1,720,965 research outputs found
Musikklærerstudenters profesjonsutvikling i OASE. Et samarbeidsprosjekt mellom grunnskole og kulturskole om lokal forankring av Den kulturelle skolesekken
Full text linkDen kulturelle skolesekken (DKS) gir muligheter for tettere sammenkobling mellom utøvende og pedagogisk virksomhet i stillingen som kulturskolelærer, der lærerens utøvende kompetanse kan ivaretas på ulike måter – gjennom kunstnerisk utøvelse, musikk- og kunstproduksjon og iscenesettelse av prosjekter der elevene i både grunnskole og kulturskole er utøvere. I OASE-prosjektet er det nettopp denne dobbelte kompetansen – den utøvende og den pedagogiske – som utfordres gjennom ulike formidlingssituasjoner – oaser – i et samarbeid mellom grunnskolen og kulturskolen og på grunnskolens arena. Denne artikkelen tar utgangspunkt i en studie om musikklærerstudenters praksis i OASE. Studien har et kombinert utdannings- og kulturpolitisk perspektiv, og fokuserer på studenters utvikling av musikklæreridentitet og profesjonsforståelse i spennet mellom undervisning i grunnskole og kulturskole og utøving og formidling av musikk til barn og ungdom. Artikkelen drøfter denne tematikken med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva skjer med musikklærerstudentenes utvikling av musikklæreridentitet og profesjonsforståelse i møte med OASE
OASE. Om kulturskoleutvikling og lokal forankring av Den kulturelle skolesekken : rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom grunnskole, kulturskole og musikklærerutdanning
Full text linkOASE er et kulturskole- utviklingsprosjekt som omfatter samarbeid mellom kulturskolene og grunnskoler i en rekke kommuner og studenter i musikklærerutdanning. Oase er også betegnelsen på det kunstneriske møtet – verkstedene, forestillingene og konsertene - som ble til i samarbeid mellom grunnskolens og kulturskolens lærere og elever og musikklærerstudentene.
OASE har hatt fokus på musikk- og kunstformidling til og med barn og ungdom i grunnskolen – i tråd med målsettingene for Den kulturelle skolesekken. Det er den aktive, involverte og medskapende eleven, og den utøvende kulturskolelæreren som har stått i sentrum for OASE. OASE har lagt målene for Den kulturelle skolesekken til grunn for arbeidet, men prosjektet har ikke vært en del av DKS- tilbudet i de medvirkende kommunene.
Dokumentasjonen av OASE springer ut av ønsket om at prosjektet skal bidra til erfaringsspredning om den utøvende kulturskolelæreren, kulturskolens rolle i forhold til grunnskolen og Den kulturelle skolesekken, og mulige modeller for samarbeid, og består både av tekst – i form av denne rapporten – og filmopptak (DVD) som viser oasene og formidler deltaker-erfaringer. Rapporten foreligger i både trykket utgave m/DVD og i elektronisk form. Rapporten er todelt. Første del presenterer OASE-prosjektet og drøfter sentrale problemstillinger knyttet til musikk- og kunstformidling innenfor grunnskolens og Den kulturelle skolesekkens rammer, samt utfordringer og muligheter i samarbeidet mellom grunnskole og kulturskole. Her ses også OASE-prosjektet i lys av kulturskolelærerrollen og kulturskolens utvikling til et ressurssenter for grunnskolen. Rapportens del 1 beskriver også prosjektet faglig og organisatorisk, presenterer deltakerne, og oppsummerer erfaringene fra prosjektet. Denne delen av rapporten er skrevet på oppdrag fra og på vegne av styringsgruppen for OASE og Musikk i Skolen som prosjekteier.
