1,721,027 research outputs found
Hvordan opplever elevene medvirkning i opplæringen på helse og sosial vg1 etter LK06?
No full textDette er et sammendrag av en masteroppgave i yrkespedagogikk om elevmedvirkning i en videregående skole. Denne undersøkelsen er gjort på til sammen 52 elever i en videregående skole på programfaget helse og sosial videregående kurs1, for å forske på hvordan elevene opplever elevmedvirkningen.
Bakgrunn
Etter innføringen av kunnskapsreformen 2006 i den videregående skole, fikk vi nye kompetansemål og noen nye grunnlagsdokumenter å forholde oss til. Blant disse var læringsplakaten som sier hva vi lærere skal gjøre i det daglige læringsarbeidet med elevene. Der står det blant annet at elevene skal være med i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen. Det er også andre grunnlagsdokumenter som sier at elevene skal være medvirkende i opplæringen. En brukerundersøkelse som ble gjort av Akershus fylkeskommune (utdanningsdirektoratet) tyder på at Strømmen videregående skole hadde forholdsvis lav grad av elevmedvirkning. Dette opplever jeg også i det daglige læringsarbeidet, og ønsket mitt er å få til mer elevmedvirkning.
Formål: Dette prosjektets hensikt har vært å undersøke hvordan elevene i en videregående skole opplever elevmedvirkningen i det daglige læringsarbeidet. Opplever elevene at de får være med og planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet? Hvordan kan vi få til mer elevmedvirkning, og hvorfor er dette viktig i utvikling av yrkeskunnskap mot yrkeskompetanse?
Metode: Prosjektet er basert på analyse av data fra en kvalitativ og en kvantitativ undersøkelse. Jeg spurte 45 informanter i den kvantitative undersøkelsen og 7 informanter i den kvalitative undersøkelsen. Jeg satte meg også inn i relevant teori og litteratur og supplerte med egen praksiserfaring, samtidig som prosjektet jo springer ut av min egen førforståelse av hva elevmedvirkning er og hvordan det bør fungere.
Funn:
Resultatet av denne forskningen er at elevmedvirkning i en videregående skole på programfaget helse og sosial videregående kurs1, er mangelfull. Vi bør videreutvikle forhold som vi er godt i gang med, som vurderingsarbeid sammen med elevene, glede oss over høy grad av trivsel ved skolen og involvere elevene enda mer i praksisutplasseringen enn vi gjør i dag. Når det gjelder planarbeid og utvikling av mappeoppgaver, er elevmedvirkning fraværende i dag, og dette trenger vi å samarbeide med elevene for å forbedre
Sertifisering som vurderingsverktøy i yrkesopplæringen
Get PDFMaster i yrkespedagogikkDenne masteroppgaven er et aksjonsforskningsprosjekt som har tatt utgangspunkt i en reel utfordring ved Etterstad videregående skole.
Utfordringen gikk på at skolen måtte ta elevene gjennom sertifiseringskurs på maretimefag, for at elevene kunne få lov til å praktisere faget ute i en bedrift under skolegangen, men også for å få lærlingplass.
Utviklingsprosjektet har vært å starte opp en rekke sertifiseringskurs på skolen, for deretter å vurdere fasene oppstart, planlegging og gjennomføring av kursene, opp i mot kategoriene i den didaktiske relasjonsmodellen. Metodene som ble brukt for dette var intervju og observasjon i et aksjonsforskningsdesign.
Oppgavens problemformulering er utformet slik:
Hvordan fungerer målingsverktøy og metoder for vurdering av fag og yrkesopplæring, hvor hensikten er å forberede elevene og utdanningen, på å møte nasjonale og internasjonale kompetansekrav?
