1,721,087 research outputs found
Compulsory Voting, Encouraged Tweeting? Australian Elections and Social Media
No full textThis chapter examines patterns in social media activity around Australian elections, focusing primarily on the 2013 federal election and supplemented by extended research into social media and Australian politics between 2007 and 2015. The coverage of Australian elections on social media is analysed from three perspectives: the evolution of the use of online platforms during elections; politician and party social media strategies during the 2013 election, focusing on Twitter; and citizen engagement with elections as demonstrated through election day tweeting practices. The specific context of Australian politics, where voting is compulsory, and the popularity of social media platforms like Twitter makes this case notably different from other Western democracies. It also demonstrates the extended mediation of politics through social media, for politicians and citizens alike
Agenda-setting revisited : Social media and sourcing in mainstream journalism
No full textIn political journalism, the battle over agenda-setting between journalists and their sources has been described using many metaphors and concepts. Herbert Gans saw it as a dance where the two parties competed for leadership, arguing that sources usually got the lead. We address the question of how social media, in particular Twitter, contribute to media agenda-building and agenda-setting by looking at how tweets are sourced in election campaign coverage in Australia, Norway and Sweden. Our findings show that the popularity of elite political sources is a common characteristic across all countries and media. Sourcing from Twitter reinforces the power of the political elites to set the agenda of the news media – they are indeed “still leading the dance”. Twitter content travels to the news media as opinions, comments, announcements, factual statements, and photos. Still, there are variations that must be explained both by reference to different political and cultural characteristics of the three countries, as well as by the available resources and journalistic profiles of each media outlet
Is Habermas on Twitter? Social media and the public sphere
No full textJürgen Habermas’s concept of the public sphere remains a major building block for our understanding of public communication and deliberation. Yet ‘the’ public sphere is a construct of its time, and the mass media-dominated environment which it describes has given way to a considerably more fragmented and complex system of distinct and diverse, yet interconnected and overlapping publics that represent different themes, topics, and approaches to mediated communication. This chapter argues that moving beyond the orthodox model of the public sphere to a more dynamic and complex conceptual framework provides the opportunity to more clearly recognise the varying forms that public communication can take, especially online. Unpacking the traditional public sphere into a series of public sphericules and micro-publics, none of which are mutually exclusive but which co-exist, intersecting and overlapping in multiple forms, is crucial for understanding the ongoing structural transformation of ‘the’ public sphere
Politisk kommunikasjon på sosiale medier – Mer brød og sirkus til folket?: Hva kjennetegner kommunikasjonen til Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på Facebook?
Get PDFDenne oppgaven handler om politisk kommunikasjon på sosiale medier. Mer spesifikt
er formålet med oppgaven å undersøke hva som kjennetegner kommunikasjonen til Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum på Facebook. Disse politiker-profilene er interessant å studere ettersom det sannsynligvis blir regjeringsskifte høsten 2021, hvor begge kandidatene er aktuelle for sentrale posisjoner i den nye regjeringen.
Ved å bruke tidligere forskning på området, og relevant teori om blant annet politisk kommunikasjon på Facebook og personifisering av politikere, vil vi gjøre en kvantitativ innholdsanalyse som belyser kjennetegnene til partiledernes kommunikasjon på Facebook innenfor tidsperioden 1. august 2020 - 31. mars 2021. Vi har tatt inspirasjon fra Rogstads undersøkelse av politisk kommunikasjon på Facebook i forbindelse med stortingsvalget 2013, hvor kommunikasjonen blir kodet basert på variabler og verdier som igjen plasserer de ulike formene for kommunikasjon innenfor fire uttrykksmåter: profesjonell- (Rogstad kaller denne politisk), personifisert profesjonell-, personlig- og personlig objektivert uttrykksmåte. (Rogstad 2016, 69-70)
Funnene våre viser at partiledernes kommunikasjonsstrategi i større grad faller under uttrykksmåtene profesjonell og personlig. Mellomsjiktet, personifisert profesjonell- og personlig objektivert uttrykksmåte, hvor politikeren har mulighet til å by på seg selv samtidig som det informeres om politiske budskapet, blir lite brukt av begge partilederne. Basert på antall interaksjoner viser våre funn at publikum i større grad foretrekker innlegg av personlig uttrykksmåte. Likevel vil det være problematisk om politikerne strategisk velger å tilpasse sin kommunikasjon på Facebook etter hva som får flest interaksjoner fra publikum. Å publisere utelukkende rene politiske budskap kan derimot risikere å bli oppfattet som markedsføring og reklame. Vi vil derfor basert på våre funn, argumentere for hvilke uttrykksmåter som er å anbefale når det gjelder politikeres kommunikasjon på Facebook
“Denne tittelen er generert av KI”: En kvalitativ studie om hvordan implementeringen av KI i kommunikasjonsfagfeltet påvirker kommunikatørers praksis.
