1,720,983 research outputs found
Barndomserfaringers påvirkning på foreldrerollen- behovet for støtte og veiledning
No full textOppgaven ser på hva som påvirker foreldrerollen, samt hvordan foreldre som opplever utfordringer kan få hjelp og støtte. Barndommens betydning og barnevernets rolle i å styrke foreldre som ikke har nok kunnskap, evner eller ressurser til å møte barnas behov er sentralt. Problemstillingen oppgaven besvarer er følgende:
Hvilken betydning har barndomserfaringer for foreldrekompetansen, og hvordan kan foreldre få hjelp og støtte til å bli i foreldrerollen?
Funnene i oppgaven viser tydelige linjer mellom foreldres barndomsopplevelser og senere foreldrefungering. Selv om foreldreansvaret reguleres av lover og regler fra det offentlige, har foreldre en viktig rolle i avgjørelser som angår barnet i det hverdagslige. Utviklingspsykologi og spesielt tilknytningsteorien har fått stor plass i oppgaven. Erfaringer barn danner rundt omsorgsgivere blir internalisert, og disse erfaringene danner såkalte «indre arbeidsmodeller». Dette tar barnet med seg inn i voksenlivet, og som en del av foreldrerollen. Ytre kontekstuelle faktorer samt «følefeller» viser seg å være sentrale faktorer i omsorgsutøvelsen. Barnevernet, en arena for foreldrestøtte, presenterte gjennom foreldreveiledningskurset COS-P en måte å styrke og støtte foreldre på. Her ble det lagt et fokus på foreldrenes egen barndom, handlingsmønstre og kunnskap rundt trygghetssirkelen. Trygghetssirkelen omhandler barns behov for utforskning og beskyttelse.
Denne bacheloroppgaven har fokus på ulike sider rundt foreldrerollen, og tematiserer hvordan det kan skje en generasjonsoverføring av foreldrepraksis. Den viser ulike utfordringer i foreldrepraksisen, samt presenterer kritiske blikk rettet mot barnevernets vurderinger om hvorvidt omsorgspraksisen tilfredsstiller kravet om å være «god nok».
Oppgaven belyser verdien og nødvendigheten for hjelp og støtte til foreldre i dagens samfunn. Teksten understreker at det er nødvendig med en helhetlig forståelse av foreldreskapet. Å identifisere og å følge opp foreldre med utfordringer som hemmer de i å møte barnas fysiske og emosjonelle behov står sentralt. Metoden som er benyttet er systematiske søk i relevante databaser. Oppgaven baseres på litteratur som allerede eksisterer
Seksuelle overgrep mot barn og unge - Hvorfor er det viktig å kunne samtale med barn og unge om seksuelle overgrep?
Get PDFBarn blir utsatt for seksuelle overgrep hver dag i Norge. Seksuelle overgrep mot barn strider mot samfunnets normer, men det er også et tabu å snakke om. I denne oppgaven har jeg gått i dybden på hvorfor det er viktig å kunne samtale med barn og unge om seksuelle overgrep. Å bli utsatt for et seksuelt overgrep påvirker hele personen, fysisk, psykisk og sosialt. Ved å være tause om seksuelle overgrep bidrar dette til økt tabu og ugyldiggjøring av at overgrepene skjer. Dette gjelder både taushet fra den utsatte og den profesjonelle. Jeg har også diskutert kompetansen som kreves av voksenpersonen for å kunne gjennomføre en god samtale med den utsatte både for å forebygge, forhindre, avdekke og bearbeide et seksuelt overgrep. Det kreves også at barnet har kunnskap om hva seksuelle overgrep er, men det er alltid den voksnes ansvar i samtale barn og unge. Kompetansen til den voksne går ut på å ha kunnskap om seksualitet, seksuelle overgrep og traumer. Å bli utsatt som barn vil være traumatiserende hendelser, og vil vises både når man er ung og voksen. Videre er det å ha samtaleferdighetene og rammene rundt viktige i samtale med barn og unge. Så til slutt så er det å ha kunnskap om seg selv som en trygg voksen, danning av relasjoner og bevisstheten rundt egne holdninger.Children are exposed to sexual abuse every day in Norway. Sexual abuse of children is against the norms of society, but it is also taboo to talk about. In this thesis, I have gone in depth on why it is important to be able to talk to children and adolescents about sexual abuse. Being sexually abused affects the whole person, physically, mentally and socially. By being silent about sexual abuse, this contributes to increased taboos and invalidation of the fact that the abuse took place. This applies both to silence from the victim and the professional. I have also discussed the competence required of the adult to be able to conduct a good conversation with the victim both to prevent, deter, detect and process a sexual assault. It is also required that the child has knowledge of what sexual abuse is, but it is always the adult's responsibility in conversation children and young people. The adult's competence is based on having knowledge of sexuality, sexual abuse and trauma. Being exposed as a child will be traumatic events and will appear both when you are young and as an adult. Furthermore, having the conversational skills and framework around is important in conversation with children and young people. Lastly to have knowledge of oneself as a confident adult, formation of relationships and awareness of one's own attitude
En vurdering av hvorvidt familieråd som metode kan bidra til å ivareta barns rett til medvirkning.
