1,721,090 research outputs found
Det premature barn - Problemstillinger og etiske verdier
Full text linkBakgrunn: WHO definerer prematur fødsel som alle levendefødte før fullførte 37 svangerskapsuker. Av alle levendefødte i Norge ble ca. 5,5 % født for tidlig i 2013. Dette utgjør ca. 3300 barn. De senere årene har det vært en stor utvikling innen nyfødtmedisin. Dette har ført til at flere for tidlig fødte reddes og blant de som overlever får færre komplikasjoner. Premature har likevel en betydelig høyere risiko for å utvikle komplikasjoner enn fullbårne barn, og generelt er komplikasjonene økende med redusert svangerskapsalder.
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie om premature barn. Hensikten med oppgaven er å oppsummere komplikasjoner, behandling og prognose hos for tidlig fødte barn. Videre ønsker vi å belyse de etiske aspektene som påvirker avgjørelsen om å starte behandling, unnlate å starte behandling eller avslutte behandling.
Resultat: Å predikere et barns utfall for død og senskader er vanskelig. Barnet kan fødes ekstremt prematurt, meget prematurt eller bare litt prematurt. Barnet kan overleve eller dø. Hvis barnet overlever vil det kunne ha varierende grad av funksjonshemming eller ingen skade. Noen barn som fødes for tidlig vil få god livskvalitet, mens andre vil få redusert livskvalitet. Det er ulikt hvordan familien vil mestre den nye situasjonen, noe vil tilpasse seg raskt, andre vil trenge lengre tid. Når man står over vanskelige etiske valg som å starte, fortsette eller avslutte behandling av for tidlig fødte barn må man trekke inn elementer fra flere ulike etiske retninger, samt de faglige perspektivene.
Konklusjon: Det er mange usikkerhetsmomenter i behandling av for tidlig fødte barn, og deres fremtidige prognose. Det er derfor nødvendig med mer forskning for å kunne bestemme hvor behandlingsgrensen skal gå
Cannabinoid therapy for Epilepsy : A literature review and a survey among neuro-paediatricians
Full text linkAbstract
Background: The aim for this thesis has been to investigate the use of cannabinoids in treatment of epilepsy. The topic is currently under a lot of discussion in many countries, and there is a high pressure on the health community to make these substances available from both patients, their families and politicians. This thesis consists of two parts. First, I aimed to review the literature on this topic over the last 5 years. Secondly, we performed an international survey to investigate how much knowledge, clinical experience or perhaps lack or experience caregivers have on this topic.
Material and Methods: Clinical and medical databases were searched and the studies that matched inclusion/exclusion criteria were analysed. A web-based survey was sent out to neuro-paediatricians in Norway, Sweden, Denmark and Germany.
Results: The results from the literature show that especially cannabidiol (CBD) has an effect on seizure reduction, mainly shown in people with treatment resistant epilepsy (TRE).
We received response from 86 neuro-paediatricians, a low response rate (~14 % ). Therefore, one can question how representative the results of the survey results are. However, the results indicate that a majority of caregivers argue that they do not treat patients that are in need of this treatment. Another issue seems to be that there is no product available, but mostly they also warrant studies to prove safety and efficacy. However, a lot of caregivers have come into contact with patients/families that have requested CBD treatment.
Conclusion: More placebo-controlled studies of CBD are needed, where it is also taken in account for these drug-drug interactions that have been shown and that there might be certain subgroups of epilepsy that benefit more than others.
The low response rate in our survey may indicate low interest for the topic. Or perhaps it will take some more years for interest to grow with the accompaniment of more compelling evidence
Vekst og ernæring hos premature barn. En deskriptiv studie fra Nyfødt intensiv ved Universitetssykehuset i Nord-Norge
Full text linkBakgrunn: Adekvat ernæring er viktig for at et barn skal kunne vokse. For premature barn er det ekstra vanskelig å få til dette da de er mer utsatt for sykdom og komplikasjoner enn barn født til termin. Premature barn har i tillegg et høyere energibehov enn mature barn.
Materiale og metode: Dette er en retrospektiv studie hvor man har hatt en systematisk gjennomgang av journalene til alle barn med fødselsvekt under 1500 gram som var innskrevet på Nyfødt Intensiv ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø (UNN) mellom 2012-2017. Informasjon om vekst og ernæring ble innhentet opp til 1-års alder.
