1,721,056 research outputs found
COPD in the elderly : diagnostic criteria, symptoms and smoking. Quantitative and qualitative studies of persons over sixty years of age in The Tromsø studies.
No full textSUMMARY
Smokers benefit from the enjoyment and fellowship smoking brings in the short term, yet may cause diseases and disability later in life.
This thesis is about COPD, the spirometry criteria for diagnosis, the predictive value of respiratory symptoms, and smoking and its cessation.
Paper 1 and 2 are quantitative, epidemiological studies, which were based on a cross sectional population study in the city of Tromsø, Norway, in 2001. We chose to do our research on people aged 60 years and above since COPD is usually detected in this age group, and we had access to a representative sample from the Tromsø 5 study. In addition to spirometry the papers are based on data from questionnaires.
The research question in paper 1was: Can we use FEV1 /FVC<70% as a criterion of COPD in all ages? Main results paper 1: The frequency of FEV1 /FVC ratio <70% was approximately 7% in never smokers aged 60–69 years compared to 16–18% in those of 70 years of age or more (p<0.001). FEV1 /FVC ratio <70% among never smokers aged 60–69 years was as frequent as FEV1 /FVC ratio <65% among never smokers older than 70 years.
Conclusion: Adjustments of the GOLD criteria for diagnosing COPD are needed, and FEV1 /
FVC ratios down to 65% should be regarded as normal when aged 70 years and older.
The research question in paper 2 was: What role may symptoms play in the diagnosis of airflow limitation? Main results paper 2: The prevalence of any airflow limitation, (defined as FEV1 /FVC ratio <70% in subjects <70 years old and <65% in subjects ≥70 years old) was 15.5% and 20.8%, in women and men, respectively. Whereas the corresponding prevalences of severe airflow limitation (FEV1 <50% predicted) were 3.4% and 4.9%. The increased risk of having any airflow limitation corresponded to an OR 2.4 among ex-smokers and OR 5.8 among current smokers compared to never smokers. The prevalence of airflow limitation was more than doubled amongst never-and ex-smokers when two or more of the symptoms wheeze, dyspnoea or cough with phlegm were reported, compared to only one. Ex-smokers reporting two symptoms had a similar risk of airflow limitation as current smokers not reporting any symptoms.
Conclusion: Respiratory symptoms are valuable predictors of airflow limitation, and should be emphasized when selecting patients for spirometry.
Paper 3 is a qualitative document, based on interviews with 18 participants of 58 years of age and older.
Research question in paper 3: “What makes people start smoking, and a smoker to quit and maintain quitted?”
Main results: The influence of “all the others” is essential when starting to smoke. In the process of stopping smoking, relapses and continued smoking, the spouses have a vital influence. Smoking cessation often seemed to be unplanned. Finally with an increasingly negative social attitude towards smoking, increased the informant`s awareness of the risks of smoking.
Conclusion: “All the others” is a clue in the smoking story. For smoking cessation, it is essential to be aware of the influence of friends and family members, especially a spouse. People may stop smoking unplanned, even when motivation is not obvious. Information from the community and doctors on the negative aspects of smoking should continue. Eliciting life-long smoking narratives may open up for a fruitful dialogue, as well as prompting reflection about smoking and adding to the motivation to stop
Endring av CRP i en populasjon - en kohortestudie
Full text linkBakgrunn
Tidligere studier har funnet en assosiasjon mellom kronisk forhøyet high sensitive C-reaktivt protein (hs-CRP) og økt risiko for hjerte-karsykdom (CVD) og dødelighet, ischemisk slag og dødelighet fra flere typer kreft og lungesykdommer. Det har også blitt observert at røyking, Hormon Replacement Therapy (HRT), økende BMI og alder er sterkt knyttet til forhøyede CRP verdier, samt at statinbruk kan assosieres til lavere habituell CRP. Studier på Inhalasjonkortikosteroider (ICS) og CRP viser sprikende resultater. Formålet med dette prosjektet var å videre undersøke hvordan endringer i statinbruk, BMI, røyking og ICS-bruk påvirker hs-CRP over tid i en voksen befolkning.
