81 research outputs found
The Effects of High- Versus Moderate-Intensity Exercise on Fatigue in Sarcoidosis
No full textBackground: Fatigue is a common symptom in patients with sarcoidosis. Despite lacking evidence on whether high-intensity interval training (HIIT) will aggravate fatigue, moderate-intensity exercise is often recommended. This study aimed to investigate whether a single session of HIIT would affect fatigue differently from a single session of moderate-intensity continuous training (MICT). Methods: Forty-one patients with pulmonary sarcoidosis were recruited to a cross-over study. All patients completed one treadmill session of HIIT (85% of peak heart rate (HRpeak)) and one of MICT (70% of HRpeak). Fatigue was assessed with the Visual Analogue Scale 0-100 mm, before (T0), after (T1), and 24 hours after (T2) each exercise session. Paired sample t-test was used to compare changes in fatigue from T0 to T1 and from T0 to T2 between HIIT and MICT. Results: No statistically significant difference in fatigue levels was found between HIIT and MICT, either at T1 (3.6 (13.5) and 1.4 (13.5)) or at T2 (8.2 (17.0) and 2.1 (17.1)). Conclusions: A single session of HIIT did not affect fatigue differently than a single session of MICT. These preliminary findings support the need for further research on the long-term effect of HIIT on fatigue in patients with sarcoidosis.</p
The acute impact of resistance training in patients with pulmonary sarcoidosis
No full textFatigue is the most prevalent symptom among patients with sarcoidosis, and skeletal muscle dysfunction is a common clinical feature, making resistance training (RT) a recommended treatment strategy. Despite lacking knowledge regarding whether high-intensity RT will aggravate fatigue, low to moderate-intensity is routinely used even if the evidence for this protocol to improve muscle strength is inconclusive. This study aimed to investigate whether one single session of high-intensity RT induces a higher increase in fatigue than one single session of moderate-intensity RT. In this randomized crossover study, 41 patients with pulmonary sarcoidosis (age: 53 ± 11 yr) were recruited. They randomly performed one single session of high-intensity RT, 4 sets × 5 repetitions maximum (5RM), and one single session of moderate-intensity RT, 2 sets × 25 RM. Fatigue was assessed with the Visual Analogue Scale (0–100 mm) immediately before (T0), immediately after (T1) and 24 hours after (T2) each exercise session. Fatigue development from T0 to T1 was significantly lower after 5RM (−3 ± 18 mm) than after 25RM (5 ± 15 mm), p = 0.004. No difference was seen from T0 to T2 between 5RM (0 ± 17 mm) and 25RM (6 ± 18 mm), p = 0.147. The high-intensity 5RM session did not induce a larger increase in fatigue than the moderate-intensity 25RM session. RT appears feasible and safe in patients with pulmonary sarcoidosis irrespective of the intensity. Thus, the long-term effects of high-intensity RT on fatigue should be explored in a RT programme of longer duration
Chemotherapy for colorectal cancer - Physical exercise and quality of life
No full textColorectal cancer (CRC) is the third most common cancer worldwide, the second most common cancer in Norway, and the second leading cause of cancer deaths both globally and nationally. In Norway, 4745 new cases were diagnosed in 2022, and 1591 persons died from the disease the year before. Sedentary lifestyle is associated with increased risk of developing CRC and with reduced chance of survival after the diagnosis. A steady increase in survival has been observed over the past decades, and an increasing number of people are living with a present or former diagnosis of CRC and with long-term side effects from treatment.
Different chemotherapy combinations play a central part in treatment of CRC, both in the curative and the palliative settings. Chemotherapy has several both short- and long-term side effects, such as fatigue, peripheral neuropathy and reduced physical function, negatively affecting health-related quality of life (HRQoL). Choice of treatment should not only focus on survival and tumour response, but also on patients´ symptoms, functioning and overall wellbeing. When cure is not an option, the main treatment goals are to allow patients to live longer and to live better. During recent years, an increased incidence of CRC among younger people has been observed, although CRC primarily affects the elderly, with a median age at diagnosis of approximately 73 years. There are concerns whether older patients will tolerate chemotherapy as well as the younger patients.
There are increasing evidence that physical exercise (PE) both during and after cancer treatment have beneficial effects on several cancer-related health outcomes, but the majority of studies performed are in early stage breast cancer and in prostate cancer. Potential benefits of a PE intervention during adjuvant chemotherapy for CRC are less studied, and recruiting patients with CRC to PE interventions has been found challenging by several investigators.
