1,720,967 research outputs found
Kommunikasjon i skolens tverrprofesjonelle samarbeid
Full text linkDenne oppgaven tar for seg teamet tverrprofesjonelt samarbeid i skolen. Jeg ønsket å få en dypere kunnskap om dette temaet, da jeg synes det var interessant å ha om det i sosialpedagogikken. Det er noe jeg ser på som relevant å ha med meg ut i jobben som lærer. Jeg valgte å avgrense oppgaven mot kommunikasjonen i tverrprofesjonelle team i skolen, og hvordan læreren fremstår og bidrar i et slikt samarbeid. Problemstillingen ble derfor som følger: «Hvordan kommuniserer tverrprofesjonelle team i skolen, og hva er lærerens bidrag inn i samtalen?»
Forskningsdesignet på oppgaven er en casestudie, og blir basert på den kvalitative metoden observasjon. Observasjonen av fire møter ble casen for denne oppgaven. Ulike lærere, avdelingsleder og spesialpedagog fra en skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste og logoped ble observert i de fire tverrprofesjonelle møtene. Det var samarbeidsmøter som ble holdt for å dele kunnskap eller oppnå en videre vei for tiltak for elevens beste. På grunn av kvaliteten på dataene som ble samlet inn under observasjonene, har jeg også formulert ett tenkt case. Denne casen er funnet opp og formulert ut fra mine egne praksiserfaringer, og er derfor ikke en faktisk hendelse.
Analysen viser at det gjennom erfaringsdeling blir skapt tillit og forståelse mellom de ulike profesjonsutøverne i møtene, som igjen bidrar til et effektivt samarbeid. Det er en tydelig nonverbal kommunikasjon i møtene, som aktiv lytting, bekreftende nikk og at det er deltakelse i diskusjon. Dette bidrar til at kommunikasjonen i samarbeidet er åpen og respektfull. Språket som blir brukt er klart og forståelig for alle deltakerne, som bidrar til at alle deltar aktivt i samtalen. Samarbeidet og dialogen er effektiv, og det er en balansert maktfordeling er viktig for å sikre inkludering og deltakelse fra alle parter. Alle profesjonsutøverne bidrar til å finne en løsning, og beslutningene blir tatt i samarbeid og med respekt for hverandres perspektiver.
Resultatet viser at kommunikasjonen mellom de ulike profesjonene er viktig for hvordan samarbeidet blir til slutt og om det faktisk er mulig å samarbeide. Både verbal og nonverbal kommunikasjon er en viktig del for at kommunikasjonen fungerer til et samarbeid. Profesjonsutøverne må være åpne for den kunnskapen og bidrag de andre kommer med, og det må være en gjensidig respekt og deltakelse fra alle parter for å få til en god dialog. Læreren bidrar inn i samtalen med å være den med nærest relasjon til eleven, og ved å ha erfaringer fra klasserommet om hva som fungerer og ikke fungerer.This assignment investigates the subject regarding interdisciplinary collaboration within schools. I wanted to gain a deeper knowledge of this topic since I found it interesting while learning about it in social pedagogy. Additionally, I feel strongly that this knowledge will be of importance for me during my career as a teacher. I chose to limit the assignment to focus on the communication in interdisciplinary teams within schools, and how the teacher act and contributes to this collaboration. The research question therefore became as follows: “How do interdisciplinary teams communicate within the school, and what is the teacher´s contribution to the conversation?”
The research design for the assignment is a case study, and it is based on the qualitative methodology observation. The observation from four meetings became the case for this assignment. Various teachers, Head of Department and special education teacher from the school, the pedagogical-psychological services and speech therapist was observed in the four interdisciplinary meetings. There were collaboration meetings that were held to share knowledge or achieve a further path for measures in the best interest of the pupil. Due to the quality of the data collected during the observation, I have also formulated an imaginary case. This case has been invented and formulated based on my own practice experiences and is therefore not an actual happening.