Get PDFInternasjonal og norsk lov har tildelt barn visse rettigheter. En av disse rettighetene er retten
til medvirkning. Alle barn har rett til å bli hørt i saker som berører dem. Barnet vil ikke
bestandig være klar over sine rettigheter, derfor er det i barnevernet sosialarbeideren som
sitter på dette ansvaret. Det finnes flere metoder som tar sikte på å inkludere barnet i større
grad og som dermed muligens innfrir kravet om medvirkning. Familieråd er en slik metode. I
familieråd er barnet i sentrum og hovedmålet med metoden er å forbedre situasjonen for
barnet.
Forfatteren har gjort en litteraturstudie for å undersøke hvordan familieråd som metode kan
blir brukt av sosialarbeidere i barnevernet for å ivareta barnets rett til medvirkning. Familieråd
bidrar til å anerkjenne barnets perspektiv ved å sette barnet i sentrum. Anerkjennelse er viktig
for at barnet skal realisere seg selv og føle seg betydningsfull og viktig. Barn som ikke blir
anerkjent kan ha utfordring knyttet til identitetsutvikling senere. Familieråd har derfor et stort
potensial for å ivareta barns rettigheter til brukermedvirkning i barnevernet. Dette har
undertegnede fått bekreftet av flere uavhengige kilder som viser til at metoden bidrar til å
utjevne maktbalansen mellom profesjonsutøver og bruker. Det kreves mer prioritering av tid
og ressurser i norsk barnevern for å implementere metoden. Godt forarbeid ved bruk av
familierådsmetoden er funnet til å være essensielt for at barnets rett til medvirkning skal
fungere best mulig.
Metoden har noen sentrale utfordringer og muligheter på grunn av den ikke nødvendigvis
trenger å involvere sosialarbeideren under selve utførelsen av familierådet. Barnet kan bli
marginalisert dersom andre aktører tar for mye fokus. Sosialarbeideren kan også slite med å
identifisere slike situasjoner på grunn av at man ikke deltar. Forberedelse og dialog med alle
parter vil kunne hjelpe i slike situasjoner.
Nøkkelord: brukermedvirkning, barn, medvirkning, barnevernet, familieråd, makt og
deltakelse.International and Norwegian law has given children certain rights. One of these rights is the
right to complicity. All children have a right to be heard in cases that regard them. The child
will not always be aware of its rights, and it is therefore the responsibility of the social worker
in the Norwegian children’s welfare to ensure they are secured. There exist several methods
that aim to include the child in a greater way and thus ensure the child’s right to complicity.
Family council is one such method. In family council, the child is in the centre. The main goal
with the method is to improve the situation for the child.
The author has done a literature study to review how family council as a method can be used
by the social workers in the Norwegian children’s welfare to ensure the right to complicity.
Family council contributes to recognize the child’s perspective by putting the child in centre.
Recognition is important for the child’s self-realization and its own self-perception. Children
that are not recognized may experience challenges with identity development later in life.
Family council therefore has a great potential to maintain and ensure children’s rights for user
complicity in the Norwegian children’s welfare. In the performed literature study, it is
confirmed by several independent sources that the method contributes to balance the power
differential between the professional social worker and the user. It was found that it requires
more prioritization of time and resources in Norwegian child’s welfare to implement the
method. Thorough preparatory work is essential when utilizing the family council method to
ensure the child’s right to complicity.