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker kommunikasjonspraksis, med fokus på implementering og oppfatninger blant kommunikatører i Oslo, våren 2024. Studien benytter et kvalitativt forskningsdesign med dybdeintervjuer for å fange opp nyanser og erfaringer fra kommunikatører. Gjennom intervjuer med profesjonelle innen ulike sektorer av kommunikasjonsfeltet, utforskes det hvilke KI-verktøy som benyttes, hvordan disse påvirker arbeidsprosesser, og hvilke suksesshistorier og utfordringer som har oppstått. Funnene er strukturert rundt temaene arbeidspraksis og brukeropplevelse, teknologisk adapsjon, mediepåvirkning og etiske implikasjoner. Resultatene viser at KI forbedrer effektiviteten og produktiviteten ved å automatisere rutineoppgaver, noe som frigjør tid til mer kreative oppgaver. Kommunikatører rapporterer positive brukeropplevelser, spesielt med verktøy som ChatGPT, Copilot og Midjourney. Imidlertid er det også bekymringer knyttet til enorme informasjonsmengder og redusert evne til kritisk tenkning. Studien konkluderer med at ansvarlig integrasjon av KI er avgjørende for å sikre at teknologien styrker, snarere enn svekker, kommunikasjonspraksis og kognitive evner. Gjennom en kombinasjon av teorier fra Christensen om disruptiv innovasjon og McLuhan om medier som forlengelser av våre sanser, gir oppgaven en omfattende analyse av KI sin rolle i kommunikasjonsfeltet. Studien legger et viktig grunnlag for videre forskning og gir nyttige innsikter for både praktikere og teoretikere
The Routledge Companion to Social Media and Politics
No full textSocial media are now widely used for political protests, campaigns, and communication in developed and developing nations, but available research has not yet paid sufficient attention to experiences beyond the US and UK. This collection tackles this imbalance head-on, compiling cutting-edge research across six continents to provide a comprehensive, global, up-to-date review of recent political uses of social media.\ud
\ud
Drawing together empirical analyses of the use of social media by political movements and in national and regional elections and referenda, The Routledge Companion to Social Media and Politics presents studies ranging from Anonymous and the Arab Spring to the Greek Aganaktismenoi, and from South Korean presidential elections to the Scottish independence referendum. The book is framed by a selection of keystone theoretical contributions, evaluating and updating existing frameworks for the social media age.\ud
\ud
"Comprehensive and definitive, this is an outstanding book that provides a panoramic view of politics in an era of social media. From the Mediterranean to East Asia to Oceania, from Scandinavia to sub-Sahara Africa to Latin America, the volume as a whole is truly global, yet with nuanced regional and national analyses in each chapter. Theoretically informed, the research presented here breaks new empirical grounds using latest digital methods. The result is a milestone for our collective understanding of new media technology and comparative politics in the twenty-first century." ―Jack Linchuan Qiu, The Chinese University of Hong Kong\ud
\ud
"This book brings together top scholars from across disciplines and across the globe to examine social media use in a variety of political systems and for distinct purposes. It is required reading for anyone interested in understanding the many ways that digital communication technologies now are used in political life." ―Jennifer Stromer-Galley, Syracuse Universit
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Social media and the Scottish independence referendum 2014 : events and the generation of enthusiasm for yes
No full textWe track the social media activity of the two main campaigns in the Scottish independence referendum, Yes Scotland (YS) and Better Together (BT), by monitoring their respective Facebook and Twitter accounts on weekdays from August 2013 until the referendum vote in September 2014. We explore the relationship between key events and online support and find that the Yes Scotland campaign pulled ahead of the Better Together campaign in terms of online enthusiasm (especially following the launch of the White Paper in November 2013), and that it accelerated exponentially in the closing weeks of the campaign as a number of events helped give it an advantage. Although further research is needed, it is interesting to note how this transformation in mobilisation online for Yes preceded big movements in support offline in the closing weeks
- …
