1,720,969 research outputs found

    Hørselstap i forbindelse med lillehjerneinfarkt

    Full text link
    I denne bacheloroppgaven har vi valgt temaet lillehjerneinfarkt og plutselig hørselstap. Med dette som utgangspunkt har vi valgt følgende problemstilling: Kan audiologiske målemetoder oppdage lillehjerneinfarkt i forbindelse med plutselig hørselstap og hvilke konsekvenser kan dette infarktet ha for hørselsfunksjonen? Vi har sett på hvilke audiologiske målemetoder som ble utført for å definere plutselig hørselstap i forbindelse med infarkt i lillehjernen. I tillegg ville vi finne ut om det vises på målingene at deltakerne har hatt hjerneinfarkt. Oppgaven er basert på en litteraturstudie med 10 artikler som har benyttet kvantitative metode. Testene som er benyttet i studiene er rentone-og taleaudiometri, stapedius refleks, hjernestammeresponsaudiometri (ABR), vestibulær fremkalte myogent potensiale (VEMP) og kalorisk test. Resultat fra artiklene viser at deltakerne hadde hørselssvekkelse lokalisert både i cochlea, retrocochleært eller en kombinasjon av disse. Noen deltakere hadde ukjent lokalisasjon på skaden. Basert på disse studiene viser de audiologiske målingene at et lillehjerneinfarkt kan medføre alt fra plutselig mildt hørselstap til døvhet, avhengig av hvor blokkeringen er lokalisert. Studiene viser til at hørselen kan normaliseres etter behandling. Studiene viser også at alder ikke er en faktor som har stor betydning for hvem som er utsatt for lillehjerneinfarkt, mens høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking og diabetes kan øke risikoen. Vår konklusjon er at audiologiske metoder alene ikke kan oppdage at et lillehjerneinfarkt er årsaken til et plutselig hørselstap. Imidlertid gir metodene gode indikasjoner på at noe er skadet i hørselssystemet og kan gi oss en pekepinne på hvor skaden kan være. Ytterligere tester, for eksempel magnetresonanstomografi (MRI), må utføres for sikkert å kunne påvise hjerneinfarkt. Nøkkelord fra oppgaven er lillehjerneinfarkt, iskemisk infarkt, plutselig sensorineuralt hørselstap og audiologiske målemetoder.In this bachelor thesis we have focused on the theme cerebellar infarct and sudden hearing loss. Based on this, we have chosen following research question: Can audiological measurement methods detect cerebellar infarction in connection with sudden hearing loss and what consequences do the infarct have for the hearing function? We have looked at the audiological measurement methods that were performed to define sudden hearing loss associated with cerebellar infarction. The thesis is based on a literature study with 10 articles that have used a quantitative method. The tests used in the studies are pure tone - and speech audiometry, acoustic reflex, auditory brainstem response (ABR), vestibular evoked myogenic potential (VEMP) and caloric test. Results from the articles show that the participants had hearing impairment located either in the cochlea, retrocochlear or a combination of these. Some participants had unknown location of the injury. Based on these studies, the audiological measurements show that a cerebellar infarct can cause anything from sudden mild hearing loss to deafness, depends on where the occlusion is located. The studies also show that age is not a factor that is of great importance, to who is prone to cerebellar infarction, while high blood pressure, high cholesterol, smoking and diabetes can be risk factors. Our conclusion is that pure audiological methods alone cannot detect cerebellar infarction associated with sudden hearing loss. However, the methods give good indications that something is wrong. Further tests, such as Magnetic resonance imaging (MRI), must be performed to be able to safely detect a cerebellar infarction. Keywords from the thesis are cerebellar infarction, ischemic infarction, sudden sensorineural hearing loss and audiological measurement methods

