1,720,985 research outputs found
«Jeg synes at kjerneelementene er vanskelig å ta tak i»: En kvalitativ studie av ungdomsskolelæreres tolkninger og implementering av kjerneelementet resonnering og argumentasjon i matematikk.
Full text linkEvaluering av Fagfornyelsen (EvaFag 2025) avdekket at kun 26 % av grunnskolelærere bruker læreplanens kjerneelementer når de planlegger undervisning. Resultatene fra EvaFag 2025 førte til at vi ønsket å få større innsikt i nettopp dette temaet. Denne masteroppgaven tar for seg læreres refleksjoner om kjerneelementet resonnering og argumentasjon i matematikk. Formålet med oppgaven er å undersøke ungdomsskolelæreres tolkninger tilknyttet kjerneelementet, og hvordan implementeringen foregår i praksis. Vi har anvendt en kvalitativ forskningsstrategi for å gi en dybdeforklaring på tolkninger og implementering av kjerneelementet. Empirien som presenteres består av uttalelser fra intervjuer, som er identifisert og fremstilt gjennom en tematisk analyse.
Funnene fra forskningsprosjektet knyttes opp mot to forskningsspørsmål, hvor det første omhandler ungdomsskolelæreres tolkninger og det andre omhandler implementering av kjerneelementet.Tilknyttet læreres tolkninger, presenterer vi funn som indikerer at lærere har kunnskap om læreplanens definisjon av kjerneelementet resonnering og argumentasjon. Informantenes gjenfortelling av kjerneelementets innhold peker på et kunnskapssprik i forhold til det faglitteraturen i matematikkdidaktikk tar for seg. Ut ifra uttalelser presenterer vi mangel på tid som en mulig årsak til dette spriket, som påvirker implementeringen av kjerneelementet og matematikklæreres mestringsfølelse gjennom arbeidet med dette.
Studien, i sin helhet, gir innsikt i ulike måter å uttrykke begrepene resonnering og argumentasjon, samt hvordan de kan arbeides med i praksis. Dette ser vi som verdifullt for både fremtidige og nåværende praktiserende lærere. I arbeidet med oppgaven har vi hatt en ambisjon om å bidra med mulige svar til spørsmål lærere kan besitte angående kjerneelementet
Problemløsning og utforskning på eksamen i P-matte.
Full text linkI min masteroppgave har jeg undersøkt hvordan problemløsning og utforskning er representert på oppgavene gitt til skriftlig eksamen i fagene Matematikk 1P og Matematikk 2P. Dette er praktisk rettet matematikk på studieforberedende linjer på videregående skole. Forskingsspørsmålet mitt er:
Hvordan legger eksamenssettene i P-matte til rette for at elevene skal få vist sin kompetanse innen utforskning og problemløsning?
Bakgrunnen for å velge dette temaet er at jeg mener det er viktig at det er en sammenheng mellom det som står i læreplanene i fagene og det elevene faktisk blir testet i på eksamen. I tillegg er utforskning og problemløsning trukket fram som viktige kompetanser som det er viktig å beherske i et samfunn som stadig er i utvikling.
Selve studien ble gjennomført som en kvalitativ innholdsanalyse, der jeg først gjennomførte en litterærstudie der jeg definerte hva som menes med kompetanse, utforskning og problemløsing i matematikk. Videre brukte jeg disse definisjonene til å sette kriterier for hvordan jeg skulle kategorisere oppgavene. Her delte jeg inn problemløsning etter hvilke strategier man kan bruke for å løse problemet, og utforskning ble delt inn etter type av utforskende oppgave. Datagrunnlaget besto av alle eksamenssettene som til nå er laget med bakgrunn i gjeldende læreplan fra 2020, med andre ord ble dette en totalanalyse av eksamensoppgavene i Matematikk 1P og Matematikk 2P. Til slutt gjennomførte jeg en opptelling av de ulike kriteriene for å svare på forskningsspørsmålet.
Resultatet av studien viser at både problemløsning og utforskning er godt representert på oppgavene elevene får til eksamen. Derimot er det store forskjeller i hvilke problemløsningsstrategier som er representert. Det samme gjelder for utforskning, der det er noen typer av oppgaver som er foretrukket på sentralt gitt skriftlig eksamen
"Jeg har gått på skole i elleve år nå, og det har alltid vært det samme": En kvalitativ flerkasusstudie om elever sine refleksjoner knyttet til opplegg med comparative judgement i matematikkundervisning på videregående skole. - "In my eleven years in school, it has always been the same": A qualitative multiple case study regarding students reflections to working with comparative judgement in mathematics in upper secondary school.
