1,721,010 research outputs found
Managing boundaries in organizations: Multiple perspectives
No full textDrawing together an international group of scholars, this book provides fresh and provocative perspectives on boundaries in organizations. The emergence, management and transformation of organizational boundaries is intrinsic to modern organization and poses one of the most persistent and potentially rewarding challenges to researchers and managers alike. The book offers the latest insights into the nature of boundaries, how they may be interpreted and studied, as well as implications for managing. The chapters include theoretical perspectives and cases from Europe, Canada, the USA, Australia, the Middle East and Africa
En ny reform i skolen - hvordan skape mening for lærerne?
No full textI denne studien har vi tatt utgangspunkt i den nyeste reformen i skolen, fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet, 2020), og har belyst tilslutning til denne reformen fra lærernes perspektiv. Fagfornyelsen innebærer en stor endring i skolens innhold, og legger opp til en helt ny forståelse for hvordan undervisningen skal foregå i skolene (Kunnskapsdepartementet, 2019b). Vi har argumentert for hvordan tilslutning hos lærerne kan være avgjørende for implementeringen av fagfornyelsen ved en videregående skole, og for å svare på dette har vi benyttet følgende problemstilling: “Hvordan tilslutter lærerne i videregående skole seg fagfornyelsen?»
Denne casestudien er basert på et kvalitativt forskningsdesign, og det er benyttet tre ulike metoder for innhenting av empiri. Vi har gjennomført dybdeintervjuer og feltsamtaler som primære metoder. Som sekundærempiri har vi benyttet resultatene fra en spørreundersøkelse gjennomført av skolen vi forsker på. Gjennom en pragmatisk, abduktiv tilnærming har vi tolket og analysert empiri opp mot tidligere forskning innen skoleutvikling og endring i skolen, samt teori om meningsskaping. Vi har fokusert på tilslutning som et avgjørende element for meningsskaping, hvor meningsskaping betyr at vi handler på en spesiell måte fordi det gir mening for oss (Hernes, 2016). Ut ifra dette perspektivet vil det som gir mening for en lærer, påvirke hvordan vedkommende handler.
Gjennom analyse og fortolkning av empirien er våre mest fremtredende funn at lederskap og organisering, et tydelig narrativ, samhandling og samhandlingsmønstre er viktige elementer for lærernes tilslutning til fagfornyelsen ved denne skolen. Hvordan ledelsen prioriterer og avsetter tid påvirker lærernes samhandling og samhandlingsmønstre, som i stor grad er viktig for lærernes endring av praksis. I tillegg har vi sett at et tydelig narrativ og involvering av lærerne er med på å skape tilslutning til endringsprosessen. For lærerne er tidsbruk, nytteverdi og eksterne forhold viktige faktorer for graden av tilslutning, og vi har belyst hva som har vært fremmende og hemmende faktorer i prosessen med implementering av fagfornyelsen ved denne skolen. I studien har vi sett på hvordan ulike faktorer påvirker ulike former for tilslutning. Basert på dette presenteres en modell som viser hvordan disse elementene kan henge sammen.
Nøkkelord: meningsskaping, tilslutning, narrativ, samhandling, ledelse, innrammin
En ny reform i skolen - hvordan skape mening for lærerne?
Get PDFI denne studien har vi tatt utgangspunkt i den nyeste reformen i skolen, fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet, 2020), og har belyst tilslutning til denne reformen fra lærernes perspektiv. Fagfornyelsen innebærer en stor endring i skolens innhold, og legger opp til en helt ny forståelse for hvordan undervisningen skal foregå i skolene (Kunnskapsdepartementet, 2019b). Vi har argumentert for hvordan tilslutning hos lærerne kan være avgjørende for implementeringen av fagfornyelsen ved en videregående skole, og for å svare på dette har vi benyttet følgende problemstilling: “Hvordan tilslutter lærerne i videregående skole seg fagfornyelsen?»
Denne casestudien er basert på et kvalitativt forskningsdesign, og det er benyttet tre ulike metoder for innhenting av empiri. Vi har gjennomført dybdeintervjuer og feltsamtaler som primære metoder. Som sekundærempiri har vi benyttet resultatene fra en spørreundersøkelse gjennomført av skolen vi forsker på. Gjennom en pragmatisk, abduktiv tilnærming har vi tolket og analysert empiri opp mot tidligere forskning innen skoleutvikling og endring i skolen, samt teori om meningsskaping. Vi har fokusert på tilslutning som et avgjørende element for meningsskaping, hvor meningsskaping betyr at vi handler på en spesiell måte fordi det gir mening for oss (Hernes, 2016). Ut ifra dette perspektivet vil det som gir mening for en lærer, påvirke hvordan vedkommende handler.
