40 research outputs found
Balansekunst: Skolens rådgivning i møter mellom kontekstuelle, relasjonelle og politiske forventninger
No full textRådgivning i skolen er viktig for at elevene skal få informasjon, veiledning, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og bestemme seg for fremtidige yrkes- og utdanningsvalg (jf. Forskrift til opplæringslova § 22 (2009)). Denne avhandlingen utforsker hvordan rådgivningen i norsk grunnskole og videregående skole formes i møter med sammensatte forventninger. Nærmere bestemt fokuserer studien på rådgivning i møter med forventninger fra skolen, lokalsamfunnet og elevene, politiske føringer, rådgivernes egne profesjonelle vurderinger og deres rolle i dette samspillet. Datamaterialet er samlet inn i forbindelse med to forskningsprosjekter (jf. Buland et al. (2014); Mordal et al. (2015)) og baserer seg på nye analyser av deler av det kvalitative materialet.
Studien har et sosiologisk og pragmatisk utgangspunkt og anvender en abduktiv tilnærming i analysene. Jeg forstår rådgiverne innenfor rammene av bakkebyråkratiet og må fortolke politiske retningslinjer og overføre disse til praksis (Lipsky, 1980, 2010; Winter, 2003; Zacka, 2017). Skolen og samfunnet kan tenkes å bli sentrale kontekster som rammer inn og skaper forventninger til rådgiverrollen. Den fortolkningsmessige fleksibiliteten (Pinch & Bijker, 1987) til politiske retningslinjer ser ut til å ha innvirkning på rådgiveres valg og hvilken utforming rådgivningen får i møte med sammensatte forventninger. Videre kan improvisasjon (Alterhaug, 2021; Karlsen, 2006) i rådgivningen ha betydning for møtene mellom rådgiver og elev. Nærmere bestemt ser det ut til å ha sammenheng med at elevene opplever å bli anerkjent (Aubert, 2009; Honneth, 2008).
Forskningsspørsmålene retter søkelyset mot 1) kontekstuelle forventninger til rådgivningen fra skolen og lokalmiljøet, 2) politiske forventninger til rådgivningen i møtet med rådgivernes verdigrunnlag og 3) relasjonelle forventninger til rådgivningen i møtet med elevene.
Studien anvender casestudier og fokusgrupper som metode for datainnsamling. Artikkel 1 (Mathiesen et al., 2014) er en komparativ casestudie av rådgivningen i ni videregående skoler som omfatter 51 fokusgruppeintervjuer med totalt 130 informanter (rådgivere, lærere, foreldre, elever og ledelse), og som handler om hvordan den lokale konteksten former rådgivningen i skolen. I artikkel 2 (Mathiesen & Gunnarsdóttir, 2021) analyseres 12 fokusgruppeintervjuer med 35 rådgivere, hvor det settes søkelys på hvordan rådgiverne ser på anbefalingen om delt rådgivningstjeneste og et helhetlig elevsyn i rådgivningspraksisen. I artikkel 3 (Mathiesen, 2022) blir 19 fokusgruppeintervjuer med 71 elever analysert med søkelys på hvordan elevene opplever møter med rådgivere.
Rådgivernes balansekunst handler om å balansere flere forventninger samtidig: elevenes relasjonelle forventninger, skolens kontekstuelle forventninger og visjonære forventninger i politiske dokumenter om rådgivningens bidrag til samfunnet og til individene. Disse forventningene ser ut til å bli fortolket i lys av rådgivers forståelse av hva som er elevens beste, og helhetlig rådgivning, den lokale kontekstens krav til hva rådgivningen skal bidra med, hvilke ressurser skolen har avsatt til rådgivning, og graden av internt samarbeid på skolen.