No full textHovedtemaet i denne masteroppgaven er bruk av comparative judgement (CJ) i matematikkundervisning. Comparative judgement baserer seg på at det kan være lettere å sammenligne to og to objekter og vurdere dem ut fra et eller flere kriterier, enn å bare se på ett objekt. For eksempel kan det være vanskelig å vurdere vekten til en stein hvis du holder den, men hvis du holder to steiner så er det rimelig enkelt å vurdere hvilken av dem som er tyngst (Jones & Sirl, 2017). Mye av tidligere forskning rundt temaet har sett på bruk av CJ som et vurderingsverktøy, hvor forskningen viser at CJ har god reliabilitet. Vi ønsket i denne masteroppgaven å undersøke om et opplegg med CJ kan være et nyttig tilskudd til matematikkundervisningen i videregående skole. Med bakgrunn i at skolen skal bidra til både læring og motivasjon i fagene (Kunnskapsdepartementet, 2017) ønsket vi å både undersøke hvilket potensial for læring CJ kan fremme, og hva elevene synes om å arbeide med et opplegg knyttet til CJ. Ut ifra dette formulerte vi våre forskningsspørsmål:
1. Hva synes elever i videregående skole om å arbeide med opplegg knyttet til comparative judgement i matematikkundervisning?
2. Hvilket potensial for læring har comparative judgement i matematikkundervisning på videregående skole?
For å undersøke disse forskningsspørsmålene har vi gjennomført en kvalitativ flerkasusstudie. Vi gjennomførte et undervisningsopplegg som involverte CJ i tre ulike klasser fra ulike videregående skoler i Agder. Elevene fikk en åpen oppgave som de skulle besvare, før vi samlet inn besvarelsene og lastet dem opp i et program (www.nomoremarking.com) for CJ. I slutten av undervisningsopplegget skulle elevene anonymt sammenligne og vurdere besvarelser fra klassen i programmet. Deretter hadde vi semistrukturerte intervjuer med to elever fra hver av de tre klassene. Transkripsjonene fra disse intervjuene dannet hoveddelen av vårt datagrunnlag.
Resultatene peker mot at elevene så flere lærings- og motivasjonsmessige fordeler med å arbeide med CJ-opplegget, samt at de likte at opplegget ga en variasjon fra “vanlig undervisning”. Elevene forklarte at de både fikk se ting de selv ikke hadde tenkt på da de brukte CJ, og at de ønsket å endre på sin besvarelse med bakgrunn i hva de hadde sett medelevene gjøre. På denne måten antyder resultatene i denne studien at CJ kan bidra til økt læring og motivasjon hos elever på videregående skole, og at elevene likte denne måten å arbeide med matematikk på
«Jeg synes at kjerneelementene er vanskelig å ta tak i»: En kvalitativ studie av ungdomsskolelæreres tolkninger og implementering av kjerneelementet resonnering og argumentasjon i matematikk.
Full text linkEvaluering av Fagfornyelsen (EvaFag 2025) avdekket at kun 26 % av grunnskolelærere bruker læreplanens kjerneelementer når de planlegger undervisning. Resultatene fra EvaFag 2025 førte til at vi ønsket å få større innsikt i nettopp dette temaet. Denne masteroppgaven tar for seg læreres refleksjoner om kjerneelementet resonnering og argumentasjon i matematikk. Formålet med oppgaven er å undersøke ungdomsskolelæreres tolkninger tilknyttet kjerneelementet, og hvordan implementeringen foregår i praksis. Vi har anvendt en kvalitativ forskningsstrategi for å gi en dybdeforklaring på tolkninger og implementering av kjerneelementet. Empirien som presenteres består av uttalelser fra intervjuer, som er identifisert og fremstilt gjennom en tematisk analyse.
Funnene fra forskningsprosjektet knyttes opp mot to forskningsspørsmål, hvor det første omhandler ungdomsskolelæreres tolkninger og det andre omhandler implementering av kjerneelementet. Tilknyttet læreres tolkninger, presenterer vi funn som indikerer at lærere har kunnskap om læreplanens definisjon av kjerneelementet resonnering og argumentasjon. Informantenes gjenfortelling av kjerneelementets innhold peker på et kunnskapssprik i forhold til det faglitteraturen i matematikkdidaktikk tar for seg. Ut ifra uttalelser presenterer vi mangel på tid som en mulig årsak til dette spriket, som påvirker implementeringen av kjerneelementet og matematikklæreres mestringsfølelse gjennom arbeidet med dette.