Resultater: 143 barn var med fødselsvekt under 1500 gram var innlagt i 6-års perioden, hvorav 130 (91,6 %) overlevde til utskrivelse. 92,1 % hadde oppstart av enteral ernæring i løpet av første levedøgn. Full enteral ernæring var tålt ved mediant etter 7 levedøgn. Varighet av parenteral ernæring varte mediant 7 dager. Andel barn med vekt under 10 percentilen var 22,9 % ved fødsel, 29,9 % ved 34 ukers alder og 31,8 % ved utskrivelse. Barna faller i gjennomsnittlig Z-score for vekt fra fødsel og frem til utskrivelse, men tar omtrent igjen veksten innen 1 års alder. Gjennomsnittlig Z-score for hodeomkrets øker helt fra fødsel og frem til 1 års alder. Tidlig oppstart av enteral ernæring fører til at barna oppnår full enteral ernæring raskere.
Konklusjon: Selv om barna i vår studie har litt saktere vektoppgang enn ved tidligere studier så har de større økning i hodeomkretsen. Dette kan føre til bedre nevrologisk utfall. Da denne studien ikke har nok data for å se på sammenhengen mellom vekst og nevrologisk utvikling. For å kunne gjennomføre dette bør det gjennomføres større studier som undersøker denne variabelen
Premature barn og senfølger
Full text linkBakgrunn: I Norge blir det hvert år født ca 60 000 barn. Rundt 4500 eller ca 7 % av disse blir født prematurt, det vil si før uke 37. Dette tallet er stabilt eller lett økende, og man har ikke klart å redusere antall premature fødsler med profylaktiske tiltak. Premature barn er umodne, og organene er ofte dårlig utviklet. De er utsatt for komplikasjoner og senskader, spesielt fra lunger, hjerne og GI traktus. Risikoen øker jo mer prematurt barnet er, og jo lavere fødselsvekt det har.
Metode: Oppgaven er et litteraturstudium om premature og senskader. Formålet var å oppsummere hvilke problemer prematuritet skaper, og hvilke regler og normer vi har rundt dette. Oppgaven fokuserer spesielt på de etiske, juridiske og økonomiske aspektene.
Resultat: Det har vært en rivende utvikling innenfor nyfødt medisin de siste 20-30 årene, og stadig flere barn overlever. Dette har ført til at man har endret grensene for hvem man forsøker å redde. Den totale andelen som overlever er i dag omkring 85 %. De premature barna er mer utsatt for senskader enn barn født til termin, spesielt skader i hjerne og lunger. De har også oftere atferdmessige, kognitive og helsemessige problemer, som varer helt inn i voksen alder.
Konklusjon: Det er kostbart å redde et svært prematurt barn. Det skal ikke hindre helsepersonell i å forsøke å redde så mange som mulig, og stadig flere, yngre og mindre barn reddes. Den økte overlevelsen gir nye utfordringer. Medisinske så vel som etiske problemer dukker opp, og krever avklaring. Alle disse spørsmålene gjør det vanskelig å ha en felles konsensus for hvem man skal forsøke å redde. Helsepersonell må derfor i samråd med foreldrene ta en vurdering i hvert enkelt tilfelle. De premature barna, og spesielt de aller minste, har økt risiko for senskader, og de klarer seg dårligere enn barn født til termin, selv som voksne
Urinary tract infections in children treated at the University Hospital of North Norway – a 10-year material
Full text linkBackground and objective: Urinary tract infections (UTI) are common in children and can be hard to diagnose early. They range from benign to life threatening conditions, sometimes requiring prompt treatment. The objective of this paper is to register the basic information and the signs, symptoms and risk factors of children with UTIs, what diagnostics were performed, their results and what treatment and follow-up they were given.
Material and methods: A retrospective study was conducted using data available from the University Hospital of North Norwaty (UNN) departments of Tromsø, Harstad and Narvik. The data was collected in the summer of 2017, going through medical records from 01.01.2007-31.12.2016. The relevant data related to the paper was anonymized and subsequently categorized in an SPSS file. The study was approved as a quality study by the representative of the Institutional review Board (Personvernombudet) at UNN, Per Bruvold.
Results: Of 396 patients in the hospital’s records, 133 had a confirmed febrile urinary tract infection. Mean age was 3.3 years, 68.4% of the patients were female. The single most common presenting symptom was fever 45/133 (33.8%), especially in children <2 years of age where it was 35/82 (42.7%). The prevalence of any structural genitourinary abnormality was 57/133 (42.9%). Of 125 urine samples cultured, 97/125 (72.9%) were positive. E.coli was the most common pathogen 74/97 (76.3%). Blood culture was sampled in 109/133 (82.0%), the prevalence of bacteremia was 11/109 (10.1%).
