1,721,166 research outputs found

    Tıbbı uygulama üzerinde kurumsal kültür ve bireysel faktörler arası ilişki.

    No full text
    The aim of the present research was to investigate the relationships between patient safety culture within hospitals and individual factors on medical practice among physicians. A total of 240 physicians from ten different hospitals completed the Medical Practice Questionnaire, Hospital Survey on Patient Safety Culture, Maslach Burnout Inventory and Eysenck Personality Questionnaire Revised- Abbreviated Form. In order to assess frequency and types of medical errors, Medical Practice Questionnaire was developed by the author. Factor analysis of this Questionnaire demonstrated the existence of four subscales named as Patient Management/Information Delivery Errors, Execution Errors, Procedure Related errors and One Source Errors. ANOVA results revealed that males conduct more Procedure Related Errors than females. In support of the hypothesis, a number of differences observed on patient safety culture between types of institutions that public hospitals received lower scores on most of the safety dimensions. Regression analysis results revealed that personality dimensions and burnout levels were significantly related to types and frequency of errors. Considering significant predictors, while the extravert participants were found to report more Patient Management/Information Delivery, Execution and Procedure Related errors, Neurotics were found to report lower levels of errors on these three dimensions. Regression analysis of burnout levels showed that depersonalization were also associated with these three error dimensions.The level of depersonalization were found to increase the frequency of Patient Management/Information Delivery, Execution and Procedure Related Errors. The research findings however, did not support the assertion in a manner that safety culture dimensions were not found to have main effects on types of errors. The limitations of the current research and implications for further research were discussed.M.S. - Master of Scienc

    When culture meets culture, psychosocial effects on migrants' well-being : a case study of Ghanian migrants living in Britain

    No full text
    There has been great mobility due to the advances in technology, and migration takes the center stage. Achieving an optimal level of wellbeing is paramount to most people, and migrants are not different. Whereas existing literature has focused much on the economic impact of migration, there has not been much research on the impact of migration on the migrant’s wellbeing. Very little is documented of the Ghanaian migrants and their wellbeing in Britain. Thus, the aim of this study is to gain a better understanding of the psychosocial wellbeing of Ghanaian migrants living in London. The present study used data from a semi-structured qualitative interview guide. Data includes interviews with five families as well as individual one-on-one interviews. Using thematic analysis, this research reveals how policies in Britain impact the health and wellbeing of Ghanaian migrants. Access to health, migration status, religious factors, as well as the lack of social support were all found to impact the acculturation process and therefore, on the migrants’ health and happiness. These findings are discussed in relation to relevant theories and related work in the area of migration. Change in policies in Britain is recommended with increasing cultural diversity, and hence, the implications for community psychology praxis are considered with appropriate conclusions

    When culture meets culture, psychosocial effects on migrants' well-being : a case study of Ghanian migrants living in Britain

    Full text link
    There has been great mobility due to the advances in technology, and migration takes the center stage. Achieving an optimal level of wellbeing is paramount to most people, and migrants are not different. Whereas existing literature has focused much on the economic impact of migration, there has not been much research on the impact of migration on the migrant’s wellbeing. Very little is documented of the Ghanaian migrants and their wellbeing in Britain. Thus, the aim of this study is to gain a better understanding of the psychosocial wellbeing of Ghanaian migrants living in London. The present study used data from a semi-structured qualitative interview guide. Data includes interviews with five families as well as individual one-on-one interviews. Using thematic analysis, this research reveals how policies in Britain impact the health and wellbeing of Ghanaian migrants. Access to health, migration status, religious factors, as well as the lack of social support were all found to impact the acculturation process and therefore, on the migrants’ health and happiness. These findings are discussed in relation to relevant theories and related work in the area of migration. Change in policies in Britain is recommended with increasing cultural diversity, and hence, the implications for community psychology praxis are considered with appropriate conclusions