Metode og materiale
I en prospektiv kohortstudie med 3938 deltakere, med en gjennomsnittlig alder på 61.3 år, ble endringen i CRP over 6 år evaluert i forhold til alder, kjønn, BMI, endring i BMI, røykevaner, statinbruk og ICS-bruk. I tillegg er det gjort statistiske analyser som inkluderer HRT, astma/KOLS, CVD og symptomer på luftveisinfeksjoner for å ytterligere kunne belyse vårt forskningsspørsmål. Det er brukt data fra Tromsøundersøkelsen, en stor repetert befolkningsundersøkelse, og deltakere med CRP-verdier fra både den femte Tromsøundersøkelsen (Tromsø 5) og den sjette Tromsøundersøkelsen (Tromsø 6) er inkludert. Med 6 års intervall ble hs-CRP, vekt og høyde målt og informasjon om livstil, sykdommer og medikamentbruk innhentet ved bruk av spørreskjema.
Resultat
Median CRP i Tromsø 5 var for hele studiepopulasjonen 1.50 mg/L i Tromsø 5 og 1.49 mg/L i Tromsø 6. Gruppen som ikke brukte statiner hadde median CRP 1.48 mg/L i Tromsø 5 og 1.53 mg/L i Tromsø 6. Statinbrukere hadde median CRP 1.33 mg/L i Tromsø 5 og 1.32 mg/L i Tromsø 6, en ikke signifikant endring jamført med ikke-statinbrukere. Det ble funnet en median CRP på 1.76 mg/L i Tromsø 5 og 1.47 mg/L i Tromsø 6 i gruppen som startet på statiner. Denne reduksjonen var signifikant jamført med ikke-brukere. I gruppen som sluttet med statiner ble det funnet en signifikant økning i median CRP sammenholdt med ikke-brukere, fra 1.36 mg/L i Tromsø 5 til 1.60 mg/L i Tromsø 6. Deltakerne med BMI reduksjon ≥2 hadde median CRP 1.76 mg/L i Tromsø 5 og 2.18 mg/L i Tromsø 6. Gruppen med BMI økning ≥2 hadde median CRP 1.85 mg/L i Tromsø 5 og 1.47 mg/L i Tromsø 6. Begge disse gruppene hadde signifikant endring i CRP sammenliknet med gruppen uten endring i BMI. CRP-endringen hos de som startet med ICS, de som sluttet med ICS og ICS brukere i hele perioden var ikke signifikant sammenlignet med ikke-brukere. Det ble funnet en signifikant økning i CRP hos de som sluttet å røyke jamført med ikke-røykere. Det ble observert en signifikant reduksjon i CRP blant de som sluttet med HRT sammenliknet med de som ikke brukte HRT.
Konklusjon
Studien viser en tydelig assosiasjon mellom oppstart/seponering av statinbehandling og CRP endring samt en assosiasjon mellom BMI endring og CRP endring, men ingen assosiasjon mellom oppstart/seponering av ICS og CRP endring. Det ble funnet et assosiasjon mellom økning i CRP og røykeslutt, et overraskende funn som delvis kan forklares av at det tidligere har blitt observert økt forekomst av røykeslutt blant individer med nydiagnostisert koronarsykdom eller KOL
Intra- and interobserver variation in lung sound classification. Effect of training.
Full text linkThis study explores how last year medical students at the University of Tromsø, the Arctic University of Norway, interpret and describe different lung sounds. This is done by measuring intra- and interobserver variation in agreement among 16 students, when reporting abnormal lung sounds after listening to audio recordings. Agreement with a reference standard is included, and testing of effect on training on these agreements. To test the training effect the students were separated in two groups, one of them having an intervention, a 3 hour course.
The results serves to inform the medical society about the inconsistency in reporting lung sounds in this particular population, and hopefully also help finding measures to obtain better agreement.
Cohens kappa have been used to measure intraobserver agreement and agreement with the reference standard, Fleiss kappa to measure interobserver agreement. An “exact” Mann-Whitney U test for testing the effect of the course. The kappa level of agreement set to define acceptable agreement is “moderate”, with a lower limit of .41.
