1,720,974 research outputs found
Vi er arkitekter i dag
No full textDet er slik jeg ser det mye forskning og meninger rundt hva et godt læringsmiljø kan være for barn. I denne studien retter jeg fokuset mot barnas egne oppfatninger av barnehagens innemiljø og deres perspektiver på hva en barnehage burde inneholde. Det kommer stadig ny forskning på barnehagens fysiske inne og ute -miljøs påvirkning på barns lek, læring og trivsel. Jeg har ikke fokusert på hva barn kan lære i barnehagen, men hvilke kvaliteter i rom som kan styrke barns trivsel og opplevelse av god barndom.
Jeg har gjennomført et kunstpedagogisk prosjektarbeid som har lagt til rette for undring og dialog rundt romlige kvaliteter som barn tillegger en verdi. Dette har ført til at barna har utforsket fenomenet rom ved å gå inn i rollen som arkitekter, for å kunne uttrykke deres perspektiver. Prosjektet har blitt gjennomført sammen med 12 barn i alderen 5-6 år i en barnehage. Dette er en fenomenologisk studie med hensikt om å lære om barns opplevelser og meninger rundt fenomenet rom. Jeg har i tillegg latt meg inspirere av metoden mosaic approach, gjennom at barna har vært aktivt deltakende og fått uttrykket seg gjennom ulike modaliteter.
Funnene i denne studien kan gi innsikt i metoder for hvordan barna kan involveres enda mer i tilrettelegging og planlegging av barnehagens innemiljø, slik at barnas perspektiver og ønsker for rom tillegges en verdi, og barnas medvirkning for utvikling av dagens barnehager får spille en større rolle. Dette er en studie som vektlegger det å lære av barn, for å utvikle barnehagens romlige kvaliteter
En fenomenologisk studie av barns forståelse av rom
Get PDFDet er slik jeg ser det mye forskning og meninger rundt hva et godt læringsmiljø kan være for barn. I denne studien retter jeg fokuset mot barnas egne oppfatninger av barnehagens innemiljø og deres perspektiver på hva en barnehage burde inneholde. Det kommer stadig ny forskning på barnehagens fysiske inne og ute -miljøs påvirkning på barns lek, læring og trivsel. Jeg har ikke fokusert på hva barn kan lære i barnehagen, men hvilke kvaliteter i rom som kan styrke barns trivsel og opplevelse av god barndom.
Jeg har gjennomført et kunstpedagogisk prosjektarbeid som har lagt til rette for undring og dialog rundt romlige kvaliteter som barn tillegger en verdi. Dette har ført til at barna har utforsket fenomenet rom ved å gå inn i rollen som arkitekter, for å kunne uttrykke deres perspektiver. Prosjektet har blitt gjennomført sammen med 12 barn i alderen 5-6 år i en barnehage. Dette er en fenomenologisk studie med hensikt om å lære om barns opplevelser og meninger rundt fenomenet rom. Jeg har i tillegg latt meg inspirere av metoden mosaic approach, gjennom at barna har vært aktivt deltakende og fått uttrykket seg gjennom ulike modaliteter.
Funnene i denne studien kan gi innsikt i metoder for hvordan barna kan involveres enda mer i tilrettelegging og planlegging av barnehagens innemiljø, slik at barnas perspektiver og ønsker for rom tillegges en verdi, og barnas medvirkning for utvikling av dagens barnehager får spille en større rolle. Dette er en studie som vektlegger det å lære av barn, for å utvikle barnehagens romlige kvaliteter.publishedVersio
Lekens fortellinger
No full textFortellinger i barnehagen er mye brukt. Med en kunstpedagogisk tilnærming til barnehagefeltet har formålet med denne studien vært å se nærmere på hvordan de yngste barna i barnehagen kan
uttrykke fortellinger gjennom leken. Studien bygger på en kvalitativ metode med en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming til feltet. Sammen med 5 barn i alderen 2-3 år har jeg gjennomført et forskningsprosjekt bestående av eventyrstunder, med en varighet på fire uker. I etterkant av eventyrstundene har observert barnas dramatiske lek. Viktige funn i denne studien gir innsikt i hvordan de yngste barna uttrykker seg gjennom den dramatiske leken hvilken betydning gjenstander har i de yngste barnas lek. Jeg har dokumentert hvordan de yngste barna kan spille ut ulike rollefigurer og hvordan de gjennom leken formidler fortellinger med bruk av både kropp og stemme. Studien peker også på betydningen av formidling av fortellinger til barn og hvordan ulike fortellinger inspirerer barna til dramatisk lek
En studie om hvordan fortellinger kan komme til uttrykk gjennom de yngste barnas dramatiske lek
Get PDFFortellinger i barnehagen er mye brukt. Med en kunstpedagogisk tilnærming til barnehagefeltet har formålet med denne studien vært å se nærmere på hvordan de yngste barna i barnehagen kan
uttrykke fortellinger gjennom leken. Studien bygger på en kvalitativ metode med en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming til feltet. Sammen med 5 barn i alderen 2-3 år har jeg gjennomført et forskningsprosjekt bestående av eventyrstunder, med en varighet på fire uker. I etterkant av eventyrstundene har observert barnas dramatiske lek. Viktige funn i denne studien gir innsikt i hvordan de yngste barna uttrykker seg gjennom den dramatiske leken hvilken betydning gjenstander har i de yngste barnas lek. Jeg har dokumentert hvordan de yngste barna kan spille ut ulike rollefigurer og hvordan de gjennom leken formidler fortellinger med bruk av både kropp og stemme. Studien peker også på betydningen av formidling av fortellinger til barn og hvordan ulike fortellinger inspirerer barna til dramatisk lek.publishedVersio
Hvilke føringer legger rammeplanen for barnehagens arbeid med livsmestring og helse, og hvordan synliggjøres dette i barnehagens årsplan?
