1,721,023 research outputs found
"Kunnskap er ikke farlig, det gir makt" - seksualitetsundervisningen på barnetrinnet sett i et forebyggende perspektiv
Full text linkMasteravhandlingen er en kvantitativ studie som vurderer seksualitetsundervisningen på barnetrinnet. Utgangspunktet for diskusjonen er resultatene fra et spørreskjema gjennomført av elever på 7.trinn. Her vurderer de sin egen undervisning og når de selv skulle ønske de fikk første introduksjon av en rekke temaer. Problemstillingens formulering er; hvilke temaer bør seksualitetsundervisning på barnetrinnet inneholde, og når bør undervisningen starte? Denne diskuteres gjennom teori på barns seksuelle utvikling, forskning på dagens praksis, læreplanen og internasjonale- og forskningsbaserte anbefalinger.
Datainnsamlingen ble gjennomført som en del av et undervisningsopplegg, hvor hovedformålet var å forberede elevene på tematikken og begrepene i spørreskjemaet. En svarprosent på 94% viser at dette var en effektiv innsamlingsmetode for å skape trygghet for elevene, samt øke variasjonen innad i utvalget.
Seksualitetsundervisningen diskuteres i et forebyggende perspektiv - undervisningen må̊ skje før elevene har bruk for kunnskapen eller ferdighetene (Helse-og omsorgsdepartementet, 2016, s. 16). Studien viser at det er for sent å snakke om puberteten på 5.trinn, det må introduseres senest på 4.trinn. Undervisning om seksuell aktivitet bør introduseres tidlig på mellomtrinnet. I tillegg må det snakkes om kropp, grenser, overgrep, rettigheter, utforsking, reproduksjon, kjønnsidentitet og legning allerede fra 1. og 2.trinn.
Tidlig undervisning og refleksjon øker ikke den seksuelle aktiviteten, det minsker behovet for egen utforsking og kunnskapsutvikling fra usikre kilder. Det gir også makt til å forstå seg selv, samt ta informerte og selvstendige valg
Én fugl i hånden er bedre enn ti i boka
Full text linkI denne kvalitative studien ser jeg nærmere på hvordan én fugl i elevens hånd kan bidra til å engasjere i naturfag. Utvalget består av en 10. klasse hvor jeg som forsker har analysert tre selvlagde undervisningsøkter i naturfag. Ved bruk av intervju og tematisk analyse av disse har jeg fått en forståelse av hva som engasjerer elever i naturfag og hvordan nærmiljøet og ringmerking av ville fugler kan skape engasjement.
Tittelen på oppgaven er inspirert av et kjent ordtak og hinter til min konklusjon om at én fugl i hånden engasjerer mer enn ti fuglebilder i en bok. Dette baserer jeg på funn fra intervjuene sett i sammenheng med forskning om hvordan praktisk arbeid og håndtering av dyr påvirker elevers lærelyst, og hvordan stimulering av flere sanser kan gjøre det enklere for elever å få en forståelse for naturen. Mine funn har jeg begrenset til elevenes opplevelser av å håndtere og erfare fugler i egne hender, læringsarenaen som naturen i nærmiljøet er, og behovet for individuelle tilpasninger gjennom aktivitetsvariasjon. Elevene kommer med rike beskrivelser av hva det gjør med dem å få håndtere fugler og hvordan dette er en unik opplevelse som de omtaler som minneverdig og spennende. Elevene forteller om det positive ved å få være ute i frisk luft og at de erfarer en større forståelse av biologiske sammenhenger i naturen rundt dem. Elevene setter også stor pris på å få være delaktige i undervisningen, hvor de får erfare i stedet for å være publikum, og at det er spennende å delta i noe unikt og annerledes.
