1,720,972 research outputs found
En kvalitativ studie av fysisk aktivitet og psykisk helse blant kvinnelige universitetsstudenter
Full text linkBakgrunnen for studien er studenters utfordring med psykisk helse, og mangelen på fysisk aktivitet i det norske samfunnet. Studien har fokus på sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse blant kvinnelige universitetsstudenter med symptomer på angst og/eller depresjon. Problemstillingen handler om hvilken betydning fysisk aktivitet har for psykisk helse hos denne populasjonen. Som en videre utdypning handler forskningsspørsmålene (1, 2 og 3) om opplevd effekt av fysisk aktivitet, mestring og selvoppfatning knyttet til fysisk aktivitets betydning for psykisk helse, og på hvilken måte rammefaktorer for fysisk aktivitet har betydning for opplevde effekter av fysisk aktivitet. Det er brukt kvalitativ metode med dybdeintervju av 5 kvinnelige universitetsstudenter som hadde erfaring med fysisk aktivitet. Tematisk analyse fra Braun & Clarke ble benyttet i arbeid med intervjuene. Informantene ble rekruttert via strategisk utvalg, og det ble brukt semistrukturert intervjuguide i intervjuprosessen. Lubans forklaringsmodell for effekten av fysisk aktivitet på mental helse hos barn og unge er brukt som teoretisk fundament, i tillegg til Banduras «mestringstro». Teori og studier fra Egil Martinsen og Stuart Biddle har også vært med som en base i teoridelen av studien. Funnene viser at studentene opplevde bedre humør, økt energi, bedre selvoppfatning og økt mestringstro knyttet til fysisk aktivitet. Treningen hjalp mest mot depresjon, og i noen grad angst. Studentene opplevde noen negative virkninger knyttet til selvbilde og høye krav. Frekvens, intensitet og type aktivitet påvirket deres opplevde effekt av trening på psykisk helse. For noen var det å trene med personlig trener motiverende og betryggende
Opplevd stress og utbrenthet blant elever på toppidrettsgymnas – en tverrsnittsundersøkelse
Full text linkHensikten med studien var å undersøke stress og utbrenthet hos elever på toppidrettsgymnas, og om toppidrettsgymnas gir gode muligheter for idrettslig og akademisk utvikling. I den foreliggende studien ble 443 elever fordelt på 4 skoler invitert til å delta, og 125 elever (28.2%) fullførte. Studien var en tverrsnittsundersøkelse med spørreundersøkelse som metode. I tillegg til bakgrunnsvariabler tok spørreundersøkelsen for seg variabler som hang sammen med den kognitive aktiveringsmodellen for stress (CATS), tilfredshet med utvikling og prestasjon (athlete satisfaction questionnaire), stress og forskjellige områder for stress (adolescent stress questionnaire), og utbrenthet (athlete burnout questionnaire). Resultatene viste at nærmere halvparten rapporterer høyt og en tredjedel moderat stressnivå. Det virker som god kommunikasjon mellom skole og idrettsklubb kan senke opplevd stress. Store deler opplever skader som et problem. 44% har vært veldig eller noe plaget, 40% oppgir at skader hemmer dem i noen eller større grad i hverdagen, og jenter rapporterer signifikant mer problem enn gutter. Gjennomsnittet er mellom ganske fornøyd og fornøyd med utviklingen og prestasjonen sin i skole og idrett. På utbrenthet scorer 19.2% over 3 på totalscore (anses som høyt). På underdimensjonene gjør 31.3% det på utmattelse, 16.2% på redusert oppnåelse og 19.2% på devaluering. Elever som opplever at de har kontroll scorer signifikant lavere på utbrenthet og stress. Tilfredshet og forventning om å lykkes har samme effekten på utbrenthet, men er noe svakere for stress. Det er store variasjoner i besvarelsene, og det virker derfor som at toppidrettsgymnas fungerer bra for noen, men ikke så bra for andre
Hvilke erfaringer og oppfatning har kroppsøvingslærere om friluftsliv og hvordan påvirker det deres friluftlivsundervisning? En kvalitativ studie om kroppsøvingslærerens friluftslivsundervisning under LK20 i barneskolen.
