76 research outputs found
Motivasjon i fokus
No full textMotivation in Focus: Self-Determination Theory, in Theory and Practice sheds light on how Self-Determination Theory (SDT) can be applied in the workplace, education, health, sports and the arts. This anthology provides a systematic overview of SDT's scientific status and how it can be used to promote motivation and well-being. Each chapter examines new research and provides concrete examples in which practical implementation of SBT serves to strengthen individual achievement and independence.
The anthology brings together leading researchers from a variety of disciplines in Norway and offers both theoretical and practical insights. It will be a useful reference work for anyone interested in how motivation can be deliberately encouraged in different life situations, and particularly relevant for students, researchers and practitioners in the fields of economics, administration, education, health, sports and the arts
Motivasjon i fokus
No full textMotivation in Focus: Self-Determination Theory, in Theory and Practice sheds light on how Self-Determination Theory (SDT) can be applied in the workplace, education, health, sports and the arts. This anthology provides a systematic overview of SDT's scientific status and how it can be used to promote motivation and well-being. Each chapter examines new research and provides concrete examples in which practical implementation of SBT serves to strengthen individual achievement and independence.
The anthology brings together leading researchers from a variety of disciplines in Norway and offers both theoretical and practical insights. It will be a useful reference work for anyone interested in how motivation can be deliberately encouraged in different life situations, and particularly relevant for students, researchers and practitioners in the fields of economics, administration, education, health, sports and the arts.Motivasjon i fokus: Selvbestemmelsesteorien i teori og praksis belyser hvordan selvbestemmelsesteorien (SBT) kan anvendes innen arbeidsliv, utdanning, helse, idrett og kunst. Antologien gir en systematisk oversikt over teoriens vitenskapelige status og hvordan den kan brukes for å fremme motivasjon og velvære. Hvert kapittel undersøker ny forskning og gir konkrete eksempler på hvordan SBT kan implementeres i praksis for å styrke individets mestring og selvstendighet.
Antologien samler ledende forskere fra ulike fagfelt i Norge og tilbyr både teoretiske og praktiske innsikter. Den vil være et nyttig referanseverk for alle som er interessert i hvordan motivasjon kan fremmes på en selvbestemt måte i ulike livssituasjoner, og er spesielt relevant for studenter, forskere og praktikere innenfor økonomi og administrasjon, pedagogikk, helse, idrett og kunst
Lønn, ledelse og motivasjon hos ansatte i organisatoriske arbeidsmiljø
No full textFormålet med denne avhandlingen er å tilnærme seg kunnskap om sammenhengen mellom arbeidsmotivasjon, lønn, lederstil, behovstilfredshet og behovsfrustrasjon i organisatoriske arbeidsmiljø. Studiet er basert på selvbestemmelsesteorien, som bidrar til å belyse hva som styrker eller svekker motivasjonen hos ansatte i et organisatorisk arbeidsmiljø. Det er fokus på de grunnleggende psykologiske behovene av autonomi, kompetanse og tilhørighet, der tilfredsstillelse av disse vil skape økt velvære hos den ansatte. I tillegg presenteres kognitiv evalueringsteori, organisk integrasjonsteori, kasualitetsorienteringsteori, målinnhold, og relasjon-motivasjonsteori. Dette er mini-teorier i selvbestemmelsesteorien. Videre er det søkelys på forståelsen av lønn, lederstil og behovsteorier, samt tidligere forskning på dette. Studien ser på ulike belønningssystemer, og hvordan dette påvirker motivasjon hos en ansatt. Det blir også sett på ulike typer lederstil, og hvordan dette enten tilfredsstiller eller skaper frustrasjon knyttet til arbeiderens grunnleggende psykologiske behov.
Studiet benytter en kvantitativ metode, der informanter er hentet fra forskjellige økonomi-forum og det norske næringsliv. Denne datainnsamlingen bidro til 343 respondenter, med hensikt om å besvare studiens utarbeidet hypoteser. Hypotesene tar utgangspunkt i eksisterende teori, som innebærer en deduktiv studie. Datamaterialet ble videre benyttet til statistisk analyse, som bidrar til besvarelse på problemstillingen.