    Intergroup contact and attitudes towards refugees in Norway: A survey study

    No full text
    Denne masteroppgaven undersøker hvordan holdninger til flyktninger i Norge påvirkes av intergruppekontakt. En nettbasert spørreundersøkelse ble gjennomført med et utvalg på n = 304 ikke-flyktninger. Intergruppekontakt ble målt ved Islam og Hewstone (1993) sin skala som måler frekvens av intergruppekontakt (“contact quantity”), og Barlow og kollegaer (2012) sin skala som måler opplevelsen av kontakten som positiv eller negativ (“valenced contact”). Holdninger til flyktninger ble målt ved Andersons (2018) skala, kalt “Prejudice against asylum seekers scale” (PAAS), og spørsmål brukt i nasjonale spørreundersøkelser gjennomført av Ipsos og Statistisk sentralbyrå (SSB). De statistiske analysene utført i denne studien støtter akkumulert forskning vedrørende intergruppekontakt teori. Korrelasjonsanalysene viste at jo hyppigere kontakt deltakerne hadde med flyktninger, jo mer positive holdninger hadde de. De multiple regresjonsanalysene predikerte at deltakere som hadde positive erfaringer med flyktninger, også hadde mer positive holdninger til dem - sammenlignet med deltakere som hadde negative erfaringer. Studiet undersøkte også utbredelsen av fordomsfulle holdninger til flyktninger. I gjennomsnitt rapporterte deltakerne en overvekt av positive holdninger. I tillegg undersøkte studien hvordan holdninger til flyktninger påvirkes av verdier. I samsvar med Schwartz sin teori om menneskelige verdier, viste studien at “self-transcendence” og “conservation” predikterte holdninger til flyktninger. Funn og implikasjoner diskuteres

    Intergroup contact and attitudes towards refugees in Norway: A survey study

    Full text link
    Denne masteroppgaven undersøker hvordan holdninger til flyktninger i Norge påvirkes av intergruppekontakt. En nettbasert spørreundersøkelse ble gjennomført med et utvalg på n = 304 ikke-flyktninger. Intergruppekontakt ble målt ved Islam og Hewstone (1993) sin skala som måler frekvens av intergruppekontakt (“contact quantity”), og Barlow og kollegaer (2012) sin skala som måler opplevelsen av kontakten som positiv eller negativ (“valenced contact”). Holdninger til flyktninger ble målt ved Andersons (2018) skala, kalt “Prejudice against asylum seekers scale” (PAAS), og spørsmål brukt i nasjonale spørreundersøkelser gjennomført av Ipsos og Statistisk sentralbyrå (SSB). De statistiske analysene utført i denne studien støtter akkumulert forskning vedrørende intergruppekontakt teori. Korrelasjonsanalysene viste at jo hyppigere kontakt deltakerne hadde med flyktninger, jo mer positive holdninger hadde de. De multiple regresjonsanalysene predikerte at deltakere som hadde positive erfaringer med flyktninger, også hadde mer positive holdninger til dem - sammenlignet med deltakere som hadde negative erfaringer. Studiet undersøkte også utbredelsen av fordomsfulle holdninger til flyktninger. I gjennomsnitt rapporterte deltakerne en overvekt av positive holdninger. I tillegg undersøkte studien hvordan holdninger til flyktninger påvirkes av verdier. I samsvar med Schwartz sin teori om menneskelige verdier, viste studien at “self-transcendence” og “conservation” predikterte holdninger til flyktninger. Funn og implikasjoner diskuteres.This master thesis examines the role of intergroup contact on attitudes towards refugees in Norway. An online cross-sectional survey was conducted with a sample of n = 304 non-refugees. Intergroup contact was measured by Islam and Hewstone’s (1993) contact quantity scale and Barlow and colleagues’ (2012) valenced contact scale. Attitudes towards refugees were measured by Anderson’s (2018) prejudice against asylum seekers scale (PAAS) and items used in Norwegian national surveys, by Ipsos and Statistics Norway (SSB). The statistical analyses conducted in the present study supports accumulated research on intergroup contact theory. The correlation analyses demonstrated that more frequent contact with refugees correlated with less prejudiced attitudes towards refugees. The regression analyses predicted that participants reporting positive experiences with refugees also reported more positive attitudes towards them, compared to participants reporting negative experiences. The survey study also investigated the prevalence of prejudiced attitudes towards refugees and the influence of values. Based on mean scores, the participants reported an overweight of positive attitudes. Consistent with existing research on Schwartz’ value theory, self-transcendence and conservation predicted attitudes towards refugees. Findings and implications are discussed.