The method has some central challenges and opportunities because it does not necessarily
need to involve the social worker during execution. The child can be marginalized if other
stakeholders take too much focus in the council. The social worker can also have difficulties
identifying such situations because he or she is not taking part in the physical council.
Preparatory work and dialogue with all stakeholders can alleviate some of these challenges.
Index terms: user complicity, children, complicity, children welfare, family council, power
and participation
Hvordan kan bruk av LINK være et godt redskap for sosialarbeidere som jobber med psykisk helse blant risikoutsatte barn på mellomtrinnet?
No full textSkolen kan sees på som en beskyttelsesfaktor, der man opplever trygghet, skaper vennerelasjoner og tilhørighet. Men skolen kan også sees på som en risikofaktor der noen elever opplever å bli mobbet, ikke bli sett eller bli preget av en skole med liten struktur for å oppdage barn som har det vanskelig. Flere studier viser at mange norske barn sliter med den psykiske helsen. Dette krever gjerne et personale som har nok kunnskap til å møte alle behovene dagens barn og unge har. Noen av hovedfunnene i denne oppgaven viser nemlig at mange lærere syns psykisk helse er et vanskelig tema å snakke om, og at det dessverre er få sosialarbeidere ansatt i skolen. Hensikten med denne bacheloroppgaven er å se på hva som kan forebygge utvikling av psykiske vansker eller lidelser. Sosialarbeidernes kompetanse vil være en sentral del av oppgavens diskusjon. LINK vil bli presentert som et godt redskap sosialarbeidere og andre miljøterapeuter i skolen kan bruke i arbeid med psykisk helse. LINKs verdigrunnlag ligner mye på sosialt arbeids verdier og syn på mennesker.
I denne studien er det benyttet litteraturstudie som metode. I den forbindelse har jeg utført systematisk litteratursøk for å finne relevant og eksisterende fagkunnskap, forskning og teori. Oppgaven inneholder fem hovedkapitler. For å skape et godt grunnlag er teoridelen bygd slik at fakta om psykisk helse blant barn blir presentert først. Videre kommer kunnskap om psykososialt miljø, som er sentralt i skolesektoren. Deretter kommer teori om LINK, etterfulgt av teori om forebygging. Til slutt kommer kunnskap om tverrfaglig samarbeid, noe som er viktig når ulike yrkesgrupper skal jobbe sammen. Problemstillingen vil så bli drøftet og sett i lys av ulike sentrale teorier i sosialt arbeid.
Nøkkelord: Link, forebygging, psykisk helse blant barn, psykiske vansker og psykiske lidelser, sosialarbeidere, tverrfaglig samarbeid.The school can be seen as a protective factor, where one experiences security, creates friendships and a feeling of belonging. But the school can also be viewed as a risk factor that can lead to some students experiencing bullying, a feeling of being disregarded or being affeted by a school with little structures in place to identify children who are having a hard time. Several studies argue that many Norwegian children struggle with their mental health. This often requires staff that has enough knowledge to meet all the needs of today's children and young people. Some of the main findings of this thesis shows that many teachers find mental health a difficult topic to talk about, and that unfortunately there are few social workers employed in the school. The aim of this bachelor thesis is to look at what can prevent the further increase of psychological difficulties or disorders. The social workers competence will be a central part of the thesis’ discussion. LINK will be presented as a good tool for social workers and other therapists in the school, to use in working with mental health among vulnerable children in the 5th to 7th grade. LINK's values are very similar to social work values and view of humanity.
In this study, a literature study has been used as a method. In this connection, I conducted a systematic literature review to find relevant existing academic expertise, research and theory. The thesis contains five main chapters. To create a good foundation, the theory section is built so that facts about mental health among children are presented first. Further comes knowledge about the psychosocial environment, which is central to the school sector. Then comes the theory of LINK, followed by the theory of prevention. In the end comes knowledge of interdisciplinary collaboration, which is important when different professions work together. The research topic will then be discussed and seen in light of various central theories in social work.
