1,720,969 research outputs found
Retten er satt: Et økologisk utviklingsperspektiv på mobbesaker i rettssystemet
No full textFlere mobbesaker i skolen har blitt behandlet i rettssystemet de siste årene. I noen av disse sakene har kommunen som skoleeier blitt idømt erstatningskrav til elevene fordi skolen ikke gjorde nok for å forhindre mobbingen som foregikk. I denne kvalitative studien er det gjennomført en analyse av rettsavgjørelser hvor elever har fått medhold i sitt søksmål. Studiens utvalg består av 9 rettsavgjørelser som nylig har blitt behandlet i rettssystemet. Det er undersøkt hvilke forklaringer skolen legger til grunn for håndteringen av mobbing og hvordan dette påvirker elevenes utvikling. Resultatene viser at skolen kunne bagatellisere elevenes fortellinger, fornekte at mobbingen skjedde, normalisere atferden elevene ble utsatt for, vurdere elevene som lite troverdige eller fraskrive seg ansvaret for mobbingen. Forklaringene skolen har lagt til grunn for håndteringen, sett i sammenheng med skolens iverksatte tiltak og forebyggende arbeid, er videre drøftet opp mot elevens utvikling gjennom et økologisk utviklingsperspektiv.
Nøkkelord: mobbing i skole; elev; rettsavgjørelser; økologisk utviklingsperspektivSeveral cases of school bullying have lately been processed in the legal system. In some of these cases the municipality, as the school owner, been found responsible for not being able to prevent bullying in school and been imposed a compensation claim to the bullied pupil. This qualitative study executed an analysis of the court decisions in the cases with a positive outcome to the lawsuit of the pupil. The data consists of 9 court cases that have newly been processed in the legal system. The research investigated the schools’ explanations of the events that was taken into considerations before handling the bullying. Results show how the school trivialized the pupil’s story of bullying, denying the occurrence of bullying, normalise the behaviour the pupils were exposed to, consider the pupils trustworthiness low and disclaim responsibility for the bullying. The explanations used by the school to handle the bullying, combined with the schools implemented and preventive measures, is discussed through an ecological developmental perspective.
Keywords: School-bullying; pupil; court cases; ecological developmental perspectiv
Ultraprosessert mat og overvekt hos barn. En litteraturgjennomgang om sammenhengen mellom ultraprosessert mat og overvekt hos barn
No full textOvervekt blant barn skaper stor bekymring både her i Norge og globalt. Samfunnet er i rask endring og dette inkluderer også matvarer, mattradisjoner og miljøet vi lever i. Ultraprosessert mat er et begrep som både er blitt akseptert og kritisert, og med stadig nyere forskning som knytter ultraprosessert mat opp mot ulike sykdommer og noen former for kreft har det skapt økt interesse å undersøke hva maten vi spiser inneholder og hvorfor den eventuelt er farlig for oss. Gjennom et helsefremmende perspektiv er det av interesse å søke kunnskap om mulige årsakssammenhenger om barns overvekt, da barn er i vekst og vaner dannes tidlig i livet. Overvekt er utbredt i samfunnet, og øker risikoen for andre sykdommer, i tillegg til at det koster samfunnet enorme summer hvert år.