    Transperson som pasient: helsepersonells holdninger, komfort og kompetanse i møte med transpersoner

    Full text link
    Bakgrunn: Personer som identifiserer seg som trans er en minoritetsgruppe som ofte møter diskriminering i flere domener, inkludert i helsehjelp. Noen studier viser at helsepersonell kan ha mer positive holdninger til transpersoner sammenlignet med den generelle populasjonen. Flere studier viser at faktorene kjønn, konservativisme, religion, og intergruppe kontakt påvirker hvilke holdninger folk har til transpersoner. Denne studien vil også undersøke rollen til verdier og kjønnsidentitet. Få studier har utforsket forholdet mellom helsepersonells holdninger og deres komfort og kompetanse i profesjonelle møter med transpersoner. Denne studien har som mål å adressere dette. Metode: En spørreundersøkelse ble gjennomført, der Transgender Attitudes and Beliefs Scale ble brukt for å måle holdninger til transpersoner. Andre instrumenter som ble brukt var Positive-Negative Sex Role Inventory, Portrait Values Questionnaire, Gender Role Stereotypes Scale, og en ny 6-item skala som måler komfort og kompetanse i profesjonelle settinger med transpersoner. Deltakere ble rekruttert med bekvemmelighetsutvalg, og det var 281 respondenter. Målgruppen for studien var studenter innen helsefeltet i Norge, og utvalget inkluderte 270 helsestudenter og 11 ikke-helsestudenter. Resultater: Studien fant at de mest signifikante prediktorene for holdninger til transpersoner var kjønn, konservativisme, tro på mannlige og kvinnelige kjønnsroller, og verdiene universalisme og makt. De viktigste prediktorene for profesjonell komfort var kjønn og holdningsfaktorer, mens kjønn og intergruppe kontakt var signifikante prediktorer for profesjonell kompetanse. Det ble funnet en medieringseffekt, der holdningsvariabler medierte påvirkningen av kjønn, kvinnelig kjønnsrolletro, universalisme, konservatisme, politisk orientering (høyre/venstre), makt, og positiv femininitet på profesjonell komfort. Disse variablene forklarte 52% av variansen i profesjonell komfort og 17% i profesjonell kompetanse. Diskusjon og konklusjon: Generelt sett har helsestudenter positive holdninger mot transpersoner, selv om det eksisterer noe varians. Den viktigste faktoren som påvirker profesjonell komfort er holdninger til transpersoner, noe som foreslår at en endring i holdninger til transpersoner kan forbedre hvor komfortable helsepersonell føler seg i profesjonelle interaksjoner med transpersoner. Allikevel kan ikke holdninger alene predikere deres persiperte kompetanse. Profesjonell kompetanse ser ut til å være mer påvirket av intergruppe kontakt, noe som indikerer at å øke interaksjoner med transpersoner kan forbedre persipert kompetanse.Background: Individuals who identify as transgender constitute a minority group and often face discrimination in various domains, including healthcare. Some studies suggest that health care workers may have more positive attitudes towards transgender individuals compared to the general population. Factors linked to these attitudes, as identified in numerous studies, include gender, conservativism, religion, and intergroup contact. This study also examines the roles of values and gender identity. Few studies have explored the relationship between healthcare workers’ attitudes and their comfort and competence in professional interactions with transgender people. This study aims to address this gap. Method: A survey was conducted using the Transgender Attitudes and Beliefs Scale to measure attitudes toward transgender individuals. Other instruments included the Positive-Negative Sex Role Inventory, Portrait Values Questionnaire, Gender Role Stereotypes Scale, and a new 6-item scale assessing comfort and competence in professional settings with transgender people. Participants were recruited through convenience sampling, and there were 281 respondents. The target group for the study was health care students in Norway, and the sample included 270 healthcare students and 11 non-healthcare students. Results: The study found that the most significant predictors of attitudes toward transgender people were gender, conservativism, beliefs in female and male gender roles, and the values of universalism and power. The primary predictors for professional comfort were gender and attitude factors, while gender and intergroup contact significantly predicted professional competence. A mediation effect was also observed, where attitude variables mediated the impact of gender, female gender role belief, universalism, conservativism, political orientation (left/right), power, and positive femininity on professional comfort. These variables explained 52% of the variance in professional comfort and 17% in professional competence. Discussion and conclusion: Generally, healthcare students have positive attitudes toward transgender individuals, though there is some variance. The primary factor influencing professional comfort is attitudes toward transgender people, suggesting that changing attitudes can enhance healthcare workers’ comfort in professional interactions with transgender individuals. However, attitudes alone do not predict perceived competence. Professional competence appear to be more strongly influenced by intergroup contact, indicating that increasing interactions with transgender individuals may improve perceived competence