This thesis is based on studies from two different patient populations; CRC patients during adjuvant chemotherapy and CRC patients during palliative chemotherapy. The aim is to gain increased insight in the feasibility of a PE intervention during adjuvant chemotherapy for CRC, how patients experience physical exercise during chemotherapy, and how chemotherapy affects HRQoL in the palliative phase.
As a preparation for a future randomized controlled trial (RCT), we have conducted a feasibility study of an individually adjusted and supervised PE program combining aerobic, strength and balance training during adjuvant chemotherapy for CRC. We have demonstrated that this intervention is feasible and safe with both a high willingness to participate and adherence to the program, but with a need to accommodate PE interventions closer to patients´ homes. Further, we have performed a qualitative interview study among participants in the PE intervention, demonstrating that patients experience several benefits, both physically and mentally, participating in the program and the importance of PE being supervised.
Finally, we have conducted an observational study of an unselected cohort of metastatic CRC patients in Middle-Norway, analysing changes in selected HRQoL outcomes the first year of palliative chemotherapy, demonstrating that large deteriorations in fatigue and physical functioning are experienced by a significant proportion of the patients the first months of treatment, that older (>70 years) patients did not experience more deterioration in HRQoL than the younger, and that the positive impact of a chemo-break on HRQoL seems to be larger in a real-life population than in patients included in RCTs.Fulltext not availabl
Pulmonary Rehabilitation in Patients with Pulmonary Sarcoidosis:Impact on Exercise Capacity and Fatigue
No full textBackground: There is limited evidence regarding the impact of multidisciplinary pulmonary rehabilitation (PR) on exercise capacity and fatigue in patients with pulmonary sarcoidosis. The aim of this study was to evaluate the impact on exercise capacity and fatigue following PR, and to examine whether baseline fatigue was related to change in peak oxygen uptake (Delta V?O-2peak). Methods: Forty-one patients with pulmonary sarcoidosis attending a 4-week inpatient PR program were recruited to this pre-post study. Both maximal exercise capacity, defined as V?O-2peak and measured with a cardiopulmonary exercise test, and fatigue, assessed with the Fatigue Assessment Scale (score 10-50 points), were measured before and after PR. Results: There was a statistically significant improvement in V?O-2peak (1.2 +/- 2.3 mL/kg/min, p = 0.002), and fatigue decreased significantly (-1.7 +/- 3.9 points, p = 0.009) following PR. Unadjusted linear regression analyses demonstrated that age (B = -0.076, p = 0.017) and baseline fatigue (B = 0.196, p = 0.001) were predictors for change in V?O-2peak, while in adjusted analyses (age, sex, baseline V?O-2peak, baseline fatigue, and diffusion capacity of the lung for carbon monoxide), only baseline fatigue predicted change in V?O-2peak following PR (B = 0.165, p = 0.026). Conclusion: A 4-week multidisciplinary PR program improves maximal exercise capacity and reduces fatigue in patients with pulmonary sarcoidosis. Baseline fatigue only partly predicted change in V?O-2peak following PR.</p
Health-related quality of life and physical activity amongst the elderly
No full textBakgrunn: Andelen eldre personer er økende, også i Norge. Både for det enkelte individ og i et samfunnsperspektiv blir det viktig å fremme helse hos eldre slik at de kan være mest mulig selvhjulpne. Fysisk aktivitet kan være et viktig tiltak for å opprettholde god helse og livskvalitet i alderdommen. Fysisk aktivitet har tidligere vist seg å ha en positiv sammenheng med helserelatert livskvalitet. Det er likevel behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet blant eldre.
Hensikt: Hensikten med denne studien er å kartlegge nivået av fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet hos eldre, samt å undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå og helserelatert livskvalitet.
Metode: Undersøkelsen er en tverrsnittstudie basert på baselinedata fra den randomiserte kontrollerte intervensjonsstudien Generasjon 100. Utvalget består av 1275 deltagere i alderen 70-77 år. Helserelatert livskvalitet er målt med det generiske spørreskjemaet Short-Form 8 (SF-8). Selvrapportert fysisk aktivitet er målt med tre spørsmål brukt i HUNT 3 (HUNT PA-Q). Kjikvadrat test, one-way ANOVA, samt bivariat- og multippel lineær regresjonsanalyse er brukt for å undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet.
