1,721,041 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
Politisk fragmentering og administrativ autonomi. En studie av forholdet mellom politikk og administrasjon i norske kommuner.
Get PDFDenne masteroppgaven er en tverrsnittstudie av norske kommuner, og benytter seg av et kvantitativt forskningsdesign med logistisk regresjonsanalyse som metode for å undersøke effekten av politisk fragmentering på administrativ autonomi. Den avhengige variabelen administrativ autonomi, er operasjonalisert etter om kommunedirektøren har innstillingsrett til vedtak i kommunestyret eller ikke. Den uavhengige variabelen, politisk fragmentering, er målt etter det effektive antallet partier i kommunestyret.
Viktige funn i studien er at politisk fragmentering har en negativ effekt på administrativ autonomi i norske kommuner. Ved å analysere om denne effekten er stabil i ulike situasjoner, finner jeg dessuten også støtte til at effekten av politisk fragmentering er betinget av hvorvidt den politiske ledelsen (ordfører og varaordfører) er valgt fra ulike partier på tvers av den politiske høyre-venstre aksen. Studien finner dermed også at når den politiske fragmenteringen i partiene er sterk, og den politiske ledelsen representerer partier på samme side av høyre-venstre-aksen, har dette også en negativ effekt på administrativ autonomi.
Masteroppgaven gir mer kunnskap om forholdet mellom politikk og administrasjon. Tidligere forskning har vist at dette forholdet varierer mellom ulike situasjoner, og dermed ikke er konstant. I denne studien fremkommer det at politisk fragmentering har en effekt på forholdet mellom politikk og administrasjon, og at dettet bør forskes videre på. Videre forskning innenfor lignende empiriske kontekster er nødvendig for å gi ytterligere støtte til om det foreligger en kausal sammenheng mellom politisk fragmentering og administrativ autonomi, og hvordan andre variabler slik som kommunenes størrelse og økonomi, påvirker dette forholdet
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Hvilke trekk ved norske kommuner kan forklare variasjon i partipolitisk fragmentering?
Get PDFPolitisk fragmentering anses som en av de største utfordringene vestlige demokratier står overfor. Problemet med fragmentering må løses for å unngå økt mistillit og fremmedgjøring i samfunnene. Denne masteroppgaven undersøker hvilke trekk ved norske kommuner som kan forklare variasjonen i politisk fragmentering mellom kommunene. Det er viktig å anerkjenne at alle norske kommuner, med unntak av Oslo, er såkalte generalistkommuner med de samme oppgavene og ansvaret, uavhengig av demografiske, økonomiske og geografiske forskjeller. Dette kan skape skjevheter og utfordringer i tjenesteleveransen, noe som kan påvirke politisk fragmentering.
Studien søker å svare på to hovedspørsmål, som grunnlag for problemstillingen der vi søker å forklare variasjon: om det har vært en politisk fragmentering i norske kommuner, og hvilke årsaker som ligger bak denne utviklingen. For å belyse disse spørsmålene og med det en stringent analyse, gjøres en grundig teoretisk og empirisk gjennomgang. Det anvendes tverrsnittdata fra flere offentlige statistikkilder, som dekker norske kommuner med en rekke uavhengige variabler. En multivariat regresjonsanalyse brukes for å undersøke sammenhenger mellom politisk fragmentering og uavhengige variabler innen hovedkategoriene økonomi, demografi og geografi.
Resultatene viser at flere demografiske variabler, som befolkningsstørrelse, alderssammensetning, valgdeltakelse, befolkningstetthet og arbeidsledighet, har en signifikant innvirkning på politisk fragmentering. Spesielt viser det seg at større kommuner har en tendens til å oppleve høyere grad av politisk fragmentering, som er den forklaringsfaktoren som utkrystalliserer seg mest. Samtidig reduserer en økende andel eldre i befolkningen fragmenteringen signifikant. Økonomiske variabler som økonomisk ulikhet og investeringer i helse- og sosialtjenester viser derimot ingen signifikant effekt på politisk fragmentering. Disse funnene antyder at større kommuner er mer utsatt for fragmentering, noe som teorien antyder kan føre til utfordringer med styringsdyktighet
Boplikt - Politikk uten virkning? Om bopliktens påvirkning på kommuners demografi
Get PDFI denne masteroppgaven vil du finne et empirisk forskningsdesign som tar sikte på å avdekke korrelasjon mellom boplikt og demografi. Oppgaven er teoretisk forankret i forskningsfeltet policy evaluation, og vil således benytte rammeverket til McConnell for å evaluere boplikt i lys av effekter avdekket i tidligere forskning, effekter avdekket i denne studien, og bopliktens formål. I oppgavens empiriske del vil det gjøres en multivariat regresjonsanalyse med tidsseriedata fra norske kommuner i perioden 2008-2019. Kommunene er delt inn i tre ulike kategorier; 1) kommuner uten boplikt, 2) kommuner med boplikt i hele kommunen, og 3) kommuner med boplikt i deler av kommunen. Det benyttes 11 variabler på demografisk sammensetning for å avdekke hvorvidt det boplikt er et politisk tiltak som kan påvirke den demografiske sammensetningen i kommunene.
Når analysene avsluttes står vi igjen med et resultat som viser at det finnes signifikante effekter for hele 9 av de 11 variablene for kommuner med boplikt i hele eller deler av kommunen. Til tross for at en normativ vurdering av effektenes betydning for kommunene bør drøftes ytterligere kan vi, basert på formål ved region- og distriktspolitikken generelt, og boplikt spesielt, anta at et stort flertall av disse effektene vil regnes som positive for bopliktskommunene fra et politisk ståsted. Når vi på bakgrunn av dette evaluerer resultatene av boplikt ser vi at et heller dystert bilde etterlatt av tidligere forskning begynner å lysne opp. I lys av oppgavens funn står det for meg klart at boplikt ikke kan betegnes som politikk uten virkning
- …