The analysis shows that through knowledge sharing, trust and understanding is created between the various professionals in the meetings, which in turn contributes to effective collaboration. There is a clear non-verbal communication in the meetings, such as active listening, affirmative nods and that there is participation in discussion. This helps ensure that communication in the collaboration is open and respectful. The language used is clear and comprehensible to all participants, which helps everyone participate actively in the conversation. The collaboration and dialogues are effective, and having a balanced distribution of power is important to ensure inclusion and participation from all parties. All the professionals contribute to finding a solution, and the decisions are made in cooperation and with respect for each other’s perspectives.
The result shows that communication between the various professions is important for the result of the collaboration and whether it is possible to collaborate. The fact that there is both verbal and non-verbal communication becomes an important part of how the communication is in the collaboration. Professionals must be open to the knowledge and contributions that others bring, and there must be mutual respect and participation from all parties to create a good dialogue. The teacher contributes to the conversation by being the one with the closest relationship to the pupil, and by having experiences from the classroom about what work and do not work
DRM og demokrati: Argumentasjoner, rettferdiggjøringer og strategier bak endringen av åndsverksloven 2003-2005.
Full text linkUngdomstid med smitteverntiltak: en sammenligning av unges egenrapporterte livskvalitet i Norge/Sverige våren 2020
No full textVåren 2020 stengte alle skoler og idrettsanlegg i Norge på grunn av den globale pandemien som følge av viruset SARS-Cov-2/Covid19. I Norge ble de fleste videregående skoler og folkehøgskoler fysisk stengt fra 12. mars til over sommeren, og det samme gjaldt den organiserte idretten, treningssentre og alle kulturarrangementer. Undervisningsformen ble digital, eksamener ble avlyst og russetida ble enten helt avlyst eller utsatt. I Sverige stengte også gymnasium (videregående skoler) i denne perioden, men grunnskolene ble holdt åpne. Sverige hadde færre restriksjoner på kultur/lagidrett, selv om en del idrettsarrangementer og konkurranser ble avlyst. Generelt hadde Sverige færre generelle karantene-restriksjoner i allmennheten. For avgangselevene på svensk videregående sin del ble imidlertid også det «å ta studenten», som er noenlunde tilsvarende en norsk russefeiring, offisielt avlyst.
Det har så langt blitt publisert lite om hvordan unge opplevde denne perioden. I denne rapporten presenteres og tolkes noen av resultatene fra en spørreundersøkelse sendt ut til unge i Norge og Sverige våren 2020. Formålet med spørreundersøkelsen var å finne ut mer om hvordan unge opplevde å leve med ekstra smittevern-tiltak, og hvordan tiltakene påvirket unges syn på venner, skole, familieliv og forståelse av egen livskvalitet i Norge og Sverige.
De aller fleste informantene som har besvart undersøkelsen er i alderen 17-19 år, og alle har deltatt anonymt i undersøkelsen etter å ha sett annonser på Facebook eller Instagram. I alt har 2793 personer bidratt med informasjon, henholdsvis 1208 norske og 1585 svenske. Undersøkelsen er sendt ut i alle regioner i respektive land, og både by/land er representert. Vi har bakgrunnsdata om respondentene, og ut fra dette kan vi gjøre noen skiller mellom ulike grupper, ut fra bolig, hjemsted (by/land), tro, foreldrenes yrker m.m. Men vi har ikke spurt eller lagret IP-adresse eller bokommune av anonymitetshensyn. Undersøkelsen er kvantitativ/kvalitativ. Det betyr at de unge både har blitt spurt om å rangere meninger, men også å beskrive erfaringer/opplevelser/meninger fritt og med egne ord.
