201,615 research outputs found
Kreps, David M.: Mikroökonomische Theorie
No full textKreps, David M.: Mikroökonomische Theorie / aus d. Engl. von Ulrich K. Schittko. - Landsberg/Lech : Verl. Moderne Industrie, 1994. - XVI, 746 S
Kreps, David M.: Mikroökonomische Theorie
No full textKreps, David M.: Mikroökonomische Theorie / aus d. Engl. von Ulrich K. Schittko. - Landsberg/Lech : Verl. Moderne Industrie, 1994. - XVI, 746 S
Juanita Kreps
No full textJuanita Kreps October 11 lecturer Creighton University. THE HON. JUANITA M. KREPS Exclusive National Management. Harry Walker, Inc. Empire State Building - Suite 3616 New York, New York 10001 (212) 563-0700
Miljø-DNA: uttesting av innsamlingsmetodikk og labanalyser for påvisning av kreps og fisk i ferskvann
No full textFossøy, F., Strand, D. A., Sandercock, B. K. & Johnsen, S.I. 2020. Miljø-DNA: uttesting av innsamlingsmetodikk og labanalyser for påvisning av kreps og fisk i ferskvann. NINA Rapport 1778. Norsk institutt for naturforskning.
Miljø-DNA er en relativ ny metode for overvåking av arter og økosystemer som brukes i økende omfang. Fra en vannprøve er det mulig å gi et øyeblikksbilde av hvilke makro- og mikroorganismer som er tilstede i vannet, uten å måtte fange selve organismen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet (VI) og har i flere år samarbeidet om overvåking av ferskvannskreps (edelkreps Astacus astacus og signalkreps Pacifastacus leniusculus) samt krepsepest Aphanomyces astaci og har utviklet miljø-DNA som metode for overvåkning av disse artene. NINA har også utviklet miljø-DNA som metode for overvåkning av fremmed ferskvannsfisk. Bruk av miljø-DNA gir store muligheter for synergieffekter da DNA fra innsamlede vannprøver i ett prosjekt kan inneholde verdifull informasjon for andre prosjekter, men valg av metode for innsamling og analysering av miljø-DNA er ofte avhengig av hvilke typer organismer man ønsker å overvåke. Ved å sammenligne standard miljø-DNA protokoller for ferskvannskreps og krepsepest med standard miljø-DNA protokoller for overvåking av fisk, kan vi avgjøre om disse metodene kan brukes om hverandre. Vi har tatt fem vannprøver fra bunn (krepsemetode) og overflate (fiskemetode) fra fem innsjøer hvor det også ble teinefisket etter kreps. Prøvene ble filtrert direkte i felt ved hjelp av et glassfiberfilter. Filtrene ble så delt i to for å teste to ulike protokoller for preservering og DNA ekstrahering. I tillegg ble det tatt to vannprøver per innsjø med et lukket kapselfilter i vannkanten, en enkel metode ofte brukt til folkeforskning. Alle prøvene er analysert med artsspesifikke mar-kører for edelkreps, signalkreps, krepsepest, ørret Salmo trutta, gjedde Esox lucius og abbor Perca fluviatilis. Resultatene fra undersøkelsen viser at hovedprotokollene til VI og NINA stort sett påviste alle artene i samtlige innsjøer der de er tilstede, mens den enklere prøvetakingen i vannkanten, ofte brukt i folkeforskning, ikke ga like gode resultater. Mengden DNA fra ørret var noe høyere i overflaten (fiskemetode), mens mengden DNA fra kreps, gjedde og abbor var noe høyere med bunnprøver (krepsemetode). Dette skyldes mest sannsynlig ulik habitatbruk av de ulike artene. Den modellerte sannsynligheten for å påvise en art viste imidlertid liten forskjell mellom metodene. Det var betydelig mer DNA fra fisk sammenlignet med kreps, selv i innsjøene med høy krepsetetthet, noe som tyder på at kreps avgir mindre DNA til omgivelsene enn fisk. Det var også noe høyere sannsynlighet for påvisning og større mengde ekstrahert DNA fra preserverings- og ekstraksjonsmetoden for fisk (fiskemetode) sammenlignet med metoden brukt for kreps (krepsemetode). Dette viser at det er mulig å utnytte synergieffekter mellom prosjekter, men at det er viktig å vurdere habitatspreferanser til artene man undersøker for å øke sannsynligheten for påvising. Det er også rom for å øke påvisningssannsynlighet ved å optimalisere protokollen for preservering og DNA ekstraksjon for krepsemetoden. Det er også behov for videre uttesting og optimalisering av folkemetoden da innsamling av vannprøver fra frivillige øker mulighetene med miljø-DNA overvåkning
Structural Consistency, Consistency, and Sequential Rationality.
