1,720,955 research outputs found
Påvirkningen av salgshyppighet på forbrukerens merkevareholdning: En studie på digitale plattformer
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan salgshyppighet påvirker forbrukernes merkevareholdning på digitale plattformer. Den uavhengige variabelen for oppgaven er salgshyppighet og den avhengige variabelen er merkevareholdning. Vi har også inkludert opplevd kvalitet som mediator og personlighetstrekket deal seeking propensity (DSP) som moderator. Formålet med oppgaven er å kartlegge om det er en forskjell i effekten av høy og lav salgshyppighet på forbrukerens merkevareholding, i tillegg til å se hvordan opplevd kvalitet og DSP påvirker dette forholdet. Etter å ha innhentet mye relevant teori, antar vi at høy salgshyppighet har en negativ påvirkning på merkevareholdningen til forbruker, samtidig som opplevd kvalitet kan ha en medierende effekt. I tillegg til dette, antar vi at høy grad av deal seeking propensity vil moderere effekten av salgshyppighet på merkevareholdning.
Ved hjelp av et 1x1 (høy vs. lav salgshyppighet) design, og et scenariobasert eksperiment, har vi undersøkt oppgavens tre hypoteser. Vi utarbeidet manipulasjonen vår ved hjelp av vårt fiktive treningsmerke Active, hvor respondentene ble eksponert for et stimuli med lav eller høy salgshyppighet. Manipulasjonen vår av salgshyppighet var vellykket, i tillegg til at vi kunne bekrefte H1, som var at høy salgshyppighet hadde en mer negativ påvirkning på forbrukernes merkevareholdning enn lavere hyppighet. Videre antok vi i H2 at hyppigheten av salg har en effekt på opplevd kvalitet, og dermed også på merkevareholdningen. Gjennom hypotesetesting fant vi støtte for hypotesen, som betyr at opplevd kvalitet medierte forholdet mellom uavhengig og avhengig variabel. Til slutt antok vi i H3 at forbrukere med høy grad av DSP ville resultere i en motsatt effekt enn H1. I likhet med støtte fra H1 og H2 kan vi ikke bekrefte H3.
Innsikt fra studien vår er verdifull informasjon for bransjen, da den både presenterer praktiske og teoretiske implikasjoner. For bransjen vil resultatene kunne hjelpe til med å utvikle mer effektive markedsføringsstrategier ved å ta hensyn til salgshyppighetens påvirkning på merkevareholdning hos forbruker. Studien supplerer også til teorigrunnlaget innen markedsføringsfaget, ved å bidra til innsikt innenfor salgshyppighet, opplevd kvalitet og merkevareholdning. Oppsummert gir denne studien verdifull innsikt i hvordan salgshyppighet påvirker forbrukerens merkevareholdning på digitale plattformer, samt at den bidrar til en dypere forståelse av forbrukeratferd og merkevareledelse i en stadig mer digitalisert verden
Banner Blindness-fenomenet: Hvordan kan det unngås?
No full textBacheloroppgaven vår er basert på det såkalte “banner-blindness” fenomenet ved
digitale bannerannonser. Fenomenet beskriver hvordan forbrukere blir eksponert
for tusenvis av reklamer i det daglige liv, og derfor er blitt relativt dyktige til å
ignorere bannerannonser. Formålet var derfor å undersøke om det er mulig å
unngå banner-blindness fenomenet ved hjelp av kongruens. I denne forbindelse
har vi sett nærmere på om kongruente bakgrunnsfarger (lav kontrast) og tematisk
kongruens mellom bannerannonsen og artikkelen kan gi positive effekter. Vi har
derfor utformet følgende problemstilling: “Hva er effekten av tematisk kongruens
og kontrastfarger i bannerannonser, i forhold til forbrukernes klikkintensjon og
merkekjennskap?”
En kvantitativ undersøkelse, med eksperimentell forskningsdesign, ble brukt til å
gjennomføre studiet. Vi utviklet seks ulike stimuli basert på de uavhengige
variablene; kongruent farge (lav kontrast) og tematisk kongruens. Det ble
undersøkt om høy grad av kongruens mellom bannerannonsen og en artikkel ville
gi en positiv effekt på de avhengige variablene klikkintensjon og merkekjennskap.