    Ubehagstersklers påvirking på høreapparatprogramvarens anbefalinger

    No full text
    Sammendrag Hensikt: Målet med denne oppgaven er å undersøke om angitte ubehagsterskler påvirker anbefalt forsterkning og anbefalt maximum power output i høreapparatprogramvarer. Metode: Fem høreapparatprogramvarer ble undersøkt ved å benytte tre standardiserte audiogramkonfigurasjoner og estimerte normalverdier for ubehagsterskler. Det ble registrert tallverdier fra programvarene for anbefalt forsterkning ved 50, 65 og 80 dB input i tillegg til anbefalt maksimum power output, ved frekvenser fra 0.5-8 kHz. Differanseverdier ble utregnet med utgangspunkt i gjennomsnitt av tallverdiene for anbefalt forsterkning og anbefalt maximum power output for de tre audiogramkonfigurasjonene med og uten angitte ubehagsterskler. Resultat: Å angi ubehagsterskler sammen med høreterskler førte ikke til endringer i anbefalt forsterkning og anbefalt maximum power output for fire av fem undersøkte høreapparatprogramvarer. Konklusjon: Fire av fem undersøkte høreapparatprogramvarer inkluderer ikke angitte ubehagsterskler i beregningen av anbefalt forsterkning og anbefalt maximum power output

    Ulike faktorer som påvirker holdninger til støyeksponering og bruk av hørselvern på konsert

    Full text link
    Introduksjon: Blant unge voksne er det svært vanlig å delta på støyfylte konserter, hvor lydnivået potensielt kan være skadelig for hørselen. Studier rapporterer om lite bruk av hørselvern blant konsertdeltakere, og det diskuteres rundt hvilke faktorer som kan spille inn på holdninger til støyeksponering og bruk av hørselvern på konsert. Formål: Formålet med studien var å undersøke hvordan ulike faktorer knyttet til støyeksponering og bruk av hørselvern på konsert påvirket holdningene til unge voksne (18-40 år). Metode: I studien ble det brukt kvantitativ metode ved bruk av spørreundersøkelse. Et spørreskjema ble distribuert gjennom plattformen Facebook. Respondentene var unge voksne mellom 18 og 40 år. Totalt 201 respondenter ble inkludert i studien, hvor 82% var kvinner og 18% var menn. Resultat: 7% av respondentene brukte alltid hørselvern på konsert, mens 39% brukte aldri. 44% brukte skumpropper. De største faktorene til manglende bruk av hørselvern var: “Jeg glemmer det”, “Det ødelegger musikkopplevelsen” og “Det er vanskelig å kommunisere”. 7% av de som sto fremme ved scenen på konsert brukte alltid hørselvern og 10% som oftest. 81% har tenkt over at lydnivået på konsert har vært for høyt. 64% brydde seg i svært stor eller stor grad om egen hørsel. 61% av respondentene syntes det var fornuftig av andre å bruke hørselvern. De største faktorene til bruk av hørselvern var: “Jeg synes lydnivået kan bli ubehagelig høyt uten hørselvern”, og “Jeg vil beskytte hørselen min for fremtidige permanente hørselsskader [...]”. 76% syntes ikke det var tilstrekkelig med informasjon rundt viktigheten av å verne hørselen på konsert, og 81% mente flere hadde brukt hørselvern dersom informasjonen om dette var mer tilgjengelig. Konklusjon: Det kan konkluderes med at det er en rekke ulike faktorer som påvirker unge voksnes holdninger til støyeksponering og bruk av hørselvern på konsert. Faktorer som blant annet dårlig musikkopplevelse, manglende informasjon og dårlig tilgjengelighet, samt opplevelse av for høyt lydnivå, kan påvirke bruk av hørselvern.Introduction: Among young adults, it's quite common to attend noisy concerts, where the sound level can potentially be harmful to the hearing. Studies report little use of hearing protection among concert attendees, and there is a discussion about which factors that can influence attitudes to noise exposure and the use of hearing protection at concerts. Objective: The purpose of the study was to investigate how various factors related to noise exposure and the use of hearing protection at concerts influenced the attitudes of young adults (18-40 years). Method: The study used a quantitative method by using a survey. A questionnaire was distributed through Facebook. The respondents were young adults between the age of 18 and 40. A total of 201 respondents were included in the study, of which 82% were women and 18% were men. Result: 7% of the respondents always used hearing protection at concerts, while 39% never did. 44% used foam earplugs. The biggest factors to the lack of hearing protection usage were: “I forget it”, “It ruins the music experience” and “It's difficult to communicate”. 7% of those standing in front of the stage at concerts always used hearing protection and 10% most often. 81% had considered the sound level at concerts as too high. 64% cared to a very large or large degree about their own hearing. 61% of the respondents thought it was reasonable for others to use hearing protection. The biggest factors for using hearing protection were: “I think the sound level can be uncomfortably loud without hearing protection”, and “I want to protect my hearing from future permanent hearing damage [...]”. 76% did not think there was sufficient information about the importance of hearing protection at concerts, and 81% believed that more people would use hearing protection if this information were more available. Conclusion: It can be concluded that there are varied factors that influence young adults' attitudes towards noise exposure and the use of hearing protection at concerts. Factors such as poor music experience, lack of information and poor accessibility, as well as the experience of too loud sound levels, can affect the use of hearing protection