Rapporten bidrar til å gi innsikt i hvordan ungdom oppfatter at covid19-tiltakene har endret livskvaliteten deres. Den sier dermed kanskje også noe om hva som er, eller var, verdifullt i den norske og svenske ungdomskulturen før covid19 – vennskapsrelasjoner, idrett og skole
Educational Engagement: On The Entangled Possibilities Of Investments In Education
Full text linkIn this article, Jan Frode Haugseth discusses a multidimensional model of educational engagement by outlining Laurent Thévenot's regimes of engagement in an educational setting. Haugseth argues that six intertwined regimes of educational engagement could be perceived to exist in tension with each other: formality, justice, familiarity, exploration, love/care, and retreat, all reflecting the relationship between cognition, bodies, and the environment (immediate surroundings as well as cultural and historical configurations). The regimes are simultaneously valid on a personal level, as engagement is established and maintained individually, and on a collective level, since engagement is shared and negotiated in a dynamic social space. The regimes differ from and complement each other, providing notions of benefits, tensions, and investments, while allowing for various forms of confidence and doubt. Many researchers study the causes of dropout and disengagement without a clear idea of what engagement truly entails: when students engage in all the rich facets of educational engagement and are able to freely transition among regimes, they develop a real sense of power over their own education.publishedVersio
Forenklingens logikk: En studie av reproduksjonen av profesjonell identitet i IKT-organisasjoner
No full textI de siste 30 årene har informasjonsteknologier og programvare spilt en viktig rolle for vekst og innovasjon i moderne økonomier. Framveksten av "informasjonsalderen" – det "postindustrielle samfunn" eller "kunnskapssamfunnet" – har fått mye oppmerksomhet fra akademikere som har forsøkt å beskrive og teoretisere denne utviklingen. Et sentralt argument i mange fremstillinger er at informasjonsalderen endrer de sosiale forutsetningene for arbeid og organisasjon. Ulike forfattere har forklart kunnskapsarbeid som preget av en nettverkslogikk, assosiert med store, uformelle nettverk, aktivitet, kommunikasjon og konstant tilpasning. Selv om nettverksmetaforer er beskrivende for mange aspekter ved moderne kunnskapsarbeid, har denne typen arbeid også viktige aspekter som ikke kan relateres til idéen om nettverket. I løpet av 15 år har programmeringsfaget gått fra å åpne for fleksible arbeidsformer og mye overtid til å bli kontrollert og resultatfokusert. Dette har skjedd uten streiker eller at fagforeninger har vært involvert. Endringene har imidlertid sammenfalt med at det har vokst fram kritikker av IKT- og kunnskaparbeid fra minst tre ulike retninger: industriell effektivitet, kollektiv sikkerhet og velferd for arbeiderne og økonomisk vekst. Disse kritikkene har fått økt legitimitet blant profesjonelle utviklere. I kjølvannet av disse kritikkene har det vokst fram et nye profesjonelle idealer med referanser til et østlig prinsipp: forenkling. Ifølge dette prinsippet fremstår nettverket, det å dele arbeidsoppgaver, innhold og oppmerksomhet og bidra til å øke informasjonsflyten som lite verdifullt. I stedet skapes kompleksitet, ineffektivitet og en uheldig balanse mellom arbeid og privatliv. Profesjonell verdi skapes derimot av å fokusere oppmerksomheten, å konsentrere og å slå av e-post, sosiale medier og mobiler. Jeg kaller idealene som knyttes til dette prinsippet forenklingens logikk eller den ukomplekse verdiverden. Denne logikken legger noen føringer for hva som anses som rettferdig, og er et middel for å rangerere kolleger, relasjoner, handlinger og objekter. Ved å knyttes til forenkling som et øverste prinsipp, får industrielle idealer om effektivitet, ytelse og planlegging igjen legitimitet i IKT-organisasjoner. I denne avhandlingen viser jeg hvordan og hvorfor dette skjer gjennom to kvalitative studier. Den første er basert på en analyse av 23 dybdeintervjuer med programvareutviklere, og den andre er basert på en diskursanalyse av tolv bøker som omhandler smidig programvareutvikling og prosjekthåndtering. I den første analysen viser jeg hvordan idealene som henviser til forenkling blir brukt og posisjonert i forhold til andre profesjonelle idealer, mens den andre analysen beskriver forenklingens logikk i detalj. Begge analysene trekker på og bidrar til det pragmatiske rammeverket og handlingsteorien som er utviklet av Luc Boltanski og Laurent Thévenot. Strukturelle analyser blir ofte kritisert for å ha funksjonalistiske eller mekaniske forståelser av sosial handling. Ved å forbinde aktørenes forståelse og bruk av logikker til verdighet, åpner rammeverket opp for å male et univers av kulturelle endringer hvor sosiale handlinger er dynamiske og menneskelige aktører er både moralske og høyst levende.The logic of simplicity A study of the reproduction of professional identity in ICT organizations
