1,720,956 research outputs found
Videomalaise or a Virtuous Circle? A Cross-National and Longitudinal Analysis of the Relationship between Television News and Political Trust
No full textAdvanced democracies experience a decline in political trust at the same time as television news is developing with an increased focus on political strategy and horse-race reporting during elections. Communication scholars accentuate that television news contributes to reaffirm the expectations of the politically trusting and knowledgeable or to the spread of negativity: what I label a state of videomalaise or a virtuous circle in correspondence with previous literature. I note a lack of consensus in previous research, where scholars find conflicting results using various survey data and methodology. I sought to examine if television news strengthens or weakens attitudes toward political trust, considering changes across time, in different media systems, and various media systems over time. Drawing on representative survey data from 32 countries (N = 330,342) collected by the European Social Survey between 2002 and 2014, this study aims to broaden our knowledge, not only at the individual level but across time and in different national contexts. So far, none have successfully examined if television news and political trust develop differently in various settings over time. Through multilevel modeling and propensity score matching, the current relationship is investigated using methods that are close to the original formulation of the two perspectives—videomalaise and a virtuous circle—contributing to address uncertainties with greater confidence. The results suggest the presence of a virtuous circle with empirical support for a positive relationship between the consumption of television news and political trust. An overall effect was confirmed by the propensity score model, making this the most solid finding. Even though previous research has found a change in the media environment, no significant development could be detected between 2002 and 2014. At the contextual level, I found a positive effect of television news on all media systems. My results indicate the most substantial impact in Polarized Pluralist countries and the weakest in the North Atlantic countries. Examining the development of different media systems, only the Post-Socialist countries show a negative decline
Klasseforskjeller i det kulturelle konsumet i Norge: En analyse av deltakelse i kulturelle aktiviteter i perioden 1991 til 2012.
No full textI tidligere studier av kulturelt konsum har det fremkommet en sammenheng mellom et sosialt og kulturelt hierarki. Denne sammenhengen kommer til syne ved at personene sin smak systematisk fordeler seg på bakgrunn av klassetilhørighet. I denne oppgaven har jeg ved hjelp av lineær regresjonsanalyse undersøkt om det norske konsumet følger en fordeling som kan sies å være preget av homologi, individualisering eller et omnivore-univore teorien. Gjennom oppgaven har jeg til hensikt å undersøke hvilke av de tre teoriene som kan forklare det norske konsumet i perioden 1991 og frem til 2012. Jeg har valgt å undersøke forholdet mellom klasse og kultur med utgangspunkt i et høykulturelt og et lavkulturelt konsumhierarki. Konsumentene som deltar i aktiviteter innenfor de to hierarkiene kan tenkes å ha ulik klasseposisjon. For å skape et bredt kulturelt mål, har jeg valgt å ta utgangspunkt i seks kulturelle domener – musikk, scenekunst, kunst, litteratur, fjernsyn og radio. Hvert domene består av aktiviteter som den tidligere forskningen har vist at kan klassifiseres som høy- og lavkultur. Personene sin klassetilhørighet operasjonaliseres ved hjelp av en kombinert klassemodell utviklet ved Universitet i Oslo. Modellen omtales som ORDC-skjemaet og gjør det mulig å skape større nyanser enn hva tidligere studier har kunnet, ettersom personer klassifiseres på bakgrunn av både kapitalmengde og kapitaltype. For det første har jeg undersøkt om de to konsumhierarkiene fordeler seg systematisk på bakgrunn av klasseposisjon. En slik fordeling tar utgangspunkt i at personer som besitter en stor kapitalmengde og en spesiell kapitalsammensetning, deltar i flere høykulturelle aktiviteter og færre lavkulturelle aktiviteter enn de øvrige klassene. En slik fordeling omtales som homologiteorien. I analysene har jeg vist at det finnes tendenser til et slikt mønster innenfor høykultur, men ikke lavkultur. De empiriske resultatene gav derfor delvis støtte til et mønster, men det samlede konsumet kan ikke sies å følge en annen fordeling. For det andre har jeg undersøkt om det kulturelle konsumet er fritt for systematisk sammenheng fra klasse. Ifølge individualiseringsteorien kan det antas at sammenhengen mellom klasse og kulturelt konsum har forsvunnet som følge av et epokeskifte. Om teorien kan forklare det norske konsumet, bedømmes på bakgrunn av om klasse har en effekt på konsumet eller ikke. I den tidligere forskningen har teorien oppnådd liten empirisk støtte. I mine analyser finner jeg en sammenheng mellom konsum og klasse innenfor det høykulturelle konsumhierarkiet. Med utgangspunkt i teorien sin kjerne, og en forventning om at klasse ikke har en strukturerende effekt på konsumet, kan ikke teorien forklare sammenhengen mellom et sosialt og kulturelt hierarki i Norge. At teorien ikke kan forklare det norske konsumet gis støtte i sensitivitetsanalyser av mangfoldet i konsumet og separate analyser av kulturelle domener. Den tredje mulige sammenhengen mellom konsum og klasse tar utgangspunkt i forskjellene mellom et mangfoldig og et ensidig konsum. Et bredt kulturelt konsum er vanlig hos overklassen, mens et ensidig konsum er vanlig hos arbeiderklassen. Med utgangspunkt i et skille mellom et omnivore (mangfoldig) og et univore (ensidig) konsum er det forventet en sammenheng mellom klasse og konsum. Det har med andre ord vokst frem en ny relasjon mellom klasse og konsum, der det gamle skille mellom overklassen kontra arbeiderklassen er for gammeldags til å kunne beskrive det antatte sammenhengen. Resultatet ble gitt videre støtte i en analyse basert på et samlemål av alle de kulturelle aktivitetene. Avslutningsvis viste sensitivitetsanalysene at overklassen deltar i et stort antall høy- og lavkulturelle aktiviteter innenfor domenene musikk og scenekunst. Teorien gis desidert mest støtte, noe som er i tråd med den internasjonale forskningen. Oppgaven hadde til hensikt å vise hvordan konsumet hadde utviklet seg i perioden 1991 og frem til 2012. Dette gjøres ved hjelp av et samspill mellom klasse og tid. Et fåtall studier har undersøkt konsumendringer over tid, og kun et mindretall benytter et tidsrom på over 20-år. Det ble antatt at det var behov for å undersøke konsumet over et lengre tidsrom siden dette ifølge homologiteorien har sammenheng med praksisen er kroppsliggjort og innenfor individualiseringsteorien som tilsier et epokeskifte. Selv om jeg benyttet et langt tidsrom var det ikke mulig å finne endringer i konsumet. Jeg har derfor konkludert med at det norske konsumet har forholdt seg stabilt i hele perioden. Jeg er inne på at denne stabiliteten har sammenheng med at Norge er en av de nordiske velferdsstatene, og betydning av klasse er av mindre relevans. Hovedfunnene i oppgaven indikerer at klasse har en effekt på det kulturelle konsumet, men den systematiske fordelingen er ikke så sterk som homologiteorien antar. Det er med andre ord ikke et en-til-en forhold. Hovedsakelig finnes det forskjeller mellom de som innehar et mangfoldig og ensidig konsum. Det ble avslutningsvis konkludert med at resultatene stemmer overens med omnivore-univore-teorien, og at mine resultater skriver seg inn i den eksisterende forskningen på en god måte
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