    Cochleær synaptopati - et skjult hørselstap

    Full text link
    Introduksjon: Dyreforskning har antydet at cochleær synaptopati (CS), dvs. tapet av de synaptiske forbindelsene mellom de indre hårcellene og de auditive nervefibrene, kan oppstå som følge av aldring og/eller støyeksponering uten at hårcellene i cochlea påvirkes. CS kan gå utover den auditive funksjon ved at hjernen får et redusert antall signaler transmittert fra de indre hårcellene, uten at høretersklene påvirkes permanent. På denne måten blir CS en form for skjult hørselstap (Hidden Hearing Loss “HHL”), som man per i dag ikke vet hvordan man skal diagnostisere på mennesker. Hensikt: Målet med studien var å bidra med materiale og betraktninger inn mot det fremtidige målet; å finne en klinisk metode for å diagnostisere cochleær synaptopati hos mennesker. Metode: For å svare på vår problemstilling har vi benyttet litteraturstudie som metode, slik at vi kunne anvende eksisterende forskning til å identifisere en ny kunnskap på tvers av materialet. Vi har analysert og sammenlignet ti kvantitative forskningsartikler, som undersøker CS hos mennesker som en konsekvens av aldring og/eller støyeksponering. Resultat: En rekke fysiologiske og psykoakustiske målinger ble analysert, for å undersøke om de kunne bidra til å indikere CS hos mennesker. Det var en stor variasjon mellom testresultatene, der majoriteten av testene ikke oppnådde signifikante resultater. Konklusjon: Den manglende konsensusen rundt hvilke tester som kan benyttes for å diagnostisere CS indirekte på mennesker, gjør at det er en rekke metodiske faktorer som potensielt påvirker testresultatene, og som er viktige å ta i betraktning ved fremtidig forskning. Når det er nevnt tror vi, basert på resultatene i våre artikler, at måling av bølge I/V forhold, latenstiden ved auditiv hjernestammerespons (ABR) og undersøkelse av SP/AP- forholdet ved ECochG kan være mest effektive for indikasjon på CS, såfremt metodene utføres i henhold til de spesifikke kravene som ga resultater i artiklene vi analyserte. Det er likevel viktig å understreke at vårt grunnlag for å komme med konkrete tester er svært begrenset.Introduction: Animal studies have suggested that cochlear synaptopathy (CS), i.e. the loss of the synaptic connections between the inner hair cells and the auditory nerve fibres, might occur as a consequence of aging and/or noise exposure, without requiring a loss of hair cells. CS might affect the auditory function, as the amount of auditory signals transmitted to the brain from the inner hair cells decreases, without affecting the hearing threshold permanently. As the hearing deficit caused by CS can’t be measured using pure tone audiometry, it falls under the umbrella term “hidden hearing loss” (HHL), which describes various forms of hearing losses that lack a diagnostic method that are valid for humans. Objective: The objective of this study was to contribute with material and considerations towards the future goal of obtaining a clinical method for diagnosing cochlear synaptopathy. Design: In order to fulfill our objective, we chose a literature review as our method, as this would aid us in gathering and analyzing existing material on the topic in order to gain new insight. We examined ten quantitative studies which all deployed various tests in order to identify CS caused by age or noise in a sample human population. Result: Several physiological and behavioral measures were analyzed, in an attempt to assess their effectiveness towards identifying CS in human subjects. There was a considerable variation between the observed test results, where most of the measures did not achieve results of significance. Conclusion: The lack of consensus on whether CS is detectable in humans, underlines the importance of the various methodological factors in this research. Variations in the test results, might stem from a lack of rigorous criteria with regards to execution of test methods and selection criteria for the participants. Based on the comparison of the results derived from our selection of articles, however, it seems that the tests for auditory brainstem response (ABR) wave I/V ratio, wave V latency and the examination of the SP/AP ratio by ECochG might seem to be most effective test methods to indicate CS going forward, given that the tests are executed in a specific manner that seemed to yield results in our literature study. However, it is important to emphasize that our research material was limited, thus our conclusion should be considered with that in mind