The results indicate highly acceptable intraobserver agreement, and the agreement tended to improve in both the intervention and the control group. The agreement with the reference standard was also highly acceptable for the category wheezes and acceptable for crackles and the abnormal category. A tendency to positive change in the intervention group when compared to the control group was found, but the difference was only statistically significant for the abnormal category in the agreement against reference standard. The interobserver agreement did not reach the limit of acceptable, except for wheezes. Summarized, a weak effect of the intervention was observed
C-reactive protein point-of-care testing in primary care—broader implementation needed to combat antimicrobial resistance
Full text linkThis study presents the perspective of an international group of experts, providing an overview of existing models and policies and guidance to facilitate a proper and sustainable implementation of C-reactive protein point-of-care testing (CRP POCT) to support antibiotic prescribing decisions for respiratory tract infections (RTIs) with the aim to tackle antimicrobial resistance (AMR). AMR threatens to render life-saving antibiotics ineffective and is already costing millions of lives and billions of Euros worldwide. AMR is strongly correlated with the volume of antibiotics used. Most antibiotics are prescribed in primary care, mostly for RTIs, and are often unnecessary. CRP POCT is an available tool and has been proven to safely and cost-effectively reduce antibiotic prescribing for RTIs in primary care. Though established in a few European countries during several years, it has still not been implemented in many European countries. Due to the complexity of inappropriate antibiotic prescribing behavior, a multifaceted approach is necessary to enable sustainable change. The effect is maximized with clear guidance, advanced communication training for primary care physicians, and delayed antibiotic prescribing strategies. CRP POCT should be included in professional guidelines and implemented together with complementary strategies. Adequate reimbursement needs to be provided, and high-quality, and primary care-friendly POCT organization and performance must be enabled. Data gathering, sharing, and discussion as incentivization for proper behaviors should be enabled. Public awareness should be increased, and healthcare professionals’ awareness and understanding should be ensured. Impactful use is achieved when all stakeholders join forces to facilitate proper implementation
High sensitivity C-reactive protein : a useful tool in risk assessment of patients with abdominal obesity?
Full text linkBackground: Many obese will eventually develop diabetes and cardiovascular disease. The metabolic syndrome is a cluster of risk factor for these diseases, and low-grade inflammation has been linked to all three conditions.
Thesis aims: To investigate if high-sensitivity C-reactive protein can be a useful tool in risk assessment for the development of the metabolic syndrome in abdominally obese patients. Also, to explore what recent studies have found regarding the significance of the abdominal adipose tissue is in this syndrome.
Material and method: The thesis is a litterature study. The medical database PubMed was used to search for relevant articles.
Results & conclusion: Increasing waist circumference is independently associated with hs-CRP, indicating that abdominal obesity is associated with low-grade inflammation. Hs-CRP correlates with individual factors in the metabolic syndrome, but it does not seem to add any information to the formal criteria. It can not predict the presence of the metabolic syndrome
Identification and prevalence of adventitious lung sounds in a general adult population
Full text linkThe main goal of this work was to describe the prevalence of adventitious lung sounds (wheezes and crackles) in a general population. We obtained lung sound recordings from 4033 participants in the 7th survey of the Tromsø. We observed a crude prevalence of adventitious lung sounds in 28% of the participants; 18 % had wheezes, 13% had crackles. Age, female sex, self-reported asthma, and current smoking predicted the occurrence of expiratory wheezes. In the case of inspiratory crackles, significant predictors were age, current smoking, rheumatoid arthritis mMRC ≥2, low oxygen saturation and FEV1 Z-score.
We explored the variation of inter-observer agreement. We asked seven groups with four doctors each to classify 120 lung sound recordings. The probability of agreement for crackles varied between 65% and 87%. Congers kappa ranged from 0.20 to 0.58 and four of seven groups reached a k ≥0.49. For wheezes, we observed a probability of agreement between 69% and 100% and kappa values from 0.09 to 0.97. Four out of seven groups reached a k≥0.62.
We also tested if the use of spectrograms could improve the classification of lung sounds. We conducted a study in which 23 medical students classified the same lung sounds with and without spectrograms. Fleiss kappa values for the multirater agreement were k=0.51 and k=0.56 (p=.63) for wheezes without and with spectrogram, respectively. For crackles, we observed k=0.22 and k=0.40 (p=<0.01) in the same order.
In addition, we tested the possibility for variation in the prevalence of adventitious lung sounds in a subsample of 116 participants in the Tromsø Study breathing at spontaneous airflow velocity vs standardized airflow velocity at 1.5 L/s. The prevalence was not significantly different between the two methods. However, the agreement between the two methods was k= 0.32 for expiratory wheezes and k=0.13 for inspiratory crackles
Audiovisual recordings of breath sounds to standardize nomenclature
Full text linkLungeauskultasjon har historisk sett vært en viktig del av den kliniske undersøkelsen, men har manglet en felles, faglig terminologi for å beskrive funnene man har gjort. På tross av flere forsøk på forenkling av eksisterende terminologi, viser studier at det fortsatt er stor variasjon i begrepsbruken blant leger, og at det er et behov for standardisering av lungelydsterminologi.