Målet med denne litteraturgjennomgangen er å undersøke sammenhengen mellom barns overvekt og ultraprosessert mat. Litteraturgjennomgangen ønsker å undersøke studier som er blitt gjort på barn i alderen 6-12 år. Gjennom et systematisk søk blir forskningslitteratur samlet inn fra fire anerkjente databaser. Studiene ble kritisk analysert gjennom CASP-sjekkliste og kategorisert gjennom tematisk analyse. Analysen antyder at flertallet av forskningslitteraturen peker på en tydelig sammenheng mellom overvekt hos barn og inntak av ultraprosessert mat. Selv om noen av artiklene ikke fant en direkte sammenheng mellom barns overvekt og ultraprosessert mat, ble det likevel funn i resultatene som indikerte negative helsekonsekvenser for barn. Blant studienes resultater ble det funn på at barn som hadde et høyt inntak av ultraprosessert mat, hadde generelt et høyere energiinntak i løpet av dagen, lavere matkvalitet, metabolske forstyrrelser, høyt blodtrykk og et lavere inntak av essensielle næringsstoffer. Samtidig viste det seg at et høyt inntak av ultraprosessert mat i barndommen hadde negative helsekonsekvenser i ungdomsårene. Resultatene indikerte også at barnas helsedeterminanter påvirker barnas inntak av ultraprosessert mat, ettersom funnene viste at barn fra lavere sosioøkonomiske familier hadde et høyere inntak av ultraprosessert mat.Overweight amongst children creates great concern both in Norway and globally. Our society is changing rapidly, including our groceries, traditions concerning food and our environment. Ultra processed-food is a term that has been both accepted as well as criticized. With constant new research that ties ultra-processed foods to different diseases, including cancer, an increased interest has developed in regards to examining what the food we eat contains and why it is potentially dangerous to us. Through a health beneficial perspective, it is of interest to seek knowledge of the possible coherence between children’s overweight and ultra-processed foods. Through health promotion perspective, it is of interest to seek knowledge about a possible causation regarding children´s obesity, as children are in growth and their food habits are formed early in life. Obesity is widespread in society, and increases the risk of other diseases, in addition to costing society enormous sums every year.
Overweight is widely spread through our society and it contributes to the reduction of life quality, increase in the risk of disease, as well as costing our society an enormous amount of money every year. The purpose of this literature review is to examine closer the coherence between children’s overweight and ultra-processed foods. The literature review wants to examine studies, which have been done on children in the age of 6 to 12 years old. Through a systematic search, research literature was collected from four renowned databases. The studies were critically analyzed using the CASP checklist and categorized through thematic analysis. The analysis suggests that the majority of the research literature points to a clear connection between overweight among children and the consumption of ultra-processed foods. Even though some of the articles did not find a direct coherence between overweight among children and ultra processed foods, it was still found proof that pointed to negative health consequences for children. Among other things it was shown in the results that the children whom had a high intake of ultra-processed foods, had a generally high-energy consumption, lower quality of foods, metabolically disorder, high blood pressure and a reduction of essential nutrients. Simultaneously, high intake of ultra processed foods during childhood was shown to have negative health consequences in adolescence. Additionally, the results indicated that children`s health determinants played a role, as those from lower socioeconomic families had higher consumption of ultra processed foods
Kraften av leken
No full textDenne masteroppgaven tar for deg fenomenet skjermbruk, og hvordan det påvirker leken og den sosiale kompetansen. Fokuset blir å belyse miljøterapeutene sin opplevelse ved å basere oppgaven på spørsmålet:
Hvordan opplever miljøterapeuter at skjermbruk påvirker den frie leken og utviklingen av sosial kompetanse blant barna i småskolen?
For å besvare dette benytter jeg meg av kvalitativt dybdeintervju av seks miljøterapeuter som jobber på forskjellige barneskoler. For å analysere intervjuene brukte jeg meg av Braun & Clarke sin tematiske analyse. Funnene som kom frem av analysen ble drøftet i lys av tidligere forskning og teorier om lek, sosial kompetanse og Vygotskij´s teorier om lek og den proksimale utviklingssone.
De empiriske funnene viser til at skjermen har fått en sentral plass hos barn og voksne. Med sin sterke tiltrekningskraft påvirker den både voksne og barn på flere måter, blant annet gjennom leken. Samtidig som det viser seg at det er de voksne som har den største innvirkningen på leken. Miljøterapeutene trekker frem at den frie leken i større grad enn tidligere må vike for organisert lek fra de voksne. Et annet viktig aspekt er at barna i større grad benytter seg av skjermen som en trygghetsfaktor, ved at de gjemmer seg bak den.