    Ulike faktorer som påvirker holdninger til støyeksponering og bruk av hørselvern på konsert

    Full text link
    Introduksjon: Blant unge voksne er det svært vanlig å delta på støyfylte konserter, hvor lydnivået potensielt kan være skadelig for hørselen. Studier rapporterer om lite bruk av hørselvern blant konsertdeltakere, og det diskuteres rundt hvilke faktorer som kan spille inn på holdninger til støyeksponering og bruk av hørselvern på konsert. Formål: Formålet med studien var å undersøke hvordan ulike faktorer knyttet til støyeksponering og bruk av hørselvern på konsert påvirket holdningene til unge voksne (18-40 år). Metode: I studien ble det brukt kvantitativ metode ved bruk av spørreundersøkelse. Et spørreskjema ble distribuert gjennom plattformen Facebook. Respondentene var unge voksne mellom 18 og 40 år. Totalt 201 respondenter ble inkludert i studien, hvor 82% var kvinner og 18% var menn. Resultat: 7% av respondentene brukte alltid hørselvern på konsert, mens 39% brukte aldri. 44% brukte skumpropper. De største faktorene til manglende bruk av hørselvern var: “Jeg glemmer det”, “Det ødelegger musikkopplevelsen” og “Det er vanskelig å kommunisere”. 7% av de som sto fremme ved scenen på konsert brukte alltid hørselvern og 10% som oftest. 81% har tenkt over at lydnivået på konsert har vært for høyt. 64% brydde seg i svært stor eller stor grad om egen hørsel. 61% av respondentene syntes det var fornuftig av andre å bruke hørselvern. De største faktorene til bruk av hørselvern var: “Jeg synes lydnivået kan bli ubehagelig høyt uten hørselvern”, og “Jeg vil beskytte hørselen min for fremtidige permanente hørselsskader [...]”. 76% syntes ikke det var tilstrekkelig med informasjon rundt viktigheten av å verne hørselen på konsert, og 81% mente flere hadde brukt hørselvern dersom informasjonen om dette var mer tilgjengelig. Konklusjon: Det kan konkluderes med at det er en rekke ulike faktorer som påvirker unge voksnes holdninger til støyeksponering og bruk av hørselvern på konsert. Faktorer som blant annet dårlig musikkopplevelse, manglende informasjon og dårlig tilgjengelighet, samt opplevelse av for høyt lydnivå, kan påvirke bruk av hørselvernIntroduction: Among young adults, it's quite common to attend noisy concerts, where the sound level can potentially be harmful to the hearing. Studies report little use of hearing protection among concert attendees, and there is a discussion about which factors that can influence attitudes to noise exposure and the use of hearing protection at concerts. Objective: The purpose of the study was to investigate how various factors related to noise exposure and the use of hearing protection at concerts influenced the attitudes of young adults (18-40 years). Method: The study used a quantitative method by using a survey. A questionnaire was distributed through Facebook. The respondents were young adults between the age of 18 and 40. A total of 201 respondents were included in the study, of which 82% were women and 18% were men. Result: 7% of the respondents always used hearing protection at concerts, while 39% never did. 44% used foam earplugs. The biggest factors to the lack of hearing protection usage were: “I forget it”, “It ruins the music experience” and “It's difficult to communicate”. 7% of those standing in front of the stage at concerts always used hearing protection and 10% most often. 81% had considered the sound level at concerts as too high. 64% cared to a very large or large degree about their own hearing. 61% of the respondents thought it was reasonable for others to use hearing protection. The biggest factors for using hearing protection were: “I think the sound level can be uncomfortably loud without hearing protection”, and “I want to protect my hearing from future permanent hearing damage [...]”. 76% did not think there was sufficient information about the importance of hearing protection at concerts, and 81% believed that more people would use hearing protection if this information were more available. Conclusion: It can be concluded that there are varied factors that influence young adults' attitudes towards noise exposure and the use of hearing protection at concerts. Factors such as poor music experience, lack of information and poor accessibility, as well as the experience of too loud sound levels, can affect the use of hearing protection

