1,720,984 research outputs found
Infralyddeteksjon av snøskred og vurdering av konsept for automatisk integrasjon med database for snøobservasjoner
No full textInfralydsystemene som er installert for overvåking av skredaktivitet i Norge har det kommersielle navnet «Infrasound detection of avalanches», forkortet IDA. I Norge har det tradisjonelt sett vært liten bruk av tekniske løsninger for automatisk deteksjon av skredaktivitet, og før IDA-systemene ble installert i Norge hadde ikke systemet blitt testet i alpine områder der terrenget generelt har lite vegetasjon. Det var derfor både strategiske og tekniske grunner for å teste IDA-systemet i Norge (Humstad, et al., 2016).
Statens vegvesen [SVV] har installert IDA-systemet ved tre lokaliteter; Grasdalen, Indreeidsdalen og Kattfjordeidet. Denne oppgaven fokuserer fortrinnsvis på IDA-systemet på Kattfjordeidet, der det i oppgaven er definert skredsoner og beregnet teoretiske IDA-parametere. Teoretiske IDA-parametere brukes til å knytte IDA-deteksjoner til omkringliggende terreng, siden IDA-systemet kun angir retningen mot skredet og ikke eksakt i hvilken skredbane skredet forekom (Humstad, et al., 2016).
RegObs er Norges vassdrag- og energidirektorats [NVE] database for snøobservasjoner. Observasjonene, i tillegg til meteorologiske data, danner grunnlaget for det regionale snøskredvarselet i Norge. Bruk av deteksjonssystemer i skredvarslingen øker skredvarselets validitet og har tillatt å redusere stengetiden av veier (Steinkogler, et al., 2016). For å gjøre IDA-deteksjoner mer tilgjengelig og brukervennlig for skredvarslerne bør IDA-deteksjonene registreres i regObs.
I denne oppgaven presenteres det et forslag til en automatisk dataflyt fra IDA-systemene til regObs. Forslaget bygger på nøyaktige data IDA-systemet leverer, antagelser og forenklinger, samt tilleggsopplysninger fra andre datakilder. I sammenheng med dette forslaget ble det for hver skredsone bestemt potensielle eksposisjoner og løsnehøyder basert på kartstudier. I tillegg ble skredtype og skredutløser anslått basert på IDA-systemets egenskaper. Det ble også foreslått en modell for å estimere skredets størrelse basert på en sammenligning av skredets lengde og varighet som indikerte at skredets lengde [m] = 20 * skredets varighet [s].
Høyt støynivå på grunn av liten snødybde frem til staren av mars var sannsynligvis en av grunnene til at IDA-systemet på Kattfjordeidet detekterte færre skred enn IDA-systemene i Grasdalen og Indreeidsdalen. Få deteksjoner har gjort det vanskelig å evaluere de definert skredsonene, og bør derfor inngå som videre arbeid. Annet arbeid som bør videreføres er utviklingen av modellen for å estimere skredets størrelse
Måling med bakkebasert radar (InSAR) av Stavbrekka, Skjåk kommune
No full textVåren 2015 utførte fjellskredseksjonen i NVE målingar med bakkebasert radar (InSAR) av Stavbrekka på Strynefjellet i Skjåk kommune. Føremålet var å undersøke om metoden er eigna til å måle bevegelsar i glideskred, og å finne ut om desse kan varslast. Denne rapporten dokumenterer arbeidet som er gjort, resultata og konklusjon etter utført forsø
delprosjekt 4 overvåkning og varsling
Full text linkNIFS-programmet har vært en felles satsing mellom Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen. Etatene har store felles utfordringer, og et godt samarbeid er kostnadseffektivt og kompetanseoppbyggende for organisasjonene. Programmet er gjennomført i perioden 2012–2015, med sluttseminar i april 2016. NIFS har hatt som mål å utvikle kunnskap og gode, effektive og fremtidsrettede løsninger for å håndtere ulike naturfarer og bidra til økt samfunnssikkerhet. Gjennom FoU-programmet er det utredet og dokumentert ulike problemstillinger knyttet til flom og skred. Resultatene har verdi for utøvelse av etatenes samfunnsoppdrag. Implementering av resultat og konkrete anbefalinger tilligger de respektive etatene.Våren 2015 utførte fjellskredseksjonen i NVE målingar med bakkebasert radar (InSAR) av Stavbrekka på Strynefjellet i Skjåk kommune. Føremålet var å undersøke om metoden er eigna til å måle bevegelsar i glideskred, og å finne ut om desse kan varslast. Denne rapporten dokumenterer arbeidet som er gjort, resultata og konklusjon etter utført forsø
Infralyddeteksjon av snøskred og vurdering av konsept for automatisk integrasjon med database for snøobservasjoner
Full text linkInfralydsystemene som er installert for overvåking av skredaktivitet i Norge har det kommersielle navnet «Infrasound detection of avalanches», forkortet IDA. I Norge har det tradisjonelt sett vært liten bruk av tekniske løsninger for automatisk deteksjon av skredaktivitet, og før IDA-systemene ble installert i Norge hadde ikke systemet blitt testet i alpine områder der terrenget generelt har lite vegetasjon. Det var derfor både strategiske og tekniske grunner for å teste IDA-systemet i Norge (Humstad, et al., 2016).