For the past 30 years, information technologies and software have played an important role in growth and innovation in modern economies. The emergence of the "information age" — the post-industrial society or Internet society — has drawn much attention from academics who have attempted to describe and theorize this development. A key argument in these works is that the information age changes the social prerequisites for work and organization. Different authors have explained knowledge work as reflecting a network logic, characterized by large, informal networks, activity, communication and constant adaptation. Although network metaphors are descriptive of many aspects of modern knowledge work, such work also has important features that cannot be explained in terms of this logic. In the space of 15 years, the programming profession has changed from being associated with flexible forms of work and a great deal of overtime to being controlled and focused on results. This has taken place without strikes or trade unions involved. The changes have coincided with a strong growth in social criticism of ICT and knowledge work as it unfolded in the 1990s from at least three different directions: industrial efficiency, the collective safety and well-being of the workers, and the growth of markets. Such criticism has gained legitimacy among professionals. The compromise that has developed between these critiques has emerged as a professional ideal rooted in eastern culture: simplicity. According to this ideal, connecting to a network, sharing awareness and content and contributing to the information flow do not create value, but rather lead to complexity, followed by inefficiency and an unhealthy work/life balance. Professional value is on the other hand created through focusing attention and concentrating, turning off e-mail, social media and cell phones. I term this value system the logic of simplicity or the world of simplicity. This logic guides what is considered fair, and provides a means to rank colleagues, relationships, actions and objects. By using simplicity as a higher common principle, industrial ideals relating to performance management and planning is gaining legitimacy in ICT organizations. I show how and why this change is unfolding through two qualitative empirical studies. The first is based on an analysis of interviews with 23 software developers, and the second is based on a discourse analysis of twelve manuals in agile software development and project management. In the first analysis I show how ideals referring to simplicity are used and positioned in relation to other important principles of professional practice, while the second analysis describes the logic of simplicity in detail. Both analyses draw upon and contributes to the pragmatic framework of social action developed by Luc Boltanski and Laurent Thévenot. Structural analyses is often criticized for having functional or mechanical understandings of social action. By linking the logic of the actors' understanding to the concept of worth, this framework paint a universe of cultural change where social action is dynamic and human actors are both moral and highly vivid.PhD i sosiologiPhD in Sociolog
Forenklingens logikk: En studie av reproduksjonen av profesjonell identitet i IKT-organisasjoner
Full text linkI de siste 30 årene har informasjonsteknologier og programvare spilt en viktig rolle for vekst og innovasjon i moderne økonomier. Framveksten av "informasjonsalderen" – det "postindustrielle samfunn" eller "kunnskapssamfunnet" – har fått mye oppmerksomhet fra akademikere som har forsøkt å beskrive og teoretisere denne utviklingen. Et sentralt argument i mange fremstillinger er at informasjonsalderen endrer de sosiale forutsetningene for arbeid og organisasjon. Ulike forfattere har forklart kunnskapsarbeid som preget av en nettverkslogikk, assosiert med store, uformelle nettverk, aktivitet, kommunikasjon og konstant tilpasning. Selv om nettverksmetaforer er beskrivende for mange aspekter ved moderne kunnskapsarbeid, har denne typen arbeid også viktige aspekter som ikke kan relateres til idéen om nettverket. I løpet av 15 år har programmeringsfaget gått fra å åpne for fleksible arbeidsformer og mye overtid til å bli kontrollert og resultatfokusert. Dette har skjedd uten streiker eller at fagforeninger har vært involvert. Endringene har imidlertid sammenfalt med at det har vokst fram kritikker av IKT- og kunnskaparbeid fra minst tre ulike retninger: industriell effektivitet, kollektiv sikkerhet og velferd for arbeiderne og økonomisk vekst. Disse kritikkene har fått økt legitimitet blant profesjonelle utviklere. I kjølvannet av disse kritikkene har det vokst fram et nye profesjonelle idealer med referanser til et østlig prinsipp: forenkling. Ifølge dette prinsippet fremstår nettverket, det å dele arbeidsoppgaver, innhold og oppmerksomhet og bidra til å øke informasjonsflyten som lite verdifullt. I stedet skapes kompleksitet, ineffektivitet og en uheldig balanse mellom arbeid og privatliv. Profesjonell verdi skapes derimot av å fokusere oppmerksomheten, å konsentrere og å slå av