Get PDF1. januar 2020 trådde et tillegg i barnehageloven omhandlende nulltoleranse for mobbing i barnehagen i kraft og dermed blir barnehagens arbeid med livsmestring høyst aktuelt for barnehagens pedagogiske arbeid. Livsmestring er et begrep som vil ha betydning for oss som barnehagelærere i vårt arbeid i forhold til både enkeltbarn og barnegrupper.
Den tryggheten og de erfaringene som blir gitt den første tiden i barnehagen vil ha følger for barnets evne til å «mestre» livet i medgang og motgang i nåtid og fremtid. Årsplanen er et dokument som skal synliggjøre hvordan barnehagen følger rammeplanen og barnehagelovens føringer og krav til både foreldre, eiere, politikere, og er et viktig arbeidsdokument for personalet i barnehagen.
Med min interesse for arbeid med livsmestring og psykisk helse i barnehagen og årsplanen som dokument ønsker jeg i min bacheloroppgave å forske på hvordan barnehagene synliggjør i årsplanen hvordan de arbeider med livsmestring, og hvilke føringer rammeplanen legger for dette arbeidet.
Dette ga meg denne problemstillingen, Hvilke føringer legger rammeplanen for barnehagens arbeid med livsmestring og helse, og hvordan synliggjøres dette i barnehagens årsplan
Flerspråklige barn i barnehagen
No full textSpråktilegnelse i barnehagen er et stort tema for en bacheloroppgave. Derfor har jeg avgrenset meg først for «fremmedspråklige barn i barnehagen» og videre ved hjelp av tilbakemeldinger fra veilederne mine, har jeg avgrenset temaet mitt til hvilken rolle de voksne spiller i barnehagen for tilegnelse av kunnskaper av et nytt språk.
Jeg velger å se på hvordan barnehageansattes rolle er viktig for barns språktilegnelse og spesielt for barn med annet morsmål enn norsk. Jeg ønsker å analysere hvilken rolle og hvilken betydning for språkutvikling hos flerspråklige barn personalet ved barnehagestart har.
Derfor ble min problemstilling som følger: «Hvilken betydning har barnehageansatte for språktilegnelse hos barn med et annet morsmål enn norsk ved barnehagestart?»
Livsmestring og Helse
No full text1. januar 2020 trådde et tillegg i barnehageloven omhandlende nulltoleranse for mobbing i barnehagen i kraft og dermed blir barnehagens arbeid med livsmestring høyst aktuelt for barnehagens pedagogiske arbeid. Livsmestring er et begrep som vil ha betydning for oss som barnehagelærere i vårt arbeid i forhold til både enkeltbarn og barnegrupper.
Den tryggheten og de erfaringene som blir gitt den første tiden i barnehagen vil ha følger for barnets evne til å «mestre» livet i medgang og motgang i nåtid og fremtid. Årsplanen er et dokument som skal synliggjøre hvordan barnehagen følger rammeplanen og barnehagelovens føringer og krav til både foreldre, eiere, politikere, og er et viktig arbeidsdokument for personalet i barnehagen.
Med min interesse for arbeid med livsmestring og psykisk helse i barnehagen og årsplanen som dokument ønsker jeg i min bacheloroppgave å forske på hvordan barnehagene synliggjør i årsplanen hvordan de arbeider med livsmestring, og hvilke føringer rammeplanen legger for dette arbeidet.