Statens vegvesen [SVV] har installert IDA-systemet ved tre lokaliteter; Grasdalen, Indreeidsdalen og Kattfjordeidet. Denne oppgaven fokuserer fortrinnsvis på IDA-systemet på Kattfjordeidet, der det i oppgaven er definert skredsoner og beregnet teoretiske IDA-parametere. Teoretiske IDA-parametere brukes til å knytte IDA-deteksjoner til omkringliggende terreng, siden IDA-systemet kun angir retningen mot skredet og ikke eksakt i hvilken skredbane skredet forekom (Humstad, et al., 2016).
RegObs er Norges vassdrag- og energidirektorats [NVE] database for snøobservasjoner. Observasjonene, i tillegg til meteorologiske data, danner grunnlaget for det regionale snøskredvarselet i Norge. Bruk av deteksjonssystemer i skredvarslingen øker skredvarselets validitet og har tillatt å redusere stengetiden av veier (Steinkogler, et al., 2016). For å gjøre IDA-deteksjoner mer tilgjengelig og brukervennlig for skredvarslerne bør IDA-deteksjonene registreres i regObs.
I denne oppgaven presenteres det et forslag til en automatisk dataflyt fra IDA-systemene til regObs. Forslaget bygger på nøyaktige data IDA-systemet leverer, antagelser og forenklinger, samt tilleggsopplysninger fra andre datakilder. I sammenheng med dette forslaget ble det for hver skredsone bestemt potensielle eksposisjoner og løsnehøyder basert på kartstudier. I tillegg ble skredtype og skredutløser anslått basert på IDA-systemets egenskaper. Det ble også foreslått en modell for å estimere skredets størrelse basert på en sammenligning av skredets lengde og varighet som indikerte at skredets lengde [m] = 20 * skredets varighet [s].
Høyt støynivå på grunn av liten snødybde frem til staren av mars var sannsynligvis en av grunnene til at IDA-systemet på Kattfjordeidet detekterte færre skred enn IDA-systemene i Grasdalen og Indreeidsdalen. Få deteksjoner har gjort det vanskelig å evaluere de definert skredsonene, og bør derfor inngå som videre arbeid. Annet arbeid som bør videreføres er utviklingen av modellen for å estimere skredets størrelse
Databehov ved trinnvis varsling av snøskredfare : Erfaringer fra regional og lokal varsling i Møre og Romsdal mars 2010
No full textRapporten inngår i en serie rapporter fra FoU-prosjektet “Klima og transport”, etatsprosjekt 2007-2010. Hensikten med prosjektet er å forbedre rutiner for planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av vegnettet som svar på endrede klimaforhold.