    En studie om variasjoner i holdninger til forhold blant individer med lav, middels og høy forholdstilfredshet

    Full text link
    Denne studien undersøkte hvordan forholdsoppfatninger varierer blant individer med lav, middels og høy forholdstilfredshet. Forskerspørsmålet er: Hvordan varierer individers oppfatninger om forhold basert på deres nivå av forholdstilfredshet? Oppfatninger om forhold ble målt med Relationship Belief Scale av Fletcher og Kininmonth (1992) og forholdstilfredshet ble målt med Relationship Asessment Scale av Hendrick (1988). Disse ble distribuert på 295 norsktalende individer i heteroseksuelle kjærlighetsforhold via et nettskjema, hvor 74 % var kvinner, i alderen 17 til 71 år. En enveis ANOVA viste at oppfatninger om intimitet, på skalaene tillit, aksept og støtte, viste moderate forskjeller mellom de lavt og høyt tilfredse, samt mellom de høyt og middels tilfredse gruppene av forholdstilfredshet. Kjærlighet viste en svakere forskjell mellom gruppene, mens vennskap hadde en enda mindre effekt, spesielt mellom de lavt og høyt tilfredse individene. De overordnede skalaene individualitet, eksterne faktorer og lidenskap, samt underskalaene av intimitet; konflikthåndtering, respekt, kompromiss og kommunikasjon, viste ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Funnene impliserer at tillit og aksept er mest avgjørende for forholdstilfredshet og variasjon blant individer med lav, middels og høy tilfredshet i forhold. Høyere skåre på tillit og aksept impliserte høyere skåre på tilfredshet, og representerte i høy grad kjærlighetsfulle holdninger til forhold. Konklusjonen er at fokus på å styrke tillit og aksept gjennom holdningsstyrking og atferdsendring kan være nøkkelen til høyere tilfredshet i forhold

    Defining Boundaries: Exploring Norwegians' Perception of Sexual Consent and Attitudes Towards a Proposed Consent Law