Full text linkGjennom årene har friluftsliv fått et konstant økende fokus gjennom norske læreplaner. Størst søkelys har friluftsliv fått med introduksjonen av LK20 som inneholder kjerneelementet uteaktiviteter og naturferdsel, samt tverrfaglig tema bærekraftig utvikling.
Som følger av et økende søkelys på friluftsliv blir det i denne oppgaven sett nærmere på lærerens egne erfaringer og oppfatning av friluftsliv og hvordan det påvirker deres friluftslivsundervisning. Derfor er det tatt utgangspunkt i Goodlad (1979) sin læreplan teori for å se på hvordan egne erfaringer og oppfatninger påvirker hvordan lærere oppfatter læreplanen som igjen påvirker hvordan de praktiserer friluftlivsundervisning.
Studien følger en fenomenologisk tilnærming som prøver å forstå et sosialt fenomen ut ifra informantenes egne perspektiver. Det er brukt en kvalitativ forskningsmetode bestående av et individuelt semistrukturert forskningsintervju av fire informantene fra samme skole. Utvalget består av et tilgjengelighetsutvalg. Datamaterialet har blir bearbeidet med Braun og Clark (2006) sin tematiske analyse.
Resultatet viser at egne erfaringer og oppfatning påvirker informantenes friluftlivsundervisning. Hver enkelt informant viser sammenheng mellom deres egne erfaringer og oppfatning av friluftsliv og slik de praktiserer friluftlivsundervisning. Det er viktig å påpeke at resultatet mellom deres egne erfaringer og oppfatninger og hvordan de praktiserer friluftlivsundervisning er individuelt gjeldende til den enkelte informanten som følger av deres unike erfaring og oppfatninger. Resultater viser også at flere elementer enn egne erfaringer og oppfatninger bidrar til informantenes friluftlivsundervisning. Gjennom analysearbeid har det fremstått at også fagfornyelsen og rammefaktorer bidrar til informantenes friluftlivsundervisning. Rammefaktorer med spesielt fokus på organisering og tidsbruk viser seg å være avgjørende for hvordan informantenes friluftslivundervisning blir seende ut
School in Motion - Hvilken innvirkning har økt tid til fysisk aktivitet og kroppsøving i skolehverdagen på ungdomsskoleelevers selvrapporterte helserelaterte livskvalitet
Full text linkHensikt: Hensikten med denne kvantitative studien er å undersøke hvilken effekt en skolebasert intervensjon med økt tid til fysisk aktivitet og kroppsøving innenfor skolens rammer har for elevenes selvrapporterte helserelaterte livskvalitet. Problemstillingen er som følger:
Hvilken innvirkning har økt tid til fysisk aktivitet og kroppsøving i skolehverdagen på
ungdomsskoleelevers selvrapporterte helserelaterte livskvalitet?
1. I hvilken grad vil økt tid til fysisk aktivitet og kroppsøving innenfor skolens rammer påvirke
ungdomsskoleelevers helserelaterte livskvalitet?
2. I hvilken grad elevene med svak, tilfredsstillende og god aerob utholdenhet rapporterer endring for
dimensjonen fysisk velvære etter endt intervensjon med økt fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen?
Metode: Spørreskjemaet KIDSCREEN-27 ble utfylt av 525 elever (51,24% jenter) fra 6 ulike
ungdomsskoler i alderen 14-15 år. Skolene som klyngeenhet ble tilfeldig trukket for deltakelse i en av intervensjonsmodellene eller i kontrollgruppe. Datainnsamlingen bestod av KIDSCREEN-27 for kartlegging av elevenes subjektive helserelaterte livskvalitet, Andersentest som måler aerob utholdenhet og antropometriske målinger av høyde, vekt og mageomkrets. De statistiske analysene ble analysert i IBM SPSS Statistics 25 ved hjelp av MANCOVA og ANCOVA analyser.