    Lydforhold i videregående skoler

    Full text link
    “Lydforhold i videregående skoler” er oppgavens tittel. Å høre er en forutsetning for å lære. Gode akustiske forhold er viktig for læring, og spesielt i skolen er gode lydforhold svært viktig da innlæringen i stor grad skjer gjennom hørselen. Ved å følge prinsipper for universell utforming er det mulig å sikre et tilfredsstillende læringsmiljø for de fleste elever. Hensikt: Problemformuleringen i denne undersøkelsen er: “I hvilken grad oppfyller klasserom ved nyere videregående skoler aktuelle krav til lydforhold fra lover, standarder og forskrifter?”. Vi ønsket å finne svar på om lydforholdene i nye skolebygg, spesifikt videregående skole, oppfyller aktuelle krav til lydforhold satt i teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. Kravene er nærmere spesifisert i Norsk Standard NS 8175:2012. Vi har også sett på lovverk som omhandler støy. Metode: Tre skoler fra Trøndelag fylke var med i undersøkelsen, alle bygd etter 2010. To til tre klasserom ble undersøkt fra hver skole. Vi undersøkte til sammen åtte rom for etterklang og bakgrunnsstøy samt seks rom for lydnivå over en periode på åtte timer. Resultat: Resultatene viser at ingen av klasserommene undersøkt oppfyller kravet til etterklangstid for lydklasse C. Det var ingen av klasserommene som møtte kravet til bakgrunnsstøynivå for lydklasse C. Lydnivået over tid var innenfor grenseverdien på 85 dB (A). Konklusjon: Svaret på oppgavens problemformulering er at de akustiske lydforholdene i form av etterklangstid og bakgrunnsstøy i nye skolebygg ikke innfrir aktuelle krav, men lydnivået ved skolene er akseptabelt. Det kan være hensiktsmessig å gjøre tiltak for å bedre lydforholdene i eksisterende bygg, og ta mer hensyn til akustiske forhold ved prosjektering av nye skolebygg.“Sound conditions in high schools” is the title of this paper. Listening is a prerequisition for learning, and good listening conditions are important for learning. Good acoustical properties are especially important in schools as learning happens mostly through hearing. By following principles for universal design, it should be possible to create an adequate learning environment for most students. Purpose: The issue for this study is: “To which extent do classrooms at newer high schools meet the prerequisite requirements specified in laws, standards and regulations?”. The goal of this study was to find out if the acoustical properties in newer school buildings, specifically high schools, met the requirements specified in Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. The requirements are further specified in Norsk Standard NS 8175:2012. Lastly, laws regarding noise were also used for comparison. Method: Three high schools from Trøndelag county participated in the study, all built after 2010. Two to three classrooms were investigated at each school, which amounted to a total of eight room investigated for reverberation time and background noise, and six rooms were tested for sound level over an eight-hour period. Results: The results found in this study show that none of the classrooms investigated in this study meet the requirements for sound class C. None of the classrooms met the requirements for background noise for sound class C. The sound level over an eight-hour period was well within the 85 dB (A) limit. Conclusion: The answer for this study’s issue is that the acoustical properties, reverberation time and background noise, in newer schools do not meet the current requirements, however the sound level at each school was acceptable. It may be appropriate to apply measures to improve the acoustical properties in existing buildings and take into consideration the acoustical properties during the engineering of new schools