No full textSequential equilibria comprise consistent beliefs and a sequentially ra tional strategy profile. Consistent beliefs are limits of Bayes ratio nal beliefs for sequences of strategies that approach the equilibrium strategy. Beliefs are structurally consistent if they are rationaliz ed by some single conjecture concerning opponents' strategies. Consis tent beliefs are not necessarily structurally consistent, notwithstan ding a claim by Kreps and Robert Wilson (1982). Moreover, the spirit of structural consistency conflicts with that of sequential rationali ty. One avoids these difficulties by weakening structural consistency to allow convex combinations of opponents' strategies, but this intr oduces correlation into the strategies that justify out-of-equilibriu m beliefs. Copyright 1987 by The Econometric Society.
A Course in Microeconomic Theory
No full textDavid M. Kreps has developed a text in microeconomics that is both challenging and "user-friendly." The work is designed for the first-year graduate microeconomic theory course and is accessible to advanced undergraduates as well. Placing unusual emphasis on modern noncooperative game theory, it provides the student and instructor with a unified treatment of modern microeconomic theory--one that stresses the behavior of the individual actor (consumer or firm) in various institutional settings. The author has taken special pains to explore the fundamental assumptions of the theories and techniques studied, pointing out both strengths and weaknesses.The book begins with an exposition of the standard models of choice and the market, with extra attention paid to choice under uncertainty and dynamic choice. General and partial equilibrium approaches are blended, so that the student sees these approaches as points along a continuum. The work then turns to more modern developments. Readers are introduced to noncooperative game theory and shown how to model games and determine solution concepts. Models with incomplete information, the folk theorem and reputation, and bilateral bargaining are covered in depth. Information economics is explored next. A closing discussion concerns firms as organizations and gives readers a taste of transaction-cost economic
Initial Allocation Effects in Permit Markets with Bertrand Output Oligopoly
No full textWe analyse the efficiency effects of the initial permit allocation given to firms with market power in both permit and output market. We examine two models: a long- run model with endogenous technology and capacity choice, and a short-run model with fixed technology and capacity. In the long run, quantity pre-commitment with Bertrand competition can yield Cournot outcomes also under emissions trading. In the short run, Bertrand output competition reproduces the effects derived under Cournot competition, but displays higher pass-through profits. In a second-best setting of overallocation, a tighter emissions target tends to improve permit-market efficiency in the short run.Emissions trading, Initial permit allocation, Bertrand competition, EU ETS, Endogenous technology choice, Kreps and Scheinkman, Resource /Energy Economics and Policy, L13, Q28, D43,
Some Remarks on a Paper of David Kreps
No full text. This note is based on the seminal paper of D. Kreps:"Arbitrage and Equilibrium in Economies with Infinitely many Commodities". We give a (negative) solution to a conjecture raised in this paper as well as some remarks commenting on the results of this paper in view of the more recent literature. 1. Introduction The relation between the concepts of arbitrage and equilibrium (which in turn is closely related to the notion of equivalent martingale measures in Mathematical Finance) has been an intensive object of research in the past two decades. The starting of this theory --- building on the path-breaking papers of Black and Scholes [BS 73], and Merton [M 73] --- is marked by the work of Harrison, Kreps and Pliska ([HK 79], [K 81], [HP 81]). In the important paper [K 81] the theory is presented in a general setting of economies with infinitely many commodities, thus linking the applications in Mathematical Finance with equilibrium theory involving infinitely many commodities as studie..
- …