Resultat: Resultatene viste signifikant forskjell mellom elevene i intervensjonsgruppene og kontrollgruppen for dimensjonen fysisk velvære i de to måletidspunktene (p = .033). Gjennom parvis sammenligning kom det frem at det var forskjellen mellom intervensjonsmodell 1 og kontrollgruppen som gav dette utslaget (p = .029). Elevene med tilfredsstillende aerob utholdenhet kunne rapportere om signifikant forbedring i helserelatert livskvalitet for dimensjonen fysisk velvære (p = .008) etter å ha delt mellom intervensjonsgruppene og kontrollgruppen.
Konklusjon: En intervensjonsperiode på 29 uker med økt tid til fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen var tilstrekkelig for å vise signifikant endring i dimensjonen fysisk velvære innen selvrapportert helserelatert livskvalitet. Observasjon om signifikant forbedring knyttes til intervensjonsmodell 1, hvor dose og intensitet var i fokus. Det ser også ut til at det er elevene med tilfredsstillende aerob utholdenhet som responderer best av denne type intervensjon med økt fysisk aktivitet og kroppsøving i skolehverdagen
Læringsklima i kroppsøving - Korleis opplev elevar på ungdomstrinnet motivasjonsklimaet i kroppsøvingsfaget?
Full text linkHensikt: Tema for denne mastergradsoppgåva er motivasjonsklima i kroppsøving. Hensikta med oppgåva har vært å få auka innsikt og forståing for ungdomskuleelevars oppleving av motivasjonsklima i kroppsøving. Det har blitt sett på forskjellar i opplevd motivasjonsklima mellom aktive- og ikkje aktive elevar, samt i kva grad det er korrelasjon mellom ungdomskuleelevars oppleving av meistrings- og prestasjonsklima.
Teori: Det er tatt utgangspunkt i målperspektivteorien (Achievement Goal Theory, AGT).
Metode: Det har blitt nytta kvantitativ metode og digitalt spørjeskjema med lukka svaralternativ. Datainnsamlinga vart gjennomført ved månadsskifte januar og februar i 2023 på ungdomskuleelevar (N=142) ved to skular i stavangerområdet der underteikna var tilstades. Analysen vart gjennomført i IBM SPSS 28. Normalitetstesten ga restriksjonar om å nytte seg av Pearson r korrelasjonsanalyse og Independent samples test.
Resultat: Resultata viste at det var ein svak negativ korrelasjon mellom oppleving av prestasjons- og meistringsorientert klima i kroppsøving. I tillegg var det ein signifikant forskjell mellom dei aktive- og ikkje aktive elevane på fritida når det kom til oppleving av meistringsorientert klima. Det vart ikkje funnen signifikant forskjell mellom dei aktive- og ikkje aktive elevane når det gjaldt prestasjonsorientert klima. Dei ikkje aktive elevane scorar i gjennomsnitt litt lågare under oppleving av prestasjonsorientert klima og enda lågare score under opplevinga av meistringsorientert klima. Det var ei viss spreiing i svara som gav indikasjon på noko ulik oppleving av motivasjonsklima.
Oppsummering: Gjennomgåande fokus frå kroppsøvingslærarane på dimensjonane i TARGET-rammeverket kan på sikt føre til eit meistringsorientert klima, dersom ein nyttar desse på ein hensiktsmessig måte. Ein kombinasjon av meistrings- og prestasjonsmål kan i enkelte tilfelle verke positivt for nokre elevar. Gjennomtenkt bruk av konkurranseaktivitetar kan stå fram som positivt for å vedlikehalde den ytre autonome motivasjonen. Ein må ha kompetente og utviklingsvillige kroppsøvingslærarar som unngår at dei små tilfeldigheitene som potensielt kan fremje eit prestasjonsklima oppstår.
Nøkkelord: kroppsøving, prestasjonsklima, meistringsklima, TARGETPurpose: The topic of this master's thesis is motivational climate in physical education. The purpose of the assignment has been to gain more insight and understanding into junior high school students' experience of the motivational climate in physical education. Differences in the perceived motivational climate between active and non-active pupils have been looked at, as well as the extent to which there is a correlation between secondary school pupils' experience of a mastery and achievement climate.