Masteroppgavens problemformulering legger grunnlag for noen forskningsspørsmål:
Hvordan fungerer disse målingsverktøyene for å måle kompetansen til elevene. Hvordan fremkommer de nasjonale og internasjonal kompetansekravene? Kan disse sertifiseringskursene brukes som en del av vurderingen av fag og yrkesopplæring og hvilke utfordringer gir dette i skolesammenheng? Hvordan kan en slik prosess forberede utdanningen på møtet med bransjens nasjonale og internasjonale kompetansekrav? Hva synes elevene og lærerne om en slik sertifiseringsprosess? Hva kreves av skolen for å kunne sertifisere etter disse ordningene? Hvilke prinsipielle og praktiske konsekvenser fører sertifiseringsordningen til?
Jeg har tatt et noe historisk og tradisjonelt utgangspunkt i mesterlæren og yrkesfagtradisjonen, men også i Lave og Wenger`s (2003) teorier om mesterlæren og Schøn`s (2001) reflekterende praktikum.
Med hensyn til kompetanse og vurdering, så har Dreyfus og Dreyfus novice til ekspert vært sentral, sammen med kompetansemodellene til Greth Haaland Sund og Komet- modellen.(Nilsen & Sund 2008) ( Dreyfus og Dreyfus 1986) (Trine Deichman-Sørensen og Hege Nore forelesingsnotat 2012)
Hiim og Hippe`s betraktninger rundt yrkesdidaktikken, den didaktiske relasjonsmodellen og kategorien i den, er det som styrer strukturen og de viktigste vurderingene i oppgaven.(Hiim og Hipe 2001)
Resultatene i oppgaven kan kort oppsummeres med at sertifiseringskursene fungerer godt, isolert sett. Kursene tilfredsstiller langt på vei de yrkesdidaktiske kravene til rammefaktorer, læreprosess og innhold. Lærerne og elevene sier også at de er godt fornøyd med sertifiseringskursene.
Utfordringen rundt sertifiseringskursene i skolen, ligger innenfor kategoriene læreforutsetninger, målformuleringer og vurdering av kompetanse. Dette er mye fordi den pedagogiske tilnærmingen er fraværende eller svært snever når det gjelder disse kategoriene.
Utviklingsarbeidet synliggjør også at det bør gjøres organisatoriske, systemiske og juridiske endringer om sertifiseringsordningen skal bli en større del av utdanningen. Dette må avklares lengre opp i skolesystemet, byråkratiet eller hos politiske myndigheter. Mye av dette kan ha stor prinsipiell betydning for hvilket skolesystem vi ønsker innenfor yrkesfagene.
Sertifiseringen fører også med seg ytterligere mer byråkratisk arbeid i skolen, noe langt fra alle er fornøyd med. Når det er sagt, så er det fult mulig for yrkesskolen å være det organet som drifter og forvalter slike sertifiseringsordninger, om rammefaktorene ligger til rette for detteThis master thesis is an action science project based on an actual challenge at Etterstad Upper Secondary School (Vocational studies)
Description of the challenge: The students at Maritime Studies need different certification courses in order to be able to get work practice in their profession during their studies. They also need these certification courses in order to get an apprenticeship place after two years at school.
The development project has been to run a number of certification courses at the school, and then evaluate the different phases; establishing, planning and going through with the courses, towards the categories in the didactic relation model.
This master thesis has the following Problem Formulation:
How do the measuring equipment and methods for evaluation of vocational studies work? The aim is to prepare the students and the educational system to meet national and international competence standards.
This Problem Formulation sets the basis for some science questions: How do these measuring tools measure the competence of the students? How do the national and international competence standards appear? Can these certification courses be a part of the evaluation of Vocational Studies? What kind of challenges will this give the school? In which way can such a process prepare the students to meet the national and international competence standards within their profession? How do the teachers and students feel about this certification process? What will be required of the school to be able to certificate according to these standards? Which consequences, in principle and practical, will this certification process give?
I have taken a historical and traditional look at the Master Class and vocational tradition, but also at Lave and Wenger’s theories about the Master Class as well as Schon’s reflecting praktikum.