En av bekymringene til miljøterapeutene var at barna i mindre grad kobler på fantasien ved lek, og dermed mister deler av kreativiteten. Det viktigste aspektet miljøterapeutene trakk frem var derimot viktigheten av å etterstrebe en viss balanse mellom skjermen og leken. Slik at det ikke blir enten eller. Denne balansen er kompleks med mange faktorer som spiller inn. Skjermen er fortsatt et ganske nytt moment i hverdagen, men den skal ingen steder, den har kommet for å bli. Hvordan skjermen egentlig påvirker både voksne og barn er derfor et aspekt som i større grad kan påvirker tiden fremover. Med økt kunnskap følger også økt ansvar, og fagpersoner i skolen har en mer utfordrende jobb foran seg i prosessen mot å oppnå en utviklingsfremmende balanse.This master´s thesis explores the phenomenon that is screen use, and how it effects outdoor play and social skills. This paper will shed light on how the social educator experiences by answering this question:
How does the social educators experience the effect of screen use in outdoor play and the development of social competence among children in elementary school?
To answer this question, I will use qualitive interview of six social educators from different elementary schools. I used Brown & Clarke thematic analysis to analyze the interviews. The findings are discussed in light of previous research and theories about playtime, social competence and Vygotskij´s theories about playtime and the zone of proximal development.
The findings show that the screen has entered all our lives and effected both children and adults. Among other things, the screen effects children’s playtime. All though the finding shows that the biggest impact on playtime comes from the adults. The social educators says that organized playtime takes over for outdoor playtime. Some children also use the screen as a safe space and something to hide behind.
One of the concerns of the social educator is that the children is using their imagination less, and that it leads to lesser creativity among the children. The most important aspect of the findings is the balance between screen use and outdoor play. It can´t be ether or but must be enough playtime. This balance is complex, with a lot of interfering factors. The screen is still a relativity new part of the everyday life, but it´s not going anywhere. How the screen really effects both adults and children is an aspect that we do not know the full consequences of yet. With more knowledge follows more responsibility. As professionals in the elementary school, they have a more challenging proses towards developmental balance between screen use and playtime
Healing and Meaning Making Through Storytelling and Poetry
No full textThe article highlights the way storytelling and poetry can heal a worried mind and make sense of life events. Three main focuses will be presented and discussed. First is the nature and quality of storytelling and how it relates to meaning making and life events. Second is the healing power and freedom of the words used in poetry. Third is storytelling and poetry as imagination and everyday experiences. The relationship between meaning making and storytelling is something neither determined by innate biological drives nor solely created in the individual mind. To speak of meaning making in first-person narratives, one must include the concepts of culture, politics, history, and living in the world with others. By weaving concepts from the field of art, philosophy, history, psychology, sociology, and anthropology, the manuscript shows how storytelling and poetry deal with experiences and emotions that affect our understanding of life events. First-person narratives guide us back to people’s everyday experiences and let us understand human experiences and meaning making in the way that they are seamlessly lived. Meaning making and storytelling are universal cultural activities that we need to understand to communicate and understand oneself and others.publishedVersio
“Scientific" Healthcare and the Person: exemplifying relations between general laws and idiographic interpretation
No full textThis paper highlights the relationship between the person and the philosophy of science and mental healthcare. Focusing on what are generally considered to be the main differences between the idiographic sciences, that is, the human sciences and the nomothetic sciences, that is, the natural sciences, the paper sketches with a distinctive set of analytical tools the complexity of the relations between these scientific poles when it comes to understanding and explaining a person. Through an interdisciplinary historical and existential-phenomenological way of thinking, the paper shows that as living beings, we are not just physical brains or marionettes in a reasonable historical development; rather, we are creative, reflexive actorswho have an impact on scientific and cultural norms, which we also, consciously and subconsciously, adapt to. This is why scientists dealing with persons and psychological phenomena should not only seek to become a positivist Sherlock Holmes, intelligently discerning the concealed and buried meaning that is awaiting discovery, but in contrast, the detective who finds him or herself part of the game and thereby a co-creator of the science and mystery she or he seeks to solve.publishedVersio
An Interdisciplinary Approach to the Human Mind
