474 research outputs found

    Fysisk aktivitet hjå akademikarar og tømrarar i Sogndal målt med akselerometer.

    No full text
    Idrett Fysisk Aktivitet og Helse ID3-302 Desember 2013Bakgrunn: Fysisk aktivitet kan føre med seg ein rekke helsefordelar. Tross eit stadig større fokus på fysisk aktivitet (FA), ser ein at befolkninga i Noreg ikkje er tilstrekkelig fysisk aktive. Mindre krav til FA i arbeid grunna teknologisk framgang og auka passiv transport, kan være årsaker til dette. Yrker som tradisjonelt har vore fysisk krevjande ser i dag ut til å være mindre prega av FA. Personar med yrker knytt til låg sosioøkonomisk status (SØS) ser ut til å drive størsteparten av sin fysiske aktivitet i arbeidet, medan dei med høg SØS er mest aktive på fritida. Lite/inga forsking med objektive målemetodar er gjort på FA og yrkesgrupper i Noreg, dermed er dette spennande forsking. Metode: 48 forsøkspersonar (akademikarar n=25, tømrarar n=23) vart inkludert i studien. Utvalet vart rekruttert frå 2 tømrarbedrifter og Høgskulen i Sogn og Fjordane. FA vart kartlagt ved hjelp av akselerometer (ActiGraph GT3X+) og spørjeskjema, gjennom ein måleperiode på 7 dagar. Resultat: Uttrykt i teljingar per minutt (TPM) hadde akademikarane (367,65 TPM) og tømrarane (366,42 TPM) eit tilnærma likt dagleg aktivitetsnivå. I arbeidstida var tømrarane (438,62 TPM) signifikant (P < 0.02) meir fysisk aktive enn akademikarane (332 TPM). Akademikarane (395,91 TPM) registrerte meir FA på fritida enn tømrarane (308,59 TPM). Signifikant (P < 0.002) fleire akademikarar enn tømrarar tilfredsstilte anbefalingane for fysisk aktivitet (AFF). Konklusjon: Tømrarane var mest fysisk aktive i arbeidstida, medan akademikarane dreiv mest FA på fritida. Akademikarane tilfredsstilte AFF i større grad enn tømrarane. Det trengst meir forsking dersom forholdet mellom FA og ulike yrker skal kartleggjast tilstrekkelig

    Money Matters: Municipal Budgets and Asset Accumulation of Brazilian Mayors

    No full text
    This paper studies the effect of additional government revenues on the asset accumulation of elected politicians. The data refers to the municipal governments in Brazil, where the federal transfers to the municipalities change exogenously and discontinuously at given population thresholds. This key feature of the federal transfers allows me to employ a regression discontinuity design. I find that larger transfers to the municipal governments increase the asset growth of the mayors. The estimate is robust to a wide range of specifications but lacks robustness for some bandwidth selections. However, the estimate remains positive for all bandwidth selections. I explore several different explanations for the variation in asset accumulation between mayors. I am unable to find any evidence of which mechanism is more important in determining the asset growth, and therefore conclude that the possible mechanism of corruption cannot be taken off the table

    Innovative forretningsmodeller i nordisk marin sektor - Fase2: Value Propositions i Nordisk marin sektor

    No full text
    Denne rapporten oppsummerer fase to av studien Value Propsitions i nordisk marin sektor og analyserer innovative bedrifter i nordisk marin sektor. (Rapporten gir blant annet eksempler p&#229; forretningsmodeller og konsepter.

    Innovative forretningsmodeller i nordisk marin sektor - Fase2: Value Propositions i Nordisk marin sektor

    No full text
    Denne rapporten oppsummerer fase to av studien Value Propsitions i nordisk marin sektor og analyserer innovative bedrifter i nordisk marin sektor. (Rapporten gir blant annet eksempler p&#229; forretningsmodeller og konsepter.

    Markeds- og verdikjedeanalyse - Fase I av prosjektet Value propositions i nordisk marin sektor

    No full text
    Rapporten gir en beskrivelse av de nordiske landenes rolle i &#229; tilby fisk for konsum over hele verden og belyser blant annet hvordan verdier skapes og fordeles gjennom ulike nordiske verdikjeder for sj&#248;mat og andre marine produkter

    Markeds- og verdikjedeanalyse - Fase I av prosjektet Value propositions i nordisk marin sektor

    No full text
    Rapporten gir en beskrivelse av de nordiske landenes rolle i &#229; tilby fisk for konsum over hele verden og belyser blant annet hvordan verdier skapes og fordeles gjennom ulike nordiske verdikjeder for sj&#248;mat og andre marine produkter

    Summary report: Innovasjon og verdiskapning i nordisk marin sektor

    No full text
    Denne rapporten er den f&#248;rste fra studien om verdiskapning i nordisk marin sektor. Den gir et overordnet bilde av den nordiske marine verdikjeden. Temaene verdiskaping, l&#248;nnsomhet og innovasjon adresseres ogs&#229; i denne rapporten. Del 2 vil inneholde &#8221;casestudies&#8221; som vil beskrive n&#230;rmere hvordan nordiske bedrifter har utviklet konkurransefortrinn p&#229; innovative m&#229;te