Resultater: Kvinnene i utvalget (n = 640) rapporterte å være oftere fysisk aktive og med lengre varighet enn menn, mens mennene (n = 635) var oftere fysisk aktiv med høy intensitet. Utvalget skåret høyt på helserelatert livskvalitet (FLK=52,2 og MLK=54,1), men med en signifikant forskjell mellom de med lavt (FLK=50,9 og MLK=53,1), og høyt (FLK=53,1 og MLK=54,7) fysisk aktivitetsnivå. Fysisk aktivitet har en relativt lav korrelasjon med helserelatert livskvalitet og forklarer henholdsvis 1,4 % og 1,6 % av variansen i mental- og fysisk helserelatert livskvalitet.
Konklusjon: Nivået av fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet i dette utvalget av eldre er høyt sammenlignet med den generelle befolkningen. Fysisk aktivitet har en statistisk signifikant sammenheng med helserelatert livskvalitet, men assosiasjonen var likevel relativt svak. Resultatene kan delvis forklares med et selektert utvalg av eldre, med god helse og høyt aktivitetsnivå.Background: Worldwide the elderly population is increasing, also in Norway. For the individuals themselves and the rest of society it is important to promote health in the elderly so that they can be as self-reliant as possible. Physical activity can be an important measure in order to maintain good health and quality of life in old age. Physical activity has previously been shown to have a positive association with health-related quality of life. However, there is a need for more knowledge about the association between physical activity and health-related quality of life among the elderly.
Purpose: The purpose of this study is to examine the level of physical activity and health-related quality of life in the elderly, as well as study the relationship between the level of physical activity and health-related quality of life.
Method: Data was obtained from a cross-sectional study, based on baseline data from the randomized controlled intervention study Generation 100. The sample consists of 1275 participants aged 70-77 years old. Health-related quality of life is measured by the generic questionnaire ShortForm 8 (SF-8). Self-reported physical activity is measured with three questions used in HUNT 3 (HUNT PA-Q). Chi-square test, one-way ANOVA, and bivariate and multiple linear regression analysis have been conducted to examine the relationship between physical activity and healthrelated quality of life.
Results: The women in the sample (n = 640) reported to be more physically active and by longer duration than men, while the men (n = 635) more often were physically active with high intensity. The sample obtained high health-related quality of life scores (FLK = 52.2 and MLK = 54.1), but with a significant difference between those with low (FLK = 50.9 and MLK = 53.1) and high (FLK = 53, 1 and MLK = 54.7) physical activity level. Physical activity has a relatively low correlation with health-related quality of life, explaining 1.4% and 1.6% of the variance in mental and physical health-related quality of life.
Conclusion: The level of physical activity and health-related quality of life in this sample of seniors is high compared to the general population. Physical activity has a statistically significant association with health-related quality of life, but the association was still relatively weak. The results can be explained in part by a selected sample of elderly people with good health and high activity levels.Denne masteroppgaven vil bli tilgjengelig 30.05.201
Helserelatert livskvalitet og fysisk aktivitet hos eldre - En tverrsnittstudie
No full textBakgrunn: Andelen eldre personer er økende, også i Norge. Både for det enkelte individ og i et samfunnsperspektiv blir det viktig å fremme helse hos eldre slik at de kan være mest mulig selvhjulpne. Fysisk aktivitet kan være et viktig tiltak for å opprettholde god helse og livskvalitet i alderdommen. Fysisk aktivitet har tidligere vist seg å ha en positiv sammenheng med helserelatert livskvalitet. Det er likevel behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet blant eldre.
Hensikt: Hensikten med denne studien er å kartlegge nivået av fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet hos eldre, samt å undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå og helserelatert livskvalitet.
Metode: Undersøkelsen er en tverrsnittstudie basert på baselinedata fra den randomiserte kontrollerte intervensjonsstudien Generasjon 100. Utvalget består av 1275 deltagere i alderen 70-77 år. Helserelatert livskvalitet er målt med det generiske spørreskjemaet Short-Form 8 (SF-8). Selvrapportert fysisk aktivitet er målt med tre spørsmål brukt i HUNT 3 (HUNT PA-Q). Kjikvadrat test, one-way ANOVA, samt bivariat- og multippel lineær regresjonsanalyse er brukt for å undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet.
Resultater: Kvinnene i utvalget (n = 640) rapporterte å være oftere fysisk aktive og med lengre varighet enn menn, mens mennene (n = 635) var oftere fysisk aktiv med høy intensitet. Utvalget skåret høyt på helserelatert livskvalitet (FLK=52,2 og MLK=54,1), men med en signifikant forskjell mellom de med lavt (FLK=50,9 og MLK=53,1), og høyt (FLK=53,1 og MLK=54,7) fysisk aktivitetsnivå. Fysisk aktivitet har en relativt lav korrelasjon med helserelatert livskvalitet og forklarer henholdsvis 1,4 % og 1,6 % av variansen i mental- og fysisk helserelatert livskvalitet.
