944 research outputs found
SJP901423_Supplemental_table – Supplemental material for Educational inequality in patient-reported outcomes but not mortality among cardiac patients: Results from the national DenHeart survey with register follow-up
No full textSupplemental material, SJP901423_Supplemental_table for Educational inequality in patient-reported outcomes but not mortality among cardiac patients: Results from the national DenHeart survey with register follow-up by Anne V. Christensen, Knud Juel, Ola Ekholm, Lars Thrysoee, Charlotte B. Thorup, Britt Borregaard, Rikke E. Mols, Trine B. Rasmussen and Selina K. Berg in Scandinavian Journal of Public Health</p
sj-pdf-1-cep-10.1177_03331024211038884 - Supplemental material for CGRP-dependent signalling pathways involved in mouse models of GTN- cilostazol- and levcromakalim-induced migraine
No full textSupplemental material, sj-pdf-1-cep-10.1177_03331024211038884 for CGRP-dependent signalling pathways involved in mouse models of GTN- cilostazol- and levcromakalim-induced migraine by Sarah L Christensen, Rikke H Rasmussen, Charlotte Ernstsen, Sanne La Cour, Arthur David, Jade Chaker, Kristian A Haanes, Søren T Christensen, Jes Olesen and David M Kristensen in Cephalalgia</p
Correction to:Trends in use of attention deficit hyperactivity disorder medication among children and adolescents in Scandinavia in 2010–2020 (European Child & Adolescent Psychiatry, (2023), 32, 10, (2049-2056), 10.1007/s00787-022-02034-2)
No full textIn the original publication, the second author name published incorrectly. The correct name is Rikke Wesselhoeft. The original article has been corrected.</p
SJP901423_Supplemental_table – Supplemental material for Educational inequality in patient-reported outcomes but not mortality among cardiac patients: Results from the national DenHeart survey with register follow-up
No full textSupplemental material, SJP901423_Supplemental_table for Educational inequality in patient-reported outcomes but not mortality among cardiac patients: Results from the national DenHeart survey with register follow-up by Anne V. Christensen, Knud Juel, Ola Ekholm, Lars Thrysoee, Charlotte B. Thorup, Britt Borregaard, Rikke E. Mols, Trine B. Rasmussen and Selina K. Berg in Scandinavian Journal of Public Healt
Jane Johnston Schoolcraft
No full textAlberts, Darcey; Allen, Danielle; Anderson, Amanda; Barrett, Kristin; Behrendt, Daniel; Beitler, Kevin; Buck, Nathan; Cogliano, Paul; Decker, Beth; Dreessen, Scott; Eckhart, Carrie; Flaschberger, Elizabeth; Gaaddasaar, Mukhtar; Gellman, Tracy; Hanson, Rikke; Haugan, Robyn; Heger, Matthew; Herseth, Jonathan; Kuker, Benjamin; Marthaler, Amanda; Milaeger, David; Newman, Kristal; Nguyen, Kimson; Noonan, Heidi; Odom, Hayley; Olson, Jessica; Penney, Ashley; Rahn, Laura; Rasmussen, Jami; Renz, Chad; Roschke, Adam; Siewert, Kathryn; Sletten II, Richard; Sommers, Ryan; Stegmeir, Travis; Stueve, Sara; Swartz, Taylor; Theisen, Jacqueline; Tindall, Erika; Tracy, Ashley; Vanden Heuvel, Dane; Winkels, Emily. (2004). Jane Johnston Schoolcraft. Retrieved from the University Digital Conservancy, https://hdl.handle.net/11299/166319
Språkforståelse i et litterasitetsperspektiv
No full textI denne oppgaven undersøkes barnehagens og skolens arbeid med litterasitet som grunnlag for personlig utvikling og senere samfunnsdeltakelse. Språkforståelse utvikles allerede fra tidlig barndom, og gjennom hele livet. Den utgjør et sentralt område innen litterasitetsteorien, og er avgjørende for deltakelse i dagensmedie- og kunnskapssamfunn.
Oppgavens problemstilling er:
Hvordan kan en arbeide med språkforståelse i et litterasitetsperspektiv i barnehage og skole?
For å konkretisere problemstillingen ytterligere stiller vi følgende forskningsspørsmål:
* Hvordan kan arbeidet med språk- og leseforståelse i barnehagen og begynneropplæringen utformes?
* Hvilke sammenhenger finner vi mellom litterasitetsarbeidet i barnehagen ogbegynneropplæringen?
* Hvordan kan arbeid med tidlig litterasitet virke forebyggende for vansker medleseforståelse?
Formålet med oppgaven er å belyse hvordan arbeidet med litterasitet kan utformes i barnehagen og ibegynneropplæringen. Det teoretiske grunnlaget presenterer sentrale perspektiver for litterasitetsbegrepet, og avgrensingen som blir gjort mot språkforståelse og leseforståelse. Vi vil også se hvordan vansker med litterasitet og leseforståelse har sammenheng med tidlig litterasitet og språkforståelse. Studien er kvalitativ med hermeneutisk forankring, og baserer seg på dokumentanalyser av den nasjonale strategien Språkløyper.