    Summary report: Innovasjon og verdiskapning i nordisk marin sektor

    No full text
    Denne rapporten er den f&#248;rste fra studien om verdiskapning i nordisk marin sektor. Den gir et overordnet bilde av den nordiske marine verdikjeden. Temaene verdiskaping, l&#248;nnsomhet og innovasjon adresseres ogs&#229; i denne rapporten. Del 2 vil inneholde &#8221;casestudies&#8221; som vil beskrive n&#230;rmere hvordan nordiske bedrifter har utviklet konkurransefortrinn p&#229; innovative m&#229;te

    Programvareutvikling fra ide til ferdig produkt

    No full text
    I denne bacheloroppgaven er det blitt utviklet en webapplikasjon for Gjærevollsenteret som er ment å spre kunnskap om naturmangfold. Applikasjonen fungerer ved at brukeren kan ta ulike quizer på spesifikke steder på en løype. Formålet er å spre informasjon til skoler og brukere. Produktet vil bidra til å gjøre det mer attraktivt å lære om dette temaet. Gruppen tror også at når flere i befolkningen har kunnskap om naturmangfold vil man ta bedre avgjørelser i saker som kan påvirke naturområder. Gjærevollsenteret hadde ingen spesifikk formening om hva som skulle utvikles, kun at det var en applikasjon som skulle spre slik informasjon, samt en naturløype. Gruppen har derfor utviklet applikasjonen helt fra ide til ferdig produkt, ut ifra Gjærevollsenterets behov. Det ferdige produktet oppfyller de kravene som er stilt både i form av funksjonalitet og brukervennlighet. Gruppen har også opprettet et administrasjonspanel for at oppdragsgiver skal kunne utvide bruken av applikasjonen senere. I denne rapporten presenteres vårt arbeid og bakgrunnen til valg som er tatt, samt gjennomgang av teoriene som ligger i grunn, metodene som er brukt, analyser, spørreundersøkelser, wireframes, brukertesting og samarbeid. Resultatene fra undersøkelsene som ble gjort på naturløypa og administrasjonspanelet viser at applikasjonen er enkel i bruk, og at den er effektiv for å spre informasjon om naturmangfold. Det var få tilfeller av tekniske feil, og de fleste deltakerne svarte at de ville anbefalt naturløypa til en bekjent og også vært interessert i å gå en ny løype dersom dette ble opprettet. Dette tyder på at applikasjonen utfyller de behovene den er ment for. Applikasjonen er laget for å kunne videreutvikles i fremtiden med nye løyper og poster, noe det ble opprettet et administrasjonspanel for. Brukertesten som ble gjennomført av dette viste også at kandidatene synes det var intuitivt i bruk, og at det fungerte slik det skulle.In this Bachelor’s thesis the Bachelorgroup have developed a web-application for Gjærevollsenteret, intended to spread knowledge about biodiversity. The app uses different quizzes connected to specific areas on a trail. It can be used for teaching purposes and by anyone who wants to use it. The product will contribute to making learning about this topic enjoyable. We also hope that it will be possible to use this knowledge to make better decisions regarding matters than can affect nature. Gjærevollsenteret had no specific idea of what they wanted. The only thing that was decided was that they wanted an application that was going to spread information about biodiversity and a nature trail connected to it. Therefore, the group had to develop the application entirely from idea to finished product, based on Gjærevollsenteret’s needs. The finished product meets requirements both in terms of functionality and user-friendliness. We have also created an administration panel to enable Gjærevollinstutittet to expand the use of the application later. In this report, the group presents the project's work and the background for the choices made. The group reviews the underlying theories, the methods used, surveys, wireframes, user testing and collaboration. The results from the qualitative and quantitative surveys done on the nature trail and the administration panel, show that the application is easy to use and efficient in spreading information about biodiversity. There were few instances of technical issues, and most of the participants responded that they would recommend the nature trail to a friend, and would also be interested in trying a new trail. This suggests that the application meets the needs it was intended to do. The application is designed to be expanded with new trails and posts, which an administration panel was created for. The user testing conducted on this panel also showed that the candidates found it easy to use, and that it worked as intended

    First study of the two-body scattering involving charm hadrons

    No full text
    This article presents the first measurement of the interaction between charm hadrons and nucleons. The two-particle momentum correlations of pD− and ̄pD+ pairs are measured by the ALICE Collaboration in high-multiplicity pp collisions at sqrt(s) = 13 TeV. The data are compatible with the Coulomb-only interaction hypothesis within 1.1–1.5 σ. The level of agreement slightly improves if an attractive nucleon (N) ̄D strong interaction is considered, in contrast to most model predictions which suggest an overall repulsive interaction. This measurement allows for the first time an estimation of the 68% confidence level interval for the isospin I = 0 inverse scattering length of the N ̄D state f−1 0;I=0 ∈ [−0.4; 0.9] fm−1, assuming negligible interaction for the isospin I = 1 channel
    corecore