    HiST Taleaudiometri

    Full text link
    Sammendrag Bakgrunn: I dette prosjektet er det tatt for seg to typer talemateriale innenfor HiST taleaudiometri. Talematerialene er anbefalt for ulike formål, enstavelsesord for å finne MD og treordsytringer for å finne HTT. Tross dette finnes det ulike prosedyrer rundt om på de forskjellige høresentralene i Norge. Erfaringsmessig blir enstavelsesord også brukt til å finne HTT, til tross for anbefalingene. På bakgrunn av dette er vi interessert i å se på forskjellen i HTT ved disse to talematerialene, både ved normal hørsel og simulert sensorineuralt hørselstap. Metode: Deltakerne besto av 23 voksne med normal hørsel (16 kvinner og 7 menn). De ble hentet internt i NTNU-programmet for audiologi. I forkant av datainnsamlingen gjennomførte deltakerne andre tester for å avdekke mulige ekskluderinger. Det ble målt HTT med enstavelsesord og treordsytringer, med og uten simulering. Simuleringen ble gjennomført med SWN, og skulle forestille et sensorineuralt hørselstap med en PTA4 på 60 dB HL. Resultat: Resultatet viser at det er en signifikant forskjell i HTT målt med de forskjellige talematerialene, både ved normalthørende setting og ved simulert setting. Resultatet viser også at variasjonen i HTT hos deltakerne var større ved enstavelsesord enn ved treordsytringer, målt med begge settingene. Derimot var det større forskjell blant HTT hos normalthørende uavhengig av testmaterialet. Konklusjon: De signifikante forskjellene i HTT mellom de to testmaterialene er verdt å merke seg i en klinisk setting. Det er usikkerhet rundt hvordan simuleringen i dette prosjektet fungerte, og vi anbefaler derfor videre forskning rundt denne problemstillingen. Dersom det ikke lar seg gjøre å teste på personer med sensorineurale hørselstap, kan filtrering av talesignalet være en god måte å simulere på. Det vil da ligne mer på en typisk audiogramkonfigurasjon som ses ved et sensorineuralt hørselstap.Abstract Background: In this project, two types of speech material have been addressed within HiST speech audiometry. The speech materials are recommended for various purposes, monosyllabic words to find WRS and three-word utterances to find SRT. Despite this, there are various procedures around the different hearing centres in Norway. Due to experience monosyllabic words are also used to find SRT, despite the recommendations. Based on this, we are interested in looking at the differences in SRT in these two speech materials, both in normal hearing and simulated sensorineural hearing loss. Method: The participants consisted of 23 adults with normal hearing (16 women and 7 men). They were obtained internally in the NTNU program for audiology. Prior to the data collection, participants completed other tests to uncover possible exclusions. SRT was measured with monosyllabic words and three-word utterances, with and without simulation. The simulation was conducted with SWN and was supposed to represent a sensorineural hearing loss with a PTA4 of 60 dB HL. Result: The result shows that there is a significant difference in SRT measured with the different speech materials, both at the normal setting and by simulation setting. The results also show that the variation in SRT in the participants was greater at monosyllabic words than in three-word utterances, measured within both settings. On the other hand, there was a greater difference among SRT in normal hearing regardless of the test material. Conclusion: The significant differences in SRT between the two test materials are worth noting in a clinical setting. There is uncertainty about how the simulation in this project worked, and we therefore recommend further research on this issue. If it is not available to test for people with sensorineural hearing loss, filtering the speech signal can be a good way to simulate. It will then be more like a typical audiogram configuration seen in a sensorineural hearing loss

    Lydforhold i videregående skoler

    No full text
    “Lydforhold i videregående skoler” er oppgavens tittel. Å høre er en forutsetning for å lære. Gode akustiske forhold er viktig for læring, og spesielt i skolen er gode lydforhold svært viktig da innlæringen i stor grad skjer gjennom hørselen. Ved å følge prinsipper for universell utforming er det mulig å sikre et tilfredsstillende læringsmiljø for de fleste elever. Hensikt: Problemformuleringen i denne undersøkelsen er: “I hvilken grad oppfyller klasserom ved nyere videregående skoler aktuelle krav til lydforhold fra lover, standarder og forskrifter?”. Vi ønsket å finne svar på om lydforholdene i nye skolebygg, spesifikt videregående skole, oppfyller aktuelle krav til lydforhold satt i teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. Kravene er nærmere spesifisert i Norsk Standard NS 8175:2012. Vi har også sett på lovverk som omhandler støy. Metode: Tre skoler fra Trøndelag fylke var med i undersøkelsen, alle bygd etter 2010. To til tre klasserom ble undersøkt fra hver skole. Vi undersøkte til sammen åtte rom for etterklang og bakgrunnsstøy samt seks rom for lydnivå over en periode på åtte timer. Resultat: Resultatene viser at ingen av klasserommene undersøkt oppfyller kravet til etterklangstid for lydklasse C. Det var ingen av klasserommene som møtte kravet til bakgrunnsstøynivå for lydklasse C. Lydnivået over tid var innenfor grenseverdien på 85 dB (A). Konklusjon: Svaret på oppgavens problemformulering er at de akustiske lydforholdene i form av etterklangstid og bakgrunnsstøy i nye skolebygg ikke innfrir aktuelle krav, men lydnivået ved skolene er akseptabelt. Det kan være hensiktsmessig å gjøre tiltak for å bedre lydforholdene i eksisterende bygg, og ta mer hensyn til akustiske forhold ved prosjektering av nye skolebygg