Basert på mine funn kan jeg si at én fugl i elevens hånd kan bidra til å engasjere i naturfag ved å gi elevene førstehåndsinformasjon og sterke opplevelser, som de forteller at de ikke ville fått ved utelukkende bruk av bøker. Arbeid med levende fugler i naturlige omgivelser har bidratt til å bygge egeninteresse og oppdagelse av engasjement i naturfag
Undervises det om skeiv seksualitet og identitet i ungdomsskolen? Kvalitativ forsking av skeiv seksualitet og identitets inkludering i ungdomsskoler i Tromsø kommune
Full text linkOver halvparten av elever ønsker mer undervisning om skeiv seksualitet og identitet i seksualitetsundervisningen, og skeive opplever ofte at undervisning om seksualitet og identitet ikke er tilpasset skeive. Forskning viser også at det er sterk sammenheng mellom mobbing, psykisk helse og seksuell legning i skolen. I tillegg synes både lærere og elever at det er for lite undervisning om seksualitet og identitet, og flere lærere trekker fram at de ikke har kompetanse fra utdanning til å gi elevene god seksualitetsundervisning.
I denne oppgaven forsøker jeg gjennom dokumentanalyse og kvalitative intervjuer å finne ut hvordan skeiv seksualitet og identitet inkluderes i seksualitetsundervising i ungdomsskoler. Dokumentanalyse ble gjort av læreplanene i naturfag, samfunnsfag og KRLE, og det ble gjennomført to intervju med lærere i ungdomsskoler og to intervju helsesykepleiere i Tromsø kommune. Læreplanene åpner opp for at skeiv seksualitet og identitet kan inkluderes i undervisning ved at ingen legninger er spesifisert, men dette kan også gjøre at skeivhet ikke inkluderes i skolens læreplanmål. Det blir opp til lærere hva de ønsker å inkludere i undervisningen, både innenfor kompetansemål og det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.
Funnene fra intervjuene viser at barn og unge i Tromsø kommune får god undervisning om seksualitet fra helsesykepleiere på skole og ved TVIBIT (helsestasjon for unge). Helsesykepleierne andregjør ikke skeive i undervisningen, og er bevisst på hvordan man som underviser på best mulig måte kan inkludere alle typer kjønnsidentiteter og seksuelle legninger. Gjennom intervjuene ble det også klart at det ikke er samarbeid mellom lærere i skolen og helsesykepleierne som underviser. Lærerne jeg intervjuet underviser heller ikke om temaet selv på skolen
Identifisering av arter i fjæra med digitale verktøy. En mixed methods undersøkelse om hvordan elever bruker og lærer arter i fjæra med Artsapp og Artsorakelet.
Full text linkDenne studien hadde to formål. Det første var å videreutvikle en app slik at den kunne brukes av ungdomsskoleelever til å identifisere de vanligste artene i fjæra. Det andre formålet var å undersøke hvordan elever brukte forskjellige apper i identifikasjonsarbeidet. Det ble gjennomført en 60 min undervisningsøkt med 17 elever i 10. årstrinn om arter i fjæra. Økten inkluderte en førtest og spørreskjema, med en ettertest en uke senere. Appene som ble sammenlignet var Artsoraklet som bruker kunstig intelligens for å gjenkjenne bilder og Artsapp som bruke nøkling. Nøkkelen i artsapp ble selv utviklet for dette prosjektet.
Etter økten kunne elevene i gjennomsnitt identifisere 2.5 arter mer, men det var ikke en signifikant forskjell basert på appene. Det var en klar forskjell i hvordan elevene gikk frem under indentifiseringen basert på appene. Elevene som brukte Artsapp hadde mer nærkontakt med artene, større fokus på kjennetegn, snakket mer aktivt om dem, men diskuterte derimot lite når de skrev ned kjennetegn. Hos elevene som brukte Artsoraklet hadde mindre nærkontakt med artene og samtalen begynte først etter identifiseringen når de skulle skrive ned kjennetegn. Disse samtalene var ofte generelle, med noen få unntak hvor beskrivelsene av arten bygget på elevers egne erfaringer.