Keywords: LINK, prevention, mental health amongst children, mental difficulties and mental disorders, social workers, interdisciplinary cooperation
Kultursensitivitet i sosialt arbeid med døve
Get PDFDenne bacheloroppgaven undersøker de kulturelle barrierene døve med psykiske plager møter i hjelpeapparatet, og hvordan sosionomen kan bidra til å redusere disse. Tidligere utredninger og forskning viser at døve møter betydelige barrierer i møte med hjelpeapparatet, og at de nøler med å søke hjelp for psykiske plager. Forskningen peker på forhold ved hjelpeapparatet, som manglende tilpasning og kompetanse, som mulige årsaker. Dette er bakgrunnen for problemstillingen: «Hvordan kan sosionomen bruke kultursensitivitet for å bidra til å redusere kulturelle barrierer i møte med døve med psykiske plager?». For å forsøke å svare på denne, benytter jeg jeg fremgangsmåten for søk av litteratur som metode for å belyse temaet gjennom et utvalg av litteratur. Samtidig som døve er mer utsatt for psykiske plager enn den hørende befolkningen, er det mindre sannsynlig at de søker hjelp. Døvesamfunnet har en kultur som skiller seg vesentlig fra den hørende majoritetskulturen, blant annet ved at de bruker visuell kommunikasjon som alternativ til talespråket. Oppgaven viser at kommunikasjonsbarrierer og språklige begrensninger, manglende kultursensitivitet og -kompetanse hos tjenesteytere, samt stigma i døvesamfunnet bidrar til å skape signifikante barrierer i hjelpeapparatet for døve med psykiske plager. Dette kan påvirke om eller forhindre at døve søker hjelp, og bidrar til marginalisering. Sosionomer kan bidra til å redusere de kulturelle barrierene ved å tilegne seg kunnskap om døvekulturen, tegnspråk og døves behov; ved å tilpasse seg visuell kommunikasjon, være bevisst at døvesamfunnet er lite, samt bidra til styrke bevisstheten rundt psykisk helse i døvesamfunnet. Selv om grunnlaget for kultursensitivitet er basert på etniske minoriteter og dermed kan ha begrenset praktisk bruk for sosialt arbeid med døve, konkluderer oppgaven med at kultursensitivitet kan tilpasses døve og bidra til å redusere kulturelle barrierer.This bachelor thesis examines the cultural barriers Deaf people encounter in the mental health care system, and how social workers can contribute to reduce these barriers. Previous public investigations and research has shown that Deaf people experience barriers in health care and social services, and that they hesitate to seek help for their mental health. Possible causes are conditions within the system, such as accessibility and competence. Hence, I ask the thesis question: “How can a social worker utilize cultural sensitivity to contribute to reducing cultural barriers when encountering Deaf people with mental health issues?”. The approach of a literary search is employed to examine this topic through various literature. Although Deaf people are more likely to experience a mental health issue, they are less likely to seek help. The culture of the Deaf Community differs from the hearing culture, for example by emphasizing visual communication over oral language. Communication barriers, a lack of cultural sensitivity and competence among providers, as well as stigma within the Deaf Community, contribute to barriers within the health care system for Deaf people with mental health issues. This can contribute to marginalization and prevent Deaf people from seeking help. Social workers can reduce these barriers by acquiring knowledge of Deaf culture, sign language and Deaf people’s needs; by facilitating visual communication, be aware of the small-community context, and improve the knowledge of mental health within the Deaf Community. Although cultural sensitivity is based on ethnic minorities, and thus may have limited practical implications for social work with Deaf people, the thesis concludes that cultural sensitivity can be accommodated for Deaf people and help reduce cultural barriers
Samfunnsarbeid: Bedre livssituasjon og en styrket psykisk helse blant de eldre?
Get PDFDenne teksten fokuserer på hvordan samfunnsarbeid kan benyttes i arbeidet med å bedre livssituasjonen til eldre med psykiske helseproblemer. Funnene er gjort med utgangspunkt i systematiske litteratursøk der kjedesøk, søkemotorer og databaser er benyttet. Samfunnsarbeid representerer en måte å jobbe systematisk med utviklingsarbeid i lokalsamfunn med vekt på å jobbe med, fremfor for de eldre. I denne sammenhengen drøftes muligheter og begrensninger ved samfunnsarbeid som metode, psykisk helse og livskvalitet, i tillegg til behovet for sosiale relasjoner og nettverk i alderdommen. De eldre vil i årene fremover utgjøre en stadig større andel av befolkningen, noe som stiller krav til at sosialarbeideren bør inneha kunnskap om gruppen og deres helseutfordringer.