Analyseresultater viser en sammenheng mellom lønn og behovstilfredshet, der tilfredsheten ved autonomi, kompetanse og tilhørighet blir støttet. Korrelasjon mellom lønn og indre motivasjon blir også støttet. Dette betyr at høyere årslønn blant ansatte i en organisasjon bidrar til styrket engasjement og tilfredshet av arbeidsoppgaver. Det eksisterer en delvis støttet samvariasjon mellom prestasjonsbasert lønn og behovstilfredshet, hvor det støttes for tilfredshet ved kompetanse, men ikke autonomi og tilhørighet. Dette betyr at tillitt til egen kunnskap øker dersom den ansatte mottar prestasjonsbasert lønn. Studiet viser videre ingen sammenheng mellom stillingsbasert fastlønn og behovstilfredshet. Stillingsbasert fastlønn vil gi en redusert selvbestemmelse og kompetanse, samt følelse av svekket tilhørighet på arbeidsplassen.
Analysen viser videre en samvariasjon mellom autonomistøttende ledelse og behovstilfredshet. Når den ansatte føler seg forstått av den overordnede, vil dette dermed skape positiv retning innenfor de grunnleggende behovene. Sammenhengen mellom kontrollert ledelse og behovsfrustrasjon blir dermed delvis støttet. Her informerer analyseresultater frustrasjon ved autonomi og tilhørighet, men ikke for kompetanse. Dette indikerer at følelsen av valg og frihet blir svekket dersom den overordnede kritiserer og ikke lytter til den ansatte.
Foreliggende studie viser en delvis støttet sammenheng mellom indre motivasjon og behovstilfredshet. Innenfor de grunnleggende behovene vil dette kun støtte autonomitilfredshet. Til slutt viser resultater en delvis støttet sammenheng mellom indre motivasjon og behovsfrustrasjon. Her vil frustrasjon ved kompetanse og tilhørighet ha negativ sammenheng med indre motivasjon, der autonomifrustrasjon viser en positiv sammenheng.The purpose of this dissertation is to approach knowledge about the connection between work motivation, salary, leadership style, needs satisfaction and needs frustration in organizational work environments. The focus is on theoretical approaches based on the self-determination theory, which helps to explain what strengthens or weakens the motivation of employees in an organization. Focus has been placed on the basic psychological needs of autonomy, competence and belonging, where the satisfaction of these will create increased well-being for the employee. In addition, cognitive evaluation theory, organic integration theory, casualty orientation theory, goal content, and relational motivation theory are presented. These are mini-theories in the theory of selfdetermination. Furthermore, there is a focus on the understanding of salary, leadership style and needs theory, as well as previous research within this. The study reflects a work organization's most used reward system, and how this affects a worker's motivation. It also looks at different types of leadership styles, and how this either satisfies or creates frustration related to the worker's basic psychological needs.
The study uses a quantitative survey, where informants are taken from various economics forums and the Norwegian business community. This data collection contributed to 343 respondents, with the intention of answering the study's hypotheses. The hypotheses are based on existing theory, which involves a deductive study. The data material was further used for statistical analysis, which contributes to the answer to the problem.
Analysis results show a supported relationship between salary and need satisfaction, where the satisfaction of autonomy, competence and belonging is supported. Correlation between salary and intrinsic motivation is also supported. This means that higher annual salaries among employees in an organization contribute to strengthened commitment and satisfaction with work tasks. There is a partially supported covariation between performance-based pay and need satisfaction, where satisfaction is supported by competence, not autonomy and belonging. This means that confidence in one's own knowledge increases if the employee receives performance-based salary. The study also shows no connection between job-based fixed salary and need satisfaction. Job-based fixed salary will give a weakened self-determination and competence, as well as a feeling of lack of belonging in the workplace.
The analysis also shows a covariation between autonomy-supportive management and need satisfaction. This means that a supportive management, where the employee feels understood by the superior, creates a positive direction within the basic needs.
The connection between controlled management and need frustration is partly supported. Here, results from the study's analyses show a frustration of autonomy and belonging, not competence. This indicates that the feeling of choice and freedom is weakened if the superior criticizes and does not listen to the employee.