Nøkkelord: Artskunnskap, Apper, Artsapp, Artsorakelet, Fjæra, Ungdomsskol
Moral judgement i rollespill om bærekraftig utvikling. En enkeltcase i naturfagdidaktikk med blikk på hvordan elever uttrykker moral judgement i rollespillet Klimatoppmøte i skolen
Full text linkI denne enkeltcasen så jeg på rollespillet Klimatoppmøte i skolen. Det er et rollespill som simulerer internasjonale forhandlinger i FN. Hensikten med studien var å finne ut hvordan moral judgement uttrykkes av elevene gjennom rollespillet. Jeg gjennomførte studien i en 9. klasse med 14 elever. I innsamlingen av datamateriale benyttet jeg tre metoder; spørreskjema før og etter gjennomføring av rollespillet, lydopptak i to av timene og deltakende observasjon. Analyseprosessen gjennomførte jeg i to prosesser; den første var en tematisk analyse av lydopptakene, hvor feltnotatene ble brukt som supplement. Den andre delen var tematisk analyse av spørreskjemaet før undervisningen startet.
Analysen av lydopptakene indikerer at 5 dimensjoner av moral judgement ble uttrykt av elevene: Bevisstheten av moralen i en spesifikk situasjon, bevisstheten rundt ens egen mening, argumentasjon, refleksjon rundt perspektiv og konsekvenser og vurdering. Dimensjonen det var mest av i lydopptakene, var refleksjon rundt perspektiv og konsekvenser, mens det var minst av vurdering. På tvers av dimensjonene fins tre hovedmønstre. Disse er bærekraftperspektiv, samarbeidsholdning og systemforståelse. Bærekraftperspektivet domineres av teknokratisk syn, hvor deler av elevenes moral judgement reflekterte tanker fra opplegget. Også økosentriske holdninger kom til uttrykk i lydopptakene, men ikke i like stor grad. Samarbeidsholdning var preget av empati eller manglende empati og uttrykk om enhet. Systemforståelse var i noen tilfeller preget av samfunnsfaglig forståelse og naturfaglig forståelse, i andre tilfeller av faglige mangler.
Analysen av spørreskjema viser at bærekraftperspektivet var dominert av et økosentrisk syn (48%), og mindre teknokratisk syn (11%).
I diskusjonsdelen drøfter jeg hvorfor det var overvekt av teknokratisk syn i timen, og om det kan ha gitt elevene en ufullstendig forståelse av klimautfordringer. Videre løfter jeg fram hvordan opplegget kan ha gitt større forståelse for andres holdninger, og om opplevelsen av å bli enige er en naiv forståelse av klimaforhandlinger eller gir håp til framtiden. Til sist drøfter jeg hvordan rollespillet kan ha gitt et godt oversiktsbilde av bærekraftig utvikling som emne, men at det på noen områder burde komplementeres med andre opplegg
Lærernes vurderingspraksis i naturfag. En kvalitativ studie av naturfaglærernes valg av vurderingsmetoder
Full text linkTemaet for denne studien omhandler naturfagslærernes vurderingspraksiser. Med dette menes hvilke vurderingsformer som benyttes og hvilke tilpasninger lærerne gjør knyttet til en vurderingssituasjon. I tillegg tar studien for seg hva lærerne tester i naturfaget og hva vurderingen tar utgangspunkt i. Studien tar i bruk kvalitative intervjuer for å belyse temaet fra lærernes perspektiver, og tar utgangspunkt i deres yrkeshverdag og erfaringer.
Funn i studien viser at naturfagslærernes vurderingspraksis tar utgangspunkt i kompetansemålene i LK-06. Funnene viser også at naturfagslærerne tester og vurderer elevene ved bruk av forskjellige vurderingsmetoder. Studien viser også at vurderingen avdekker ulikt. Med dette menes at lærerne tester elevene på alt fra enkle faktakunnskaper til mer forståelsesbasert kompetanse. Studien viser en liten forskjell på naturfagslærernes vurderingspraksis ut fra hvilket klassetrinn de underviste på. Lærerne på ungdomstrinnet avdekket i større grad forståelsesbasert kompetanse hos elevene, enn det naturfagslærerne på mellomtrinnet gjorde. Dette kan ha en sammenheng med mellomtrinn-lærernes hektiske arbeidshverdag med undervisning og vurdering i mange fag. Men også at elevene på ungdomstrinnet er mer modne og av den grunn kan se flere sammenhenger og har dypere forståelse av naturfaget.