    Hørselstap i forbindelse med lillehjerneinfarkt

    No full text
    I denne bacheloroppgaven har vi valgt temaet lillehjerneinfarkt og plutselig hørselstap. Med dette som utgangspunkt har vi valgt følgende problemstilling: Kan audiologiske målemetoder oppdage lillehjerneinfarkt i forbindelse med plutselig hørselstap og hvilke konsekvenser kan dette infarktet ha for hørselsfunksjonen? Vi har sett på hvilke audiologiske målemetoder som ble utført for å definere plutselig hørselstap i forbindelse med infarkt i lillehjernen. I tillegg ville vi finne ut om det vises på målingene at deltakerne har hatt hjerneinfarkt. Oppgaven er basert på en litteraturstudie med 10 artikler som har benyttet kvantitative metode. Testene som er benyttet i studiene er rentone-og taleaudiometri, stapedius refleks, hjernestammeresponsaudiometri (ABR), vestibulær fremkalte myogent potensiale (VEMP) og kalorisk test. Resultat fra artiklene viser at deltakerne hadde hørselssvekkelse lokalisert både i cochlea, retrocochleært eller en kombinasjon av disse. Noen deltakere hadde ukjent lokalisasjon på skaden. Basert på disse studiene viser de audiologiske målingene at et lillehjerneinfarkt kan medføre alt fra plutselig mildt hørselstap til døvhet, avhengig av hvor blokkeringen er lokalisert. Studiene viser til at hørselen kan normaliseres etter behandling. Studiene viser også at alder ikke er en faktor som har stor betydning for hvem som er utsatt for lillehjerneinfarkt, mens høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking og diabetes kan øke risikoen. Vår konklusjon er at audiologiske metoder alene ikke kan oppdage at et lillehjerneinfarkt er årsaken til et plutselig hørselstap. Imidlertid gir metodene gode indikasjoner på at noe er skadet i hørselssystemet og kan gi oss en pekepinne på hvor skaden kan være. Ytterligere tester, for eksempel magnetresonanstomografi (MRI), må utføres for sikkert å kunne påvise hjerneinfarkt. Nøkkelord fra oppgaven er lillehjerneinfarkt, iskemisk infarkt, plutselig sensorineuralt hørselstap og audiologiske målemetoder

    HiST Taleaudiometri

    No full text
    Sammendrag Bakgrunn: I dette prosjektet er det tatt for seg to typer talemateriale innenfor HiST taleaudiometri. Talematerialene er anbefalt for ulike formål, enstavelsesord for å finne MD og treordsytringer for å finne HTT. Tross dette finnes det ulike prosedyrer rundt om på de forskjellige høresentralene i Norge. Erfaringsmessig blir enstavelsesord også brukt til å finne HTT, til tross for anbefalingene. På bakgrunn av dette er vi interessert i å se på forskjellen i HTT ved disse to talematerialene, både ved normal hørsel og simulert sensorineuralt hørselstap. Metode: Deltakerne besto av 23 voksne med normal hørsel (16 kvinner og 7 menn). De ble hentet internt i NTNU-programmet for audiologi. I forkant av datainnsamlingen gjennomførte deltakerne andre tester for å avdekke mulige ekskluderinger. Det ble målt HTT med enstavelsesord og treordsytringer, med og uten simulering. Simuleringen ble gjennomført med SWN, og skulle forestille et sensorineuralt hørselstap med en PTA4 på 60 dB HL. Resultat: Resultatet viser at det er en signifikant forskjell i HTT målt med de forskjellige talematerialene, både ved normalthørende setting og ved simulert setting. Resultatet viser også at variasjonen i HTT hos deltakerne var større ved enstavelsesord enn ved treordsytringer, målt med begge settingene. Derimot var det større forskjell blant HTT hos normalthørende uavhengig av testmaterialet. Konklusjon: De signifikante forskjellene i HTT mellom de to testmaterialene er verdt å merke seg i en klinisk setting. Det er usikkerhet rundt hvordan simuleringen i dette prosjektet fungerte, og vi anbefaler derfor videre forskning rundt denne problemstillingen. Dersom det ikke lar seg gjøre å teste på personer med sensorineurale hørselstap, kan filtrering av talesignalet være en god måte å simulere på. Det vil da ligne mer på en typisk audiogramkonfigurasjon som ses ved et sensorineuralt hørselstap
    corecore