Rapportens andre del presenterer Oase-studien som er gjennomført av undertegnede og inngår i et større forskningsprosjekt om forskning på musikklærerutdanning ved Norges musikkhøgskole. Den har OASE som case, der musikklærerstudentenes møte med musikkformidling og gjennomføring av oaser – konserter, forestillinger og verksteder – innenfor grunnskolens rammer utgjør kjernen i undersøkelsen. Studien er gjennomført som en spørreundersøkelse til alle studentene som har medvirket i OASE, og tar sikte på å høste erfaringer med OASE av betydning for kulturskolens og musikklærerutdanningens videre utvikling. Studien har et kombinert utdannings- og kulturpolitisk perspektiv, og fokuserer på studenters utvikling av musikklærer-identitet og profesjonsforståelse i spennet mellom undervisning i grunnskole og kulturskole og utøving og formidling av musikk til barn og ungdom. I denne delen av rapporten presenteres en del funn fra undersøkelsen som kan være av interesse for OASE-prosjektet, og som kan kaste lys over problemstillinger som drøftes i rapportens del 1
Musikkformidling i Libanon. Hva betyr konsertene i Libanonprosjektet for de lokale aktørene, og hvilke erfaringer knytter det seg til elevdeltakelsen i konsertene?
No full textSentralt i Libanonprosjektet ved Norges musikkhøgskole (NMH) står musikkundervisning og konsertvirksomhet for og med barn og ungdommer i den palestinske flyktningleiren Rashedieh utenfor Tyr i Sør- Libanon, og skolekonsertsamarbeid med flere libanesiske skoler. Skolekonsertene har utviklet seg til samarbeidsprosjekter mellom studentene og skolene som besøkes – først og fremst gjennom økende grad av elevdeltakelse, der elevene har forberedt egne innslag som har blitt fremført sammen med studentenes program. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på musikkformidlingsaktivitetene i prosjektet og hvordan disse har utviklet seg. Med utgangspunkt i musikkpedagogiske perspektiver drøftes følgende spørsmål: Hva betyr konsertene i Libanonprosjektet for de lokale aktørene, og hvilke erfaringer knytter det seg til elevdeltakelsen i skolekonsertene? I det følgende vil jeg presentere konsertvirksomheten i Libanonprosjektet med fokus på noen utfordringer knyttet til formidling av musikk til barn og ungdom i en fremmed kultur, og på hvordan elevdeltakelsen i konsertene har vokst fram. Deretter presenteres resultatene fra 7 intervjuer foretatt sommeren 2013 med lærere og ledere i de skolene og organisasjonene som NMH samarbeider med i Libanon. Resultatene fra intervjuene drøftes deretter med utgangspunkt i artikkelens problemstilling
Hvorfor slutter elevene i musikkskolen? En beskrivelse av ulike forhold i og utenfor musikkskolen
No full textJeg valgte å gjøre en statistisk undersøkelse for å finne ut noe om årsakene til at elevene slutter i de kommunale musikkskolene, og for å belyse positive og negative sider ved den pedagogiske virksomheten i musikkskolene.
Hovedproblemstillingen i oppgaven er: Hvorfor slutter elevene i de kommunale musikkskolene? Dette spørsmålet skal jeg forsøke å besvare ved følgende delproblemstillinger: 1) I hvilken grad tar musikkskolene hensyn til elevenes egne ønsker og målsettinger? Er undervisningsopplegget så fleksibelt at musikkskolene kan gi et tilfredsstillende tilbud til de fleste som ønsker å lære å spille et instrument? 2) Hvordan er undervisningen lagt opp m.h.t. undervisningsform (gruppe/enetimer), konsertdeltagelse, samspillaktiviteter? Får elevene anledning til å bruke musikken? 3) Hvordan fungerer det pedagogiske opplegget m.h.t. øvemetoder, notelesning, tilpasning av undervisningsstoff etter vanskelighetsgrad, samt feedback fra læreren? 4) Hvilke forhold utenfor musikkskolen kan ha positiv eller negativ innvirkning på elevenes motivasjon for å spille? --- --- --- Oversikt over oppgavens innhold. - I kapittel 2 følger en oversikt over hvilke metoder som er brukt for å gjennomføre undersøkelsen. Her presenteres spørreskjemaet som står helt sentralt i oppgaven. Kapittel 3 inneholder en fordeling av totalmaterialet. Kapitlene 4,5,6,7 og 8 har form som beskrivelser av de ulike forholdene jeg ville undersøke. I disse kapitlene presenteres en rekke opplysninger uten at jeg har med noen kommentarer eller vurderinger. Kapittel 9, som er den mest omfangsrike i oppgaven, bygger på de opplysningene som kom frem i de foregående kapitlene, og her foretar jeg en vurdering med hensyn på hvilke årsaker som medvirker til at elevene slutter i musikkskolen. Kapittel 10 er en oppsummering og diskusjon over de viktigste tendensene som har kommet frem i undersøkelsen