I denne avhandlingen søker jeg å belyse hvordan kontekstuelle forventninger fra skolen og lokalmiljøet, politiske forventninger i møter med rådgivernes verdigrunnlag og relasjonelle forventninger i møtet med elevene påvirker hvordan rådgivningen i skolen forstås og utøves. Avhandlingen frembringer ny kunnskap om hvordan rådgiverne inngår i en kontinuerlig fortolkningsprosess mellom ulike kontekstuelle, relasjonelle og fortolkningsmessig fleksible politiske retningslinjer som har betydning for refleksjonene over rådgivningen i skolen.
Avhandlingens funn tyder på at rådgivningen formes som et resultat av at rådgiverne fortolker forventninger som rettes mot dem, og tilpasser sin praksis (1) i lys av de kontekstuelle forholdene ved skolen og lokalsamfunnet og (2) i lys av egne verdier og grunnleggende forståelse av eget oppdrag, altså hva rådgiverne selv mener at skolens rådgivning skal bidra til. Faktorer som spiller inn her, er hvor mye ressurser skolen har allokert til nødvendig rådgivning, skolens ressurssituasjon generelt, kollegiets tradisjon for å samhandle eller eventuelle forventninger hos lokalsamfunnet til hva skolen skal bidra med når det gjelder de unges fremtidsvalg. Videre (3) i lys av elevenes forventninger til rådgivers opptreden i møter dem imellom, altså at rådgiveren tilpasser sin opptreden ut fra elevens behov i det gitte møtet. Og (4) i lys av fortolkningsmessig fleksible politiske retningslinjer som gjør at rådgivningen kan tilpasses de tre første punktene, men fremdeles være i tråd med de politiske forventningene.
Et overordnet bidrag i avhandlingen er videreutviklingen av begrepet situasjonsmusikalitet (Alterhaug, 2021; Karlsen, 2006) til begrepet oppdragsmusikalitet. Oppdragsmusikalitet forstår jeg som en tilstand hvor ulike sammensatte forventninger er fanget opp og lyttet til, og hvor profesjonsutøveren klarer å avveie mellom egne forståelser og ytre forventninger til oppdraget som skal utføres. En tilstand av balanse hvor det oppleves som at det er en felles forståelse på tvers av sammensatte forventninger, sett fra rådgivernes ståsted. Rådgivernes balansekunst kan dermed sies å handle om å utvikle en oppdragsmusikalitet hvor sammensatte forventninger fra ulike aktører harmonerer ikke bare for profesjonsutøveren selv, men også i den organisasjonen de er en del av, og sett i lys av politiske forventninger
«Jo mer vi reflekterer sammen – jo bedre blir vi som voksne i barnehagen» - en kvalitativ studie av barnehageansattes refleksjoner om arbeidet med relasjoner til barn som viser utfordrende atferd.
No full textDette er en kvalitativ studie av barnehageansattes refleksjoner om arbeidet med relasjoner til barn som viser utfordrende atferd. Studien handler om hvilke tanker og refleksjoner assistenter har om relasjonsarbeid rettet mot barn som viser utfordrende atferd. Hensikten var å få et innblikk i assistentenes refleksjoner og tanker om tema og hva de selv trekker frem som gode tiltak og forebyggende arbeid. Studien gir et lite innblikk i assistentenes kunnskap om barn som viser utfordrende atferd og deres tanker om hva en relasjon innebærer. Videre viser resultater informantens refleksjoner om hvordan de jobber med relasjonsarbeid i barnehagen og tanker om hva en god relasjon kan bidra til. Samtidig bidrar studien til en innsikt i hvordan assistene jobber med relasjonsarbeid og hvilke tiltak de ser på som nyttige i relasjonsarbeid med barn som viser utfordrende atferd. Denne studien tar utgangspunkt i hvordan teorien fremstiller ulike former for utfordrende atferd, hva en god relasjon innebærer og hvilke tiltak som kan bidra til god kvalitet på relasjonen mellom voksne og barn.
Datamaterialet som er benyttet i studien ble samlet inn ved å benytte kvalitativt forskningsintervju i fokusgrupper. Det er tre informanter i hver fokusgruppe, og det er tre fokusgrupper. Utvalget består av assistenter fra to forskjellige barnehager.
