1,720,978 research outputs found
Representation of multilingualism in three textbooks used at lower secondary school
Get PDFFormålet med denne studien har vært å undersøke hvordan tre lærebøker, som brukes i norskfaget på ungdomstrinnet, framstiller flerspråklighet i sine språkkapitler etter innføringen av LK20. Norge har i lang tid vært en flerspråklig nasjon preget av urspråk og nasjonale minoritetsspråk. De siste tiårene har språksituasjonen i Norge endret seg som følge av økt globalisering, innvandring og flyktninger, som har ført til et større språklig mangfold i befolkningen. Gjennom den norske språkpolitikken er det bestemt at det nye språklige mangfoldet skal inkluderes og bidra til et helhetlig bilde av dagens språksituasjon (NOU 2015:8, 2015; St.meld. nr. 35, (2007-2008)). I henhold til gjeldende verdier og prinsipper for opplæringen skal alle elever «erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Forskning viser at læreboka fremdeles står sterkt i norsk skole, både i planlegging og gjennomføring av undervisning (Blikstad-Balas, 2014; Kunnskapsdepartementet, 2015). Undersøkelser av lærebøkene vil derfor kunne gi en innsikt i det språklige mangfoldet som er vektlagt og si noe om det språklige mangfoldet elevene møter. Datamaterialet i denne studien er utvalgte språkkapitler i lærebøkene Kontekst 8-10 Basis (Gyldendal), Synopsis Håndbok – Norsk 8-10 (Fagbokforlaget) og Fabel 9 (Aschehoug). Lærebøkene antas å være noen av de mest anvendte lærebøkene i norsk skole, og de er revidert og/eller gitt ut som nytt læreverk i forbindelse med innføringen av LK20. Datamaterialet blir analysert gjennom en kvalitativ innholdsanalyse. Studien har fire hovedfunn. Det første funnet i studien er at det er en tydelig skjevfordeling i det språklige mangfoldet som blir presentert i de tre lærebøkene. Lærebøkene er preget av et tradisjonelt syn på språklig mangfold, hvor det er hovedvekt på norske dialekter, samisk og nasjonale minoritetsspråk. Det andre funnet i studien er at framstillingen av flerspråklighet er mangelfull. Lærebøkene vier i liten grad oppmerksomhet til de endringene som har skjedd de siste tiårene, og gjenspeiler derfor ikke den språkhverdagen elevene møter. Det tredje funnet i studien er at lærebøkene bidrar til reproduksjon av språkholdninger. Ved å bare vektlegge noen deler av det språklige mangfoldet bekrefter og reproduserer lærebøkene språkholdninger vi finner i samfunnet. Det fjerde, og siste funnet, i studien er at lærebøkene legger opp til at elevene skal inkluderes i arbeidet med språk, men at det i liten grad legges opp til oppgaver om flerspråklighet.