Videre benyttet vi oss av kontrollvariablene interesse og oppmerksomhet, for å
utelukke at en eventuell effekt skyldtes disse. Spørreundersøkelsen ble distribuert
i våre egne sosiale mediekanaler og nettverk, og JMP ble benyttet som
analyseverktøy.
I overkant av 400 personer deltok i eksperimentet, hvor de ble eksponert for ulike
manipulerte stimuli som varierte mellom høy/lav kontrast og likt/ulikt tema. Vi
benyttet oss av flere farger for å utelukke at resultatene var knyttet til følelser
forbrukerne har for ulike farger. Resultatene fra studiet viser at lav kontrast
(kongruens) mellom bakgrunnsfargen til bannerannonsen og bakgrunnsfargen til
artikkelen vil resultere i høyere klikkintensjon og merkekjennskap. Videre
indikerer analysene at samsvar mellom temaet på bannerannonsen og artikkelen
(tematisk kongruens) i tillegg fører til en høyere klikkintensjon og
merkekjennskap. Samspillet mellom variablene viste derimot kun en positiv effekt
på merkekjennskap. Bruken av både lav kontrast og likt tema ga ingen signifikant
effekt på klikkintensjon. Til slutt viste henholdsvis kontrollvariablene ingen effekt
på de ulike variablene
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Banner Blindness-fenomenet: Hvordan kan det unngås?
Full text linkBacheloroppgave i Digital kommunikasjon og markedsføring fra Handelshøyskolen BI, 2021Bacheloroppgaven vår er basert på det såkalte “banner-blindness” fenomenet ved
digitale bannerannonser. Fenomenet beskriver hvordan forbrukere blir eksponert
for tusenvis av reklamer i det daglige liv, og derfor er blitt relativt dyktige til å
ignorere bannerannonser. Formålet var derfor å undersøke om det er mulig å
unngå banner-blindness fenomenet ved hjelp av kongruens. I denne forbindelse
har vi sett nærmere på om kongruente bakgrunnsfarger (lav kontrast) og tematisk
kongruens mellom bannerannonsen og artikkelen kan gi positive effekter. Vi har
derfor utformet følgende problemstilling: “Hva er effekten av tematisk kongruens
og kontrastfarger i bannerannonser, i forhold til forbrukernes klikkintensjon og
merkekjennskap?”
En kvantitativ undersøkelse, med eksperimentell forskningsdesign, ble brukt til å
gjennomføre studiet. Vi utviklet seks ulike stimuli basert på de uavhengige
variablene; kongruent farge (lav kontrast) og tematisk kongruens. Det ble
undersøkt om høy grad av kongruens mellom bannerannonsen og en artikkel ville
gi en positiv effekt på de avhengige variablene klikkintensjon og merkekjennskap.
Videre benyttet vi oss av kontrollvariablene interesse og oppmerksomhet, for å
utelukke at en eventuell effekt skyldtes disse. Spørreundersøkelsen ble distribuert
i våre egne sosiale mediekanaler og nettverk, og JMP ble benyttet som
analyseverktøy.
I overkant av 400 personer deltok i eksperimentet, hvor de ble eksponert for ulike
manipulerte stimuli som varierte mellom høy/lav kontrast og likt/ulikt tema. Vi
benyttet oss av flere farger for å utelukke at resultatene var knyttet til følelser
forbrukerne har for ulike farger. Resultatene fra studiet viser at lav kontrast
(kongruens) mellom bakgrunnsfargen til bannerannonsen og bakgrunnsfargen til
artikkelen vil resultere i høyere klikkintensjon og merkekjennskap. Videre
indikerer analysene at samsvar mellom temaet på bannerannonsen og artikkelen
(tematisk kongruens) i tillegg fører til en høyere klikkintensjon og
merkekjennskap. Samspillet mellom variablene viste derimot kun en positiv effekt
på merkekjennskap. Bruken av både lav kontrast og likt tema ga ingen signifikant
effekt på klikkintensjon. Til slutt viste henholdsvis kontrollvariablene ingen effekt
på de ulike variablene
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
- …