Conclusion: This study has shown that the gender and age distribution was in accordance to available literature. Dipstick analyses were performed in 97.7% and the urine cultured in 94.0% of the cases. The signs, symptoms and risk factors differed significantly (P<0.05) based on the factors of age, gender, pathogens and CRP-values. Risk factors were associated with higher age, male gender, non-E.coli and higher CRP-values. There were 72.9% cases of significant bacteruria and 10.2% cases of significant bacteremia. E.coli was the most prevalent pathogen found, representing 76.3 % of urine isolates and 63.6% of the blood cultures. Ultrasound was performed in 110 patients and MCUG in only 18. Abnormal genitourinal findings had a prevalence of 57/133 (42.9%), and VUR was found in 15/133 (11.3%). Antibiotics were given to 131/133 (98.5%) of the patients, of which empirical treatment followed Norwegian guideline standards in 114/126 (90.5%) of the cases. Ampicillin-Gentamicin IV was the most commonly used antibiotic in both the empirical (85.7%) and during the admission (47.7%)
Respirasjonsproblemer i de første tre leveår hos barn med fødselsvekt ≤ 2000 gram. En retrospektiv studie av barn innlagt nyfødt intensiv ved UNN Tromsø i perioden 01.01.04 til 31.12.13.
Full text linkBakgrunn: Premature barn fødes før lungeutviklingen er fullstendig og har ofte behov for respirasjonsstøtte i nyfødtperioden. Dette gir økt risiko for senere respirasjonsproblemer, herunder luftveisinfeksjoner og økt risiko for bronkial hyperreaktivitet som disponerer for astma.
Metode: Retrospektiv studie av 540 journaler på barn med fødselsvekt ≤ 2000 gram og innlagt nyfødt intensiv ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø (UNN Tromsø) i perioden 01.01.04 til 31.12.13.
Resultater: 65 av 307 (21%) barn var innlagt på grunn av respirasjonsproblemer i sitt første leveår. Majoriteten av de innlagte barna hadde fått diagnostisert Respiratorisk Distress-Syndrom (RDS) under nyfødtperioden og/eller bronkopulmonal dysplasi (BPD) ved 36 ukers postmenstruell alder. Over 2/3 av innleggelsene var ved Barne- og ungdomsklinikken ved UNN Tromsø, de resterende ved UNN Harstad, Narvik og Tromsø. Median alder ved første innleggelse var 8 måneder (IQR 3,5-15), korrigert for prematuritet 5 måneder (IQR 1-12,5) Ved første innleggelse fikk ti av 65 barn (15,4 %) behandling med pustestøtte. 40 (61,5 %) fikk inhalasjonsbehandling og 27 (41,5 %) fikk oksygentilskudd under første innleggelse. 94 av 307 barn (30,7 %) var til poliklinisk oppfølging hos barnelege pga. respirasjonsproblemer etter utskrivelse Nyfødt Intensiv. 54 av 307 barn (18%) fikk diagnosen astma i løpet av sine første tre leveår. Gjennomsnittlig alder ved diagnosetidspunkt var 17,3 måneder (SD ± 1,074), og 15,2 måneder (SD ± 1,077) korrigert for prematuritet. 53/54 barn med astmadiagnose fikk inhalasjonsbehandling. 13 barn uten astmadiagnose fikk forskrevet inhalasjonsbehandling.
Konklusjon: Majoriteten av barna klarer seg uten sykehusinnleggelser pga. respirasjonsproblemer i sine første tre leveår. Tilnærmet alle med diagnosen astma fikk det vi oppfatter som adekvat behandling i form av inhalasjonsstereoider og beta2-agonister
Utviklingsdysplasi av hofteleddet hos nyfødte og spedbarn undersøkt ved UNN Tromsø, 2001-2003
Full text linkBakgrunn: Utviklingsdysplasi av hofteleddet er en vanlig misdannelse med
potensielt alvorlige komplikasjoner og sekvele hvis den ikke diagnostiseres og
behandles tidlig i forløpet. Diagnostikken baserer seg på selektiv screening av
individer med risikofaktorer og/eller kliniske funn ved barselundersøkelsen og
verifiseres av ultralyd. Denne oppgaven tar for seg rutiner og resultater vedrørende
dette ved UNN Tromsø, og er også å regne som en oversiktsartikkel.
Material og metode: Vi har gjort en retrospektiv undersøkelse av alle spedbarn som
fikk utført ultralydundersøkelse av hofteleddet i perioden 01.01.01 til 31.12.03, totalt
890 pasienter. Gjennom elektroniske pasientjournalsystemer har vi gjennomgått
grunnlag for screening, frekvens av patologi, behandlingsmåter og resultater.