Gjennom ”Klima og transport” bidro Statens vegvesen med å legge til rette datagrunnlag og bistå med skredfarevurderinger ved to tilfeller i Møre og Romsdal i mars 2010. Prosjektet bidro med data og evaluering av test av varslingstjenester for både vegforvaltning og friluftsliv. Denne rapporten oppsummerer disse aktivitetene og vurderer erfaringene av aktuelt databehov ved trinnvis snøskredvarsling på regionalt og lokalt nivå
Kartportalen FøreVar - for sammenstilling av vær og hendelser : Utvikling, test og evaluering i prosjektet ‘Klima og transport’
No full textRapporten er en del av etatsprosjektet Klima og transport 2007 - 2010.Gjennom forsknings- og utviklingsprosjektet ’Klima og transport’ (etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010), har Statens vegvesen sammen med Jernbaneverket og Norges vassdrags- og energidirektorat bidratt til å utvikle, teste og evaluere en kartportal som sammenstiller dynamiske data om vær og hendelser. Portalen som er gitt arbeidstittel FøreVar, baserer seg på griddete værdata som presenterer ulike værparametere i et rutenett med 1 km oppløsning over hele Norge. Det er et mål at portalen skal brukes både til årsaksanalyser og til beredskapsplanlegging. Ved avslutning av ’Klima og transport’ er portalen allerede testet i bruk av et nasjonalt skredvarslingsprosjekt. Videreutviklingen vil fortsette gjennom skredvarslingsprosjektet og øvrige kontaktflater mellom etater med ansvar for å forebygge naturskader
Overvåkning og varsling av glideskred ved Stavbrekka i Skjåk
No full textHver senvinter/vår går det normalt et eller flere snøskred over Fylkesvei 63 (Fv. 63) ved Stavbrekka i
Skjåk kommune. Fv. 63 er vinterstengt mellom Stavbrekka og Geiranger, men i sommerhalvåret er
veien en viktig turistrute. Det er derfor ønskelig å kunne åpne veien så tidlig som mulig på våren,
men på grunn av snøskredfaren åpnes Fv. 63 normalt ikke før etter at skredet på Stavbrekka har gått,
eller etter at snøen i startsonen har smeltet bort (Hustad, 2005). De årlige vårskredene på Stavbrekka
er klassifisert som glideskred. Glideskred defineres som våte flakskred som utløses helt ned til bakken
på grunn av glidning i snødekket. Glidning er deformasjon der hele snødekket glir på underlaget,
parallelt med bakken. Mekanismene bak glidning og utløsning av glideskred er ikke helt forstått,
følgelig har glideskred vist seg å være vanskelig å varsle (Höller, 2013).
Statens vegvesen (SVV) har siden høsten 2012 testet ut forskjellig instrumenter på Stavbrekka,
henholdsvis kameraer, bevegelsessensorer og snøtemperaturmålere. Denne masteroppgaven har
analysert data fra disse instrumentene i et forsøk på å tilføre kunnskap om prosessen som fører til
glideskred. Det er også forsøkt å simulere snødekket i startsonen med data fra nærliggende
værstasjoner. Målet har vært å danne grunnlag for å kunne varsle glideskredene bedre i fremtiden.
Resultatene har vist at snødekket i startsonen sprekker opp som følge av glidningsdeformasjon. I
forsøksperioden har det vist seg at det er forsinkelse mellom 3 og 8 uker fra den første synlige
oppsprekkingen til skredene går. Det vil si at snødekket delvis glir og delvis folder seg i 3-8 uker i
startsonen før det går noe skred. Denne glidningsdeformasjon har latt seg måle med både
fotoanalyser, glidesko og bakkebasert radarinterferometri, med varierende grad av nøyaktighet og
kvalitet. Målinger og estimater viser en deformasjon i snødekket på inntil 2,5 meter tidlig i sesongen,
lite eller ingen glidning midtvinters og inntil 50 meter på senvinteren/våren. Det er stor variasjon i
hastighetene. Gjennom fotoanalyser utført i denne oppgaven, er det estimert maksimale
glidehastigheter på inntil 10 m/døgn. Resultatene tilsier videre at både deformasjonshastigheten og
akselerasjonshastigheten er sterke indikatorer for glideskred på Stavbrekka. Begge disse
parameterne kan variere frem mot skredutløsning, og utløsningstidspunktet frem mot skredet er
derfor vanskelig å forutsi ut fra glidningsdeformasjonen alene. Det er i denne oppgaven derfor sett
på andre aktuelle indikatorer. Resultater fra kontinuerlige temperaturmålingene i hele snøprofilet,
avdekker isoterme forhold når glidningsdeformasjonen er størst. Siden det for de fleste glideskred
ikke finnes slike målinger, er det også gjort en vurdering om temperaturforholdene i snødekket kan
simuleres ved hjelp av data fra værstasjoner brukt i snømodeller. Resultatene er lovende, men det
foreslås likevel at snømodellene ikke kan erstatte direkte temperaturmålinger fullt ut. Selv ved
vedvarende isoterme forhold i snødekket, er det observert variasjon i hastighetene. I slike tilfeller er
det vist til en sammenheng med lufttemperatur og øvrige værforhold som tilfører ytterligere vann til
et allerede vått snødekke.