Funn viser at depresjon og ensomhet er særlig framtredende i alderdommen, og i verste fall kan føre til alvorlige sykdommer og tidlig død. De siste tiårene har det vært et økende fokus på helsefremmende- og folkehelsearbeid, noe som kan ses i sammenheng med samfunnsarbeid da fokuset er på brukermedvirkning og de eldres ressurser, i tillegg til deres makt og kontroll over eget liv. Gjennom samfunnsarbeid er målet at flere skal få tilbud om å delta på sosiale møteplasser og aktivitetstilbud, noe som trolig vil innvirke positivt på deres livskvalitet og opplevelse av ensomhet. Flere Stortingsmeldinger og rapporter omtaler dette i detalj og fremmer dagens situasjon, samt mål for fremtidig arbeid med eldre, herunder tidlig innsats og aktiv aldring. Det er vanskelig å komme frem til en konkret konklusjon på oppgavens problemstilling, men med samfunnsarbeid kan man potensielt nå en stor gruppe eldre med et overordnet mål om å legge til rette for økt livskvalitet gjennom aktiviteter og sosiale fellesskap som vil påvirke deres livssituasjon positivt.This text focuses on how community work can be used to improve the life situation of the elderly with mental health problems. The findings are based on systematic literature searches where chain searches, search engines, and databases are used. Community work represents a way of working systematically with development work in local communities with an emphasis on working with, rather than for, the elderly. In this context, opportunities and limitations of community work, mental health, and quality of life are discussed, in addition to the need for social relationships and networks in old age. The elderly will in the years ahead make up an increasing proportion of the population, which demands that the social worker should have knowledge about the elderly and their health challenges.
Findings show that depression and loneliness are prominent in old age, and at worst can lead to serious illness and premature death. In recent decades, there has been an increasing focus on health promotion and public health work, which goes conjointly with community work as the focus is on user participation and the elderly's resources, along with their power and control over their own lives. Through community work, the aim is that more people will be offered participation in social events and activities, which will probably have a positive impact on their quality of life and experience of loneliness. Several reports discuss this in detail and promote the current situation as well as goals for future work with the elderly, including early intervention and active aging. It is difficult to reach a concrete conclusion on the thesis question, but with community work, one can potentially reach a large group of older people with an overall goal of facilitating increased quality of life through activities and social communities that will positively affect their life situation
Seksuelle overgrep mot barn - hemmelighold og unnvikelse
No full textSeksuelle overgrep mot barn og incest er et vanskelig, tabubelagt tema som skjer oftere enn man tror. Barn snakker sjelden om at de har opplevd slike overgrep, spesielt om de skjer i nære relasjoner. Ofte tar det flere år før et barn som har opplevd seksuelle overgrep forteller om det, om man i det hele tatt forteller. Det er sammensatte årsaker til at barn et barn tier om overgrep, blant annet frykt, skamfølelse og mangel på kunnskap hos barn, og mangel på kunnskap og hos voksne som gjør at man klarer å avdekke forholdene. Hemmelighold er skadelig for både den fysiske og psykiske helsen til barnet og vil påvirke det senere livet i stor grad. At barnet får rask hjelp og omsorg er viktig, men dette er vanskelig å få til i praksis når overgrep er så vanskelig å avdekke. Det henger både sammen med at barn sjelden forteller om det og at voksne ikke oppdager det. For å forebygge senskader av incest og seksuelle overgrep mot barn i nær relasjon er vi nødt til å gjøre det trygt for barn å snakke om det, og voksne må ha bedre kunnskaper om seksuelle overgrep og ferdigheter i hvordan man skal snakke med barn om det
Indirekte belastninger og den profesjonelle hjelper
No full textDet har i løpet av de siste årene vært en økende interesse for hva det å jobbe tett på andre menneskers gjør med den profesjonelle hjelper. Ifølge de siste 30 årene med forskning tyder på at det å jobbe med mennesker i vanskelige og tøffe livssituasjoner er belastende. Dette også langt mer enn man tidligere har vært klar over, da spesielt risikoen for indirekte belastninger. Indirekte belastninger omhandler belastninger man utsetter seg for gjennom å utøve hjelp, for eksempel i form av å ta inn over seg andres lidelse og opplevelser (Bang 2003).
