1,720,980 research outputs found
Politisk fragmentering og administrativ autonomi. En studie av forholdet mellom politikk og administrasjon i norske kommuner.
Get PDFDenne masteroppgaven er en tverrsnittstudie av norske kommuner, og benytter seg av et kvantitativt forskningsdesign med logistisk regresjonsanalyse som metode for å undersøke effekten av politisk fragmentering på administrativ autonomi. Den avhengige variabelen administrativ autonomi, er operasjonalisert etter om kommunedirektøren har innstillingsrett til vedtak i kommunestyret eller ikke. Den uavhengige variabelen, politisk fragmentering, er målt etter det effektive antallet partier i kommunestyret.
Viktige funn i studien er at politisk fragmentering har en negativ effekt på administrativ autonomi i norske kommuner. Ved å analysere om denne effekten er stabil i ulike situasjoner, finner jeg dessuten også støtte til at effekten av politisk fragmentering er betinget av hvorvidt den politiske ledelsen (ordfører og varaordfører) er valgt fra ulike partier på tvers av den politiske høyre-venstre aksen. Studien finner dermed også at når den politiske fragmenteringen i partiene er sterk, og den politiske ledelsen representerer partier på samme side av høyre-venstre-aksen, har dette også en negativ effekt på administrativ autonomi.
Masteroppgaven gir mer kunnskap om forholdet mellom politikk og administrasjon. Tidligere forskning har vist at dette forholdet varierer mellom ulike situasjoner, og dermed ikke er konstant. I denne studien fremkommer det at politisk fragmentering har en effekt på forholdet mellom politikk og administrasjon, og at dettet bør forskes videre på. Videre forskning innenfor lignende empiriske kontekster er nødvendig for å gi ytterligere støtte til om det foreligger en kausal sammenheng mellom politisk fragmentering og administrativ autonomi, og hvordan andre variabler slik som kommunenes størrelse og økonomi, påvirker dette forholdet
Interkommunalt samarbeid i barnevernstjenesten: En kvantitativ studie som undersøker om interkommunalt samarbeid påvirker inputkvalitet i barneverntjenesten
Get PDFSiktemålet med denne studien er å bidra til en større forståelse av hvordan samarbeid mellom kommuner påvirker tjenestekvalitet, noe som har fått mindre oppmerksomhet i forskning på samarbeid. Interkommunale samarbeid er et middel for å høste stordriftsfordeler og løse problemer med småskala produksjon. I denne studien fokuseres det på inputkvalitet i en tjeneste som er preget av behov for høy faglig kompetanse og stor grad av redundans, den kommunale barneverntjenesten. Dette er også en tjeneste der interkommunalt samarbeid er svært utbredt, hvor det før kommunereformen var over 200 norske kommuner som hadde barneverntjenesten organisert gjennom et interkommunalt samarbeid. Gjennom en kvantitativ tilnærming brukes paneldata om 366 kommuner over 17 år for å studere effekten av interkommunalt samarbeid på ulike kvalitetsindikatorer som måler arbeidsstyrken i tjenesten.
Det analyseres (1) om interkommunalt tjenesteproduksjon mot kommunal tjenesteproduksjon påvirker inputkvalitet; (2) hvordan antall deltakere i det interkommunale samarbeidet påvirker interaksjonen mellom samarbeid og inputkvalitet; og (3) hvilken effekt det har å være vertskommunen mot det å være deltakerkommune på inputkvaliteten.
Funnene i denne studien tyder på at samarbeid øker innsatskvaliteten hos arbeidsstyrken, men at den positive effekten blir begrenset ved hver ekstra deltaker som legges til i samarbeidet. Når det gjelder å være vertskommune eller deltakerkommune indikerer denne studien at å være vertskommune, reduserer inputkvaliteten sammenlignet med både deltakerkommune og kommunal tjenesteproduksjon
Betydningen av lederspenn for mellomlederens lederrolle
Get PDFDenne undersøkelsen studerer hvordan et lederspenn påvirker mellomlederens opplevelse av jobbkrav, og hva det har å si for deres sluttintensjoner. Studien gjøres kvalitativ, og tar utgangspunkt i mellomledere fra helse- og omsorgssektoren i en mellomstor kommune i Norge. Studien har sju informanter med variasjoner i lederspenn fra 19 ansatte og opp til ca. 80 ansatte. Disse lederne har til felles ansvar for økonomi, fag, og personal.