Funn i studien viser hvordan assistentene forstår begrepet utfordrende atferd og hvordan de opplever barn med utfordrende atferd. Videre viser funnene at tiltak og forebyggende arbeid som assistene benytter seg av i hverdagssituasjoner, i planlegging av pedagogisk arbeid og i møtevirksomhet på mange områder sammenfaller med det teorien ser på som nyttige tiltak for barn med utfordrende atferd. Samtidig viser funn noe avvik i forhold til det teorien beskriver som utfordrende atferd og hva som er viktig å tenke på i relasjonsarbeid med barn som viser utfordrende atferd.
Studien kan være med på å gi et lite bilde på hva som finnes av kompetanse i forhold til barn med utfordrende atferd og hvordan assistene jobber med relasjoner i de barnehagene som er med i studien. Jeg håper at studien kan inspirere til å se nærmere på hvordan assistene jobber med relasjoner til barn som viser utfordrende atferd, hvordan vi kan utnytte ressursene godt i barnehagen og skape gode vilkår for interaksjoner med god kvalitet. Jeg håper at studien kan løfte frem refleksjoner om kunnskap, kompetanse og fordeling av ressurser i praksisfeltet
Arbeid med sosial kompetanse for et bedre klassemiljø: Erfaringer fra klasser preget av uro
No full textFormålet med masteroppgaven var å undersøke hvordan lærere arbeider med sosial kompetanse for å bedre klassemiljøet i urolige klasser. Studien identifiserte hvordan lærere kombinerer møte med urolige klasser og arbeid med sosial kompetanse. Det ble trukket frem hvilke faktorer lærere fremhever som viktige og hva som er hovedfokuset når klassemiljøet skal bedres. Studiens problemstilling var som følger: «Hvordan arbeider lærere med sosial kompetanse for å bedre klassemiljøet i klasser preget av uro?»
Studien ble basert på kvalitative data fra semistrukturerte intervjuer med fem lærere som arbeidet på mellomtrinnet, på tre ulike skoler. Kravet for utvalget var at lærerne hadde arbeidet med sosial kompetanse i urolige klasser. Informantene ble valgt basert på tilfeldighetsutvalg og deltakelsen var frivillig.
Resultatene viste at lærere legger til rette for utvikling av sosial kompetanse gjennom hele skoledagen, både i formelle og uformelle situasjoner. Modellering, positiv forsterkning og bevisstgjøring av egen atferd, ble sett på som sentrale metoder for å utvikle sosial kompetanse. Relasjonsarbeid og trygghet ble sett på som forutsetninger for å bedre klassemiljøet i urolige klasser.
Når klassene allerede var preget av uro, viste resultatene at det var nødvendig å bryte ned klassemiljøet for deretter å bygge det på nytt. Klasser preget av uro har ofte utviklet normer og elevroller som påvirker klassemiljøet i negativ retning. Å bryte de negative normene og elevrollene, samt å arbeide med relasjonsbygging og trygghet, gir gode muligheter for å bedre klassemiljøet, og redusere uro. Endring av klasser preget av uro kan være utfordrende og krever systematisk arbeid over tid
Pedagogiske ledere sin relasjonskompetanse : betydning for kvaliteten i barn-ansatt relasjonen
No full textFormålet med denne studien var å belyse hva en praksis som tar utgangspunkt i relasjonen barn- voksen innebærer og hva som påvirker at barn har gode vilkår i forhold til utvikling. Hensikten med studien var å kunne bidra med kunnskap om relasjonen barn-ansatt og ansattes relasjonskompetanse som medvirker til et godt barnehagemiljø. Studien var en kvalitativ studie med fire semistrukturerte intervju av pedagogiske ledere. Datagrunnlaget ble analysert ved bruk av tematisk analyse for å svare på problemstillingen «Hvordan kommer pedagogiske ledere sin relasjonskompetanse til syne i måten de organiserer barnehagehverdagen på?»