Gjennom analyse og fortolkning av empirien er våre mest fremtredende funn at lederskap og organisering, et tydelig narrativ, samhandling og samhandlingsmønstre er viktige elementer for lærernes tilslutning til fagfornyelsen ved denne skolen. Hvordan ledelsen prioriterer og avsetter tid påvirker lærernes samhandling og samhandlingsmønstre, som i stor grad er viktig for lærernes endring av praksis. I tillegg har vi sett at et tydelig narrativ og involvering av lærerne er med på å skape tilslutning til endringsprosessen. For lærerne er tidsbruk, nytteverdi og eksterne forhold viktige faktorer for graden av tilslutning, og vi har belyst hva som har vært fremmende og hemmende faktorer i prosessen med implementering av fagfornyelsen ved denne skolen. I studien har vi sett på hvordan ulike faktorer påvirker ulike former for tilslutning. Basert på dette presenteres en modell som viser hvordan disse elementene kan henge sammen.
Nøkkelord: meningsskaping, tilslutning, narrativ, samhandling, ledelse, innrammingThis study is based on the latest school reform fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet, 2020), and it has focused on commitment to this reform from the teachers' perspective. Fagfornyelsen involves a major change in the schools`s content, and adds up to a completely new understanding of how teaching should take place in schools (Kunnskapsdepartementet, 2019b). We have argued for how commitment from teachers can be decisive for the implementation of fagfornyelsen in upper secondary school, and to answer this we have posed the following question: "How do teachers in upper secondary school commit to fagfornyelsen?"
This casestudy is based on a qualitative research design and three different methods have been used to obtain empirical data. We have conducted in-depth interviews and field interviews as primary methods. As a secondary method, we have used a survey conducted by the school of our study. Through a pragmatic, abductive approach, we have interpreted and analyzed empirical data in relation to previous research in school development and change in school, as well as the theory of sensemaking. We focus on commitment as a crucial element for sensemaking, where sensemaking means that we act in a special way because it makes sense to us (Hernes, 2016). From this perspective, what makes sense for a teacher will affect how he or she acts.
Through analysis and interpretation of the empirical data, our most prominent findings are that leadership and organization, a clear narrative, interaction and interaction patterns, are important elements for teachers' commitment to fagfornyelsen at the school in our study. How management prioritizes and allocates time affects teachers´ interaction and interaction patterns, which are largely important for teachers' change in practice. In addition, we have seen that a clear narrative and involvement of teachers help to create support for the change process. For teachers, time use, usefulness and external factors are important factors for the degree of commitment, and which factors that have been promoting or prohibiting the process at this school. In the study, we have looked at how different factors working against different forms of commitment. Based on this work, we present a model for how these factors can be connected.
Keywords: sensemaking, commitment, narrative, interaction, leadership, framing
"Who are we now?": Group identity, boundaries, and the (re)organizing process
No full textWho am I? and Who are we? are questions that have occupied the minds of philosophers (e.g. Plato, Aristotle, Descartes), sociologists, and psychologists (e.g. James, Mead, Goffman, and Erikson) for many centuries. Identity is central to a conception of what it means to be human. An individual's identity is based in part on the groups to which he or she belongs, and identification with these groups forms part of an individual's self-concept. Within organizational contexts, employees are members of a number of groups, all of which are potential targets of identification: the organization itself, divisions, departments, or work units, as well as management teams, project teams, professional groups, or other informal groups. In other words, organizations are structured both formally and informally such that individuals within them relate to one another in essentially an intergroup context. Organizational life is replete with change processes. As new structures and working arrangements are created, employees are often required to form new groups and teams, as well as different lines of authority. Such changes rearrange the existing order and the connections between units, and modify the ways in which each unit is differentiated from others. These processes define new boundaries, which alter how individuals and groups relate to each other in the organization. Individuals forge new identities with and within the organization as new groups form. During organizational change, employees and managers alike must constantly redefine and renegotiate group boundaries. Drawing from Social Identity Theory, this chapter presents the argument that managers of organizations undergoing change need to remain cognizant of the fact that change not only involves the restructuring or reorganization of work, but also involves the need for employees to renegotiate new ways of relating to, and feeling a part of, the organization. The chapter reports on studies that have investigated the impact of these dynamics on employee perceptions and outcomes
Vi skal bygge hjerner - En kvalitativ studie om meningsskaping i endring i barnehage
No full textDe første årene i et menneskets liv er kanskje de aller viktigste. I disse årene er vi lett påvirkelige, og utvikling skjer i en forrykende fart (Caspi et al., 2016; Kundsen et al., 2006; OECD, 2017). Barnehage er derfor en arena som kan ha stor betydning for barns utvikling og framtid, samtidig viser forskning at kvaliteten i norske barnehager ikke er så god som først antatt (Alvestad et al., 2019; Bjørnstad et al., 2019). På bakgrunn av dette innførte Bærum kommune en modell for kvalitetsutvikling, TETT PÅ, som satte fokus på hva som skulle til for at barnehagene skulle bli høykvalitetsbarnehager. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i innføringen av TETT PÅ og hvordan en endring kan gi mening for ansatte i barnehage. For å belyse dette har vi valgt følgende problemstilling: Hvordan oppstår tilslutning til et komplekst narrativ i barnehage?