Felles for alle respondenter i denne undersøkelsen er deres oppfatning av å ha et stort lederspenn. Det betyr derimot ikke at alle respondenter opplever deres lederspenn likt. Mens mange opplever det som en stor belastning for deres lederrolle, kan det virke som ressurs for en enkelte respondenter. Det er likevel de negative sidene (lederspenn som jobbkrav) som utspiller de positive sine (lederspenn som ressurs).
Et stort lederspenn oppleves som et jobbkrav da det innebærer flere ansatte å følge opp, flere merkantile og administrative oppgaver, samtidig som det gjør det krevende for respondentene å være synlige i avdelingen, og bli kjent med sine ansatte. Respondentene opplever at dette kan ha konsekvenser for sykefraværet i avdelingen, deres jobbtilfredshet, og sluttintensjoner. Selv om ikke disse faktoren er kun en direkte årsak av deres lederspenn, mener respondentene at det kan ha stor påvirkning og gjøre deres lederrolle ekstra belastende.
Samtidig kan et stort lederspenn bidra til mer robuste avdelinger, mer fleksibilitet for lederrollen, og større mulighet til å delegere oppgaver. Det er likevel viktig å påpeke at funnene viser at det er andre faktorer som lederstøtte, og fagkoordinatorer, som oppleves som viktigere ressurser for å redusere lederens arbeidsbelastning enn lederspenn.
Studien om lederspenn som jobbkrav og ressurs, viser at det er en rekke andre faktorer som har stor betydning for avdelingslederens opplevelse av arbeidsbelastning. Noen av kravene er tett knyttet til deres lederspenn, mens andre er uavhengige av lederspennets størrelse. Empirien viser at faktorer som turnusarbeid, antall boliger lederen har ansvar for, og heldøgns drift oppleves som jobbkrav med mer betydning enn lederspenn. På samme måte er det tydelig at visse ressurser, som mellomlederens handlingsrom og støtte fra kollegaer, er svært verdifulle, uavhengig av lederspenn.
Videre viser undersøkelsen at seks av sju respondenter har vurdert å si opp deres stilling i det siste året. Respondentenes lederspenn viser seg likevel ikke å være den faktoren med størst betydning når det gjelder sluttintensjoner. Årsakene er knyttet til det totale arbeidsbelastningen, og faktorer som er knyttet til det å drive heldøgns drift, og skrive turnus. Siden respondentene peker på den totale belastningen, kan man forstå et stort lederspenn som en variabel som forsterke denne opplevelsen
Kommunereformens effekt på innbyggeres opplevelser av kommunale tjenester
No full textKommunereformen som ble gjennomført i 2020 var et svært omdiskutert tema, både blant befolkningen og politikerne. Følelsene og engasjementet rundt temaet var høyt, og betydde mye for mange. Regjeringen bestemte likevel at reformen var viktig blant annet for å kunne sikre et likeverdig tjenestetilbud i hele landet, og noen kommuner ble derfor også tvunget inn i kommunesammenslåingsprosesser de ikke ønsket å gå inn i.
Regjeringen mente at større kommuner har en bedre mulighet til å opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet enn mindre kommuner, men er det slik at innbyggere opplever de kommunale tjenestene som bedre bare fordi man nå bor i en større kommune enn før? Problemstillingen er derfor «førte kommunereformen i 2020, ved hjelp av større kommuner, til en positiv endring i befolkningens opplevelser av kommunale tjenester?».
Undersøkelsen ble gjennomført som et naturlig eksperiment, med data fra DFØs innbyggerundersøkelse i 2017, 2019 og 2021 i tillegg til data fra Statistisk Sentralbyrå. Analysene mine viser at sannsynligvis ikke er det å gjennomgå en kommunesammenslåingsprosess som har en effekt på fornøydheten med kommunale tjenester og informasjonen man får fra kommunen man bor i, men heller måten denne kommunesammenslåingsprosessen foregikk på, nemlig om man ble tvunget inn i denne eller ikke.
Videre viste også resultatene at det er trekk ved innbyggerne selv som har noe å si for fornøydheten med kommunale tjenester og informasjon man får fra kommunen man bor i, ikke trekk ved kommunen. Vi fant også at innbyggernes totalopplevelse av kommunen som sted å bo og leve og innbyggernes oppfattelse av kvaliteten på kommunale tjenester synker med årene
En studie av kommunesammenslåingenes effekt på lokaldemokratiet
Get PDFFormålet med denne oppgaven har vært å undersøke om kommunereformen har hatt noen
effekt på hvordan innbyggerne oppfatter lokaldemokratiet i kommunene sine. Denne
problematikken ble belyst ved hjelp av den omfattende «Innbyggerundersøkelsen» til
DFØ.