e-post, sosiale medier og mobiler. Jeg kaller idealene som knyttes til dette prinsippet forenklingens logikk eller den ukomplekse verdiverden. Denne logikken legger noen føringer for hva som anses som rettferdig, og er et middel for å rangerere kolleger, relasjoner, handlinger og objekter. Ved å knyttes til forenkling som et øverste prinsipp, får industrielle idealer om effektivitet, ytelse og planlegging igjen legitimitet i IKT-organisasjoner. I denne avhandlingen viser jeg hvordan og hvorfor dette skjer gjennom to kvalitative studier. Den første er basert på en analyse av 23 dybdeintervjuer med programvareutviklere, og den andre er basert på en diskursanalyse av tolv bøker som omhandler smidig programvareutvikling og prosjekthåndtering. I den første analysen viser jeg hvordan idealene som henviser til forenkling blir brukt og posisjonert i forhold til andre profesjonelle idealer, mens den andre analysen beskriver forenklingens logikk i detalj. Begge analysene trekker på og bidrar til det pragmatiske rammeverket og handlingsteorien som er utviklet av Luc Boltanski og Laurent Thévenot. Strukturelle analyser blir ofte kritisert for å ha funksjonalistiske eller mekaniske forståelser av sosial handling. Ved å forbinde aktørenes forståelse og bruk av logikker til verdighet, åpner rammeverket opp for å male et univers av kulturelle endringer hvor sosiale handlinger er dynamiske og menneskelige aktører er både moralske og høyst levende.The logic of simplicity A study of the reproduction of professional identity in ICT organizations
For the past 30 years, information technologies and software have played an important role in growth and innovation in modern economies. The emergence of the "information age" — the post-industrial society or Internet society — has drawn much attention from academics who have attempted to describe and theorize this development. A key argument in these works is that the information age changes the social prerequisites for work and organization. Different authors have explained knowledge work as reflecting a network logic, characterized by large, informal networks, activity, communication and constant adaptation. Although network metaphors are descriptive of many aspects of modern knowledge work, such work also has important features that cannot be explained in terms of this logic. In the space of 15 years, the programming profession has changed from being associated with flexible forms of work and a great deal of overtime to being controlled and focused on results. This has taken place without strikes or trade unions involved. The changes have coincided with a strong growth in social criticism of ICT and knowledge work as it unfolded in the 1990s from at least three different directions: industrial efficiency, the collective safety and well-being of the workers, and the growth of markets. Such criticism has gained legitimacy among professionals. The compromise that has developed between these critiques has emerged as a professional ideal rooted in eastern culture: simplicity. According to this ideal, connecting to a network, sharing awareness and content and contributing to the information flow do not create value, but rather lead to complexity, followed by inefficiency and an unhealthy work/life balance. Professional value is on the other hand created through focusing attention and concentrating, turning off e-mail, social media and cell phones. I term this value system the logic of simplicity or the world of simplicity. This logic guides what is considered fair, and provides a means to rank colleagues, relationships, actions and objects. By using simplicity as a higher common principle, industrial ideals relating to performance management and planning is gaining legitimacy in ICT organizations. I show how and why this change is unfolding through two qualitative empirical studies. The first is based on an analysis of interviews with 23 software developers, and the second is based on a discourse analysis of twelve manuals in agile software development and project management. In the first analysis I show how ideals referring to simplicity are used and positioned in relation to other important principles of professional practice, while the second analysis describes the logic of simplicity in detail. Both analyses draw upon and contributes to the pragmatic framework of social action developed by Luc Boltanski and Laurent Thévenot. Structural analyses is often criticized for having functional or mechanical understandings of social action. By linking the logic of the actors' understanding to the concept of worth, this framework paint a universe of cultural change where social action is dynamic and human actors are both moral and highly vivid.PhD i sosiologiPhD in Sociolog
Ungdommens idealer
No full textI denne artikkelen kategoriserer jeg generelle trekk ved 381 norske 19-20-åringers idealer. Empirien består av fokusgruppeintervjuer med 18 ungdommer, og en kvalitativ/kvantitativ spørreundersøkelse med 363 svar. Informantene er rekruttert fra hele Norge via betalte annonser på Facebook og Instagram.