Theory: The point of departure is the achievement goal theory (AGT).
Method: A quantitative method and a digital questionnaire with closed answer options have been used. The data collection was carried out at the turn of the month in January and February in 2023 on secondary school pupils (N=142) at two schools in the Stavanger area where the undersigned were present. The analysis was carried out in IBM SPSS 28. The normality test gave restrictions on using the Pearson r correlation analysis and the Independent samples test.
Result: The results showed that there was a weak negative correlation between the experience of a performance- and mastery-oriented climate in physical education. In addition, there was a significant difference between the active and non-active pupils during their free time when it came to experiencing a mastery-oriented climate. No significant difference was found between the active and inactive pupils when it came to performance-oriented climate. The inactive pupils score slightly lower on average when experiencing a performance-oriented climate and even lower scores when experiencing a mastery-oriented climate. There was a certain spread in the answers, which gave an indication of somewhat different experiences of the motivational climate.
Summary: A comprehensive focus by physical education teachers on the dimensions of the TARGET framework can eventually lead to a mastery-oriented climate, if these are used in an appropriate way. A combination of mastery and performance goals can in some cases work positively for some pupils. Thoughtful use of competitive activities can be seen as positive for maintaining the external autonomous motivation. You must have competent and development-minded physical education teachers who avoid the small coincidences that can potentially promote a performance climate from occurring.
Keywords: physical education, achievement climate, mastery climate, TARGE
Fysisk aktiv læring og hvilken betydning det har for gutters engasjement og motivasjon. En kvalitativ studie av gutter i barneskolen.
Full text linkDenne masteroppgaven har tatt utgangspunkt i betydningen av den pedagogiske tilnærmingen fysisk aktiv læring for gutters engasjement og hvordan det kan fremme indre motivasjon. Utdanningsdirektoratet sine skoleundersøkelser viser at gutter i snitt har lavere motivasjonsnivå i skolen enn jenter. Gutter har i tillegg til dette dårligere skoleprestasjoner enn jenter, bortsett fra i kroppsøving. Det er av den grunn interessant å undersøke hvilken betydning fysisk aktivitet i undervisning vil ha for gutter. På bakgrunn av dette er studiens hensikt å få mer kunnskap om hvilken betydning fysisk aktiv læring vil ha, særlig for gutters engasjement og indre motivasjon.
Det har blitt valgt to problemstillinger som er undersøkt ved bruk av en kvalitativ tilnærming. For å kunne gi et utfyllende svar på oppgavens problemområde har det blitt gjennomført både observasjoner og fokusgruppeintervjuer. To klasser på 5. trinn ble først observert i fysisk aktiv læring hvoretter det ble gjennomført to fokusgruppeintervjuer på fire gutter fra de to klassene.
Gjennom observasjonene viste guttene et aktivt engasjement ved å lytte aktivt på læreren, stille relevante spørsmål samt høy grad av oppgaverelatert atferd. I fokusgruppeintervjuene kom det frem at guttene trives i undervisning med fysisk aktiv læring og ønsker å ha denne undervisningsformen oftere. Med det sagt viser resultatene at guttene lar seg engasjere av fysisk aktiv læring. Neste tema som ble undersøkt er guttenes indre motivasjon. Fokusgruppeintervjuene gikk nærmere inn på medbestemmelse, tilbakemeldinger og konkurranse i fysisk aktiv læring. Resultatene viser at guttene ikke opplevde medbestemmelse i undervisningene som ble observert, men de uttrykte at de blir motivert av både positive tilbakemeldinger fra læreren, konkurranse samt fysisk aktivitet. Guttenes indre motivasjon i fysisk aktiv læring blir videre diskutert opp mot selvbestemmelsesteorien og de grunnleggende psykologiske behov; autonomi, kompetanse og tilhørighet
Funksjonell trening som alternativ bevegelsesaktivitet i kroppsøving - en kvalitativ undersøkelse av elevers opplevelse av funksjonell trening som et bidrag til livslang bevegelsesglede.