Studien belyser også lærernes ønske om å skape mestring hos elevene gjennom å ha vurderingssituasjoner tilpasset elevenes ulike faglige nivåer. Dette er viktig for at flest mulig elever skal kunne oppnå formålet med naturfaget
Case-basert naturfagundervisning - risikovurdering på laboratoriet. Hvordan kan case-basert naturfagundervisning designes med mål om å få elever til å gjøre risikovurderinger?
Full text linkStudien omhandler utvikling av et case-basert undervisningsopplegg, der målet var å få elever til å gjøre risikovurderinger før- og under praktisk arbeid på laboratoriet. I undervisningsopplegget fikk elevene presentert en fiktiv fortelling om noen sølte kjemikalier inne på laboratoriet. Elevenes oppgave var å finne ut hvilke kjemikalier som var sølt og hvilke sikkerhetstiltak som var nødvendig. To elevgrupper deltok i studien, én fra Troms fylke og én fra Tromsø kommune. Gjennomføringen av undervisningsoppleggene fant sted på Nordnorsk Vitensenter i Tromsø i samarbeid med tilhørende vitensenterpedagoger. Mellom første og andre gjennomføring gjorde vi endringer på undervisningsopplegget, med hensikt å få elevene til å gjøre risikovurderinger.
Studien har en kvalitativ tilnærming og tar utgangspunkt i videoobservasjon og intervju av 4 grupper á 3 elever, to grupper per klasse. Intervjuene ble gjennomført etter endt undervisning for to grupper, og dagen etter for to grupper. Resultatene viser at endringene førte til at elevene levde seg inn i casen og arbeidet med oppgavene på en hensiktsmessig måte slik at de fikk vist kompetanse i å vurdere risiko
Faktorer som bidrar og hindrer til uteundervisning. En kvantitativ studie av faktorer som påvirker naturfaglæreres bruk av uteundervisning i Nord-Norge.
Full text linkI denne studien har jeg sett nærmere på hva som bidrar og hindrer uteundervisning i naturfag. Forskningsspørsmålet for oppgaven er Hvilke faktorer påvirker naturfaglærere i å ta klassen med ut i nærmiljøet i undervisningen? Det finnes flere internasjonale og nasjonale studier og rapporter på de mange godene uteundervisningen tilfører utdanningen. Likevel ser vi en tendens til at uteundervisning praktiseres mindre nå enn før, og spesielt mindre på de høyere trinnene. Dette er en kvantitativ studie og jeg brukte en spørreundersøkelse på naturfaglærere for å finne svar på mitt forskningsspørsmål. Mitt langsiktige formål med studien er den skal kunne bidra med kunnskap om hvordan uteundervisning kan praktiseres oftere. Studien gjør dette ved å gi en oversikt over hva som hindrer og bidrar til uteundervisning, slik at man lettere vet hva hvilke tiltak som må gjøres for at uteundervisning skal bli lettere å gjennomføre.
Studiens funn viser det er flere faktorer som hindrer og bidrar til uteundervisning i naturfag. Faktorer som bidrar mest til uteundervisning er egen interesse, ønske fra elevene, tilgang på utendørs læringsarena, lange undervisningsøkter, utstyr og egne artskunnskaper. Faktorer som hindrer mest er korte undervisningsøkter, lite fleksibel timeplan, tid til planlegging, elevgruppens egenskaper, vær og årstider, egne artskunnskaper og manglende tilpasninger fra ledelsen.
På bakgrunn av studiens funn vil det være flere tilpasninger som kan være løsningen for at uteundervisnings skal bli mer gjennomførbart. Et stort tidspress, mengde av vurderinger og krav om effektivisering for å kunne oppnå alle målene fra læreplanen gjør uteundervisning til en mindre prioritert undervisningsmetode. Informantene trekker frem ønsker om en mer fleksibel timeplan, som kan bidra til lengre økter. Dette kan foregå ved å bytte timer med andre lærere eller å periodisere naturfagtimene. Mer fagkunnskap, bedre utstyr og tilgjengelig opplegg vil også kunne bidra til at det blir lettere å gjennomføre uteundervisning
Skal vi snakke om porno i skolen?