The purpose of this study has been to investigate how three textbooks, which are used in the subject Norwegian in Norwegian lower secondary schools, present multilingualism after the amended and reformed curriculum in LK20, implemented in 2020. Norway has for serval decades been a multilingual nation characterized by indigenous languages and national minority languages. In recent decades, the linguistic development in Norway has accelerated as a result of increased globalization, immigration, and refugees, causing a greater linguistic diversity in the population. Through the Norwegian language policy, it has been decided that the new linguistic diversity shall be included and contribute to an overall picture of the current language situation (NOU 2015:8, 2015; St.meld. nr. 35, (2007-2008)). According to current values and principles for education, all pupils must “experience that being proficient in a number of languages is a resource, both in school and society at large" (Utdanningsdirektoratet, 2020). Research shows that use of textbooks is still paramount in Norwegian schools, both in regards to the planning of lessons and the implementations of lectures (Blikstad-Balas, 2014; Kunnskapsdepartementet, 2015). Examining the textbooks will therefore provide an insight into the linguistic diversity that is emphasized and give an indication of what kind of linguistic diversity the pupils are exposed to. The data material in this study is selected from chapters concerning language and language development in the textbooks Kontekst 8-10 Basis (Gyldendal), Synopsis Håndbok – Norsk 8-10 (Fagbokforlaget) and Fabel 9 (Aschehoug). The textbooks are believed to be some of the most used textbooks in Norwegian schools, and they have been revised and/or published as new textbooks in connection with the introduction of LK20. The data material is analyzed through a qualitative content analysis. The study has four main findings. The first finding is that there is a clear imbalance in the linguistic diversity that is presented in the three textbooks. The textbooks are characterized by a traditional view of linguistic diversity, where the main emphasis is on traditional Norwegian dialects, Sami, and national minority languages. The second finding is that the representation of multilingualism is flawed. The textbooks pay little attention to the changes that have taken place in recent decades, and therefore do not reflect the language pupils encounter in everyday life. The third finding in the study is that the textbooks contribute to the reproduction of derogatory and hierarchical attitudes towards language diversity. By only emphasizing some parts of the linguistic diversity, the textbooks confirm and reproduce the attitudes towards languages that can be found in society. The fourth, and final, finding is that the textbooks does encourage students to work with language, however these tasks rarely involves multilingualism and to a much too small extent.publishedVersio
Grammar exercises in digital learning resources
Get PDFGrammatikkoppgaver i digitale læremidler er temaet jeg undersøker i denne studien. En debatt som har pågått lenge i norskfaglig sammenheng, er hvilken plass grammatikken skal ha i faget. Spørsmålet om hvorfor grammatikk skal være en del av norskfaget, er som regel det som er – og har vært – sakens kjerne. Elever møter i norskundervisningen ulike tilnærminger til grammatikk, og ikke minst ulike arbeidsmåter i forskjellige læremidler. I de senere årene har digitale læremidler blitt en større del av skolehverdagen, og det virker ikke som at det digitale blir mindre vanlig i undervisning med det første. Med dette som bakteppe, har jeg tatt utgangspunkt i følgene problemstilling: Hvordan legger to digitale læremidler opp til arbeid med grammatikk for elever på 5. trinn? Problemstillingen sammenfattes i tre forskningsspørsmål. Det første forskningsspørsmålet knyttes til hvilket grammatisk syn som fremmes i grammatikkoppgavene i to digitale læremidler. I det andre forskningsspørsmålet ser jeg på hvilken grammatisk disiplin som er mest sentral i disse grammatikkoppgavene, og i det siste forskningsspørsmålet undersøker jeg hva slags læringsaktiviteter grammatikkoppgavene oppgir at elevene skal jobbe med i de ulike digitale læremidlene. Jeg har gjort en kvalitiativ innholdsanalyse av grammatikkoppgavene, i grammatikkapitlene til to digitale læremidler, for å gi svar på problemstillingen ovenfor. Tidligere forsking på hvilket grammatisk innhold elever jobber med i skolen, teori om hvilken tilnærming til grammatikk det er formålstjenlig å benytte for elevenes kunnskapsutbytte og resultater fra lignende studier, vil jeg se i sammenheng med funnene fra analysen av grammatikkoppgavene. Studiens resultat viser at grammatikkoppgavene har et grammatisk innhold som er forholdsvis likt hverandre. Samlet sett legger de digitale læremidlene opp til et normativt systemgrammatisk syn i grammatikkoppgavene, og morfologi er den grammatiske disiplinen som oftest er mest i fokus i disse grammatikkoppgavene. Begge læremidlene har lagt opp til læringsaktiviteter som i stor grad går ut på å kategorisere et grammatisk innhold innenfor ordklasser, eller at elevene må identifisere ulike ord til de ordklassene ordene tilhører. Åssen læreren velger å ta i bruk slike digitale læremidler i undervisningen er en sentral implikasjon som fører med funnene fra denne studien.
