1,720,991 research outputs found
Survival and long-term outcomes in persons with traumatic spinal cord injuries
No full textBakgrunn: En ryggmargsskade (RMS) medfører en enorm omveltning i livet. Den fysiske og psykiske tilpasningen etter slik skade er spesielt kompleks og utfordrende. Det er stor risiko for alvorlige komplikasjoner i akuttfasen, men også mange år etter selve skaden. Internasjonal litteratur viser at langtidsoverlevelsen for personer med RMS har økt betydelig de siste 50-60 år. En stadig utvikling i akuttmedisinske metoder og spesialisert rehabilitering har bidratt til endrede sykelighets- og dødelighetsmønstre i denne populasjonen. Det er tidligere gjort lite kartlegging av dødelighet og dødsårsaker blant norske personer med RMS. Dessuten har vi for lite kunnskap om det å leve mer enn 20 år med slik skade.
Hensikt: Å undersøke alle pasienter med traumatisk RMS innlagt i Sunnaas sykehus HF i perioden 1961-1982 med henblikk på: (artikkel I) overlevelse/ dødelighet, risikofaktorer for tidlig død, og dødsårsaker, og (artiklene II-III)helserelatert livskvalitet, helseproblemer, arbeidssituasjonen og tilfredshet med livet blant personer som har levd mer enn 20 år med RMS. Et videre formålvar å skrive en oversiktsartikkel (artikkel IV) basert på internasjonal litteratur omsysselsetting og arbeid blant personer med RMS.
Materiale og metode: En tverrsnittsundersøkelse med retrospektive data. Alle pasienter som overlevde det første året etter en traumatisk RMS og som ble innlagt i Sunnaas sykehus HF i perioden 1961-1982 (n = 387), ble inkludert. Artikkel I: Såkalte Standard mortalitets rater (SMR: Dødelighet i en utvalgt populasjon versus forventet dødelighet i normalbefolkningen i samme tidsperiode) ble estimert. Dødsårsaker ble innhentet fra Statistisk Sentralbyrå og sammenliknet med de i normal populasjonen. Risikofaktorer for tidlig død ble beregnet ved hjelp av en Cox proporsjonal regresjons modell. Artikkel II: Helserelatert livskvalitet ble undersøkt ved hjelp av den norske versjonen av instrumentet Short Form-36 Health Survey (SF-36). Resultatene ble sammenliknet med normaldata, og vi så også på forskjeller i ulike undergrupper. Artikkel III: Multippel logistisk regresjon ble brukt til å identifisere prediktorer for å erverve/ikke erverve jobb etter skade. Ved hjelp av en Cox proporsjonal regresjons- modell beregnet vi faktorer med innflytelse på tid fra skade til tidspunktet man eventuelt sluttet å jobbe. Vi sammenliknet også selvrapportert “tilfredshet med livet” mellom personer som var i arbeid og de som ikke var i arbeid på studie-tidspunktet. Artikkel IV: Systematiske søk og gjennomgang av internasjonal litteratur som omhandler personer med RMS og deres arbeidsliv.
Resultater: Pr. 31.12.2002 var 142 (37 %) personer med RMS døde. De vanligste dødsårsaker var lungelidelser, hjerte/- karsykdom og sykdom i urinveier. Mortalitetsratene viste en overdødelighet blant personer med RMS sammenliknet med normalbefolkningen: SMR var 1.8 for menn og 4.9 for kvinner, 2.4 for menn med tetraplegi og 7.6 for kvinner med tetraplegi, 1.3 for menn med paraplegi og 3.3 for kvinner med paraplegi. Dersom SMR overstiger 1.0 er dødeligheten i studiepopulasjonen høyere enn i den generelle befolkningen; når SMR er 2.0 er dødeligheten dobbelt så stor som forventet. SMR var også betydelig økt for følgende dødsårsaker: urogenitale lidelser, selvmord, lungebetennelse/influensa, kreft i urinveier, og for sykdom i mage/-tarm systemet. Indikatorer for tidlig død var: høy alder på skadetidspunktet, tetraplegi, komplett RMS, hjerte/-karsykdom før RMS, alkohol/rusmisbruk før RMS, og psykiatrisk diagnose før RMS. I alt 237 personer ble forespurt om å delta i en kartleggingsstudie med fokus på langtidsfølger etter RMS. Totalt deltok 165 personer (135 menn og 30 kvinner); av disse hadde 30 % komplett tetraplegi og 55 % komplett paraplegi. De vanligste skadeårsaker var transportulykker (53 %) og fallulykker (19 %). Helserelatert livskvalitet var lavere i RMS-populasjonen enn i normalbefolkningen, og den var spesielt lav hos de med rapporterte helseplager (79 %). De vanligste helseplagene var “smerter”, “komplikasjoner relatert til urinveier”, “selve ryggmargsskaden”, og “muskel/-skjelett plager”. Totalt 107 personer (65 %) kom i jobb etter ulykken. Sjansen (odds ratio) for å komme tilbake i arbeid var større for yngre personer, for menn, for de med paraplegi, og for personer med mindre omfattende RMS. Faktorer forbundet med kort yrkesliv var høy alder ved skade, skadedato etter 1975, og sykdom før man pådro seg RMS. Tilfredshet med livet var best blant personer som fortsatt var i jobb på studietidspunktet. Oversiktsartikkelen viser at en høy andel av ryggmargsskadde ikke er i jobb. Det å komme i jobb etter skaden synes å være vanligst blant personer som er yngre på skadetidspunktet, de med mindre skadeomfang, og de med høyere grad av fysisk selvhjulpenhet. Det gjennomsnittlige tidsintervallet fra skade til jobb er relativt langt, og andel personer i jobb øker med tid (år) etter skade. Hyppig rapporterte barrierer som vanskeliggjør jobb er: problemer med transport, helse og fysiske begrensninger, manglende arbeidserfaring, mangel på tilstrekkelig opplæring eller arbeidstrening, fysiske eller arkitektoniske barrierer, diskriminering på arbeidsplass, og tap av ulike “goder”. En tendens er at personer med RMS slutter i arbeid i ung alder. Det er ulike utfordringer knyttet til sysselsetting i RMS populasjoner fra land til land, spesielt vanskelig i utviklingsland.