Funn fra studien peker på at gjennom valg de pedagogiske lederne forteller om, kommer det frem at de pedagogiske lederne innehar god relasjonskompetanse. Samtidig kommer det frem at i en barnehagehverdag hvor det er mange hensyn å ta, kommer relasjonskompetansen kanskje ikke alltid barna til gode, og da spesielt i forhold til sårbare barn. Funnene kan bidra til å øke bevissthet om betydningen av kunnskap innenfor tilknytningsteori som en viktig del av relasjonskompetansen til pedagogiske ledere
Traumebevisst pedagogikk i skolen
No full textMålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan lærere/miljøarbeidere jobber med elever som viser utagerende atferd i skolen. Problemstillingen for denne oppgaven har dermed vært “Hvordan jobber lærere med håndtering og forebygging i møte med utagerende atferd i skolen?”. Som en avgrensing av tematikken har jeg tatt utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: “Hvordan jobber læreren med klasseledelse for å skape et trygt og godt læringsmiljø i et klasserom preget av utagerende atferd?”. Jeg har i den sammenheng gjennomført en kvalitativ studie med bruk av forskningsintervju. Jeg har foretatt semistrukturerte intervju av til sammen 5 informanter, kontaktlærere og miljøarbeidere, som har erfaring med utagerende atferd. Elever med utagerende atferd kan være utfordrende å møte i skolen, gjennom intervjuene har jeg undersøkt hvilke erfaringer og opplevelser informantene sitter med i forhold til problematikken. I tillegg har jeg undersøkt hvilke tiltak som blir satt både for å håndtere, men også forebygge utagerende atferd i skolen. Intervjuene inneholder spørsmål om klasseledelse, læringsmiljø, lærerens kunnskap rundt utagerende atferd, og traumebevisst omsorg. I tillegg har informantene delt erfaringer rundt hvordan lærere jobber forebyggende både på individnivå, altså lærer-elev, men også som et team på trinnet.
Teoriinnholdet for denne oppgaven tar utgangspunkt i traumebevisst omsorg, mer konkret de tre traumepilarene til Bath (2008). Jeg har valgt å inkludere Nordanger (2022) sin modell om risiko- og beskyttelsesfaktorer for å få en bedre forståelse rundt hva som kan ligge bak utagerende atferd, og hvordan vi bør møte den problematikken i skolen. Blant annet vil jeg se på hvordan ulike lederstiler hos pedagoger, kan påvirke elever som viser utagerende atferd sin motivasjon for læring og mestring, og hvilken påvirkning det igjen har for læringsmiljøet i klassen. Videre har jeg analysert innsamlet data i lys av teori om blant annet autoritativ lederstil, relasjonsbygging, de tre traumepilarene, toleransevinduet og læringsmiljø. Avslutningsvis har jeg drøftet overordnet rundt funn fra innsamlet datamateriale og besvart problemstillingen min gjennom et forslag om å modernisere pedagogikk i form av det jeg velger å kalle for traumebevisst pedaogogikk (TBP). Jeg har kommet frem til ideen om å inkludere traumebevisst omsorg i pedagogikken basert på presentert TBO teori og tidligere forskning. Traumebevisst pedagogikk er min oppfordring til videre forskning på sammenkoblingen av TBO og pedagogikk for å kunne bedre møte elever med utagerende atferd i skolen.The aim of this thesis is to investigate how teachers/environmental workers work with pupils who show acting out behavior in school. The problem for this assignment has thus been "How do teachers work with handling and prevention in the face of acting out behavior in school?". As a delimitation of the topic, I have started from the following research question: "How does the teacher work with class management to create a safe and good learning environment in a classroom characterized by acting out behaviour?". In this context, I have carried out a qualitative study using research interviews. I have conducted semi-structured interviews with a total of 5 informants, contact teachers and environmental workers, who have experience with acting out behaviour. Pupils with acting out behavior can be challenging to meet at school, through the interviews I have investigated what experiences the informants have in relation to the problem. In addition, I have investigated which measures are put in place both to deal with, but also to prevent, acting out behavior in school. The interviews contain questions about class management, the learning environment, the teacher's knowledge of acting out behaviour, and trauma-aware care. In addition, the informants have shared experiences of how teachers work preventively both on an individual level, i.e. teacher-pupil, but also as a team at the level.