Resultatene bekrefter tidligere funn som viser at glideskredene er vanskelig å varsle (Höller, 2013).
Det antas likevel at, med kjennskap til deformasjonsaktiviteten, snøtemperaturforholdene og
værprognoser, kan det gjøres gode antagelser om sannsynligheten for når glideskred er nært
forestående. Derfor anbefales det videre instrumentering av temperaturprofil i snødekket og
overvåkning av glidningsdeformasjon med kamera i fjellsiden og nede i dalbunn. Glideskomålinger
har vist seg å være komplisert med uforutsigbare resultater, men slike målinger kan gi ytterligere
informasjon om skredprosessen dersom vellykkede forsøk kan gjennomføres. Deformasjonsmålinger
med bakkebasert radarinterferometri virker spesielt lovende, og disse kan gi verdifull informasjon om
skredprosessene ved videre forsøk. De store hastighetsvariasjonene, og særlig de høye
glidehastighetene de siste dagene før skredet går, later til å være de største utfordringene med
radarmålingene
Overvåkning og varsling av glideskred ved Stavbrekka i Skjåk
Full text linkHver senvinter/vår går det normalt et eller flere snøskred over Fylkesvei 63 (Fv. 63) ved Stavbrekka i Skjåk kommune. Fv. 63 er vinterstengt mellom Stavbrekka og Geiranger, men i sommerhalvåret er veien en viktig turistrute. Det er derfor ønskelig å kunne åpne veien så tidlig som mulig på våren, men på grunn av snøskredfaren åpnes Fv. 63 normalt ikke før etter at skredet på Stavbrekka har gått, eller etter at snøen i startsonen har smeltet bort (Hustad, 2005). De årlige vårskredene på Stavbrekka er klassifisert som glideskred. Glideskred defineres som våte flakskred som utløses helt ned til bakken på grunn av glidning i snødekket. Glidning er deformasjon der hele snødekket glir på underlaget, parallelt med bakken. Mekanismene bak glidning og utløsning av glideskred er ikke helt forstått, følgelig har glideskred vist seg å være vanskelig å varsle (Höller, 2013).
Statens vegvesen (SVV) har siden høsten 2012 testet ut forskjellig instrumenter på Stavbrekka, henholdsvis kameraer, bevegelsessensorer og snøtemperaturmålere. Denne masteroppgaven har analysert data fra disse instrumentene i et forsøk på å tilføre kunnskap om prosessen som fører til glideskred. Det er også forsøkt å simulere snødekket i startsonen med data fra nærliggende værstasjoner. Målet har vært å danne grunnlag for å kunne varsle glideskredene bedre i fremtiden.