«Innbyggerundersøkelsen» er selve datagrunnlaget for denne oppgaven. Denne
undersøkelsen blir gjennom annethvert år, og ble for første gang gjennomført i 2010. I
2021 har den blitt gjennomført totalt seks ganger. Innbyggerundersøkelsen blir sendt ut til
omtrent 40 000 mennesker som blir trukket ut ifra kjønn og aldersgruppe i hvert fylke.
Blant spørsmålene som respondentene må svare på er spørsmål som omfatter tillit til
politikere, tillit til offentlige ansatte, vurdering av kommunale tjenester og egen deltakelse
i det politiske systemet. Det på bakgrunn av disse spørsmålene at
Innbyggerunderundersøkelsen er valgt som datagrunnlaget for oppgaven.
Analysene som ble gjennomført er faktoranalyser, korrelasjonsanalyser og
regresjonsanalyser for årene 2016, 2019 og 2021. Hypotesene jeg hadde og den faglige
teorien tilsa at lokaldemokratiet skulle oppleves som dårligere blant innbyggerne, da
større kommuner som oftest betyr større avstand mellom politikere og innbyggere.
Resultatene tilbakeviste hypotesene jeg hadde. Analysene viser tilnærmet ingen endring i
opplevd demokrati før og etter kommunesammenslåing.
Analysene viser heller ingen
negativ endring i oppfatning av demokrati i kommunene, selv om kommunene er
tvangssammenslått.
Jeg konkluderer herved at kommunesammenslåingene har tilnærmet ingen effekt på
opplevd demokrati blant innbyggerne i norske kommune
Hvilke trekk ved norske kommuner kan forklare variasjon i partipolitisk fragmentering?
Get PDFPolitisk fragmentering anses som en av de største utfordringene vestlige demokratier står overfor. Problemet med fragmentering må løses for å unngå økt mistillit og fremmedgjøring i samfunnene. Denne masteroppgaven undersøker hvilke trekk ved norske kommuner som kan forklare variasjonen i politisk fragmentering mellom kommunene. Det er viktig å anerkjenne at alle norske kommuner, med unntak av Oslo, er såkalte generalistkommuner med de samme oppgavene og ansvaret, uavhengig av demografiske, økonomiske og geografiske forskjeller. Dette kan skape skjevheter og utfordringer i tjenesteleveransen, noe som kan påvirke politisk fragmentering.
Studien søker å svare på to hovedspørsmål, som grunnlag for problemstillingen der vi søker å forklare variasjon: om det har vært en politisk fragmentering i norske kommuner, og hvilke årsaker som ligger bak denne utviklingen. For å belyse disse spørsmålene og med det en stringent analyse, gjøres en grundig teoretisk og empirisk gjennomgang. Det anvendes tverrsnittdata fra flere offentlige statistikkilder, som dekker norske kommuner med en rekke uavhengige variabler. En multivariat regresjonsanalyse brukes for å undersøke sammenhenger mellom politisk fragmentering og uavhengige variabler innen hovedkategoriene økonomi, demografi og geografi.
Resultatene viser at flere demografiske variabler, som befolkningsstørrelse, alderssammensetning, valgdeltakelse, befolkningstetthet og arbeidsledighet, har en signifikant innvirkning på politisk fragmentering. Spesielt viser det seg at større kommuner har en tendens til å oppleve høyere grad av politisk fragmentering, som er den forklaringsfaktoren som utkrystalliserer seg mest. Samtidig reduserer en økende andel eldre i befolkningen fragmenteringen signifikant. Økonomiske variabler som økonomisk ulikhet og investeringer i helse- og sosialtjenester viser derimot ingen signifikant effekt på politisk fragmentering. Disse funnene antyder at større kommuner er mer utsatt for fragmentering, noe som teorien antyder kan føre til utfordringer med styringsdyktighet
Boplikt - Politikk uten virkning? Om bopliktens påvirkning på kommuners demografi
Get PDFI denne masteroppgaven vil du finne et empirisk forskningsdesign som tar sikte på å avdekke korrelasjon mellom boplikt og demografi. Oppgaven er teoretisk forankret i forskningsfeltet policy evaluation, og vil således benytte rammeverket til McConnell for å evaluere boplikt i lys av effekter avdekket i tidligere forskning, effekter avdekket i denne studien, og bopliktens formål. I oppgavens empiriske del vil det gjøres en multivariat regresjonsanalyse med tidsseriedata fra norske kommuner i perioden 2008-2019. Kommunene er delt inn i tre ulike kategorier; 1) kommuner uten boplikt, 2) kommuner med boplikt i hele kommunen, og 3) kommuner med boplikt i deler av kommunen. Det benyttes 11 variabler på demografisk sammensetning for å avdekke hvorvidt det boplikt er et politisk tiltak som kan påvirke den demografiske sammensetningen i kommunene.