The theoretical content for this thesis is based on trauma-informed care, more specifically the three trauma pillars of Bath (2008). I have chosen to include Nordanger's (2022) model of risk and protection factors in order to gain a better understanding of what may lie behind acting out behaviour, and how we should face that problem in school. Among other things, I will look at how different leadership styles of educators can influence pupils who show acting out behavior on their motivation for learning and mastery, and what impact this in turn has on the learning environment in the class. Furthermore, I have analyzed collected data in the light of theory about, among other things, authoritative leadership style, relationship building, the three pillars of trauma, the window of tolerance and learning environment. In conclusion, I have discussed the overall findings from collected data material and answered my problem through a proposal to modernize pedagogy in the form of what I choose to call trauma-informed pedagogy (TBP). I have arrived at the idea of including trauma-informed care in the pedagogy based on the presented TBO theory and previous research. Trauma-aware pedagogy is my call for further research into the connection of TBO and pedagogy in order to better meet pupils with acting out behavior in school
Skolen - en plass å lære, men også en plass å være. "Hvordan tilrettelegge for et godt psykososialt miljø i skolen?"
No full text"En gavepakke til barnehagene" - Suksessfaktorer og utfordringer med implementeringen av SELMA
No full textForskningsprosjektet SELMA har som mål å skape en god hverdag for barnehagebarn, hvor de får oppleve livsmestring og utvikle seg sosialt og emosjonelt. Formålet med denne oppgaven er å finne suksessfaktorer og utfordringer ved implementeringen av SELMA i barnehagene. Barnehager i Sandnes kommune og Kanvas-barnehager begynte prosjektet høsten 2023. Forskningsspørsmålet til denne masteroppgaven er som følger:
Hvordan kommer suksessfaktorer og utfordringer til uttrykk gjennom barnehageansattes opplevelser av implementeringen av forskningsprosjektet SELMA?
Jeg har brukt en kvalitativ forskningsmetode med semistrukturerte individuelle intervjuer av en styrer, to pedagogiske ledere og en barnehagelærer. Som analytisk verktøy har jeg brukt tematisk analyse som har gitt meg muligheter for å se sammenhenger i informantenes utsagn. Den tematiske analysen førte til tre kategorier som jeg i denne oppgaven har sett nærmere på: implementering, støttesystemer og ledelse.
Hovedresultatene fra denne studien indikerer at implementeringen av SELMA har skapt både utfordringer og suksessfaktorer. Det ser ut til at manglende støttesystemer og manglende involvering fra ledelse har vært utfordrende faktorer. Mangel på støtte fra ledelsen ser ut til å ha betydning for informantenes opplevelse med å faktisk få implementert SELMA. Det å være alene om SELMA-prosjektet tyder på å være en utfordring, da det ikke gir en fellesskapsfølelse som skapes gjennom kollektiv mestring og kollektiv kapasitet.
Resultatene peker på at støttesystemer slik som SELMA-materiellet, et godt klima på avdelingen og en kollektiv mestringstro har vært med på å gjøre implementeringen av SELMA mer vellykket. SELMA-materiellet har vært innbydende og motiverende for personalet under implementeringsprosessen. Gjennom denne studiens resultater kommer støtte fra ledelsen frem som både utfordringer og suksessfaktor. Det ser ut til at lederstøtte er svært sentralt for å gjøre implementeringsprosessen vellykket
Samarbeid mellom barnehage, skole og skolefritidsordning for en trygg og god overgang. -en studie om ansattes beskrivelser av samarbeidet mellom barnehage, skole og skolefritidsordning for å legge til rette for en trygg og god overgang for barn med utfordrende atferd.