Full text linkBakgrunn: Livslang deltakelse gjennom fysisk aktivitet forutsetter en kroppsøvingsundervisning som legger til rette for større bredde, rekreasjon og gode læringserfaringer (Kirk, 2005; Skille & Solbakken, 2014). Det største avviket mellom elevers ønske og erfaring av kroppsøvingsinnhold finner vi i alternative bevegelsesaktiviteter, som ifølge Moen et al. (2018) oppleves sjelden eller aldri i kroppsøvingssammenheng. Formål: Hensikten med dette forskningsprosjektet har vært å undersøke elevers erfaring med innholdet i kroppsøving og om funksjonell trening som en alternativ bevegelsesaktivitet kan bidra med å motivere flere elever til å være aktive i fremtiden. Problemstilling: På hvilken måte kan funksjonell trening i kroppsøvingsundervisningen bidra til livslang bevegelsesglede hos elever på ungdomstrinnet? Teori: Forskningsprosjektet har teoretisk forankring i tidligere teori og den sosialkognitive motivasjonsteorien til Deci & Ryan (1985). Selvbestemmelsesteorien bygger på at mennesket har utviklet indre ressurser for adferdskontroll og hvordan disse kan reguleres gjennom tilfredstillelsen av de tre grunnleggende psykologiske behovene for kompetanse, selvbestemmelse og tilhørighet hos mennesket. På tross av at begrepet bevegelsesglede ikke tydeliggjøres i læreplanen for kroppsøving, men som et viktig mål for faget (Utdanningsdirektoratet, 2022) og som en del av den teoretiske forankringen. Metode: Forskningsprosjektet er gjennomført som en intervensjoninspirert case-studie. Det ble utarbeidet et undervisningsopplegg over fem uker hvor Funksjonell trening ble presentert for elever på 8.trinn. Undervisningen ble gjennomført av meg som er sertifisert Functional Fitness instruktør. Studien er basert på kvalitativ metode og i den forbindelse har det blitt gjennomført semi-strukturerte intervjuer med seks elever fra ungdomstrinnet. Resultat: ungdomsskoleelevene erfarer innholdet i kroppsøving relativt snevert og preget at tradisjonelle idrettsaktiviteter (Moen et al., 2018). Elevene ønsker at alternative aktiviteter skal få større plass i undervisningen, som henger sammen med at alle elevene er opptatt av at undervisningen skal være utforskende og variert. Funksjonell trening er en aktivitet som ifølge elevene kan bidra til tilhørighet og godt samarbeid samtidig som at flere informanter trekker frem at flere elever kan oppleve mestring og kompetanse på dette området. Indikasjoner viser at funksjonell trening som en alternativ bevegelsesaktivitet kan bidra til økt kroppslig bevissthet og læring, samtidig som at elevene trekker frem at denne bevegelsesformen er noe de vil få brukt for ved nåværende og senere tidspunkt i livet.
Nøkkelord: Kroppsøving, alternative bevegelsesaktiviteter, funksjonell trening, selvbestemmelsesteorien, bevegelsesglede, kvalitativ metode, tematisk analys
Motivasjon i diskgolf
Full text linkDe siste årene har idretten diskgolf hatt en enorm utvikling, både i spillere som har startet å spille og baner som er bygget. Det er en relativt ny idrett som er lavterskel og krever lite for å delta. Hva er bakgrunnen for den utviklingen som har vært? Målet med oppgaven var å undersøke hvem som spiller diskgolf og hva som motiverer folk til å spille diskgolf. Målorienteringsteori og selvbestemmelsesteori er sentrale motivasjonsteorier som benyttes for å se på spilleres motivasjon. Det ble samlet inn data gjennom et feltarbeid med 37 deltakere og en elektronisk spørreundersøkelse med 719 respondenter. Den elektroniske spørreundersøkelsen ble delt i sosiale medier, noe som kan ha påvirket resultatene ved at det er spesielt interesserte diskgolfspillere som har gjennomført undersøkelsen.