Grammar exercises in digital learning resources is the topic in this study. What role grammarshould have in the Norwegian subject is something that is much debated, and the question of why students should have grammar as a part of learning, is usually what is – and has been – the essence of the matter. The students meet different approaches to teaching of grammar, and especially different kinds of working methods in various teaching materials. In the later years digital learning resources have been a bigger part of the everyday school life, and it does not seem like these resources will become less common in the education anytime soon. With this as a backdrop, I want to examine the following problem statement: How does two digital learnings resources approach grammar for students in the 5th grade? This problem can be divided into three research questions. The first research question concerns what grammatical perspective is most present in the grammar exercises in two digital learning resources. In the second research question, I look at what grammatical discipline that is most in focus in these grammar exercises, and in the last research question, I investigate which kind of learningactivities the grammar exercises specify that the students must do in the various digital learning resources. I have done a qualitative content analysis of digital grammar exercises, of two separate publishers, to examine the problem statement. What kind of grammatical content does the students work with in school, and what type of approaches to grammar is it suitable to use in the case of the students’ development and results from similar studies, is at the core of the theory and previous research which my findings from the analysis of the grammar exercises will be based in. The results from this study show that the grammar exercises have a relatively similar content. Overall, the results from this study show how the grammar exercises in these digital learning resources have a perspective that involves normative and formal grammar, and how morphology is the grammatical discipline that is most in focus in these grammar exercises. Both digital learning resources have learning activities that largely consist of categorizing grammatical content within word classes, or the students must identify different words to the word classes that the words belong to. How the teacher chooses to use such digital learning recourses in the education is a central implication from the findings of this study.publishedVersio
Syntaktisk utvikling hos andrespråkselever fra 3. til 4. trinn
Get PDFDen norske skolen er i dag preget av et mangfold av elever med norsk som andrespråk. Disse elevene går gjennom flere utviklingsfaser på veien mot målspråket norsk. Læreren spiller en viktig rolle for elevenes språkutvikling, og må derfor ha kunnskap om andrespråkslæring og -utvikling. I den forbindelse har jeg i denne studien gjort tekstanalyse av andrespråkstekster i forsøk å svare på problemstillingen «hva kjennetegner utviklingen til elever med norsk som andrespråk sine syntaktiske skriveferdigheter fra 3. til 4. trinn?». Datamaterialet er 31 elevtekster med typiske mellomspråkstrekk, skrevet av seks andrespråkselever. Tekstene er hentet fra Normkorpuset, en digital samling av elevtekster. De syntaktiske trekkene jeg har analysert er forfeltsvariasjon, substantivfraser og leddsetninger. I tillegg har jeg sett på antall ord per tekst. Resultatet viste at det er vanskelig å si noe generelt om elevenes syntaktiske utvikling basert på disse trekkene. Det var kun målene på antall ord per tekst og omfang av adverbiale leddsetninger som viste en kollektiv positiv utvikling. Resultatene fra analysen av forfeltsvariasjon, substantivfraser og omfang av leddsetninger viste derimot stor variasjon i utvikling innad i elevgruppen. Faktorer som elevenes syntaktiske nivå, mangel på metadata, og antall elevtekster som datamateriale blir diskutert som mulig årsaker til variasjonen i den syntaktiske utviklingen til elevene.