Konklusjon: Nivået av fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet i dette utvalget av eldre er høyt sammenlignet med den generelle befolkningen. Fysisk aktivitet har en statistisk signifikant sammenheng med helserelatert livskvalitet, men assosiasjonen var likevel relativt svak. Resultatene kan delvis forklares med et selektert utvalg av eldre, med god helse og høyt aktivitetsnivå
The association between patient-reported and physician-reported chemotherapy-induced peripheral neuropathy, and physical activity among patients with colorectal cancer under adjuvant treatment
No full textBakgrunn: Flere mennesker lever med senskader etter kreftbehandling. Tarmkreftpasienter blir ofte behandlet med oxaliplatin, som er nevrotoksisk og kan forårsake cellegift-indusert perifer nevropati (CIPN). Flere kartleggingsmetoder for CIPN er brukt, både legerapporterte og pasientrapporterte. Dette kan føre til inkonsistente resultater vedrørende forekomst og alvorlighetsgrad. Symptombyrden fra CIPN kan også resultere i begrensninger i hverdagslivet og fysisk aktivitet.
Formål: Å undersøke assosiasjonen mellom lege-rapportert og pasient-rapportert CIPN, og om symptombyrden av CIPN påvirker fysisk aktivitet.
Metode: Prospektiv kohortestudie som bruker data fra en enarmet pilotstudie av tarmkreftpasienter under behandling med adjuvant cellegift med fysisk trening som intervensjon. Pasient-rapportert CIPN ble kartlagt med The European Organization for Research and Treatment of Cancer Quality of Life Questionnaire CIPN (EORTC QLQ-CIPN20) og selvrapportert fysisk aktivitet med 3 spørsmål fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Lege-rapportert CIPN ble kartlagt med National Cancer Institute Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE). I analysen er variabelen selvrapportert fysisk aktivitet implementert som om de møter de Norske nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet eller ikke. Deltagerne fylte ut spørreskjema ved fem tidspunkt: baseline, 3 måneder, 6 måneder, 9 måneder og 12 måneder etter inklusjon, mens legene rapporterte ved baseline, 3 måneder og 6 måneder etter inklusjon. Dataene ble analysert i SPSS med Kendall rank tau b korrelasjon og Mann-Whitney U test.
Resultater: 19 av 30 tarmkreftpasienter som ble forespurt om å delta i studien takket ja. Seks av deltagerne ble senere ekskludert av forskjellige årsaker, som gjorde at 13 deltagere inngikk i studien. Det var en signifikant moderat positiv korrelasjon mellom pasientrapportert og legerapportert CIPN symptomer (p=.002). Median symptombyrde fra CIPN økte under behandlingsperioden, for så å reduseres etter 6 måneder. Det var ingen signifikant forskjell i symptombyrde fra CIPN mellom de som møtte de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet og de som ikke gjorde det.
Konklusjon: Det er en moderat assosiasjon mellom legerapporter og pasientrapportert symptombyrde av CIPN under behandling for tarmkreft. Deltagerne var i stand til å være fysisk aktiv på tross av moderate symptomer fra CIPN, og symptombyrden er ikke forskjellig fra de som møter de nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet og de som ikke gjør det.Background: Increasingly more people are living with late effects after cancer treatment. Colorectal cancer patients are often treated with oxaliplatin, which is neurotoxic and can cause chemotherapy-induced peripheral neuropathy (CIPN). The burden of symptoms from CIPN can result in limitations in the daily life and physical activity. There are several assessment methods for CIPN, both physician-reported and patient-reported, which can lead to inconsistent prevalence.
Purpose: To explore the association between physician-reported and patient-reported CIPN, and if the burden of symptoms from CIPN affects level of physical activity.
Methods: Prospective study using data from a single-armed pilot study were patients were offered a supervised exercise training intervention during adjuvant treatment for colorectal cancer. CIPN was documented with patient-report (European Organization for Research and Treatment of Cancer Quality of Life Questionnaire CIPN; EORTC QLQ-CIPN20) and physician-report (National Cancer Institute Common Terminology Criteria for Adverse Events; CTCAE). Physical activity was assessed with a questionnaire regarding frequency, type and intensity enabling to calculate whether study participants met the Norwegian national guidelines for physical activity or no (150 minutes of moderate activity or 75 minutes of high intensity activity a week). Self-reports on CIPN and physical activity were collected at five time points: baseline, 3 months, 6 months, 9 months and 12 months after inclusion, and physician-reports on CIPN at baseline, 3 months and 6 months. Data were analysed in SPSS by Kendall rank tau b correlation and Mann-Whitney U test.