«Den som i dag utdanner seg til musikklærer må samtidig skolere seg som fagpolitiker» – om profesjonsutøvelse i spennet mellom fag, pedagogikk og politikk
Full text linkSigne Kalsnes’s contribution to this anthology takes, as its point of departure, the author’s personal experiences of political activism on behalf of the music subject. Kalsnes employs an autoethnographic approach to convey narratives about how direct intervention at the highest political level can lead to big changes in music teacher education, and also how political initiatives can be redirected to work more fruitfully with respect to the standing of the school music subject. The chapter’s main message is that music teacher students also need to learn how to be advocates – politically – on behalf of the subject they teach, and part of their professionalism is developed through studying, understanding and impacting political processes. From such a perspective, music teacher professionalism involves, not only interacting with the world, but also having the mandate and agency to change the world, even on the structural level of society. Kalsnes also emphasises that how, and through what means, such endeavours should be conducted will vary according to the societal and political situation at hand
Musikklærerstudenters profesjonsutvikling i OASE. Et samarbeidsprosjekt mellom grunnskole og kulturskole om lokal forankring av Den kulturelle skolesekken
No full textDen kulturelle skolesekken (DKS) gir muligheter for tettere sammenkobling mellom utøvende og pedagogisk virksomhet i stillingen som kulturskolelærer, der lærerens utøvende kompetanse kan ivaretas på ulike måter – gjennom kunstnerisk utøvelse, musikk- og kunstproduksjon og iscenesettelse av prosjekter der elevene i både grunnskole og kulturskole er utøvere. I OASE-prosjektet er det nettopp denne dobbelte kompetansen – den utøvende og den pedagogiske – som utfordres gjennom ulike formidlingssituasjoner – oaser – i et samarbeid mellom grunnskolen og kulturskolen og på grunnskolens arena. Denne artikkelen tar utgangspunkt i en studie om musikklærerstudenters praksis i OASE. Studien har et kombinert utdannings- og kulturpolitisk perspektiv, og fokuserer på studenters utvikling av musikklæreridentitet og profesjonsforståelse i spennet mellom undervisning i grunnskole og kulturskole og utøving og formidling av musikk til barn og ungdom. Artikkelen drøfter denne tematikken med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva skjer med musikklærerstudentenes utvikling av musikklæreridentitet og profesjonsforståelse i møte med OASE
«Den som i dag utdanner seg til musikklærer må samtidig skolere seg som fagpolitiker» – om profesjonsutøvelse i spennet mellom fag, pedagogikk og politikk
No full textSigne Kalsnes’s contribution to this anthology takes, as its point of departure, the author’s personal experiences of political activism on behalf of the music subject. Kalsnes employs an autoethnographic approach to convey narratives about how direct intervention at the highest political level can lead to big changes in music teacher education, and also how political initiatives can be redirected to work more fruitfully with respect to the standing of the school music subject. The chapter’s main message is that music teacher students also need to learn how to be advocates – politically – on behalf of the subject they teach, and part of their professionalism is developed through studying, understanding and impacting political processes. From such a perspective, music teacher professionalism involves, not only interacting with the world, but also having the mandate and agency to change the world, even on the structural level of society. Kalsnes also emphasises that how, and through what means, such endeavours should be conducted will vary according to the societal and political situation at hand
Music outreach in Lebanon. What do the concerts on the Lebanon project mean to the local participants, and what are their views on the pupils’ involvement?