Den deskriptive statistikken viser at en typisk diskgolfspiller er en mann i alderen 20-34 år. Han spiller diskgolf oftere på sommeren enn på vinteren og er medlem i en diskgolfklubb, men ikke i et annet idrettslag. Appen Udisc brukes ofte til å registrere resultatet på rundene, mens discgolfmetrix i stor grad kun brukes i konkurranser. Det er stor sannsynlighet for at han startet å spille diskgolf i 2018 eller tidligere, og han ble tatt med for å spille av andre som er aktive innenfor diskgolfmiljøet.
Resultatene viste at klubbmedlemmer i høyere grad er oppgaveorienterte og indre motivert enn mosjonister. Å være medlem i en klubb er derfor gunstig for de som ønsker å utvikle teknikken sin og bli bedre uten å ha fokus på sosial sammenligning og å bli best. Det ble ikke funnet forskjeller i egoorientering og ytre motivasjon. Det ble også funnet forskjell mellom gruppene på interesse og oppfattet kompetanse. Resultatene viser at de som er medlemmer i en diskgolfklubb generelt scorer høyere på alle variabler som måler motivasjon med unntak av egoorientert målorientering. Å være klubbmedlem ser derfor ut til å være gunstig for en spillers utvikling, læring og mestring i diskgolf. Mosjonistene ser ut til å være mer opptatt av sosial sammenligning og å vinne. Resultatene må tolkes med forsiktighet og det er ikke store forskjeller, selv om de fleste forskjellene er signifikante
Oppfattet kompetanse og trivsel i kroppsøvingsfaget blant elever på 6.trinn.
Full text linkHensikten med denne studien har vært å finne ut mer om oppfattet kompetanse og trivsel hos elever på 6.trinn i tre ulike kontekster; basketball, dans og uteaktivitet. Dette er for å få en større innsikt i hvordan kroppsøvingslæreren kan tilrettelegge for elevenes oppfattede kompetanse og trivsel for å stimulere til livslang bevegelsesglede. Oppgaven er basert på problemstillingene; «I hvor stor grad er det forskjell på jenters og gutters oppfatning av egen kompetanse i kroppsøvingsfaget på 6.trinn?», «Hvordan varierer elevers oppfattede kompetanse i basketball, dans og uteaktivitet hos jenter og gutter?» og «I hvor stor grad kan oppfattet kompetanse forklare elevenes trivsel i kroppsøvingstimene på 6.trinn?».
Studien er en kvantitativ tverrsnittstudie, hvor det har blitt benyttet aksjonsforskning ved at kroppsøvingslæreren har gjennomført et undervisningsopplegg i basketball, et undervisningsopplegg i dans og et undervisningsopplegg i uteaktivitet. Utvalget bestod av 37 elever (14 gutter og 23 jenter) på 6.trinn fra en barneskole i Rogaland. Elevene har etter hver undervisningsopplegg besvart et spørreskjema med påstander knyttet til deres oppfattede kompetanse og trivsel i konteksten.
Resultatene viste at guttene hadde lavere oppfattet kompetanse i dans sammenlignet med jentenes, men viste ingen kjønnsforskjeller i oppfattet kompetanse i basketball eller uteaktivitet. Videre viste resultatene at jentene hadde høyere oppfattet kompetanse i uteaktivitet sammenlignet med basketball og guttene hadde høyere oppfattet kompetanse i basketball og uteaktivitet sammenlignet med dans. Til slutt viste regresjonsanalysen at elevenes oppfattede kompetanse forklarer trivselen deres med ca 23%.
Studiens funn peker mot viktigheten av at kroppsøvingslæreren tilrettelegger undervisningen slik at elevene oppfatter seg selv som kompetente, opplever autonomi og tilhørighet i ulike aktiviteter og arbeidsformer. Dette er for å øke elevenes indre motivasjon til å være i fysisk aktivitet. Kroppsøvingslæreren bør tilpasse aktivitetene til elevenes ferdighetsnivå for å øke deres forventing om mestring, som igjen kan bidra til å stimulere til bevegelsesglede
Utforsking av Selvbestemmelsesteorien i kroppsøving på mellomtrinnet: En studie om motivasjon og læring
Full text linkDenne masteroppgaven tar utgangspunkt i elever på barnetrinnet, nærmere bestemt mellomtrinnet og deres motivasjon knyttet til kroppsøvingsfaget.