Nøkkelord: Norsk som andrespråk, andrespråksskriving, syntaks, syntaktisk utvikling, elevtekste
Neighboring languages in the Norwegian language education: a mapping of textbooks and teachers’ experiences
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan emnet nabospråk blir behandlet i dagens norskfag og skole. Det har blitt undersøkt gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av fire norsklærebøker for ungdomstrinnet, der kapitlene om nabospråk var min empiri. Mitt utvalg var de fire lærebøkene; Fabel 10, Kontekst 8-10, Norsk 10 og Synopsis 8-10, som alle er utgitt etter LK20. Sistnevnte hadde imidlertid ingen kapitler som omhandlet nabospråk, men ble allikevel inkludert i studien for å gi et mest helhetlig bilde av nabospråkssituasjonen. For å supplere lærebokanalysen ble også fire norsklærere på ungdomstrinnet intervjuet, der hensikten var å kartlegge deres tanker og erfaringer om nabospråksundervisning. De to metodene har bidratt til å fremstille ulike perspektiv av legitimering, ferdigheter, didaktiske tilnærminger, språklæringsformer og historisk vektlegging av emnet. Studiens resultater viser at legitimering av nabospråk kommer eksplisitt frem i to av fire lærebøker. Det er de samme to bøkene, Fabel og Kontekst, som også bidrar til å oppfylle læreplanens kompetansemål om nabospråk. Norsk 10 tar kun for seg svensk som derfor blir mangelfullt, og Synopsis omtaler ikke nabospråk. Blant informantene er det kun to som setter av en periode til undervisning av emnet, mens de to resterende vektlegger emnet sporadisk eller ikke i det hele tatt. Når det gjelder reseptive ferdigheter, er det lesing som i størst grad blir vektlagt i lærebøkene. Det kommer også frem produktive aspekter, til tross for at dette ikke er vektlagt i læreplan eller hos øvrige hold. Både i lærebøkene og hos lærerne kan vi se en kombinasjon av implisitt og eksplisitt språklæring. De didaktiske metodene oversettelse, kontrastering, utforskende arbeid kan også gjenspeiles i både lærebøker og hos de informantene som driver nabospråksundervisning. Med bakgrunn i oppgavens funn kan man derfor konkludere med at det finnes individuelle og varierende forskjeller i hvordan emnet nabospråk blir behandlet i norskfaget i dag.
The purpose of this master`s thesis has been to investigate how the topic of neighboring languages is treated in Norwegian subjects and schools today. This has been investigated through a qualitative content analysis of four Norwegian textbooks for lower-secondary school. The chapters containing neighboring languages were my empirical evidence. My selection was the four textbooks: Fabel 10, Kontekst 8-10, Norsk 10 and Synopsis 8-10, all of which have been published after LK20. The latter, however, had no chapters that dealt with neighboring languages, but was still included in the study to provide a more comprehensive picture of the neighboring language situation. To supplement the textbook analysis, four Norwegian language teachers from lower-secondary school were also interviewed. The purpose was to investigate their thoughts and experiences about teaching neighbouring language. The two methods have contributed to presenting different perspectives of legitimization, skills, didactic approaches, language learning forms and historical emphasis of the topic.
The study`s results shows that the legitimization of neighboring languages is explicitly presented in two out of four textbooks. These same two books, Fabel and Kontekst, also contribute to fulfilling the curriculum`s competence targets about neighboring languages. The remaining books are deficient because Norsk 10 only deals with Swedish and Synopsis does not describe neighboring languages at all. Among the teachers, only two explicitly teach neighboring languages, while the remaining two emphasize the topic sporadically or not at all. In the textbooks, the receptive skill of reading is emphasized to the greatest extent. Productive aspects are also brought forth, despite not being emphasized in the curriculum or by other stakeholders. Both in the textbooks and among the teachers, we can see a combination of implicit and explicit language learning. The didactic methods of translation, contrasting and exploratory work can also be reflected in both the textbooks and among the informants who teach neighboring languages. Based on the findings of the study, one can conclude that there are many individual and varying differences on how neighboring languages are addressed in the Norwegian language education today.publishedVersio
"What does it mean to possess sufficient proficiency in Norwegian? A qualitative content analysis of Udir's Assessment Tool in Basic Norwegian."