Furthermore, the analysis from the present study shows a partially supported connection between intrinsic motivation and need satisfaction. Within the basic needs, this will only support autonomy satisfaction. Finally, results show a partially supported relationship between intrinsic motivation and need frustration. Here, frustration with competence and belonging will have a negative connection with inner motivation, where frustration with autonomy has a positive connection
Relasjonen mellom trener og utøver: Et selvbestemmelsesteoretisk innblikk i skiskytter-Norge
No full textHensikt – Med utgangspunkt i selvbestemmelsesteorien (Ryan & Deci, 2017) har denne avhandlingen forsøkt å øke forståelsen for betydningen av relasjonen mellom trener og utøver gjennom å gi et innblikk i skiskytter-Norge.
Problemformulering – Denne avhandlingen presenterer en tredelt problemformulering: "Hvilke sammenhenger er det mellom treneradferder og motivasjonsformer?", "Hvilke sammenhenger er det mellom motivasjonsformer og utfallsvariabler?" og «Medierer motivasjonsformer sammenhengene mellom treneradferder og utfallsvariabler?»
Design – Studien benyttet et tversnittdesign for å undersøke relasjonen mellom trener og utøver fra et utøverperspektiv.
Metode – 90 skiskyttere (nær 15% av populasjonen) over 16 år svarte på et prekodet spørreskjema, basert på anerkjente måleinstrumenter, som testet de 13 variablene i studiens forskningsmodell.
Funn – Den relative autonomistøttende treneradferden har positive sammenhenger til autonom motivasjon, og negative sammenhenger til kontrollert motivasjon og amotivasjon. Det er positive sammenhenger mellom autonom motivasjon og de positivt rettede utfallsvariablene (tilfredshet og engasjement). Kontrollert motivasjon har en negativ sammenheng med tilfredshet, og en positiv sammenheng med stress. Amotivasjon henger negativt sammen med både engasjement og intensjon om å fortsette med idrett. Medieringene viser at en autonomistøttende treneradferd virker positivt inn på tilfredshet, engasjement og intensjon om å fortsette med idrett, og negativt inn på stress, gjennom de motivasjonelle reguleringene.
Praktiske implikasjoner –Ved å bli bevisst på egen treneradferd, kan denne studien gi skiskyttertrenere en god del informasjon om hvordan deres opptreden henger sammen med utøvernes adferd, både positivt og negativt, i og utenfor idrettsarenaen. Gjennom å ha et bevisst forhold til hvordan de ønsker at norske skiskyttere skal ha det, kan trenerutviklerne benytte kunnskapen denne avhandlingen presenterer til å utdanne trenere med ulike egenskaper. Utøverne som leser denne avhandlingen, kan få en økt forståelse for hvor viktig den treneren de har er for dem både i og utenfor idretten. Gjennom å se på utøvermotivasjon i relasjon til intensjon om å fortsette med idrett, kan denne studien bidra til økt forståelse for frafall i norsk idrett.Objective – With a starting point in the Self-Determination Theory (Ryan & Deci, 2017), this thesis seeks to enhance the understanding of the relationship between coach and athlete by providing insight into the world of biathlon in Norway.
Research question – This thesis presents a three-part research question: "Which connections exist between coach behaviour and motivational regulations?", "Which connections exist between motivational regulations and outcome variables?" and “Does motivational regulations mediate the connections between coach behaviour and outcome variables?”
Design – This study uses a cross-sectional design to explore the relations between coach and athlete from the perspective of the athlete.
Method – 90 biathletes (close to 15% of the population) older than 16 years answered a precoded questionnaire, based on a number of acknowledged measuring instruments, which tested all the 13 variables in the research model.
Results – The relative autonomy-supportive behaviour of the coach renders positive connections with autonomous motivation, and negative connections with controlled motivation and amotivation. There are positive connections between autonomous motivation and the positively aimed outcome variables (satisfaction and engagement). Controlled motivation renders a negative connection with satisfaction, and a positive connection with stress. Amotivation is linked negatively to both engagement and the intention of continuing with the sport. The mediations show that the autonomy-supportive behaviour is linked positively with satisfaction, engagement and the intention of continuing with the sport, and negatively with stress, through the motivational regulations.