Full text linkRapporter fra medietilsynets undersøkelser viser at andelen barn og unge som eksponeres for pornografisk innhold på nett øker. Elevene Redd Barna har snakket med opplever ikke undervisningen om pornografi som tilfredsstillende, og søker til internett for å innhente informasjon om tematikken (Berggrav, 2015; Berggrav 2020). Gjennom rapporten Barneliv bak, foran og i skjermen (NOU:3, 2021), kommer det frem at barn og unges eksponering for skadelig medieinnhold og virkningene av det, er et underkommunisert tema. Temaet utpekes som et felt hvor det er behov for ytterligere forskning. Med utgangspunkt i kunnskapshullet, har vi gjennom et tverrfaglig forskningsprosjekt mellom naturfag og samfunnsfag sett nærmere på om undervisning om pornografi burde gjennomføres på mellomtrinnet. Videre har vi undersøkt hvordan lærere på mellomtrinnet i dag gjennomfører undervisning om pornografi, og hvordan denne undervisningen kan videreutvikles.
Gjennom bruk av mixed methodes research, i form av exploraty sequential design, har vi gjennomført semistrukturerte intervju med fire lærer. Intervjuene dannet grunnlag for utvikling av en kvantitativ spørreundersøkelse som så nærmere på hvordan lærere håndterer og stiller seg til tematikken, undervisning om pornografi. Denne ble besvart av 165 lærere. Vårt datamateriale overrasker oss, og samsvarer i liten grad med tidligere forskning og statistikk på barn og unges opplevelse av hvordan tematikken håndteres i skolen. Det er også ulikheter mellom hva informantene fra intervjuene svarer, kontra informanter som deltok på spørreundersøkelsen. Flere av lærerne som gjennomførte intervjuene stiller seg kritiske til om slik undervisning kan gjennomføres på mellomtrinnet. Samtidig svarer 84% av informantene som gjennomførte spørreundersøkelsen at de er helt eller delvis enig at undervisning om pornografi burde gjennomføres på mellomtrinnet.
61% av informantene som gjennomførte spørreundersøkelsen, og to av fire fra intervjuene, har gjennomført undervisning om pornografi. Undervisningen ble i hovedsak gjennomført med utgangspunkt i dialog, og oppstår i stor grad spontant i klasserommet. Med utgangspunkt i tidligere teori og forskning, samt egen datainnsamling har vi undersøkt hvordan denne undervisningen kan videreutvikles. Vårt hovedfunn er at samarbeid i kollegiet, skole-hjem-samarbeid, dialogbasert undervisning, samt større grad av planlagt undervisning om pornografi kan være en inngang til å utvikle den nåværende undervisningen om pornografi på mellomtrinnet
Utforskende uteundervisning i naturfag. Vil elevenes motivasjon for læring i naturfag øke som følge av utforskende uteundervisning i nærområdet?
Full text linkOppgaven har som hensikt å undersøke om elevenes motivasjon for læring i naturfag øker som følge av utforskende uteundervisning i nærområdet. Ved bruk av kvantitative metoder har motivasjonsnivå blitt kartlagt for tre 6. klasser ved to ulike skoler i Varanger. En skole vektlegger friluftsliv og uteskole i sin skoleprofil mens den andre skolen anvender uteundervisning mer sjeldent. For å undersøke om uteundervisning hadde en effekt konstruerte og gjennomførte jeg et uteundervisningsopplegg om arktisk sjøfugløkologi med elevene fra skole 2, hvor motivasjonsnivå ble kartlagt i ettertid. Sammenlikning av resultatene viste at samtlige elever i Varanger hadde et høyt motivasjonsnivå. I etterkant av uteundervisningen viste den ene klassen ved skole 2 en signifikant økning i motivasjon, mens den andre klassen ikke viste noen signifikante endringer. Uteundervisingen hadde totalt sett ingen signifikant effekt på motivasjonsnivå for elevene ved skole 2, og nivået var like høyt som ved skole 1. Intervju med lærere avdekket at de to skolene anvender uteundervisning på to svært forskjellige måter, men har felles tanker om hva som gjør uteundervisning motiverende for elevene. Dette indikerer at de to svært ulike måtene å drive uteundervisning på kan fostre motivasjon for læring i naturfag så vel som stolthet til nærområdet
- …