No full textGrunnskoleelever med annet morsmål enn norsk og samisk har med grunnlag i § 2-8 i opplæringslova rett til særskilt norskopplæring «til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen». Paragrafen legger også tydelige føringer for at elever skal kartlegges før det blir fattet vedtak om særskilt språkopplæring, samt underveis i opplæringen for elever med tilbud om slik opplæring. Det blir allikevel ikke presisert hva det vil si å ha tilstrekkeleg dugleik i norsk. Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av Udirs Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk, forsøker jeg dermed å finne ut hva det ifølge Udir vil si å ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk. Jeg utfører en dokumentanalyse av verktøyet på et overordnet nivå, samt en kvalitativ innholdsanalyse av hvordan begrepet tilstrekkeleg dugleik blir fremhevet i kartleggingen av elevers ordforråd. Hovedfunnene i denne analysen viser at Udirs definisjon av det å ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk innebærer at elevene både må ha god kjennskap til de systembaserte og bruksbaserte sidene ved det norske språket. I tillegg innebærer det at elevene ikke skal vurderes ut fra hvordan de presterer i forhold til sine norskspråklige medelever, men ut fra gitte kriterier for hva som kjennetegner god andrespråkslæring. For å oppnå tilstrekkelige ferdigheter i norsk betyr dette blant annet at elevene må ha et godt utviklet skolespråk, har god kjennskap til de syntetiske sidene ved språket, samt at de viser høy grad av produktiv evne ved å delta aktivt i undervisningen. Ettersom Udir har et særlig ansvar for å forvalte opplæringslova, kan måten de definerer det å ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk på legge sterke føringer for kartleggingspraksisen i skolen på landsbasis. Dette kan i sin tur være helt avgjørende for hvorvidt elever med norsk som andrespråk får den særskilte norskopplæringen de behøver og har rett til, noe som gjør disse funnene særlig interessante.
In accordance with § 2-8 of the Education Act, elementary school students with a mother tongue other than Norwegian or Sami have the right to special language education "until they have sufficient proficiency in Norwegian to follow the regular education in school." The section also provides clear guidelines that assessment should be carried out before any decision is made regarding special language education, as well as throughout the education process for students who are offered such education. However, it is not specified what it means to have sufficient proficiency in Norwegian. Through a qualitative content analysis of Udir's Assessment Tool in Basic Norwegian, I am attempting to ascertain what having sufficient skills in Norwegian means according to the Norwegian Directorate for Education and Training (Udir). I conduct a document analysis of the tool at a broad level before I delve deeper to examine how the concept of sufficient proficiency is emphasized in the assessment of students' vocabulary. The main findings of this analysis demonstrate that Udir's definition of sufficient language proficiency in Norwegian implies that the student has a solid understanding of both the system-oriented and usage-oriented aspects of the Norwegian language. Furthermore, it implies that the students are not evaluated based on how they perform in relation to their Norwegian-speaking peers, but rather based on established criteria for what constitutes good second language learning. In order to achieve sufficient proficiency in Norwegian, this entails, among other things, that students must have a well-developed academic language, possess a good understanding of the synthetic aspects of the language, as well as demonstrating a high degree of productive ability by actively participating in class. As Udir has a special responsibility for administering the Education Act, the way in which they define sufficient proficiency in Norwegian can strongly influence the assessment practices in schools nationwide. This, in turn, can be crucial in determining whether students with Norwegian as a second language receive the specialized Norwegian language education they need and are entitled to, which makes these findings particularly interesting.publishedVersio
Læreres språkfokus som grunnlag for undervisningspraksis: En kvalitativ undersøkelse av fem norsklæreres syn på flerspråklighet og undervisningspraksis i flerspråklige klasserom
No full textI denne masteroppgaven har vi undersøkt problemstillingen: Hvilket syn har lærere på flerspråklighet, og hvordan beskriver de at de tilrettelegger for flerspråklig praksis i undervisningen? Lærere arbeider med flerspråklige elever hver dag, og det kan finnes differanser mellom hvordan og hvorvidt de arbeider med å styrke denne flerspråklige kompetansen gjennom sin undervisning. Ønsket om å finne ut mer av dette har vært bakgrunnen for studien.