Hovedfunn
Vi finner at arbeidet med litterasitet i barnehagen har stort fokus på språkforståelse. Arbeidet med litterasitet i skolen har derimot et større fokus på avkoding og tekniske ferdigheter. Det kommer frem at det er viktig å etterstrebe en sammenheng mellom barnehage og skole. Samtidig finner vi en diskontinuitet mellom noen av delene i datamaterialet, hvilket kan synliggjøre utfordringene med å konkretisere arbeidet med litterasitetsforståelse i begynneropplæringen, der arbeid med avkoding også er sentralt. I tillegg blir det tydelig at tidlige tiltak har større effekt enn senere, og arbeid med tidlig litterasitet er vesentlig for utviklingen av leseforståelse
Review essay: Subjektive følelser:et objektivt vilkår i pædagogisk arbejde
No full textEt review om to nyligt udkomne bøger: Rikke Smedegaard Hansen: "Ida er pisseprovokerende. En bog om følelser i pædagogisk arbejde" og novellesamlingen "Mælkekassetårn. Daginstitutionsnoveller". Reviewet fremdrager centrale pointer fra begge publikationer, og spejler dem i hinanden, dels med henblik på at fremdrage de subjektive følelser, der gør sig gældende i pædagogisk arbejde, dels med henblik på at reflektere hvilke muligheder de forskellige genrer publikationerne repræsenterer giver af muligheder for at belyse og forstå professionelles subjektive følelser
Språkforståelse i et litterasitetsperspektiv
No full textI denne oppgaven undersøkes barnehagens og skolens arbeid med litterasitet som grunnlag for personlig utvikling og senere samfunnsdeltakelse. Språkforståelse utvikles allerede fra tidlig barndom, og gjennom hele livet. Den utgjør et sentralt område innen litterasitetsteorien, og er avgjørende for deltakelse i dagensmedie- og kunnskapssamfunn.
Oppgavens problemstilling er:
Hvordan kan en arbeide med språkforståelse i et litterasitetsperspektiv i barnehage og skole?
For å konkretisere problemstillingen ytterligere stiller vi følgende forskningsspørsmål:
* Hvordan kan arbeidet med språk- og leseforståelse i barnehagen og begynneropplæringen utformes?
* Hvilke sammenhenger finner vi mellom litterasitetsarbeidet i barnehagen ogbegynneropplæringen?
* Hvordan kan arbeid med tidlig litterasitet virke forebyggende for vansker medleseforståelse?
Formålet med oppgaven er å belyse hvordan arbeidet med litterasitet kan utformes i barnehagen og ibegynneropplæringen. Det teoretiske grunnlaget presenterer sentrale perspektiver for litterasitetsbegrepet, og avgrensingen som blir gjort mot språkforståelse og leseforståelse. Vi vil også se hvordan vansker med litterasitet og leseforståelse har sammenheng med tidlig litterasitet og språkforståelse. Studien er kvalitativ med hermeneutisk forankring, og baserer seg på dokumentanalyser av den nasjonale strategien Språkløyper.
Hovedfunn
Vi finner at arbeidet med litterasitet i barnehagen har stort fokus på språkforståelse. Arbeidet med litterasitet i skolen har derimot et større fokus på avkoding og tekniske ferdigheter. Det kommer frem at det er viktig å etterstrebe en sammenheng mellom barnehage og skole. Samtidig finner vi en diskontinuitet mellom noen av delene i datamaterialet, hvilket kan synliggjøre utfordringene med å konkretisere arbeidet med litterasitetsforståelse i begynneropplæringen, der arbeid med avkoding også er sentralt. I tillegg blir det tydelig at tidlige tiltak har større effekt enn senere, og arbeid med tidlig litterasitet er vesentlig for utviklingen av leseforståelse
Ability grouping - a case study of the significance of ability grouping concerning students' social identity and motivation for academic learning in English
No full textAbstract The purpose of this thesis is to investigate what significance ability grouped teaching in English les-sons has on students’ social identity, motivation for academic learning and language acquisition. The investigation comprises statements of 10. graders at a private school which practice up to five different levels of ability grouped classes in the subjects German, math, and English. To attempt my problem definition, I have chosen a case study. The scientific approach in the thesis is the hermeneutic angle, since it, as a method, allows me to understand the applied texts and to perceive the answers of the interviewed students. In order to obtain the best result from my investigation, I am knowledgeable about not letting my presumptions and understanding influence my compiling and interpretations of my collected data.The data collection is based on semi-structured interviews with eight students representing the four different levels of ability in the subject English. I have chosen a boy and a girl from each level who does not have any prior experience with ability grouping.The purpose of the interviews was to gain profound knowledge of the students’ perspective on ability grouping and how significant it has been for their social identity, motivation for academic learning and language acquisition. Theoretically, I have mainly used Etienne Wenger’s theory of communities of practice. Moreover, to understand the challenges concerning language acquisition I have included Steven Krashen’s theory of the affective filter and comprehensible input. Wenger’s theories are used to analyse the corelation be-tween academical learning and communities of practice. Furthermore, I have compared my findings with an identical investigation of ability grouping made by Steffani Rose Hansen based on Bourdieu’s theory of habitus and social capital Concisely my findings are that it is the students’ conviction that ability grouping is significant to their social identity, motivation for academic learning and language acquisition. In conclusion the talented students on the higher level proclaim to have benefitted from the enhanced level of academic teaching and increased pace of teaching. In addition to this, the challenged students on the lower level stress how the awareness of them being on the same academic level, as their fellow students in the ability grouped class, has resulted in them feeling safe and participating more frequently in the English les-sons. Due to the higher level of participation the pupils have experienced a higher level of language acquisition.<br/
- …