Konklusjon: Undersøkelsen har vist overdødelighet i en norsk ryggmargsskadepopulasjon sammenliknet med normalbefolkningen, og også en spesiell høy forekomst av dødsårsaker relaterte til urinveier, selvmord, og lungebetennelse/influensa. Særlig viktige er funnene som indikerer potensielt forebyggbare faktorer (helse og rusproblematikk) for tidlig død. Studien viste at helserelatert livskvalitet var redusert blant personer som har levd mer enn 20 år med RMS, og særlig hos de som rapporterte helseplager som for eksempel smerte. Deltakerne anga en prosentvis nedgang i sysselsetting, fra 65 % til 35 %, over tid. Studier fra andre land viser at sysselsetting blant personer med RMS er forbundet med bedre psykososial og medisinsk tilpasning. Det er viktig med ulike tiltak for å bedre sysselsetting blant personer med RMS, og også for å hindre at de trekker seg tidlig ut av jobb. Det er ulike utfordringer knyttet til sysselsetting i RMS populasjoner fra land til land, og spesielt vanskelig i land med lavere velferd
Prevention of injuries in the home – Mapping of systematic reviews between 2019 and 2024
Full text linkSkader som skjer i eller i nærheten av hjemmet er en stor utfordring for folkehelsen og kostbart for samfunnet. Slike hendelser skjer i alle aldersgrupper og på mange ulike måter, og de kan ofte forebygges. Som ledd i prioriteringer av skadeforebyggende tiltak, er det nyttig å undersøke hvilken forskning som fins på kostnadseffektivitet av slike tiltak. Vi gjennomførte systematiske litteratursøk og en kartlegging av systematiske oversikter publisert 20192024, som har undersøkt kostnadseffektivitet ved tiltak ment å forebygge ulykker og skader i eller i nærheten av hjemmet. Av 6395 referanser, leste vi 66 fulltekster. Vi inkluderte ti oversikter for enkel kartlegging uten kvalitetsvurdering. Alle ti omhandler fallforebyggende tiltak. Ni av oversiktene fokuserte på eldre og én på personer med Parkinsons sykdom. Oversiktene indikerte utfordringer med oppsummering av helseøkonomiske data, fordi primærstudiene tok for seg forskjellige typer populasjoner, tiltak, kostnader og utfall i sine analysemodeller. Utover de ti oversiktene vi fant og inkluderte er det lite sannsynlig at det finnes oppsummert forskning (fra 2019-2024) av kostnadseffektivitet for skadeforebyggende tiltak i eller i nærheten av hjemmet. Ved prioriteringer av skadeforebyggende tiltak er det viktig å basere seg på flere kilder. Informasjon fra relevante og gode primærstudier, statistikk om skader og kostnader, og erfaringsbasert kunnskap kan være relevant. Vår søkestrategi kan brukes for oppdatering for å identifisere relevante systematiske oversikter. Vi tror også at kunnskapsoppsummeringen vår kan inspirere andre til å utføre systematiske oversikter over aktuelle tiltak.publishedVersio
Screening tools for language development in children 0-5 years. Protocol for scoping review
No full textSpråkutvikling hos barn er en kompleks og avgjørende del av barns kognitive og sosiale utvikling. Språkkart-legging i barnehagealder foregår på helsestasjoner i Norge, hovedsakelig når barnet er 2 og 4 år. Kartleg-gingen inkluderer observasjon, samtaler med foreldre, og bruk av standardiserte verktøy. Målet er tidlig å oppdage avvik i språkutviklingen, for å kunne gi nød-vendig oppfølging. Anbefalingen om språk i nasjonal faglig retningslinje skal oppdateres i 2024, og det er behov for en oversikt over relevante kartleggingsverktøy, samt evaluering av disse. Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen er å identifisere kartleggingsverktøy (måleinstrumenter) som er ment å avdekke avvik fra normal språkutvik-ling hos barn 0-5 år, og å oppsummere deres kjenne-tegn og måleegenskaper. Vi skal utføre en systematisk kartleggingsoversikt (engelsk: scoping review). Det er en type kunnskaps-oppsummering som kartlegger og narrativt beskriver eksisterende forskningsgrunnlag på et bestemt tema-område. For å identifisere relevante studier vil en bi-bliotekar gjennomføre søk i litteraturdatabaser som MEDLINE og Embase. Vi vil inkludere empiriske pri-mærstudier fra år 2000-2023 som evaluerer verk-tøy/måleinstrumenter for å avdekke avvik fra normal språkutvikling hos barn 0-5 år egnet for bruk i helse-stasjon. Medarbeidere vil utføre utvelgelse av studier i henhold til inklusjonskriteriene. For hver av de inklu-derte studiene vil vi hente ut relevant informasjon. Funnene vil bli fremstilt med enkle narrative presenta-sjoner av resultater og konklusjoner.publishedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Effekter av ulike organiseringstiltak for tjenester innen psykisk helsevern
Full text linkpublishedVersio
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Sammenhengen mellom inntak av alkoholholdige drikker og risiko for hjerte- og karsykdom
Full text linkpublishedVersio
- …