    Full text link
    Én av fem norske kvinner blir voldtatt, ifølge nylige tall. De andre skandinaviske landene har fått samtykkelover, og nå anbefaler Justis- og beredskapsdepartementet en endring i den norske straffeloven når det gjelder seksualforbrytelser, og foreslår en samtykkelov. Denne studien hadde som mål å undersøke holdninger til innføring av en samtykkelov i Norge, samt oppfatningen av samtykke i tvetydige seksuelle situasjoner. Et utvalg av 462 respondenter fullførte et spørreskjema med scenarioer for å undersøke oppfatningen av samtykke, en holdningsskala for en samtykkelov, og målinger av aksept for voldtektsmyter, verdier og kjønnsroller. Våre resultater viser betydelige forskjeller i oppfatningen av samtykke og holdninger til en samtykkelov på tvers av flere variabler. Menn viste en sterkere tendens til å oppfatte samtykke og hadde mindre positivt syn på en samtykkelov. Høy aksept for voldtektsmyter korrelerte med økt oppfattet samtykke og negative holdninger til en samtykkelov, noe som understreker innvirkningen av feiloppfatninger om voldtekt. Lignende resultater ble også funnet med hensyn til alder, der eldre mennesker tenderte til å oppfatte mer samtykke og hadde mindre positive syn til den foreslåtte loven. Verdier hadde svakere effekter enn forventet, der universalisme og velvilje var knyttet til noe redusert oppfattet samtykke, men en mer positiv oppfatning av en samtykkelov, mens konformitet og tradisjon viste det motsatte. Overraskende var feminine kjønnsroller svakt assosiert med mindre samtykke og et mindre positivt syn på loven, mens positive maskuline trekk var assosiert med det motsatte. Overordnet ser man sammenhenger mellom oppfattet samtykke og holdninger til samtykkelover. Variabler assosiert med lavere oppfattet samtykke korrelerte ofte med mer positive syn på en samtykkelov, og omvendt, som antyder mangfoldige holdninger forankret i ulike tolkninger av samtykke. Disse funnene understreker kompleksitetene i tolkningen av samtykke og hvordan de kan føre til implikasjoner når det gjelder seksuelle relasjoner, psykologiske effekter, samt etterlevelse av en ny lovendring. Fremtidig forskning bør ta sikte på å etablere relevante variabler for oppfatning av samtykke og samtykkelover, og se hvordan disse variablene korrelerer. Våre funn peker også på nødvendigheten av klare definisjoner i samtykkeloven, for å redusere risikoen for liberale tolkninger som kan føre til feilaktig kommunikasjon av samtykke.One in five Norwegian women are raped, according to recent numbers. Following the other Scandinavian countries, the Ministry of Justice and Public Security recommends a change to the Norwegian penal code regarding sexual offenses, and proposes a consent law. This study aimed to examine attitudes towards introducing a consent law in Norway, and the perception of consent in ambiguous sexual situations. A sample of 462 respondents completed a questionnaire including scenarios to investigate consent perception, an attitude scale for a consent law, and measures of rape myth acceptance, values, and sex roles. Our results show notable differences in consent perception and attitudes to a consent law across multiple variables; Men exhibited a stronger tendency to perceive consent, and held less favourable views of a consent law. Higher acceptance of rape myths correlated with heightened perceived consent and negative attitudes toward a consent law, highlighting the impact of misconceptions about rape. Similar results were also found for age, where older people tended to perceive more consent and had less favourable views of the law. Values had weaker effects than expected, with universalism and benevolence relating to slightly reduced perceived consent, but a more positive view of a consent law, while conformity and tradition showed the opposite. Surprisingly, feminine sex roles were weakly associated with less consent and a less favourable view of the law, whilst positive masculine traits were associated with the opposite. A broader perspective suggests associations between consent conceptualizations and attitudes toward consent laws. Variables associated with lower perceived consent often correlated with more positive views on a consent law, and vice versa, hinting at diverse attitudes rooted in different consent interpretations. These findings highlights the complexities in the interpretation of consent, and how they may result in implications regarding sexual relations, psychological effects, as well as compliance to a new law change. Future research should aim to further establish relevant variables to consent perception and consent laws and how these variables interplay. Our findings also pinpoint the necessity of clear definitions in the consent law, to reduce the risk of liberal interpretations leading to miscommunications of consent

    Kunstig intelligens i høyere utdanning: Hvordan påvirker studenters KI-bruk deres mestringstro? En kvalitativ studie

    Full text link
    Kunstig intelligens (KI) har blitt en viktig del av høyere utdanning, og studenters bruk av og påvirkning fra KI har fått stadig mer oppmerksomhet innen forskning. Likevel har det vært begrenset fokus på hvordan KI-bruk påvirker studenters mestringstro, - et begrep som refererer til folks generelle tro på egne ferdigheter og evner til å håndtere utfordrende situasjoner (Bandura, 1977). Denne studien har som formål å undersøke dette temaet ved å benytte et kvalitativt design, basert på semistrukturerte intervjuer og tematisk analyse. Analysen viser at de fleste studentene opplever kunstig intelligens som et nyttig hjelpemiddel i oppstarten av studiearbeid, til idégenerering, som en sparringspartner og for å få tilbakemeldinger. Dette bidro til en midlertidig styrket mestringstro, ved at studiearbeidet opplevdes mer overkommelig. Samtidig peker hovedmønsteret fra den tematiske analysen på at hyppig KI-bruk kan svekke studentenes tro på egne evner og ferdigheter, blant annet fordi KI-bruk reduserer mulighetene for viktige erfaringer med selvstendig mestring.Artificial intelligence (AI) has become an increasingly integral part of higher education, and students' use of and exposure to AI has received growing attention in academic research. However, limited focus has been placed on how AI use influences students' self-efficacy—a concept referring to individuals’ belief in their own ability to manage challenging situations (Bandura, 1977). This study aims to explore this relationship through a qualitative research design, drawing on semi-structured interviews and thematic analysis. The findings indicate that most students perceive AI as a helpful tool during the initial stages of academic work, particularly for idea generation, as a conversational partner, and for receiving feedback. This contributed to a temporary increase in self-efficacy, as academic tasks appeared more manageable. However, the main pattern identified through the thematic analysis suggests that frequent use of AI may undermine students’ confidence in their own abilities, partly because it limits opportunities for gaining essential experiences of independent mastery
    corecore