European Respiratory Society er en medisinskfaglig organisasjon som bidrar med forskning og utdanning innenfor lungemedisin. I 2011 opprettet ERS ”European Reference Database on Respiratory sounds Task Force”, med den hensikt å lage en database med lungelyder, for å få en bedre standardisering av terminologi som beskriver lungelyder hos barn og voksne. Universiteter fra 5 land har bidratt for å samle inn referansemateriale til denne databasen.
Vi har med denne oppgaven bidratt med 10 akseptable opptak av lungelyder til denne arbeidsgruppen, tatt opp i Tromsø. Dette materialet utgjør halvparten av opptakene som er tilgjengelig i første versjon av databasen
Hvem er det i den eldre befolkningen som slutter å røyke? Hvordan påvirkes røykevanene i Tromsøs befolkning av nydiagnostisert hjerte- eller lungesykdom.
Full text linkBakgrunn: Røyking er vist å være den enkeltfaktoren som har størst negativ effekt på den norske folkehelsa. . Hensikten med studien er å finne ut hva som karakteriserte helsetilstanden til folk i Tromsø som i en seksårsperiode hadde sluttet å røyke og de som fortsatte å røyke. Vår studie er rettet mot hvordan nydiagnostisert hjerte- eller lungesykdom påvirket røykere til røykeslutt.
Materiale og metode: Våre data kommer fra Tromsøundersøkelsen utført i 2001-2002 og 2006-2007. Vårt materiale består av 4497 deltakere som har oppgitt røykestatus ved begge undersøkelsene.
Resultater: Ny diagnose av astma/KOLS eller angina/hjerteinfarkt var statistisk signifikant assosiert med røykeslutt. Utdanningslengde over 12 år var også assosiert med økt sannsynlighet for røykeslutt.
Konklusjon: Hjerte og lungesykdom ser ut for å være faktorer som påvirker røykere til røykeslutt etter diagnosetidspunkt. Tidlig diagnostisering av bla. KOLS kan føre til røykeslutt og forhindre videre progresjon av sykdommen
Legemiddelforskrivning og uttak av medikamenter ved obstruktiv lungesykdom : en kartlegging av forskrivninger fra allmennlege og uttak av legemidler fra Reseptregisteret med data fra 8 utvalgte legesentre i Sør og Nord-Trøndelag fylke
Full text linkBakgrunn: Legemiddelbehandling i dag har en viktig rolle i å forebygge og å redusere sykelighet og dødelighet for pasienter med kronisk lungesykdom. I Norge har det de siste tiårene vært mindre oppmerksomhet rundt pasientenes etterlevelse av medisinske råd og behandlinger sammenlignet med mange andre land. Studier har vist at kun halvparten av pasientene med ulike kroniske sykdommer følger sin langtidsbehandling som forordnet av lege, og at etterlevelsen av medikamentbruk har vært spesielt lav blant pasienter med obstruktiv lungesykdom. Det er derfor viktig, i et folkehelseperspektiv, å få kartlagt hvilke medikamenter det er som forskrives til pasienter med lungesykdom og i hvor stor grad disse hentes ut på apoteket. Metode: I denne tverrsnittstudien ble opplysninger om forskrivning av medikamenter fra allmennpraksis (journaldata) i år 2004 koblet på individnivå til data fra Reseptregisteret på uttak av reseptbelagte legemidler i perioden 2004 – 2005. Resultat: Både når det gjaldt forskrivninger og uttak var det foretatt flest av korttidsvirkende adrenergika og perorale beta2-agonister, kombinasjonspreparater, inhalasjonssteroider og perorale glukokortikoider. Resultatene i denne studien viser at pasientene i stor grad hentet ut sine foreskrevne medikamenter på blåresept i tidsrommet 2004-2005, under de gitte forutsetninger i studien. Tallene både fra uttak av perorale glukokortikoider og antikolinergika kan tyde på at KOLS pasienter har betydelig kontakt med andrelinjetjenesten når det gjelder medikamentell behandling av sin lungesykdom
- …