Within the areas of competence and evaluation, I have focused on Dreyfus and Dreyfus Novice to Expert as well as the competence models by Grethe Haaland and the Comet model. Hiim and Hippe’s reflections on Vocational didactics, the didactic relation model and its category is the basis of the structure and the most important reflections in the thesis.
The results in the thesis in brief:
The certification courses are successful when you look at them in an isolated perspective. The courses satisfy most of the vocational didactic demands concerning framework, learning process and content. The teachers and the students also claim to be satisfied with the courses.
The challenges concerning certification courses lie within the categories learning abilities, target descriptions and evaluation of competence. The main reason for this is that the pedagogical approach is absent or the focus is too narrow when it comes to these categories.
The development work is showing us the need for major organizational, systemic and juridical changes if the certification system is to become a more central part of the education than it is today. This must be decided at a higher level in the school system, the bureaucracy or by political regimes. Many of these findings can be very important when it comes to which school system we want within vocational studies.
The introduction of this system, will definitely lead to more bureaucracy. This is something far from everybody is pleased with. Having said that, it is doable for a school with vocational studies, to be the place that run these certification processes, as long as the framework makes it possibl
Kvalitet og vurdering i Prosjekt til fordypning: Service og samferdsel – VG2 IKT Servicefag. Nord-Gudbrandsdal videregående skole, avdeling Otta
Get PDFMaster i yrkespedagogikkOppgavens problemstilling legger vekt på hvordan man kan utvikle god kvalitet og vurdering i praksisopplæring i Prosjekt til fordypning (PTF-faget) i IKT- Servicefag.
PTF-faget er et viktig fag på yrkesfaglige utdanningsprogram der elever på VG2 skal få mulighet til å tilegne seg kunnskap i kompetansemål i VG3-læreplan/Opplæring i bedrift. I programområdet VG2 IKT-Servicefag på Nord-Gudbransdal videregående gjennomføres mange aktiviteter i PTF-faget og praksisopplæring i databedrifter (IKT-bedrifter) er en viktig aktivitet. Dette kan være en god arena for utprøving av innlært teori i programfag og for å knytte kontakter med bedrifter for å få lærekontrakter.
Jeg skal i dette prosjektet forske på elevenes gjennomføring av praksisopplæring med bakgrunn i utdanningsmyndighetenes intensjoner med PTF-faget og teorier om yrkeskunnskap, fag- og yrkesdidaktikk og mesterlære. Teoritilnærming om yrkeskunnskap fra Hiim og Hippe, Schøn og Dreyfus er sentral i forskningen.
Jeg har valgt aksjonsforskning som forskningsmetode og har skrevet om hva en må legge vekt på i et aksjonsforskningsprosjekt, samt hvilke utfordringer jeg som lærer og forsker kan påregne. Jeg skal benytte didaktisk relasjonsmodell for utviklingsarbeidet som vil innebære planlegging, gjennomføring og vurdering av flere prosesser i elevenes praksisopplæring. Det skal gjennomføres en aksjonsrekke på fem aksjoner i to praksisperioder skoleåret 2012-13. Hver praksisperiode skal oppsummeres og evalueres før eventuelle endringer foretas.
Elevene skal utføre konkrete arbeidsoppgaver i bedriftene og dette skal dokumenteres i ulike typer vurderingsskjemaer og loggføres i en praksisbok. I tillegg skal elever og veiledere intervjues for å supplere og bekrefte dokumentasjonen.
Prosjektet har ført til god kunnskapsutvikling om praksisopplæring hos alle aktører som har deltatt i prosjektet. Det har framkommet resultater og funn som er viktige for å utvikle praksisopplæring i henhold til problemstillingen. Det har betydning for kvalitet og vurdering, når bedrifter har gjort godt forarbeid sammen med elevene om planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgaver. Samtidig ser vi at dette forutsetter at skolen klarer å utvikle gode samarbeidsformer med praksisbedriftene.
Vi ser også at god læring i praksisperioder er viktig for elevene når det gjelder sammenhengen mellom kompetansemål i Vg3-læreplan/Opplæring i bedrift og kompetansemål i VG2-læreplan for programfagene.