Dette ga meg denne problemstillingen, Hvilke føringer legger rammeplanen for barnehagens arbeid med livsmestring og helse, og hvordan synliggjøres dette i barnehagens årsplan
Hvordan kan personalet jobbe for å invitere de yngste barna til samspill og språklig deltakelse under måltidet i barnehagen?
Get PDFJeg skal se nærmere på samspill og språklig deltakelse i måltidsituasjoner med de yngste barna fordi ut fra egne erfaringer har jeg ofte opplevd at mange måltidsituasjoner har som mål å få i barna mat slik at de blir mette, og barna skal sitte i ro og spise maten sin uten noe særlig tull og tøys. Barna blir oftere snakket til istedenfor å bli snakket med, som for eksempel «spis opp maten din», «ikke rote», «ikke kast maten på gulvet». Hvorfor er man ikke flinkere til å utnytte disse unike situasjonene til å invitere de yngste barna til samspill og språklig deltakelse Gjennom problemstillingen min ønsker jeg å finne ut hvordan personalet kan jobbe for å invitere de yngste barna til samspill og språklig deltakelse under måltidet.
Problemstillingen er: «Hvordan kan personalet jobbe for å invitere de yngste barna til samspill og språklig deltakelse under måltidet i barnehagen?»
For å finne svar på problemstillingen «Hvordan kan personalet jobbe for å invitere de yngste barna til samspill og språklig deltakelse under måltidet i barnehagen» vil jeg først presentere og gå nærmere inn på teori om 1-3 åringens språkutvikling, personalets relasjon til de yngste barna, den voksne som dialogpartner, hverdagssamtaler i barnehagen og måltidet i barnehagen. Deretter vil jeg vise til hvilken metode jeg har brukt og hvorfor jeg har brukt den for å belyse oppgavens problemstilling. Til slutt vil jeg presentere mine funn og drøfte dette i lys av relevant teori.publishedVersio
Overgangen ved barnehagestart for flerspråklige barn: personalets rolle og betydning for språktilegnelse
Get PDFSpråktilegnelse i barnehagen er et stort tema for en bacheloroppgave. Derfor har jeg avgrenset meg først for «fremmedspråklige barn i barnehagen» og videre ved hjelp av tilbakemeldinger fra veilederne mine, har jeg avgrenset temaet mitt til hvilken rolle de voksne spiller i barnehagen for tilegnelse av kunnskaper av et nytt språk.
Jeg velger å se på hvordan barnehageansattes rolle er viktig for barns språktilegnelse og spesielt for barn med annet morsmål enn norsk. Jeg ønsker å analysere hvilken rolle og hvilken betydning for språkutvikling hos flerspråklige barn personalet ved barnehagestart har.
Derfor ble min problemstilling som følger: «Hvilken betydning har barnehageansatte for språktilegnelse hos barn med et annet morsmål enn norsk ved barnehagestart?».publishedVersio
Barnas læringsmiljø på en småbarnsavdeling: sosialt samspill mellom voksne og barn i garderoben som et ledd i barnas læring i 1-2 årsalderen.
No full text«Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 19). Både gjennom barnehagelærerstudiets praksis og i nåværende stiling som pedagogisk leder har jeg fått lov å gjennomføre endringsarbeid i forhold til den voksnes rolle og barns læring gjennom lek og hverdagsaktiviteter. Dette er erfaringer jeg har tatt med meg og som har preget mine valg av tema for aksjonsforskningen. Jeg har gjennom oppgaven prøvd å sette lys på alle læringsprosesser barn og voksne har vært gjennom og hvordan det har påvirket hverdagen i perioden og tiden etter. Dette har til tider vært utfordrende siden verden stanset opp midt i aksjonsforskningen på grunn av Covid 19. Dette var utfordringer som alle studenter måtte forholde seg til og jeg fikk god veiledning hvordan jeg skulle organisere arbeidet med bacheloren. Dette har resultert i en litt mer teoretisk oppgave enn jeg hadde planlagt. Men jeg har likevel valgt å ta med forskningsresultatene med de innsamlede observasjonene og praksisfortellingene jeg og
personale har fått til. Å finne en god problemstilling som satte ord på det jeg ville frem til viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde. Med god hjelp under veiledning fra lærerne så fant vi sammen en som var godt formulert. Å kunne tydeliggjøre det jeg ville frem til i problemstillingen har vært til stor hjelp under denne prosessen.
Hvordan kan vi som personal på småbarnsavdelingen, gjennom dialog og samspill med barna, støtte deres mestring i påkledningen?
Det var akkurat dette jeg ville finne ut av i denne Aksjonsforskningen, under arbeidet med personalet og den prosessen vi har vært gjennom mener jeg å ha funnet noen svar på hvordan vi kan få til en god støtte av barns mestring
- …