Results: In total, 19 of 30 colorectal cancer patients that were eligible for study participation agreed to participate. Six of the participants were later excluded, leaving 13 participants with complete data. There was a significantly moderate positive correlation between patient-reported and physician-reported CIPN symptoms (p=.002). The median symptoms of CIPN increased during the treatment period, then decreased after 6 months. Further, there was no significant difference in the burden of symptoms from CIPN between those who met the national guideline for physical activity and for those who did not.
Conclusion: There was a moderate positive association between physician-reported and patient-reported symptoms of CIPN under treatment for colorectal cancer, and the burden of symptoms did not differ for those who met the national recommendations for physical activity and for those who did not
Helserelatert livskvalitet og motivasjon hos personer som deltar i kommunale frisklivssentraler -en observasjons-studie
No full textBakgrunn: Frisklivssentralen er en helsefremmende og forebyggende kommunal helsetjeneste. Målgruppen er personer med livsstilssykdommer eller økt risiko for sykdom. Formålet med frisklivssentralene er å gi støtte til de som trenger å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Selv om det er gjort noe forskning i frisklivssentralene er det lite dokumentasjon av langtidseffektene. Det er derfor behov for å undersøke nærmere om helserelatert livskvalitet, som i tidligere studier har vist endring umiddelbart etter tiltak i frisklivssentralen, opprettholdes på lang sikt. Vi vet også lite om hvor motiverte deltakerne er når de starter opp ved en frisklivssentral.
Hensikt: Den primære hensikten med denne studien var å undersøke om deltakere som hadde deltatt i en livsstilsintervensjon rapporterte endring i helserelatert livskvalitet fra oppstart til 15 måneders oppfølging. I tillegg ble grad av og type motivasjon for fysisk aktivitet for deltakerne undersøkt ved oppstart.
Metode: Denne studien er en observasjonsstudie med 15 måneders oppfølging. Deltakerne besvarte et spørreskjema om helserelatert livskvalitet ved oppstart og ved 15 måneders oppfølging. I tillegg besvarte deltakerne et skjema om motivasjon for fysisk aktivitet ved oppstart. Tiltaket besto av en 3 måneders livsstilsintervensjon. Helserelatert livskvalitet ble målt med Item Short Form Health Survey-36 (SF-36) som består av 35 spørsmål fordelt på 8 subdomener; emosjonell rollebegrensning, fysisk rollebegrensning, fysisk funksjon, sosial funksjon, generell helse, kroppslig smerte, vitalitet og mental helse, samt et spørsmål om helseendring det siste året. De ulike subdomenene og helseendring skåres på en skala fra 0-100. Motivasjon for fysisk aktivitet ved oppstart ble målt med Behavioural Regulation in Exercise Questionnaire (Breq-2) ved oppstart. Spørreskjema inneholder 19 spørsmål som deles i 5 ulike motivasjonstyper; Indre motivasjon, identifisert regulering, introjektert regulering, ytre regulering og amotivasjon. Spørsmålene skåres med en 5-punkts likertskala (0-4). Ut fra skåring i Breq-2 ble type motivasjon ved oppstart beregnet. Statistiske analyser ble utført med frekvensanalyser og paret t-test. Signifikantnivå ble satt til p≤.05.
Resultat: Tre hundre og åtti seks deltakere fra 32 frisklivssentraler ble inkludert. Majoriteten var kvinner (68%), og gjennomsnittsalderen var 52 år. Det ble funnet signifikante endringer i alle subdomenene av helserelatert livskvalitet, samt helseendring, fra oppstart til 15 måneders oppfølging (gjennomsnitt 3.1 – 14.2). Ved oppstart i intervensjonen hadde deltakerne høyere skåre på de selvbestemte formene for motivasjon, enn på amotivasjon og ytre motivasjon.
Konklusjon: Deltakere ved et 3 måneders livsstilsprogram rapporterte statistisk signifikante endringer innenfor alle subdomenene av helserelatert livskvalitet fra oppstart til 15 måneders oppfølging. Deltakerne hadde høyere grad av selvbestemt motivasjon for fysisk aktivitet ved oppstart av livsstilsintervensjon enn på de ytrestyrte motivasjonsformene. Dette er positive funn som kan utforskes videre
- …