Det kan være utfordringer med kvalitet og innhold på praksisopplæring i utkantregioner, til sammenligning med praksis i mer befolkningsrike områder. IKT-bedrifter i disse regionene har ofte bredere fagmiljøer og tilgang på arbeidsoppgaver som dekker flere kompetansemål.
Det kan i neste omgang føre til at våre elevere står svakere i konkurransen om å få lærlingekontrakter. Derfor bør vi tilrettelegge for praksisopplæring i andre regioner i tillegg til den praksis de kan få i vårt nærområd
En tredimensjonal ledelsesstrategi som støtte for læreres yrkesutøvelse
No full textPedagogisk forankring med referanse til konsekvenspedagogikk, teamorganisering og egenvurdering utgjør tre dimensjoner i en skolelederstrategi ved Strømmen videregående skole. Holdningsstyring og komplementære ledelse binder de tre kategoriene samme. Analyse av teori og data fra kvalitativt forskningsintervju er benyttet for å undersøke hvordan en skolelederstrategi kan videreutvikles for å gi lærere støtte i arbeidet med å tilrettelegge gode læringsbetingelser for sine elever.
En pedagogisk forankring bør videreforedles for å unngå at pedagogikken brukes til disiplinering og ikke som grunnlag for elevers sosiale læring. I en teamorganisert skole bør teammandat stadig fornyes gjennom tydeliggjøring av felles mål og ansvarsfordeling ut fra den enkeltes preferanser, for at komplekse oppgaver i videregående skoler skal kunne løses på en bedre måte. Egenvurdering bør i større grad føre til at berørte parter beskriver ulike aktiviteter som inngår i konkrete kjerneprosesser, for at de i neste omgang skal kunne evalueres og forbedres. Analyse av aktuell litteratur har vist at organisasjonsteori utviklet i bedriftsøkonomisk kontekster, supplert med pedagogisk ledelsesfilosofi om holdningsstyring og komplementær ledelse, kan være en hensiktsmessig kobling i videreutvikling av en ledelsesstrategi i en videregående skol
Yrkesteoretisk kompetanse ved bruk av logg i et praksisfellesskap: Vi har flyttet klasserommet ut på byggeplassen
Get PDFMaster i yrkespedagogikkDenne masteroppgaven er et aksjonsforskningsprosjekt som ble gjennomført ved egen arbeidsplass i skoleåret 2017-2018, på TBA som er en avdeling for tilrettelagt bygg- og anleggsteknikk. TBA er et praksisorientert og tilrettelagt utdanningsprogram med undervisning som etterstreber virkelighetsnær yrkesutøvelse. Prosjektet dreier seg om hvordan bruk av logg kan benyttes i et praksisfelleskap ute på byggeplass for å utvikle elevenes yrkesfaglige kompetanse. TBA vil legge til rette for meningsfull og relevant utdanning og ser behovet for å gi en mer helhetlig praktisk-teoretisk yrkeskunnskap. Målet for masteroppgaven er å få svar på om loggføring bidrar, sammen med andre yrkesdidaktiske metoder, til økt yrkesfaglig kompetanse. Målsettingen er også at forskningen gir svar på hvordan loggføring fungerer, og hvordan dette kan benyttes i planlegging av fremtidige undervisningsopplegg på TBA.
Aksjonsforskning er valgt som metode fordi jeg selv ønsket å være en aktiv aktør i forskningen og kombinere forskningen med utviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Forskningens øvrige deltakere er kollegaer og elever på TBA. Jeg har sett på elevenes opplevelse av yrkesidentitet, læringsglede og læringsutbytte ved ukentlig loggføring underveis i et stort byggeprosjekt. Med en hermeneutisk forskingstilnærming har jeg samlet inn data gjennom systematisk observasjon og loggføring, og gjennom strukturerte samtaler/intervjuer med lærere og elever i prosjektperioden.