Studien, i sin helhet, gir innsikt i ulike måter å uttrykke begrepene resonnering og argumentasjon, samt hvordan de kan arbeides med i praksis. Dette ser vi som verdifullt for både fremtidige og nåværende praktiserende lærere. I arbeidet med oppgaven har vi hatt en ambisjon om å bidra med mulige svar til spørsmål lærere kan besitte angående kjerneelementet
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Motivasjon hos elever ved bruk av digitale verktøy i matematikkundervisning
Full text linkTemaet i denne masterstudien er hvordan bruken av digitale verktøy påvirker elevenes motivasjon i matematikk. Bruken av digitale verktøy handler i denne studien om bruk når elevene selv jobber med oppgaver i undervisningstimer og ved bruk i vurderingssituasjoner.
Forskningsspørsmålet i studien er: Hvordan påvirker bruk av digitale verktøy i matematikkundervisning motivasjonen til elever på 10. trinn? For å kunne svare på dette har jeg delt forskningsspørsmålet mitt opp i fire underspørsmål:
1. Hvordan opplever elever å jobbe med matematikk når læreren kontinuerlig kan vurdere dem?
2. Hvordan gjennomføres vurderinger i form av prøver og hvilket læringsutbytte får elevene ut av prøvesituasjonen?
3. Hva motiverer elevene til å lære matematikk?
4. Hvordan påvirker bruken av teknologi i undervisningen motivasjonen til elevene?
Metoden som er brukt til datainnsamling er kvalitativt intervju. Intervjuene ble gjennomført ved hjelp av en intervjuguide for å sikre tilstrekkelig datamaterialet. Analysen er gjennomført med utgangspunkt i de fire underspørsmålene i studien, og det er lagt vekt på stikkord som: Campus Inkrement, vurdering, prøver, tilbakemeldinger, motivasjon, mestring, belønning, teknologi og samfunnsutvikling.
Hovedfunnene i studien tyder på at elevens motivasjon styrkes ved bruk av digitale verktøy i undervisningen. Enkelte motivasjonsfaktorer blir ikke påvirket i betydelig grad, av økende bruk av IKT, og for enkelte elever svekkes motivasjonen ved bruk av digitale verktøy i matematikkfaget
Mattelærerens dårlige samvittighet
Full text linkDenne masteroppgaven handler om tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial i
matematikk. Målet med studien var å drøfte et utvalg lærere sin tilpasning for en elevgruppe
som gjerne nedprioriteres i undervisningen, oppleves som selvgående og trenger lite
veiledning, noe også denne studien bekrefter. Den overordnede problemstillingen for
masteroppgaven er: Hvordan forstår og praktiserer et utvalg lærere tilpasset opplæring for
elever med stort læringspotensial i matematikk?
Undersøkelsens datamateriale er samlet inn ved hjelp av semi-strukturerte intervjuer med fem
lærere. Datamaterialet ble transkribert, før jeg analyserte det ved hjelp av tematisk analyse
hvor sitatene ble tildelt ulike koder og plassert i kategorier. Det empiriske materialet la videre
føringer for valg av teori. Det teoretiske rammeverket i masteroppgaven bygger derfor på fire
sentrale komponenter: begrepsavklaring, identifisering av elever med stort læringspotensial,
tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial, samt utfordringer knyttet til å
imøtekomme disse elevenes behov.
Funnene fra studien min viser at lærerne har kjennskap til elever med stort læringspotensial,
der de viser til sentrale kjennetegn og behov som karakteriserer elevgruppa. Samtidig
opplever lærerne utfordringer med å gjennomføre en tilpasning som imøtekommer disse
behovene. Det er mye som tyder på at tid og ressurser begrenser kvaliteten på og i hvilken
grad denne elevgruppa får en tilpasset opplæring som er hensiktsmessig for deres læring og
utvikling. Konsekvensen av en uadekvat opplæring for disse elevene er at deres motivasjon og
nysgjerrighet svekkes, og man risikerer en stagnasjon i deres læringsutvikling. Dette belyser
viktigheten av at skoleledelsen også prioriterer tilpasset opplæring for elever med stort
læringspotensial, samtidig som det reiser viktige spørsmål rundt forståelse av enhetsskolens
idealer
- …