For å undersøke denne problemstillingen har vi gjennomført kvalitative intervjuer av fem ungdomsskolelærere. Informantene har alle tilknytning til temaet ved at de har ansvar for særskilt norskopplæring (SNO), og tre av informantene har også mottaksklasser. For å analysere datamaterialet har vi brukt to ulike modeller som vil gi svar på hvilket syn og undervisningspraksis de har. Den ene modellen er hentet fra García & Wei (2019) og tar for seg tre ulike syn på flerspråklighet, som er et parallelt syn, et dialogisk syn og et dynamisk syn. Den andre modellen er hentet fra Chumak-Horbatsch (2019) og tar for seg tre ulike undervisningspraksiser, som er assimilerende praksis, støttende praksis og inkluderende praksis. Det finnes likheter mellom de tre synene på flerspråklighet og de tre praksisene.
Funnene i denne studien viser en forskjell mellom lærergruppene, og vi kan se at lærerne som har ansvar for mottaksklasser i større grad tilrettelegger for flerspråklig praksis i undervisningen enn lærerne som ikke arbeider med denne elevgruppen. I denne studien har lærerne enten et dialogisk syn på flerspråklighet eller et dynamisk syn på flerspråklighet, og alle de tre praksisene er representert av lærerne. Lærernes undervisningspraksis kan bli påvirket av deres syn til en viss grad, men vi finner også at lærernes kompetanse og erfaring er en faktor i dette arbeidet. Noen av lærerne trekker frem viktigheten av at de selv har kunnskaper i elevenes språk, mens andre lærere ikke ser på det som et krav. Denne studien viser også spennet lærere kan føle på mellom å tilrettelegge for flerspråklig praksis og å undervise skolespråket
Læreres språkfokus som grunnlag for undervisningspraksis: En kvalitativ undersøkelse av fem norsklæreres syn på flerspråklighet og undervisningspraksis i flerspråklige klasserom
Get PDFI denne masteroppgaven har vi undersøkt problemstillingen: Hvilket syn har lærere på flerspråklighet, og hvordan beskriver de at de tilrettelegger for flerspråklig praksis i undervisningen? Lærere arbeider med flerspråklige elever hver dag, og det kan finnes differanser mellom hvordan og hvorvidt de arbeider med å styrke denne flerspråklige kompetansen gjennom sin undervisning. Ønsket om å finne ut mer av dette har vært bakgrunnen for studien.
For å undersøke denne problemstillingen har vi gjennomført kvalitative intervjuer av fem ungdomsskolelærere. Informantene har alle tilknytning til temaet ved at de har ansvar for særskilt norskopplæring (SNO), og tre av informantene har også mottaksklasser. For å analysere datamaterialet har vi brukt to ulike modeller som vil gi svar på hvilket syn og undervisningspraksis de har. Den ene modellen er hentet fra García & Wei (2019) og tar for seg tre ulike syn på flerspråklighet, som er et parallelt syn, et dialogisk syn og et dynamisk syn. Den andre modellen er hentet fra Chumak-Horbatsch (2019) og tar for seg tre ulike undervisningspraksiser, som er assimilerende praksis, støttende praksis og inkluderende praksis. Det finnes likheter mellom de tre synene på flerspråklighet og de tre praksisene.
Funnene i denne studien viser en forskjell mellom lærergruppene, og vi kan se at lærerne som har ansvar for mottaksklasser i større grad tilrettelegger for flerspråklig praksis i undervisningen enn lærerne som ikke arbeider med denne elevgruppen. I denne studien har lærerne enten et dialogisk syn på flerspråklighet eller et dynamisk syn på flerspråklighet, og alle de tre praksisene er representert av lærerne. Lærernes undervisningspraksis kan bli påvirket av deres syn til en viss grad, men vi finner også at lærernes kompetanse og erfaring er en faktor i dette arbeidet. Noen av lærerne trekker frem viktigheten av at de selv har kunnskaper i elevenes språk, mens andre lærere ikke ser på det som et krav. Denne studien viser også spennet lærere kan føle på mellom å tilrettelegge for flerspråklig praksis og å undervise skolespråket.publishedVersio
Arbeid med muntlighet i klasserommet - En systematisk oversikt over forskning på feltet.