Bruk av teori har tatt utgangspunkt i en praktisk tilnærming til utdanning. Av særlig betydning for prosjektet er Hilde Hiim og Else Hippes teori om at yrkesoppgavene må være i sentrum av yrkesutdanningen, Etienne Wengers praksisfelleskap og sosiale teori om læring og Donald Schöns teorier om den reflekterende praktiker.
Prosjektet viser at bruk av logg kan benyttes i et praksisfellesskap ute på byggeplass for å utvikle elevenes yrkesfaglige kompetanse, men at rammefaktorene har stor betydning for om loggføringen oppleves som et godt verktøy. Jeg har, sammen med mine kollegaer på TBA, konkludert med at vi innfører loggføring som en del av undervisningen ute på byggeplass og på verksted. Undersøkelsen ble utført på et utdanningsprogram med tilrettelagt bygg- og anlegg, for elever med særskilte behov, men jeg mener at resultatene kan ha overføringsverdi til andre yrkesfaglige utdanningstilbudpublishedVersio
Trafikklærerutdanningen
Get PDFTrafikklæreren har et spesielt viktig samfunnsoppdrag, grunnen til det er at trafikkulykker er et alvorlig problem, både i Norge, Europa og resten av verden. Ulykkene rammer uventet, hardt og ofte vilkårlig, og de rammer fortsatt dessverre altfor ofte. I Norge er det omtrent 100 mennesker som hvert år omkommer i trafikken. Trafikkulykker er resultatet av et samspill mellom svært mange risikofaktorer, disse kan knyttes til trafikantene, vegsystemets utforming, trafikkregulering, miljøforhold og kjøretøyenes egenskaper. Derfor er det i NTP, nasjonal transportplan, fastsatt en nullvisjon – en visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd. Innenfor rammen av Nullvisjonen, betraktes ulykker som et resultat av svikt i samspillet mellom de ulike deler av trafikksystemet. Med et slikt utgangspunkt er det naturlig å stille krav til trafikklæreren. Hensikt med denne undersøkelsen er å forstå trafikklærerstudentens meninger og opplevelser i forhold til utdanningen. Det skal problematiseres over kompetanse, innhold og omfang, og det skal diskuteres hvorvidt det finnes mulige forbedringsområder.publishedVersio
Hvordan kan beskrivelse og refleksjon over erfaringer i praksisfeltet bidra til å utvikle begynnende yrkeskunnskap hos elever på yrkesfag?
No full textDette masterarbeidet er et pedagogisk aksjonsforskningsprosjekt hvor jeg har forsket på egen arbeidsplass, med elever og kollegaer. Problemstillingen har vært; Hvordan kan beskrivelse og refleksjon over erfaringer i praksisfektet bidra til å utvikle begynnende yrkeskunnskap hos elever på yrkesfag? Erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt i en Vg2 helsefagarbeiderklasse.
Prosjektet har hatt tre fokusområder:
- Hvordan bruke praksisarenaen til å utvikle yrkeskunnskap?
- Hvordan veilede elever enkeltvis og i gruppe, slik at den enkelte reflekterer over egne erfaringer?
- Hvordan styrke sammenheng mellom teori og praksis?