Ved bruk av kvalitativ metode har 20 ansatte i fem barnehager, gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer, beskrevet narrativet til TETT PÅ og hvilke arenaer for samhandling de opplever har bidratt til handling og ny praksis. Vi har avgrenset avhandlingen vår til fem private barnehager i Bærum. Alle barnehagene var med i en av de første puljene i innføringen av TETT PÅ. Teoretisk grunnlag for studien er litteratur knyttet til meningsskaping, der vi med utgangspunkt i Hernes et al. (2015) sin modell for meningsskaping, har sett nærmere på hvordan tilslutning til narrativ kan oppnås. I tillegg til at meningsskapingsmodellen er studiens teoretiske innramming har vi også benyttet teori knyttet til endring i organisasjoner, da innføringen av TETT PÅ representerte en betydelig endring for barnehagene som var involvert.
Gjennom analyse og diskusjon peker studien på hvor tilslutning oppstår i barnehagene og ikke minst, hvordan tilslutning oppstår. Datamaterialet og det teoretiske grunnlaget har gitt oss et bilde av hvordan observerbar samhandling og samhandlingsmønstre, både i møter og i hverdagen, sammen og hver for seg bidrar til å skape mening og tilslutning til TETT PÅ-narrativet. Vi har funnet samhandling og samhandlingsmønstrene i barnehagene som bidrar til kunnskap, forståelse, refleksjon og økt bevissthet, og som har ført til at de ansatte forteller om hvordan dette har endret deres praksis eller handlinger.The first year of a person’s life are possibly the most important of all. During these years, we are easily influenced, and human development happens at a rapid pace (Caspi et al.,2016; Kundsen et al., 2006; OECD, 2017). Kindergarten is therefore an arena that can have a significant impact on children's development and future. However, research indicates that the quality of Norwegian kindergartens is not as high as initially assumed (Alvestad et al., 2019; Bjørnstad et al., 2019). In response to this, Bærum Municipality introduced a model for quality assurance, TETT PÅ, which focused on what was needed for kindergartens to become high-quality institutions. This thesis is based on the introduction of TETT PÅ and how a change can make sense for employees in kindergarten. To discuss this, we have formulated the following question: How does commitment to a complex narrative arise in kindergartens?
Using a qualitative method, twenty employees in five kindergartens, through semi-structured in-depth interviews, described the narrative of TETT PÅ and the arenas for interaction they believe have contributed to action and new practices. We have limited our thesis to five private kindergartens in Bærum. Each of the kindergartens were part of the first set of kindergartens that was used in the introducing of TETT PÅ. The theoretical foundation of the study is literature related to sensemaking. Based on Hernes et al. (2015)’s model of sensemaking, we have looked more closely at how commitment to a narrative can occur. In addition to the sensemaking-model being the theoretical framework of this study, we have also used theory related to change in organisations, as the introduction of TETT PÅ represented a significant change for the kindergartens involved.
Through analysis and discussion, the study points to where commitment to the narrative occurs in kindergartens and, more importantly, how it occurs. The data and theoretical framework have provided us with insight into how observable interactions and patterns of interaction, both in meetings and in everyday situations, together and separately contribute to sensemaking and commitment to the TETT PÅ-narrative. We have found interaction and interaction patterns in kindergartens that contribute to knowledge, understanding, reflection and increased awareness, and which have led employees to describe how this has changed their practice or actions
Identity and Difference in Complex Projects: Why Boundaries Still Matter in the 'Boundaryless' Organisation
No full text
Imaginary practices as the nexus between continuity and disruptive change
No full textThis chapter extends debates on how disruptive change in large arrays of activity can be performed in practice. By drawing on the notion of imaginary practices, it explores both the social aspects of extending while at the same time breaking with the continuity of current practices within a large array of activity. Emphasizing the role of imaginary practices for change accentuates agency in practices as an experiential and socially-embedded temporal process. Based on the case of the Dogma 95 movement, this chapter illustrates that the role of imaginary practices in disruptive change in large arrays of activity is to break away from current practices by expanding and experimenting with future horizons. This process is temporally informed, linked to experience as well as the situation at hand, and oriented toward both continuing and transforming the future
- …