No full textOne of the main aims of modern mental health care is to understand a person's explicit and implicit ways of thinking and acting. So, it may seem like the ultimate paradox that mental health care services are currently overflowing with brain concepts belonging to the external, visible brain-world and that neuroscientists are poised to become new experts on human conduct. An Interdisciplinary Approach to the Human Mind shows that to create care that is truly innovative, mental health care workers must not only ask questions about how their conceptions of human beings and psychological phenomena came into being, but should also see themselves as co-creators of the mystery they seek to solve. Looking at the human being as a being with a biological body and unique subjective experiences, living in a reciprocal relationship with its sociocultural and historical environment, the book will provide examples and theories that show the necessity of an innovating, interdisciplinary mental health care service that manages to adapt its theory and methods to environmental, biological, and subjective changes. To this end, the book will provide an innovating psychology that offers a broad kaleidoscope of perspectives about the relations between the history of psychology, as a scientific discipline oriented to interpret and explain subject and subjectivity phenomenon, and the social construction of subjectified experience. This unique and timely book should be of great interest to critical and cultural psychologists and theorists; clinical psychologists, therapists, and psychiatrists; sociologists of culture and science; anthropologists; philosophers; historians; and scholars working with social and health theories. It should also be essential reading for lawyers, advocates, and defenders of human rights. The Open Access version of this book, available at https://www.taylorfrancis.com/books/9781315309682 has been made available under a Creative Commons Attribution-Non Commercial-No Derivatives 4.0 licence
Cleaning up or throwing out the psychological insight with the bath water
No full textIn their article Psychology: a Giant with Feet of Clay, Zagaria, Andò and Zennaro aim to clean up the confusing and inconsistent conceptual landscape in current psychology. They find that evolutionary psychology with its dialectical focus on nature and nurture could be the unifying meta-theory that contemporary psychology is depending on in order to compete with harder sciences, such as biology and physiology. The aim of developing a unified conceptual consensus in psychology is flattering. However, the view depends on a worldview that one can reach a psychological science with objective properties through universal concepts that are non-effected by cognitive factors. My point of view is that psychological concepts carry a great deal of implicit theoretical baggage because they come with rich connotations, acquired through everyday usage. My view has got a methodological point that leads to considerations concerning the question: how psychologists are to study concepts in order to understand them? To grasp the meaning of a given concept in its context means to understand not only its literal meaning but also how it can be applied to the world and what is done by it. All these dimensions of the meaning of a concept are deeply rooted in the respective diachronic and synchronic contexts, and that is why a psychologist should be radically prepared to change her or his expectations considering the meaning of any concept under study
Cleaning up or throwing out the psychological insight with the bath water
No full textIn their article Psychology: a Giant with Feet of Clay, Zagaria, Andò and Zennaro aim to clean up the confusing and inconsistent conceptual landscape in current psychology. They find that evolutionary psychology with its dialectical focus on nature and nurture could be the unifying meta-theory that contemporary psychology is depending on in order to compete with harder sciences, such as biology and physiology. The aim of developing a unified conceptual consensus in psychology is flattering. However, the view depends on a worldview that one can reach a psychological science with objective properties through universal concepts that are non-effected by cognitive factors. My point of view is that psychological concepts carry a great deal of implicit theoretical baggage because they come with rich connotations, acquired through everyday usage. My view has got a methodological point that leads to considerations concerning the question: how psychologists are to study concepts in order to understand them? To grasp the meaning of a given concept in its context means to understand not only its literal meaning but also how it can be applied to the world and what is done by it. All these dimensions of the meaning of a concept are deeply rooted in the respective diachronic and synchronic contexts, and that is why a psychologist should be radically prepared to change her or his expectations considering the meaning of any concept under study.publishedVersio
Machiavellis medisinske metaforer : en abc for syke stater
No full textHvor stort er skillet mellom moderne machiavellisme og Niccolò Machiavellis (1469 1527) egne teorier og forståelse? Hvor godt kjenner vi egentlig Machiavellis politiske ideer og politiske intensjoner og hva vil det egentlig si å forstå et historisk dokument? Kan det være ting i tekstene vi overser, eller forhold vi ikke har forutsetninger for å forstå? Eller verre, hva om Machiavelli selv ikke mente det han skrev eller, hva om han ikke hadde en klar og enhetlig politisk forestilling. Hva om Machiavelli ikke var moderne i sin tenkning, slik vi til nå har antatt, men snarere gammeldags og pre-moderne. Sett at vi, kjennere av Machiavelli, leser hans tekster uten å forstå hva de dreier seg om?
