedfunnet, er at arbeidsmiljø og ledelse kan vanskeliggjøre sykepleiers utøvelse av personsentrert omsorg.
Konklusjon: Kompetanse, undervisning, personsentrert omsorg, arbeidsmiljø og ledelse inngår i sykepleiers forebyggende arbeid mot tvang hos eldre personer med demens. Sykepleier må ha kompetanse om lovverk som regulerer bruk av tvang og generell kunnskap om demens. For å erverve denne kompetansen må det utføres målrettet undervisning. Sykepleier må bli kjent med personen og arbeide personsentrert i det forebyggende arbeidet. For å kunne forebygge tvang best mulig, må ledelsen tilrettelegge for positiv organisasjonskultur, som fremmer god omsorg. Sykepleier er avhengig av organisatoriske faktorer, for å gi tilpasset omsorg og forebygge tvang hos eldre personer med demens på sykehjem.
Nøkkelord: Sykepleier, forebygge, tvang, demens, sykehjem.Aim: The aim of this study is to highlight how nurses can prevent the use of coercion in elderly people with dementia in nursing homes.
Method: A systamatic literature review based on eight research articels.
Results: In this study, we found three main results that are significant in the preventive work. Our most recurring finiding is that competence and education are essential in preventive work. The results show that a personcentered approach can prevent corecion. The third main finding is that the work environment and leadership affect nurses ́ability to reduce the use of coercion.
Conclusion: Preventing the use of coercion in elderly people with dementia requires nurses to have competence, knowledge of legislation, dementia symptoms and a person- centerd approach. Targeted education is essential to gain this knowledge. Knowing the individual patient and workning with supportive leadership that fosters a positive organizational culture is key. To provide individualized care and prevent coercion nurses depend on good organizarional working conditions.
Keywords: Nurse, prevent, coercion, dementia, nursing home
- …