Resultat og fortolkning: Sammenhengen mellom Ortolanis prøve, som
gjennomføres rutinemessig i barselundersøkelsen ved UNN Tromsø, og
hoftedysplasi var overraskende dårlig. Kun 3,4% av behandlingskrevende pasienter
hadde positiv test. Av de 23 pasientene med bilateral dysplasi hadde kun 3 positiv
Ortolani, mens 11 var uten kliniske funn. Vi fant også at seteleie var en risikofaktor
som predikerte hoftedysplasi i liten grad; Det var flere uten risikofaktorer som
behøvde behandling enn blant barn født i seteleie. Funnene vurderes å være av
nytte innen kvalitetssikringsarbeidet omkring denne misdannelsen ved
barneavdelingen UNN. Tilstanden var som forventet hyppigere blant jenter enn
gutter
Antibiotic Therapy for Neonatal Sepsis - Studies on epidemiology, gentamicin safety, and early adverse effects of antibiotics
Full text linkObjectives: The overall aim of this thesis was to investigate different aspects of antibiotic therapy for neonatal sepsis.
Material and Methods: The epidemiology of early onset sepsis (EOS) and systemic antibiotic exposure in the first week of life was studied in a nationwide population-based study from the Norwegian Neonatal Network between 2009-2011. A high-dose extended-interval gentamicin regimen was studied in the neonatal unit in Tromsø from 2004-2012. Early adverse effects of antibiotic therapy were studied in a systematic review. We included observational studies and randomized controlled trials that provided data on different categories of antibiotic therapy and either the risk of necrotizing enterocolitis, invasive fungal infection, death, antibiotic resistance development, or changes in the gut microbiota.
Results: There were 0.54 cases of culture-confirmed EOS per 1000 live-born term infants with a mortality rate of 1%. Intravenous antibiotics were administered to 2.3% of all live-born term infants in Norway, and half of them were not diagnosed with an infection. In the neonatal unit in Tromsø, gentamicin trough concentrations were above the threshold of 2 mg/L in 6% of cases. Only 1% of these infants suffered from permanent hearing loss. In our systematic reviews, prolonged antibiotic exposure was significantly associated with necrotizing enterocolitis and/or death in preterm infants and reduced gut microbial diversity in all infants. Broad-spectrum antibiotic treatment increased the risk of invasive fungal infection. All categories of antibiotic exposure were associated with an increased risk of antibiotic resistance development.
Main Conclusions: The incidence of culture-confirmed EOS in Norway was in line with previous international reports, and the mortality was very low. A large proportion of infants were treated with antibiotics without an infection. The extended-interval high-dose gentamicin regimen studied in this thesis seems safe. Neonatal antibiotic treatment was associated with several adverse effects
Hjerneskade i nyfødtperioden og cerebral parese hos barn med fødselsvekt ≤ 2000 gram behandlet ved Universitetssykehuset Nord-Norge i perioden 01.01.04 - 31.12.13
Full text linkBakgrunn
Premature barn og barn med lav fødselsvekt har økt risiko for hjerneskader i nyfødtperioden, inkludert hjerneblødning (GMH-IVH) og periventrikulær leukomalasi (PVL), som senere kan medføre cerebral parese (CP). GMH-IVH og PVL diagnostiseres på ultralyd i nyfødtperioden, og kan også undersøkes med MR ved behov. I denne oppgaven har jeg sett på forekomsten av hjerneskade i nyfødtperioden og senere utvikling av CP hos barn med fødselsvekt ≤ 2000 g.
Metode
Retrospektiv studie av barn med fødselsvekt ≤ 2000 g som ble innlagt på Nyfødt Intensivseksjonen, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i 10-årsperioden 01.01.04 – 31.12.13. Informasjonen om barna ble innhentet fra Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister («Neonatalprogrammet»), og barnas elektroniske journal DIPS. Personvernombudet ga tillatelse til innsyn i journalene.
Resultater
Totalt 531 barn ble inkludert. Tretti (5,6 %) av barna døde. Sytten utviklet CP. Forekomst av CP blant barna var 32 per 1000 levendefødte. Forekomsten for barna i gruppene < 1000 g og 1000 – 1500 g var henholdsvis 42 og 58 per 1000 levendefødte. Det var signifikant økt risiko for CP og død blant gutter. Median CP-diagnosetidspunkt var ved 25 måneder kronologisk alder, 2/3 hadde GMFCS I - III. Ultralyd ble utført på 3/4 av alle barna. Syv av barna med CP hadde normal ultralyd i nyfødtperioden, 6 av disse fikk utført MR i ettertid som viste PVL. Hos 12/17 barn med CP var antagelig PVL årsaken til CP. Alle barn som utviklet CP var inkludert i rutineoppfølgingsprogrammet for premature barn ved UNN.
Konklusjon
Forekomsten av CP øker med lavere fødselsvekt (FV) og gestasjonsalder (GA). Flertallet av barna med CP har god funksjon. Ultralyd gjøres på de fleste barna, og andel barn med normal ultralyd faller med lavere FV. De fleste barna med CP hadde hatt PVL. Alle barna med CP hadde blitt fulgt opp i rutineoppfølgingsprogrammet, men enkelte ville trolig ikke blitt inkludert under de nasjonale anbefalingene.
- …