No full textSammendrag
Denne masteroppgaven belyser hvordan ansatte i barnehager, skoler og skolefritidsordninger beskriver samarbeidet om overgangen mellom disse institusjonene for barn med utfordrende atferd. Overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning vil for mange barn kunne innebære en stor endring i hverdagen. Formålet med studien er å undersøke problemstillingen “Hvordan beskriver ansatte i barnehager, skoler og skolefritidsordninger samarbeidet for å legge til rette for en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO for barn med utfordrende atferd?”
Studiens problemstilling ble undersøkt gjennom et kvalitativt forskningsdesign hvor fokusgruppeintervju ble benyttet. Utvalget i studien bestod av pedagogiske ledere i barnehager, lærere i barneskoler, avdelingsledere i skoler og SFO-ledere, til sammen 16 ansatte. Barnehagene og skolene/SFO-ene som deltok i studien hadde ingen direkte tilknytning til hverandre.
Den teoretiske forankringen i studien er ulike vinklinger på overgangsprosesser og viktigheten av kontinuitet i overganger, Dewey sin teori om kontinuitet i erfaring og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. Relevante elementer innen organisasjonsteori vil være med å belyse ulike sider ved tverrfaglig samarbeid.
Studien viser at ansatte både i barnehagene, skolene og SFO anser samarbeidet som viktig for å legge til rette for en trygg og god overgang for barn med utfordrende atferd. Samarbeidet de ansatte beskriver omfatter en praksis hvor ansatte legger til rette for besøk til skolen, samt ulike aktiviteter slik at barnet kan gjøre seg kjent med skolen. Videre vektlegges informasjonsdeling mellom institusjonene. Spesielt fremheves fordelen ved at ansatte kan møtes “ansikt-til-ansikt". Treffpunkter mellom ansatte fremheves som viktig for å kunne skape en god dialog.
Et interessant funn i studien omhandler SFO sin rolle i overgangen for barn med utfordrende atferd. På tross av at SFO fremheves å ha en viktig rolle i overgangen, beskriver pedagogiske ledere et fravær av samarbeid med SFO. Skolen og SFO på sin side beskriver et godt og tett samarbeid dem imellom.
Studien viser samtidig at ansatte beskriver ulike utfordringer i samarbeidet. Begrenset innsikt og manglende felles forståelse er forhold som oppleves å utfordre samarbeidet. Skolen beskriver samarbeidet som tidkrevende og omfattende, og barnehagene beskriver hvordan de opplever at samarbeidspraksisen varierer fra skole til skole
«Da går jeg hjem og googler det i stedet». Improvisasjon og medskaping i møter mellom elever og rådgivere
No full textBasert på fokusgruppeintervjuer undersøker denne studien hvordan elever opplever møter med rådgivere i ungdomsskoler og videregående skoler. Individualisering danner en sentral kontekst for elevers valgprosesser. Improvisasjon, forstått som rådgiveres varhet for elevenes ønsker og behov og evne til å være til stede i her-og-nå-situasjonen, brukes for å belyse elevenes opplevelser av å møte rådgiveren. Rådgiverens balansekunst mellominformasjon, refleksjon og handlingsorientering ser ut til å være sentral for at eleven skal oppleve et godt møte med rådgiveren. Funnene tyder på at rådgiverens evne til improvisasjon og hennes/hans evne til å se og forstå eleven har betydning for hvordan rådgiveren oppleves. Dette ser ut til å kreve en balanse mellom å oppfatte elevens ønsker og behov og å tilpasse rolleutøvelsen til dette. Studien foreslår at dette kan gjøres gjennom en improvisasjonsbasert rådgivningspraksis. Videre fremkommer det at hvis eleven får anledning til å være medskaper i egne valgprosesser, kan dette bidra til at eleven ønsker videre kontakt med rådgiver.publishedVersio