Teori i praksis, og praksis i teori er visjonen i dette arbeidet. Hensikten har vært å legge til rette for refleksjon hos elevene, slik at elevene oppdager sammenhenger i egen yrkespraksis, blir ansvarliggjort og opplever mestring. Det er av stor betydning å få fram hvor viktig jevn og kontinuerlig praksisutplassering er for å gi elevene eid kunnskap. Elevenes erfaringer dreier seg om et utvalg på fire meget sentrale basiskunnskaper som helsefagarbeiderelever trenger som et grunnlag i sin utvikling av helhetlig yrkeskunnskap og yrkesutøvelse; kommunikasjon, respekt, empati og omsorg. Et nært samarbeid med elever og kollegaer har vært styrende for utviklingen av prosjektet. Som teoretisk forankring har jeg gått inn i styringsdokumentene for å analysere hva de sier om utvikling av helhetlig yrkeskunnskap. Jeg har satt meg inn i teoretiske fremstillinger om utvikling av helhetlig yrkeskunnskap og refleksjon. I mitt empiriske arbeid har jeg samlet inn refleksjonslogger, lydopptak fra samtaleveiledninger og praksisveiledninger med elever, evalueringer, i tillegg til logger fra kollegaer og meg selv. Jeg har fulgt elevenes praktiske arbeid to dager pr uke hele skoleåret igjennom. I analysen har jeg brukt sitater, historier, og veiledningssekvenser med elevene, logg fra kollegaer og mine egne refleksjone
Kan du lære meg å tenke utenfor boksen? Et aksjonsforskningsprosjektet som kan bidra til utvikling av yrkesrettet undervisning for kreativ kompetanse, relatert til fagskolestudenter.
No full textDette aksjonsforskningsprosjektet handler om å systematisk undersøke undervisnings-konsepter for å forstå studentenes læring og hvordan kreativitet som profesjonell yrkeskompetanse stimuleres. Prosjektet har utforsket hvordan å tilrettelegge for yrkesrettet undervisning der fagskolestudenter utvikler og anvender kreativitet i idéutviklingsprosesser og konseptutvikling. Formålet med aksjonsforskningsprosjektet har vært å gi studentene forståelse for kreativ kompetanseutvikling.
Omstillinger i samfunns- og arbeidsliv, og med mer vekt på automatisering og digitale løsninger, har kreative ferdigheter fått økende oppmerksomhet. I nasjonale og internasjonale læreplaner er kreative ferdigheter regnet som nødvendig i møte med fremtidens kompetansebehov. Kreativitet har ulike oppgaver og formål der det handler både om å anvende kreativitet for å utvikle teknologien, men også anvende teknologien kreativt. Det å kunne tenke nytt og annerledes, håndtere komplekse problemstillinger og i samarbeid med ulike fagfelt er menneskelige egenskaper som menneskelige egenskaper som ikke kan erstattes av kunstig intelligens OECD (2019). Betydningen av arbeidslivsrelevans og studentaktive læringsformer trekkes frem som sentrale faktorer i høyere yrkesfaglige utdanning (Meld. St. nr. 16 (2020–2021)). Dette gir føringer for reklamestudiets omstillingsevne og fleksibilitet til å utvikle praktisk og yrkesrelevant undervisningsinnhold i samarbeid med arbeidslivet.
Empirien ble dannet ved å benytte kvalitative forskningsmetoder som observasjon og dokumentanalyse. Funnene viser til studentens opplevelser og erfaringer i praksisfelleskapet og er drøftet i lys av sosiokulturelt læringsperspektiv. Jeg har støttet det yrkespedagogiske læringsperspektivet til John Dewey, Lev Vygotskij, Jean Lave, Etienne Wenger, Olga Dysthe og Mikael Bakhtin. Videre har jeg benyttet de yrkesdidaktiske perspektivene med undervisningsprinsippene til Hilde Hiim, Else Hippe, Per Lauvås, Gunnar Handal og Ingunn Johanne Ness. Gjennom utviklingsprosjektet har jeg identifisert faktorer som jeg mener må ligge til grunn for å utvikle kreativ kompetanse. Funnene viser innsikt omkring studentens læringsforutsetninger er sentrale og har betydning for utvikling av kreativitet. Undervisningseksemplene i aksjonsforskningsprosjektet kan være nyttige erfaringer som kan bidra til å forstå hva som må ligge til grunn for å skape læringsarenaer der studenter kan utvikle kreativ kompetanse.publishedVersio
Vurdering - en kilde til mestring: Et aksjonsforskningsprosjekt på VG1-elektrofag
Get PDFMaster i yrkespedagogikkEn viktig forutsetning for elevenes trivsel og opplevelse av trygghet på skolen, er at de opplever mestring. For at elevene skal kunne oppleve mestring, er en viktig faktor at utfordringene er tilpasset deres kunnskaps- og ferdighetsnivå. Utfordringene må imidlertid kreve en innsats av elevene for at de skal nå målet. Hvis ikke, vil ikke utfordringene oppleves som reelle utfordringer.