I min masteroppgave i idéhistorie problematiserer jeg disse spørsmålene ved å nærme meg Machiavellis tekster på en annerledes måte. Jeg vil analysere hans tekster i lys av hans medisinske metaforbruk i håp om å komme dypere ned i forståelsen av hans politiske teori, og om mulig få noen svar på ovennevnte spørsmål. Problemstillingen er:
Hva betyr Machiavellis medisinske metaforer for hans politiske teori?
Tekstene jeg primært sentrerer meg om er Fyrsten (1512) og Discorsi, "Drøftelse av Titus Livius' ti første bøker om romersk historie" som han skriver på både før og etter Fyrsten (1512-1517), samt hans populære komedie La Mandragola (1513/1515). Fordi Discorsi og Fyrsten ble skrevet i samme tidsperiode har jeg valgt å drøfte disse verkene parallelt i teksten; Jeg benytter politiske temaer og metaforer i Discorsi til å fremheve politiske temaer og metaforer i Fyrsten og omvendt.
Anthony J. Parel har tidligere gjort en liknende studie i boken The Machiavellian Cosmos (1992). Parel undersøker hvordan Machiavelli bruker medisinske og astrologiske metaforer til å beskrive sunnhet og sykdom i samfunnskroppen, eller sagt på en annen måte, hvordan han ved hjelp at medisinske og astrologiske metaforer forklarer sin politiske teori. Parels tese er at, Machiavellis bruk av medisinske og astrologiske metaforer er gammeldags og tradisjonell. Han mener de bygger på en pre-moderne kosmologi og en pre-moderne antropologi. Parel hevder Machiavelli er influert av antikkens verdenssyn og ikke av modernitetens forestillinger, slik mange hevder. Parel vektlegger Machiavellis egne synspunkter og underbygger således sin tese blant annet ved å vise til hvordan Machiavelli selv bruker termene ancient og modern :
a careful scrutiny of Machiavelli s own uses of the terms ancient and modern indicates that by ancient he means things, events, ideas and persons belonging to pre-Christian classical culture, and by modern he means things, events, ideas, or persons belonging to the Christian culture. The overall purpose of his new teaching is to persuade his readers to reject the present, i.e modern, i.e Christian understanding of things, and to imitate the ancient- but only those among the ancients who stress vita active, and this only insofar as such imitation will enable them to reject the present and bring out something new (Parel 1992:155).
Parel spør seg videre hva det betyr å bringe frem noe nytt: The question, however, now arises: Is being new the same as being a modern ? Does Machiavelli s innovation necessarily imply modernity? (s.154). På mange måter svarer Parel selv på dette spørsmålet gjennom sin bok. Han hevder at, selv om Machiavellis teoretiske slutningene kan betraktes som moderne isolert sett, er slutningen trukket fra prinsipper som på langt nær kan kalles moderne. Fordi Machiavellis politiske teori, i følge Parel, er trukket fra pre-moderne prinsipper kan man heller ikke betrakte den som moderne. Parel slår med dette i hjel forestillingen om Machiavelli som moderne tenker.
Machiavelli s new political science presupposes a definite view of history. This presuppose view of history is not a modern one. It is cyclic, and very much dependent upon the three-fold causality operating in human affairs: the human, the elemental and natural, and the celestial. The things of the world and human things (two of Machiavellis s favourite phrases) are subject to the necessary pattern of rise and fall. There is a causal connection between the heaven, the sun, the elements, and men . In motion, order, and power. This means that the pattern of the rise an fall of civilizations must be explained not only in psychological and moral terms, but also in natural and cosmic terms. The idea that history is an entirely human creation is absent in Machiavelli, and insofar as this is true, his idea of history cannot be called modern (s.156).