Formålet med studien er å undersøke elevers opplevelse av selvbestemmelsesteorien i kroppsøvingsfaget. Barn og unge bør være i fysisk aktivitet i gjennomsnitt 60 minutter hver dag (Helsedirektoratet, 2024). Andelen som når disse målene blir gjennom en rapport fra Folkehelseinstituttet presenterer at aktivitetsnivået er varierende for de ulike aldrene. Andelen som når målet er høyt i 6-årsalderen, men avtar gradvis som for eksempel hos 15-åringene hvor bare 40% av jentene og 51% av guttene faktisk når målet (Nystad & Ekelund, 2023). Kroppsøvingsfaget er en sentral arena for å stimulere til livslang bevegelsesglede blant elevene (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det var derfor interessant å se nærmere på elevers motivasjon og særlig indre motivasjon. Problemstillingen som ble utarbeidet er: “Hvordan opplever elever på mellomtrinnet autonomi, tilhørighet og kompetanse i kroppsøvingsfaget?
For å se nærmere på temaet og problemstillingen er selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan (2018) med fokus på de tre grunnleggende psykologiske behovene sentral. En av miniteoriene innenfor SDT kalt BPNT brukes aktivt for å forklare sammenhengen mellom behovene og hvordan teorien kan tolkes på ulike måter.
For å undersøke problemstillingen ble det tatt i bruk en kvalitativ forskningsmetode. Det ble innhentet 6 informanter på to barneskoler i Rogaland. Videre ble dataanalyse gjort gjennom Braun og Clarke (2006) sin tematiske analyse.
Funnene fra studien tyder på at elevene opplever i en varierende grad tilfredsstillelse av de psykologiske behovene autonomi, kompetanse og tilhørighet. Det er særlig positive tilbakemeldinger som en del av autonomistøtten som oppleves som fraværende for elevene. Studien konkluderer med at læringsmiljøet preges av prestasjonsorienterte elever,
Nøkkelord: motivasjon, kroppsøving, selvbestemmelsesteorien, læringsklima og autonomistøtteThis master thesis is based on pupils at the primary level, more specifically the intermediate level, and their motivation linked to the physical education subject.
The purpose of the study is to investigate students' experience of the self-determination theory in the physical education subject. Children and young people should be physically active for an average of 60 minutes every day (Helsedirektoratet, 2024). A report from Folkehelseinstituttet presents that the level of activity is variable for the different ages. The proportion that reaches the target is high at the age of 6, but gradually declines, for example among 15-year-olds, where only 40% of girls and 51% of boys actually reach the target (Nystad & Ekelund, 2023). The subject of physical education is a central arena for stimulating lifelong enjoyment of movement among students (Kunnskapsdepartement, 2017). It was therefore interesting to take a closer look at students' motivation and especially inner motivation. The problem statement that was developed is: "How do pupils at intermediate level experience student autonomy, relatedness and competence in the physical education subject?"
To look more closely at the theme and the problem statement, the self-determination theory of Deci and Ryan (2018) with a focus on the three basic psychological needs is central. One of the mini-theories within SDT called BPNT is actively used to explain the connection between the needs and how the theory can be interpreted in different ways.
In order to examine the problem, a qualitative research method was used. Six informants were obtained at two primary schools in Rogaland. Furthermore, data analysis was done through Braun and Clarke's (2006) thematic analysis.
The findings from the study indicate that the students experience satisfaction of the psychological needs of autonomy, competence and relatedness to varying degrees. It is particularly positive feedback as part of the autonomy support that is perceived as absent for the students. The study concludes that the learning environment is characterized by performance-oriented students.
Keywords: Motivation, physical education, Self Determination Theory, learning climate and autonomy suppor
- …