Practical implications – Through becoming more conscious of one’s own coaching behaviour, this study may give the coaches quite a lot of information of how their own coaching is linked to the athlete’s behaviour, both in a positive and negative way, within and beyond the sport arena. Through having a conscious commitment to how they want the Norwegian biathletes to thrive, the coaches’ instructors may use the knowledge presented in this study to educate coaches with various capacities. The athletes reading this study, may acquire an enhanced understanding of the importance of their coach, both within and beyond the sport. Through viewing athlete motivation in relation to the intention of continuing with the sport, this study can enhance the understanding of dropout in sports
Lønn, ledelse og motivasjon hos ansatte i organisatoriske arbeidsmiljø
No full textFormålet med denne avhandlingen er å tilnærme seg kunnskap om sammenhengen mellom
arbeidsmotivasjon, lønn, lederstil, behovstilfredshet og behovsfrustrasjon i organisatoriske
arbeidsmiljø. Studiet er basert på selvbestemmelsesteorien, som bidrar til å belyse hva som styrker
eller svekker motivasjonen hos ansatte i et organisatorisk arbeidsmiljø. Det er fokus på de
grunnleggende psykologiske behovene av autonomi, kompetanse og tilhørighet, der tilfredsstillelse
av disse vil skape økt velvære hos den ansatte. I tillegg presenteres kognitiv evalueringsteori,
organisk integrasjonsteori, kasualitetsorienteringsteori, målinnhold, og relasjon-motivasjonsteori.
Dette er mini-teorier i selvbestemmelsesteorien. Videre er det søkelys på forståelsen av lønn,
lederstil og behovsteorier, samt tidligere forskning på dette. Studien ser på ulike
belønningssystemer, og hvordan dette påvirker motivasjon hos en ansatt. Det blir også sett på ulike
typer lederstil, og hvordan dette enten tilfredsstiller eller skaper frustrasjon knyttet til arbeiderens
grunnleggende psykologiske behov.
Studiet benytter en kvantitativ metode, der informanter er hentet fra forskjellige økonomi-forum og
det norske næringsliv. Denne datainnsamlingen bidro til 343 respondenter, med hensikt om å
besvare studiens utarbeidet hypoteser. Hypotesene tar utgangspunkt i eksisterende teori, som
innebærer en deduktiv studie. Datamaterialet ble videre benyttet til statistisk analyse, som bidrar til
besvarelse på problemstillingen.
Analyseresultater viser en sammenheng mellom lønn og behovstilfredshet, der tilfredsheten ved
autonomi, kompetanse og tilhørighet blir støttet. Korrelasjon mellom lønn og indre motivasjon blir
også støttet. Dette betyr at høyere årslønn blant ansatte i en organisasjon bidrar til styrket
engasjement og tilfredshet av arbeidsoppgaver. Det eksisterer en delvis støttet samvariasjon mellom
prestasjonsbasert lønn og behovstilfredshet, hvor det støttes for tilfredshet ved kompetanse, men
ikke autonomi og tilhørighet. Dette betyr at tillitt til egen kunnskap øker dersom den ansatte mottar
prestasjonsbasert lønn. Studiet viser videre ingen sammenheng mellom stillingsbasert fastlønn og
behovstilfredshet. Stillingsbasert fastlønn vil gi en redusert selvbestemmelse og kompetanse, samt
følelse av svekket tilhørighet på arbeidsplassen.
Analysen viser videre en samvariasjon mellom autonomistøttende ledelse og behovstilfredshet. Når
den ansatte føler seg forstått av den overordnede, vil dette dermed skape positiv retning innenfor de
grunnleggende behovene. Sammenhengen mellom kontrollert ledelse og behovsfrustrasjon blir
dermed delvis støttet. Her informerer analyseresultater frustrasjon ved autonomi og tilhørighet, men
ikke for kompetanse. Dette indikerer at følelsen av valg og frihet blir svekket dersom den
overordnede kritiserer og ikke lytter til den ansatte.