Jeg hevder i denne oppgaven at Parels konklusjoner mister noe av sin aktualitet tar vi i betraktning Machiavellis egne mål og ambisjoner: Machiavelli ville beskrive historiens faktiske hendelser og karakterer realistisk, uten malerisk forskjønnelse. Selv om hans tekster er eksemplariske og viser til utenom-fornuftige instanser og antikkens og romertidens mange eksempler, er de realistiske og til dels falsifiserbare, slik moderne vitenskaplige idealer krever det. Han er klar over tidens og legestandens sunne skeptisisme mot astrologisk innflytelse og magi, men har utnyttet sjansen tiden ga ham; renessansemennesket var åpne for nye perspektiver. Machiavelli ville si noe nytt å gå veier ingen før hadde gått skulle hans teorier bli forstått måtte han både gå i takt og uttakt med sin egen tid og ikke minst ta i bruk metaforenes kraft og mangetydighet. Hans politiske mål var å lage en abc for syke stater. I dette arbeidet, bruker han, som dagens leger, bilder som allerede var tatt, til å forespeile behandling og diagnose for samtidens syke stater. Titus Livius var en av fotografene , det samme var Platon, Aristoteles, Cicero, Augustin og Ptolemaios. Bildene de tok drøfter Machiavelli i så vel Fyrsten som i Discorsi.
Metaforene befinner seg i Machiavellis ubevisste- (id), bevisste- (superego) og delvis bevisste sjelsliv (ego). De orienterer ham gjennom teoriene om diagnose, prognose og behandling. De signaliserer hva han bør oppfatte som godt og dårlig. I sin iver tar han i bruk begreper fra hele substansen ; fra astrologi og medisin og fra sitt fysiske og psykiske miljø. Gjennom disse substansene beskriver han verdslige forhold om menneskenatur og statskultur. Menneskets begjær etter makt fører nesten alltid til statens undergang, det er forbundet med skjebne og en negativ følge, men mot og handlekraft fører staten oppover slik at den blir funksjonell og levedyktig.
Machiavelli bruker begreper fra den fysiske og romlige verden til å beskrive en psykologisk tilstand fordi det gir en ekstra mening til begrepene han vil forklare. Vi ser det godt i hans teori og i hans metaforer, de er en del av det hele og glir inn i språket hans på en naturlig og integrert måte. Slik bidrar orienteringsmetaforene til Machiavellis forståelse av seg selv og verden. Det friske får ham til å tenke positivt, på noe som går oppover, for eksempel på god eller bedre helse og på en levedyktig stat, sykdom får ham til å tenkte på noe som går nedover, på forfall og død. Andre orienteringsmetaforer illustrer at Machiavelli mener at kontroll er positivt, noe han følgelig vil ha mer av og konflikt er negativt og noe han vil ha mindre av. Vi kan gå ut fra at Machiavelli oppfatte det rasjonelle som positivt, det vil si noe han ville ha mer av i statsmannskunsten, og følelser som negativt, noe han ville ha bort.
Akkurat som de grunnleggende erfaringer av menneskelige orientering i rommet gir opphav til orienteringsmetaforer, gir våre erfaringer med fysiske gjenstander, særlig våre egne kropper, grunnlaget for et usedvanlig stort spekter av ontologiske metaforer, det vil si måter å betrakte hendelser, aktiviteter, følelser, tanker på. De ontologiske metaforene har som til formål å referere , kvantifisere , identifisere aspekter , identifisere årsaker , og å sette mål og motiver for handling (jfr. Lakoff & Johnson 1980).
For å forstå hvordan metaforene påvirker Machiavellis politiske tenkning har i jeg i denne oppgaven undersøke hvilke metaforer Machiavelli bruker, og hva slag betydning metaforene han velger har, sett i forhold til den historiske konteksten de benyttes i. Min påstand er at Machiavellis valg av medisinske metaforer kan fortelle oss om hvem han er, hvor han vil, og om han kan betraktes som moderne i sin tenkning eller ei
- …