Full text linkOne key element of the Lebanon project at the Norwegian Academy of Music (NMH) is music education and concert performances for and with children and young people living in the Palestinian refugee camp Rashidieh near Tyre in Southern Lebanon. The project also involves school concert collaborations with several Lebanese schools. The project is part of a wider collaboration between a number of organizations working to protect the interests of refugees in Lebanon. The project has its roots in NORWAC’s mental health programme. Every year since 2005, a group of third-year students from our music education bachelor programme has travelled to Lebanon to teach and perform concerts as part of the professional placement module of their course. Outreach work and concerts are becoming an increasingly important part of the Lebanon project at the NMH, and in recent years the students have given school concerts in several Lebanese schools in addition to the concerts performed with children and young people in the Rashidieh refugee camp. The school concerts have evolved into collaborations between the students and the schools they visit – primarily by increasing pupil participation and having the children prepare their own material, which they then perform together with the students.publishedVersio
Music outreach in Lebanon. What do the concerts on the Lebanon project mean to the local participants, and what are their views on the pupils’ involvement?
No full textOne key element of the Lebanon project at the Norwegian Academy of Music (NMH) is music education and concert performances for and with children and young people living in the Palestinian refugee camp Rashidieh near Tyre in Southern Lebanon. The project also involves school concert collaborations with several Lebanese schools. The project is part of a wider collaboration between a number of organizations working to protect the interests of refugees in Lebanon. The project has its roots in NORWAC’s mental health programme. Every year since 2005, a group of third-year students from our music education bachelor programme has travelled to Lebanon to teach and perform concerts as part of the professional placement module of their course. Outreach work and concerts are becoming an increasingly important part of the Lebanon project at the NMH, and in recent years the students have given school concerts in several Lebanese schools in addition to the concerts performed with children and young people in the Rashidieh refugee camp. The school concerts have evolved into collaborations between the students and the schools they visit – primarily by increasing pupil participation and having the children prepare their own material, which they then perform together with the students
Hvorfor slutter elevene i musikkskolen? En beskrivelse av ulike forhold i og utenfor musikkskolen
No full textNorges musikkhøgskole. Hovedoppgave. MusikkpedagogikkJeg valgte å gjøre en statistisk undersøkelse for å finne ut noe om årsakene til at elevene slutter i de kommunale musikkskolene, og for å belyse positive og negative sider ved den pedagogiske virksomheten i musikkskolene.
Hovedproblemstillingen i oppgaven er: Hvorfor slutter elevene i de kommunale musikkskolene? Dette spørsmålet skal jeg forsøke å besvare ved følgende delproblemstillinger: 1) I hvilken grad tar musikkskolene hensyn til elevenes egne ønsker og målsettinger? Er undervisningsopplegget så fleksibelt at musikkskolene kan gi et tilfredsstillende tilbud til de fleste som ønsker å lære å spille et instrument? 2) Hvordan er undervisningen lagt opp m.h.t. undervisningsform (gruppe/enetimer), konsertdeltagelse, samspillaktiviteter? Får elevene anledning til å bruke musikken? 3) Hvordan fungerer det pedagogiske opplegget m.h.t. øvemetoder, notelesning, tilpasning av undervisningsstoff etter vanskelighetsgrad, samt feedback fra læreren? 4) Hvilke forhold utenfor musikkskolen kan ha positiv eller negativ innvirkning på elevenes motivasjon for å spille? --- --- --- Oversikt over oppgavens innhold. - I kapittel 2 følger en oversikt over hvilke metoder som er brukt for å gjennomføre undersøkelsen. Her presenteres spørreskjemaet som står helt sentralt i oppgaven. Kapittel 3 inneholder en fordeling av totalmaterialet. Kapitlene 4,5,6,7 og 8 har form som beskrivelser av de ulike forholdene jeg ville undersøke. I disse kapitlene presenteres en rekke opplysninger uten at jeg har med noen kommentarer eller vurderinger. Kapittel 9, som er den mest omfangsrike i oppgaven, bygger på de opplysningene som kom frem i de foregående kapitlene, og her foretar jeg en vurdering med hensyn på hvilke årsaker som medvirker til at elevene slutter i musikkskolen. Kapittel 10 er en oppsummering og diskusjon over de viktigste tendensene som har kommet frem i undersøkelsen
- …