Det å være en profesjonelle hjelpere vil si at man kombinerer det å vise empati, omsorg, støtte og tilstedeværelse Med de krav, forventninger og faglig kunnskap som utgjør yrkesrollen En god hjelper vil aldri slutte å bli berørt av klientens lidelse og store ensomhet. Å kunne la seg berøre av andre mennesker er kort og godt en forutsetning for å utøve hjelperrollen. Men til tross for dette krever det å jevnlig ha kontakt med menneskers lidelser sitt av en profesjonell hjelper og man kan havne i en risiko for indirekte belastninger.
Dette er en bacheloroppgave i studiet sosialt arbeid ved Norges tekniske naturvitenskapelige universitet og oppgaven baserer seg på en litteraturstudie. Tema for denne oppgaven er belastning i yrkesrollen som profesjonell hjelper, og da konkret indirekte belastning. Problemstillingen lyder «Hvordan påvirker indirekte belastning profesjonsutøvere i hjelperrollen og hvordan kan man forebygge for denne påvirkningen?
Gjennom denne oppgaven ønsker jeg å sette lys på den indirekte belastninger man kan komme over i hjelperrollen gjennom sin yrkeskarriere og diskutere hvordan man kan forebygge for denne typen belastninger med vekt på utbrenthet og sekundærtraumatisering. Avslutningsvis ønsker jeg å trekke frem noen refleksjoner rundt den gode hjelperen og utøvelsen av profesjonsrollen
Motivation for participation among people with physical disability in wheelchair sports
Get PDFSammendrag
Formålet med studien: I realiteten er ikke idretten tilpasset alle. For å nå idrett for alle bør det i større grad fokuseres på hvordan utøvere opplever deltakelse i den organiserte idretten. Formålet med studien var derfor å undersøke bevegelseshemmedes motivasjon for å delta i rullestolidrett.
Problemstilling: Hvilke faktorer fremmer og hemmer bevegelseshemmedes motivasjon for å delta i organisert rullestolidrett?
Teorigrunnlaget: Funnene i denne studien ble tolket i lys av en relasjonell forståelse av funksjonshemming, idrettspolitikk og motivasjonsteorier.
Metodisk tilnærming: For å belyse problemstillingen ble det valgt en kvalitativ metode. Innenfor en kvalitativ metode ble det valgt å benytte individuelle semistrukturerte intervjuer for å frembringe opplevelser og erfaringer med å delta i rullestolidrett. Utvalget består av ti informanter i alderen 19-55 år, som til daglig benytter seg av rullestol til forflytning. Analysemetoden som ble valgt var Malteruds (2011) sin systematiske tekstkondensering.
Funn: Det å oppleve mestring, et sosialt felleskap, medbestemmelse og helsegevinster fremkom som faktorer som fremmer motivasjon til å delta i rullestolidrett. Det var også mulig å identifisere faktorer som hemmer informantenes motivasjon. Det var faktorer som tilgjengelighet og treningsopplegget. Informantene trakk frem mer positive enn negative erfaringer med idrettsdeltakelse.Abstract
Purpose of the study: In reality, the sports participating is not for everyone. In order to reach sports for all, it should be more focused on how practitioners experience participation in the organized sport. Therefore, this study investigate the motivation for participating in wheelchair sports among people with physical disability.
Issues: Whitch factors promotes and inhibits the motivation of people with physical disability to participate in organized wheelchair sports?
Theory: The findings in this study were interpreted in light of a relative understanding of disability, sport policy and motivation theory.
Method: A qualitative method with the use of semistructured interview was chosen in order to grasp the informants´ experiences of and views about their own motivation for participation in wheelchair sports. The sample consists of ten informants aged between 19 and 55 who use a wheelchair for daily relocation. Malterud´s (2011) systematic text condensation was used to analyze the data.