For at elevene skal kunne utvikle seg faglig og sosialt, er det behov for tilbakemeldinger om hvilket nivå deres prestasjoner ligger på og forslag til hvordan de kan forbedre seg. Elevenes rett til vurdering er beskrevet i forskrift til opplæringsloven § 3-1. Videre har Utdanningsdirektoratet presentert fire prinsipper for god underveisvurdering.
Denne masteroppgaven forsøker å belyse problemstillingen «Hvordan kan lærere tilrettelegge for at elevenes vurdering av eget arbeid skaper mestringsfølelse og forventning om å mestre større faglige utfordringer». Dette ble gjort ved å undersøke: Hvilken form for vurdering oppleves som viktigst for elevene. Hvordan bør vurderingen formuleres for å skape mestringsfølelse og forventning om ny mestring.
Teoretiske perspektiver i denne masteroppgaven er basert på Banduras mestringsteori og Schöns teori om den reflekterende praktiker. Relevante resultater fra Hatties forskning knyttet til lærernes vurderingspraksis og relasjoner til elevene, er tatt med som sammenligningsgrunnlag.
Denne masteroppgaven er gjennomført som et aksjonsforskningsprosjekt i to klasser på videregående skole elektrofag vg1, skoleåret 2017-2018. Aksjonene bestod av observasjoner, veiledningssamtaler, vurderingssamtaler, elevenes egenvurderinger, en spørreundersøkelse og intervju med to elever.
Resultater fra aksjonene viste tydelige indikasjoner på at elevene ønsket hjelp og veiledning fra læreren til å forbedre sine kunnskaper og ferdigheter. Videre mente elevene at det viktigste ved lærerens tilbakemelding handlet om i hvilken grad man har forbedret seg siden forrige vurdering. Dessuten var opplevelsen av forbedring ved vurdering av eget arbeid, viktig for både mestringsfølelsen og forventing om ny mestring ved neste vurderingssituasjon?
Masteroppgaven avsluttes med refleksjoner over erfaringene fra gjennomføringen av dette aksjonsforskningsprosjektet.publishedVersio
En tredimensjonal ledelsesstrategi som støtte for læreres yrkesutøvelse
Get PDFMaster i yrkespedagogikkPedagogisk forankring med referanse til konsekvenspedagogikk, teamorganisering og egenvurdering utgjør tre dimensjoner i en skolelederstrategi ved Strømmen videregående skole. Holdningsstyring og komplementære ledelse binder de tre kategoriene samme. Analyse av teori og data fra kvalitativt forskningsintervju er benyttet for å undersøke hvordan en skolelederstrategi kan videreutvikles for å gi lærere støtte i arbeidet med å tilrettelegge gode læringsbetingelser for sine elever.
En pedagogisk forankring bør videreforedles for å unngå at pedagogikken brukes til disiplinering og ikke som grunnlag for elevers sosiale læring. I en teamorganisert skole bør teammandat stadig fornyes gjennom tydeliggjøring av felles mål og ansvarsfordeling ut fra den enkeltes preferanser, for at komplekse oppgaver i videregående skoler skal kunne løses på en bedre måte. Egenvurdering bør i større grad føre til at berørte parter beskriver ulike aktiviteter som inngår i konkrete kjerneprosesser, for at de i neste omgang skal kunne evalueres og forbedres. Analyse av aktuell litteratur har vist at organisasjonsteori utviklet i bedriftsøkonomisk kontekster, supplert med pedagogisk ledelsesfilosofi om holdningsstyring og komplementær ledelse, kan være en hensiktsmessig kobling i videreutvikling av en ledelsesstrategi i en videregående skol
- …