Når analysene avsluttes står vi igjen med et resultat som viser at det finnes signifikante effekter for hele 9 av de 11 variablene for kommuner med boplikt i hele eller deler av kommunen. Til tross for at en normativ vurdering av effektenes betydning for kommunene bør drøftes ytterligere kan vi, basert på formål ved region- og distriktspolitikken generelt, og boplikt spesielt, anta at et stort flertall av disse effektene vil regnes som positive for bopliktskommunene fra et politisk ståsted. Når vi på bakgrunn av dette evaluerer resultatene av boplikt ser vi at et heller dystert bilde etterlatt av tidligere forskning begynner å lysne opp. I lys av oppgavens funn står det for meg klart at boplikt ikke kan betegnes som politikk uten virkning
Hvordan informasjonstilfredshet og deltakelse påvirker motstand til endring?
Get PDFFormålet med oppgaven var å belyse tema deltakelse og informasjonstilfredsheten i en endringsprosess. Organisasjoner er i stadig endring i dag og preges av et hyppig krav. Hvorfor er det så vanskelig å gjennomføre endringer? De kan ofte bli annerledes enn fra de opprinnelige intensjonene og hva er årsaken til det?
En stadig større mengde litteratur på dette området fremstiller deltakelse og informasjon som et viktig element i endringsprosess. Organisasjoner er komplekse sosiale systemer og deltakelse og informasjon foregår ikke i isolasjon fra andre faktorer, og må derfor ses i sammenheng med eksisterende forhold. I denne undersøkelsen så jeg nærmere på bruken av informasjon og deltakelse som en form for å effektivisere endringsprosessen som kan bidra til implementering av endringen, og være et virkemiddel for å redusere motstand mot endringen. Hovedfunnene i denne oppgaven gir ikke grunnlag for entydige konklusjoner, men viser her at det ikke var noen sammenheng mellom deltakelse og motstand, men derimot sammenheng mellom informasjonstilfredshet og motstand
Hvordan påvirker deltakelse og informasjonstilfredshet forpliktelse til endring?
Get PDFDagens organisasjoner preges av et hyppig krav til endring, men hvordan kan organisasjoner legge til rette for at deres ansatte forplikter seg til endringen? En stadig større mengde litteratur på dette området fremstiller ansattes deltakelse i endringsprosessen som den ultimate løsning på utfordringen om å skape oppslutning. Organisasjoner er komplekse sosiale systemer; er det virkelig så enkelt? Deltakelse foregår ikke i isolasjon fra andre faktorer, og må derfor ses i sammenheng med eksisterende forhold. I denne undersøkelsen har jeg studert hvordan informasjon påvirker forpliktelse, i samspill med deltakelse. I tillegg har jeg også inkludert to andre forhold som jeg antar vil ha innvirkning på hvilken effekt deltakelse får; det formelle arbeidsforholdet og det opplevde endringsomfanget.
Funnene i studien viser imidlertid at deltakelse har en indirekte, effekt på forpliktelse til endring gjennom informasjonstilfredshet. Det viste seg også at et stort omfang skapte en høy reell deltakelse, men også at informasjonstilfredsheten sank når omfanget økte. Et annet funn i analysen var at fastansatte hadde en høyere affektiv forpliktelse enn midlertidig ansatte, samtidig som fastansatte også hadde en høyere grad av reell deltakelse. Til sist viste de ulike yrkesgruppene å kunne forklare formell deltakelse og informasjon; administrasjonsansatte hadde en høyere grad av formell deltakelse enn fagansatte. Mens ikke-forskere hadde en større informasjonstilfredshet
Cooperation is no Panacea : Inter-municipal Cooperation, Service Delivery, and the Optimum Scale of Operation. A Study of how Cooperation Affects Performance in Local Service Delivery
Get PDFInter-municipal cooperation (IMC) is one of the most widely-used organizational alternatives in local governments’ attempts to adapt to ever-increasing demands for high quality and cost-efficient services. Although IMC is widespread, studies of its effects are largely lacking. The existing studies show contradicting results, causing more and more scholars to ask what determines whether or not cooperation is successful. This study contributes to filling this gap by asking, when and how shared service delivery is beneficial. The study’s empirical work is constituted of four separate articles. Each article uses one specific service as an empirical case for analyzing the effects cooperation on one or two distinct dimensions of performance. Together, these studies provide an empirical ground for comparing and discussing how the effects of cooperation may depend on cooperation size and tasks characteristics.publishedVersio
- …