Rent metodisk har jeg undersøkt hvilke egenskaper informantene forteller om når jeg spør åpent hvem og hva som inspirerer dem. Jeg anvender et analytisk redskap fritt etter Boltanski og Thévenots (2006) handlingsteori for å diskutere resultatene. Resultatet gir et pluralistisk perspektiv på hvilke idealer som er legitime blant unge i dag, og jeg ser nærmere på de mest utbredte idealkategoriene knyttet til omsorg og prestasjon.
Sammenstilt med tidligere undersøkelser ser idealer knyttet til prestasjon ut til å være mer utbredt i dag. Informantene verdsetter i nærmest like stor grad familie og venners prestasjoner som deres evne til å yte trygghet og omsorg. Avslutningsvis drøfter jeg mine funn i lys av nyere norsk ungdomsforskning, og konkluderer med at idealer som både verdsetter trygge relasjoner og gode resultater ser ut til å være utbredt
Ungdomstid med smitteverntiltak: en sammenligning av unges egenrapporterte livskvalitet i Norge/Sverige våren 2020
Full text linkVåren 2020 stengte alle skoler og idrettsanlegg i Norge på grunn av den globale pandemien som følge av viruset SARS-Cov-2/Covid19. I Norge ble de fleste videregående skoler og folkehøgskoler fysisk stengt fra 12. mars til over sommeren, og det samme gjaldt den organiserte idretten, treningssentre og alle kulturarrangementer. Undervisningsformen ble digital, eksamener ble avlyst og russetida ble enten helt avlyst eller utsatt. I Sverige stengte også gymnasium (videregående skoler) i denne perioden, men grunnskolene ble holdt åpne. Sverige hadde færre restriksjoner på kultur/lagidrett, selv om en del idrettsarrangementer og konkurranser ble avlyst. Generelt hadde Sverige færre generelle karantene-restriksjoner i allmennheten. For avgangselevene på svensk videregående sin del ble imidlertid også det «å ta studenten», som er noenlunde tilsvarende en norsk russefeiring, offisielt avlyst.
Det har så langt blitt publisert lite om hvordan unge opplevde denne perioden. I denne rapporten presenteres og tolkes noen av resultatene fra en spørreundersøkelse sendt ut til unge i Norge og Sverige våren 2020. Formålet med spørreundersøkelsen var å finne ut mer om hvordan unge opplevde å leve med ekstra smittevern-tiltak, og hvordan tiltakene påvirket unges syn på venner, skole, familieliv og forståelse av egen livskvalitet i Norge og Sverige.
