1,720,955 research outputs found
Treningsiver og motivasjonelt klima som prediktor for treningsiver: en analyse av to kull kadetter fra tre krigsskoler i Norge
No full textGod fysisk form hos den norske offiseren har vært og vil alltid være essensiell for virke som
offiser i det norske Forsvaret. Grunnleggende offisersutdanning gjennomføres som en 3-årig
militær bachelor-utdanning ved, eller gjennom en av de tre krigsskolene i Norge; Hærens- ,
Sjøforsvarets- eller Luftforsvarets krigsskole. Problemstillingene i denne studien ble valgt
basert på et ønske om at undersøkelsen skulle være relevant, interessant og ha betydning for
den daglige oppfølgingen av kadettene på krigsskolene.
Treningsiveren sier noe om individers forhold til fysisk trening og er en viktig faktor for å
holde seg i god fysisk form. Målet med denne studien var å undersøke om det er forskjell i
treningsiveren avhengig av hvilken krigsskole kadettene går på, og hvorvidt kadettenes
treningsiver påvirkes og eventuelt endres av deres opplevelse av det motivasjonelle klimaet i
timene med fysisk fostring under krigsskoleutdanningen.
Denne studien bygger på en analyse av to kull kadetter på de tre krigsskolene i perioden 2007
til 2011. De to kullene startet sin utdanning henholdsvis høsten 2007 og 2008. Til sammen er
det 295 kadetter fordelt mellom Krigsskolen (119), Sjøkrigsskolen (105) og Luftkrigsskolen
(71). Kadettenes alder varierer fra 19 til 37 år, med gjennomsnitt 23,17 år (SD = 2.92). Alle
kadettene har svart på selvrapporteringsskjema fire ganger i løpet av sin 3-årige militære
bachelor utdanning, i henhold til det som kalles et prospektivt longitudinelt tidsdesign.
Resultatene viser at treningsiver ikke er signifikant forskjellig mellom krigsskolene på tre av
de fire testtidspunktene, men det ble avdekket en signifikant forskjell mellom Krigsskolen og
Luftkrigsskolen på test 3. Med bakgrunn i hovedmønsteret av resultatene er likevel
konklusjonen at det ikke er forskjell i kadettenes treningsiver avhengig av om de går på
Krigsskolen, Sjøkrigsskolen eller Luftkrigsskolen. Kadettenes treningsiver er relativt høy og
stabil under krigsskoleutdanningen.
Resultatene viser videre at kadettenes opplevelse av det motivasjonelle klimaet i timene med
fysisk fostring er en signifikant forklaringsvariabel for deres treningsiver på de tre
tidspunktene dette ble målt (test 2, 3 og 4). Opplevelse av et oppgaveorientert motivasjonelt
klima i timene med fysisk fostring predikerer treningsiveren positivt, mens opplevelse av et
resultatorientert motivasjonelt klima predikerer treningsiveren negativt.
Kadettenes målorientering i timene med fysisk fostring var i utgangspunktet ikke med i
studien, men ble etter hvert tatt inn som kontrollvariabel og viste seg å være en sterkere
prediksjonsvariabel for treningsiveren enn opplevelsen av det motivasjonelle klima i timene
med fysisk fostring.
Funnene viser til slutt at kadettenes opplevelse av det motivasjonelle klima i timene med
fysisk fostring ikke har signifikant betydning for endringer i kadettenes treningsiver under
utdanningen. Konklusjonen er at kadettenes treningsiver ikke endres på bakgrunn av deres
opplevelse av det motivasjonelle klimaet i timene med fysisk fostring under
krigsskoleutdanningen.
Samlet gir funnene i studien viktig informasjon til idrettsavdelingene ved de tre krigsskolene,
som igjen kan bidra til å utvikle bedre krigsskolestudier og derigjennom bedre kvalifiserte
kadetter og offiserer
Treningsiver og motivasjonelt klima som prediktor for treningsiver: en analyse av to kull kadetter fra tre krigsskoler i Norge
Get PDFMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2012God fysisk form hos den norske offiseren har vært og vil alltid være essensiell for virke som
offiser i det norske Forsvaret. Grunnleggende offisersutdanning gjennomføres som en 3-årig
militær bachelor-utdanning ved, eller gjennom en av de tre krigsskolene i Norge; Hærens- ,
Sjøforsvarets- eller Luftforsvarets krigsskole. Problemstillingene i denne studien ble valgt
basert på et ønske om at undersøkelsen skulle være relevant, interessant og ha betydning for
den daglige oppfølgingen av kadettene på krigsskolene.
Treningsiveren sier noe om individers forhold til fysisk trening og er en viktig faktor for å
holde seg i god fysisk form. Målet med denne studien var å undersøke om det er forskjell i
treningsiveren avhengig av hvilken krigsskole kadettene går på, og hvorvidt kadettenes
treningsiver påvirkes og eventuelt endres av deres opplevelse av det motivasjonelle klimaet i
timene med fysisk fostring under krigsskoleutdanningen.
Denne studien bygger på en analyse av to kull kadetter på de tre krigsskolene i perioden 2007
til 2011. De to kullene startet sin utdanning henholdsvis høsten 2007 og 2008. Til sammen er
det 295 kadetter fordelt mellom Krigsskolen (119), Sjøkrigsskolen (105) og Luftkrigsskolen
(71). Kadettenes alder varierer fra 19 til 37 år, med gjennomsnitt 23,17 år (SD = 2.92). Alle
kadettene har svart på selvrapporteringsskjema fire ganger i løpet av sin 3-årige militære
bachelor utdanning, i henhold til det som kalles et prospektivt longitudinelt tidsdesign.
Resultatene viser at treningsiver ikke er signifikant forskjellig mellom krigsskolene på tre av
de fire testtidspunktene, men det ble avdekket en signifikant forskjell mellom Krigsskolen og
Luftkrigsskolen på test 3. Med bakgrunn i hovedmønsteret av resultatene er likevel
konklusjonen at det ikke er forskjell i kadettenes treningsiver avhengig av om de går på
Krigsskolen, Sjøkrigsskolen eller Luftkrigsskolen. Kadettenes treningsiver er relativt høy og
stabil under krigsskoleutdanningen.
Resultatene viser videre at kadettenes opplevelse av det motivasjonelle klimaet i timene med
fysisk fostring er en signifikant forklaringsvariabel for deres treningsiver på de tre
tidspunktene dette ble målt (test 2, 3 og 4). Opplevelse av et oppgaveorientert motivasjonelt
klima i timene med fysisk fostring predikerer treningsiveren positivt, mens opplevelse av et
resultatorientert motivasjonelt klima predikerer treningsiveren negativt.
Kadettenes målorientering i timene med fysisk fostring var i utgangspunktet ikke med i
studien, men ble etter hvert tatt inn som kontrollvariabel og viste seg å være en sterkere
prediksjonsvariabel for treningsiveren enn opplevelsen av det motivasjonelle klima i timene
med fysisk fostring.
Funnene viser til slutt at kadettenes opplevelse av det motivasjonelle klima i timene med
fysisk fostring ikke har signifikant betydning for endringer i kadettenes treningsiver under
utdanningen. Konklusjonen er at kadettenes treningsiver ikke endres på bakgrunn av deres
opplevelse av det motivasjonelle klimaet i timene med fysisk fostring under
krigsskoleutdanningen.
Samlet gir funnene i studien viktig informasjon til idrettsavdelingene ved de tre krigsskolene,
som igjen kan bidra til å utvikle bedre krigsskolestudier og derigjennom bedre kvalifiserte
kadetter og offiserer
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