Resultatene har vist at snødekket i startsonen sprekker opp som følge av glidningsdeformasjon. I forsøksperioden har det vist seg at det er forsinkelse mellom 3 og 8 uker fra den første synlige oppsprekkingen til skredene går. Det vil si at snødekket delvis glir og delvis folder seg i 3-8 uker i startsonen før det går noe skred. Denne glidningsdeformasjon har latt seg måle med både fotoanalyser, glidesko og bakkebasert radarinterferometri, med varierende grad av nøyaktighet og kvalitet. Målinger og estimater viser en deformasjon i snødekket på inntil 2,5 meter tidlig i sesongen, lite eller ingen glidning midtvinters og inntil 50 meter på senvinteren/våren. Det er stor variasjon i hastighetene. Gjennom fotoanalyser utført i denne oppgaven, er det estimert maksimale glidehastigheter på inntil 10 m/døgn. Resultatene tilsier videre at både deformasjonshastigheten og akselerasjonshastigheten er sterke indikatorer for glideskred på Stavbrekka. Begge disse parameterne kan variere frem mot skredutløsning, og utløsningstidspunktet frem mot skredet er derfor vanskelig å forutsi ut fra glidningsdeformasjonen alene. Det er i denne oppgaven derfor sett på andre aktuelle indikatorer. Resultater fra kontinuerlige temperaturmålingene i hele snøprofilet, avdekker isoterme forhold når glidningsdeformasjonen er størst. Siden det for de fleste glideskred ikke finnes slike målinger, er det også gjort en vurdering om temperaturforholdene i snødekket kan simuleres ved hjelp av data fra værstasjoner brukt i snømodeller. Resultatene er lovende, men det foreslås likevel at snømodellene ikke kan erstatte direkte temperaturmålinger fullt ut. Selv ved vedvarende isoterme forhold i snødekket, er det observert variasjon i hastighetene. I slike tilfeller er det vist til en sammenheng med lufttemperatur og øvrige værforhold som tilfører ytterligere vann til et allerede vått snødekke.
Resultatene bekrefter tidligere funn som viser at glideskredene er vanskelig å varsle (Höller, 2013). Det antas likevel at, med kjennskap til deformasjonsaktiviteten, snøtemperaturforholdene og værprognoser, kan det gjøres gode antagelser om sannsynligheten for når glideskred er nært forestående. Derfor anbefales det videre instrumentering av temperaturprofil i snødekket og overvåkning av glidningsdeformasjon med kamera i fjellsiden og nede i dalbunn. Glideskomålinger har vist seg å være komplisert med uforutsigbare resultater, men slike målinger kan gi ytterligere informasjon om skredprosessen dersom vellykkede forsøk kan gjennomføres. Deformasjonsmålinger med bakkebasert radarinterferometri virker spesielt lovende, og disse kan gi verdifull informasjon om skredprosessene ved videre forsøk. De store hastighetsvariasjonene, og særlig de høye glidehastighetene de siste dagene før skredet går, later til å være de største utfordringene med radarmålingene
Kartportalen FøreVar - for sammenstilling av vær og hendelser : Utvikling, test og evaluering i prosjektet ‘Klima og transport’
Full text linkRapporten er en del av etatsprosjektet Klima og transport 2007 - 2010.Gjennom forsknings- og utviklingsprosjektet ’Klima og transport’ (etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010), har Statens vegvesen sammen med Jernbaneverket og Norges vassdrags- og energidirektorat bidratt til å utvikle, teste og evaluere en kartportal som sammenstiller dynamiske data om vær og hendelser. Portalen som er gitt arbeidstittel FøreVar, baserer seg på griddete værdata som presenterer ulike værparametere i et rutenett med 1 km oppløsning over hele Norge. Det er et mål at portalen skal brukes både til årsaksanalyser og til beredskapsplanlegging. Ved avslutning av ’Klima og transport’ er portalen allerede testet i bruk av et nasjonalt skredvarslingsprosjekt. Videreutviklingen vil fortsette gjennom skredvarslingsprosjektet og øvrige kontaktflater mellom etater med ansvar for å forebygge naturskader
Dealing with avalanches, landslides and floods : Course compendium
No full textDette er et kompendium for kurs i håndtering av flom- og skredfare for veg i Statens vegvesen. Kurset samsvarer i stor grad med temaene i Vegvesenets beredskapsplaner for håndtering naturfarer. Disse omfatter oversikt over sårbarhet og risikomomenter, samt organisering, ansvar og roller som er etablert for å forebygge uønskede skred- og flomhendelser og andre konsekvenser av naturfare. Målgruppen for grunnkurset er alle som er involvert i håndtering av naturfare på riks- og fylkesveger, det være seg byggherre, entreprenører, geologer eller ledere.Statens vegvese
- …