De aller fleste informantene som har besvart undersøkelsen er i alderen 17-19 år, og alle har deltatt anonymt i undersøkelsen etter å ha sett annonser på Facebook eller Instagram. I alt har 2793 personer bidratt med informasjon, henholdsvis 1208 norske og 1585 svenske. Undersøkelsen er sendt ut i alle regioner i respektive land, og både by/land er representert. Vi har bakgrunnsdata om respondentene, og ut fra dette kan vi gjøre noen skiller mellom ulike grupper, ut fra bolig, hjemsted (by/land), tro, foreldrenes yrker m.m. Men vi har ikke spurt eller lagret IP-adresse eller bokommune av anonymitetshensyn. Undersøkelsen er kvantitativ/kvalitativ. Det betyr at de unge både har blitt spurt om å rangere meninger, men også å beskrive erfaringer/opplevelser/meninger fritt og med egne ord.
Rapporten bidrar til å gi innsikt i hvordan ungdom oppfatter at covid19-tiltakene har endret livskvaliteten deres. Den sier dermed kanskje også noe om hva som er, eller var, verdifullt i den norske og svenske ungdomskulturen før covid19 – vennskapsrelasjoner, idrett og skole.submittedVersio
Ungdomstid med smitteverntiltak: En sammenligning av unges egenrapporterte livskvalitet og tillit i Norge og Sverige 2020/2021
Full text linkSom ledd i en pågående longitudinell datainnsamling samlet forskergruppen BULKIS ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet inn kvalitative/kvantitative data fra Norge/Sverige våren 2020 og våren 2021. Ved hjelp av målrettet annonsering til 17-19-åringer ble spørreundersøkelser på svensk og norsk delt i sosiale medier. Omtrent 200 norske elever deltok etter å ha blitt invitert av rektor på sin fagskole/videregående skole. I alt har 4439 ungdommer bidratt med informasjon, fordelt på henholdsvis 2150 norske og 2289 svenske ungdommer.
Selv om det har vært til dels store ulikheter i håndteringen av smittesituasjonen, finner vi at unge nordmenn og svensker rangerer og beskriver egen livskvalitet relativt likt. I begge land rapporteres det en markant nedgang i livskvalitet før/etter smitteverntiltakene ble iverksatt, og denne vurderingen endrer seg relativt lite fra 2020 til 2021. De unge bruker også noenlunde de samme beskrivelsene og uttrykkene for å beskrive lavere livskvalitet når de skriver fritt om hva de savner i livene sine.
Når det gjelder tillit til myndighetenes håndtering av pandemien finner vi at unge har blitt mer skeptiske i begge land. De svenske ungdommene har markant mindre tillit til myndighetenes smittevernpolitikk. Vi finner også at de svenske ungdommene uttrykker seg i mer kritiske og krasse ordelag når de setter ord på hvorfor de ikke har tillit. Mens norske ungdommer gjerne forteller om myndighetenes vingling og beskriver konsekvenser det har for deres egen hverdag, uttrykker de svenske ungdommene frustrasjon fordi svenske myndigheter ikke har vært strenge nok, og fordi de mener at den svenske befolkningen ikke kan og ikke bør få så mye egenansvar for smittesituasjonen. Flere unge i begge land uttrykker at de er irritert på andre grupper i samfunnet, spesielt eldre og smitteutsatte grupper, som de mener kommer lettere unna tiltakene enn dem selv
Becoming morally equipped: A study of children’s public expressions
Full text linkThis article discusses the notion of a ‘morally equipped’ childhood and adolescence, and how such a notion can help us get a fresh perspective on the relation between young people’s participation and empowerment, and the formation of personal and the collective moral repertoires of modern society. Utilising a mixed-methods approach inspired by the sociology of conventions (SC) and the sociology of regimes of engagement (SRE), we analyse letters to the editor of the Norwegian children’s newspaper Aftenposten Junior, to investigate the formats of children’s generalised moral arguments. We demonstrate that our informants exhibit a broad moral sensibility in the letters we have analysed, particularly showing keen engagement with issues related to civic rights. We discuss the young participants’ expressions in the light of convention theory. We make a case for how becoming ‘morally equipped’ could be understood as being able to engage, challenge, and articulate the tensions and negotiations between personal formats of daily experiences and interactions, and collective formats, such as public expressions, throughout childhood and adolescence.publishedVersio
- …