Get PDFI denne masteroppgaven rettes det fokus mot muntlighet i klasserommet gjennom følgende problemstilling: Hvordan arbeides det med muntlighet i klasserommet i perioden etter innføringen av LK06? For å svare på problemstillingen har jeg benyttet meg av metoden systematisk oversikt. Denne metoden innebærer i første omgang systematiske litteratursøk etter eksiterende forskning på feltet, deretter en kvalitetsvurdering av relevante studier for så å sammenfatte disse. Jeg har totalt endt opp med ni studier som tar for seg muntlighet i klasserommet. Studiene er en blanding av kvalitative studier i form av intervjuer med lærere og elever, klasseromsobservasjoner, og kvantitative studier i form av spørreundersøkelse med lærere. Den eldste studien baserer seg på datamateriale som er samlet inn i 2007, mens den nyeste studien består av datamateriale fra 2019. Ett av mine hovedfunn er at framføringer dominerer som muntlig arbeidsform i klasserommet. Det blir nevnt andre muntlige arbeidsformer som debatt og rollespill, men dette er som oftest unntaket. Elevene får lite veiledning fra lærer underveis i arbeidsprosessen knyttet til muntlig arbeid. Når det gjelder tilbakemeldinger fra lærer på muntlige vurderingssituasjoner er de ofte generelle og positive. I drøftingsdelen ser jeg på disse funnene i lys av den nylig innføre læreplanen, LK20.The theme in this master thesis is oracy in the classroom through the following research question: How do we teach oracy in the classroom after the introduction of LK06? I have used systematic review as the method to answer the research question. This method demands systematic search after existing research. Then a quality check of relevant studies and a summary. In total I have nine research studies about oracy in the classroom. The studies have different methods, from qualitative methods with interviews with students and teachers, classroom observation, to quantitative methods using surveys. The different studies have collected data from 2007 to 2019. One of my main findings are that oral presentations dominate in the classroom. Other oral activities are rare, but some are mentioned like debate and role play. During the work process, teachers tend to lack guidance to the students. When it comes to feedback from teachers after an oral assessment situation, the feedback is often positive and general.publishedVersio
Arbeid med muntlighet i klasserommet - En systematisk oversikt over forskning på feltet.
No full textI denne masteroppgaven rettes det fokus mot muntlighet i klasserommet gjennom følgende problemstilling: Hvordan arbeides det med muntlighet i klasserommet i perioden etter innføringen av LK06? For å svare på problemstillingen har jeg benyttet meg av metoden systematisk oversikt. Denne metoden innebærer i første omgang systematiske litteratursøk etter eksiterende forskning på feltet, deretter en kvalitetsvurdering av relevante studier for så å sammenfatte disse. Jeg har totalt endt opp med ni studier som tar for seg muntlighet i klasserommet. Studiene er en blanding av kvalitative studier i form av intervjuer med lærere og elever, klasseromsobservasjoner, og kvantitative studier i form av spørreundersøkelse med lærere. Den eldste studien baserer seg på datamateriale som er samlet inn i 2007, mens den nyeste studien består av datamateriale fra 2019. Ett av mine hovedfunn er at framføringer dominerer som muntlig arbeidsform i klasserommet. Det blir nevnt andre muntlige arbeidsformer som debatt og rollespill, men dette er som oftest unntaket. Elevene får lite veiledning fra lærer underveis i arbeidsprosessen knyttet til muntlig arbeid. Når det gjelder tilbakemeldinger fra lærer på muntlige vurderingssituasjoner er de ofte generelle og positive. I drøftingsdelen ser jeg på disse funnene i lys av den nylig innføre læreplanen, LK20
- …