Findings: To experience mastering, social fellowship, co-determination and health benefits emerged as important motivation factors to participate in wheelchair sports. It was also possible to identify factors that inhibit the motivation. These were factors such as accessibility and training programs. Furthermore, the results showed more positive than negative experiences with sports participation
Barndomserfaringers påvirkning på foreldrerollen- behovet for støtte og veiledning
Get PDFOppgaven ser på hva som påvirker foreldrerollen, samt hvordan foreldre som opplever utfordringer kan få hjelp og støtte. Barndommens betydning og barnevernets rolle i å styrke foreldre som ikke har nok kunnskap, evner eller ressurser til å møte barnas behov er sentralt. Problemstillingen oppgaven besvarer er følgende:
Hvilken betydning har barndomserfaringer for foreldrekompetansen, og hvordan kan foreldre få hjelp og støtte til å bli i foreldrerollen?
Funnene i oppgaven viser tydelige linjer mellom foreldres barndomsopplevelser og senere foreldrefungering. Selv om foreldreansvaret reguleres av lover og regler fra det offentlige, har foreldre en viktig rolle i avgjørelser som angår barnet i det hverdagslige. Utviklingspsykologi og spesielt tilknytningsteorien har fått stor plass i oppgaven. Erfaringer barn danner rundt omsorgsgivere blir internalisert, og disse erfaringene danner såkalte «indre arbeidsmodeller». Dette tar barnet med seg inn i voksenlivet, og som en del av foreldrerollen. Ytre kontekstuelle faktorer samt «følefeller» viser seg å være sentrale faktorer i omsorgsutøvelsen. Barnevernet, en arena for foreldrestøtte, presenterte gjennom foreldreveiledningskurset COS-P en måte å styrke og støtte foreldre på. Her ble det lagt et fokus på foreldrenes egen barndom, handlingsmønstre og kunnskap rundt trygghetssirkelen. Trygghetssirkelen omhandler barns behov for utforskning og beskyttelse.
Denne bacheloroppgaven har fokus på ulike sider rundt foreldrerollen, og tematiserer hvordan det kan skje en generasjonsoverføring av foreldrepraksis. Den viser ulike utfordringer i foreldrepraksisen, samt presenterer kritiske blikk rettet mot barnevernets vurderinger om hvorvidt omsorgspraksisen tilfredsstiller kravet om å være «god nok».
Oppgaven belyser verdien og nødvendigheten for hjelp og støtte til foreldre i dagens samfunn. Teksten understreker at det er nødvendig med en helhetlig forståelse av foreldreskapet. Å identifisere og å følge opp foreldre med utfordringer som hemmer de i å møte barnas fysiske og emosjonelle behov står sentralt. Metoden som er benyttet er systematiske søk i relevante databaser. Oppgaven baseres på litteratur som allerede eksisterer.This paper looks at the state of being a parent and the responsibilities involved, as well as how parents with difficulties receive help and support. A central part is the childhoods influence and Child Welfare Services´(CWS) abilities to empower parents with lack of knowledge, abilities or resources that meets children’s needs. The thesis sentence of this paper is:
In what way can childhood experiences form parenting skills, and how can parents receive help and support to remain in the parenting role?
This text shows a correlation between parents´ childhood experiences and later parent-functioning. Parents practise are regulated by governmental laws. Developmental psychology and the attachment theory are significant in this text. Experiences that children make in interaction with caretakers get internalized, and this creates what we call “internal working model”. Children will bring this into adulthood, thereafter as parents. External contextual factors, as well as “feel traps” has shown to be central factors in care practise. CWS presented through the parental guidance course COS-P a way to support parents. It focused on the parents´ own childhoods, ways of action and knowledge about the circle of security; children’s needs to explore and be protected.
This paper focuses on different perspectives on the parenting role, and thematise how a generational transmission of parenting practise can occur. It shows different challenges in the parenting practise, and it presents critical views on how CWS make decisions about a good enough practise. The value and the necessity for help and support to parents in today’s society is highlighted in this paper. Identifying and helping parents with difficulties that restricts them from meeting their children’s physical and emotional needs is important. The method used is systematic research of relevant databases. The paper is based on already existing literature
- …