Foreliggende studie viser en delvis støttet sammenheng mellom indre motivasjon og
behovstilfredshet. Innenfor de grunnleggende behovene vil dette kun støtte autonomitilfredshet. Til
slutt viser resultater en delvis støttet sammenheng mellom indre motivasjon og behovsfrustrasjon.
Her vil frustrasjon ved kompetanse og tilhørighet ha negativ sammenheng med indre motivasjon,
der autonomifrustrasjon viser en positiv sammenheng
Motivasjon, lønn og velvære hos lærere, i lys av lærerstreiken 2022
No full textFormålet med denne avhandling har vært å tilegne seg forståelse og se på sammenhengene mellom motivasjon, velvære og lønn hos lærere i det norske skoleverket, i lys av lærerstreiken som ble avholdt i 2022. Avhandlingen bygger på selvbestemmelsesteorien som tar for seg arbeidsmotivasjon hos ansatte i et arbeidsmiljø, og hva som påvirker denne. Herunder vil det fokuseres på indre motivasjon, jobbtilfredshet og livstilfredshet. Det vil også bli satt fokus på forståelsen av lønn, rettferdighet, herunder prosedyrerettferdighet og distribusjonsrettferdighet samt turnoverintensjon. Avhandlingen tar for seg ulike typer av lønnssystemer som er vanlig hos lærere, og hvordan dette påvirker motivasjonen. Videre blir det også undersøkt hvordan rettferdighet påvirker motivasjon, men også hvordan det påvirker turnoverintensjon. Til slutt blir også forholdet mellom motivasjon og turnoverintensjon undersøkt. I tillegg til at miniteoriene i selvbestemmelsesteorien presentert.
Avhandlingen anvender kvantitativ metode, med spørreundersøkelse som verktøy for innsamling av data. Gjennom datainnsamlingen ble det innhentet svar fra 310 respondenter fra en større skole og et lærer-forum. Avhandlingen tok i utgangspunkt i en deduktiv strategi og spørsmålene som ble brukt er forankret i selvbestemmelsesteorien.
Analysene basert på det innsamlede datamaterialet viser delvis sammenheng mellom velvære og lønn, der jobbtilfredshet har en positiv sammenheng med årslønn. Dette betyr at økt årslønn kan ha en positiv innvirkning på tilfredsheten som lærer opplever på jobb. Samtidig viser analysene at det ikke er signifikant sammenheng mellom lønn og indre motivasjon. Videre viser analysene en positiv sammenheng mellom jobbtilfredshet og indre motivasjon, der økt tilfredshet fører til økt indre motivasjon. Samtidig ble det også funnet at velvære hadde en positiv medierende effekt på forholdet mellom årslønn og indre motivasjon. Dette tilsier at økt årslønn øket tilfredsheten hos ansatte, som igjen kan øke den indre motivasjonen.
Analysen viste videre at rettferdighet og indre motivasjon hadde en delvis støttet sammenheng, hvor distribusjonsrettferdighet hadde positiv sammenheng med indre motivasjon. Noe som tilsier at en økt forståelse av hvordan for eksempel lønnsmidler ble distribuert som følge av streikens lønnsforhandlinger, kan føre til økt indre motivasjon hos lærere.
Avslutningsvis ble det funnet en delvis negativ sammenheng mellom rettferdighet og turnoverintensjon. Mer spesifikt ble denne sammenhengen funnet mellom distribusjonsrettferdighet og turnoverintensjon, hvilket kan tolkes som at mangelen på oppfattelse av rettferdighet rundt distribusjon av lønnsmidler kan føre til en større grad av turnoverintensjon blant lærere. I likhet med dette ble det funnet at indre motivasjon hadde en negativ sammenheng med turnoverintensjon, der mangel på indre motivasjon i større grad vil kunne føre til høyere turnoverintensjon blant lærere
Ledelse, motivasjon og prestasjon. Hvordan kan ledere motivere ansatte til å prestere? En kvantitativ studie sett på i lys av selvbestemmelsesteorien
No full textI denne masteravhandlingen utforsket vi den teoretiske og empiriske sammenhengen mellom ledelsesadferd og arbeidsmotivasjon, med søkelys på hvordan ledere kan bruke prinsippene i selvbestemmelsesteorien for å forbedre ansattes prestasjoner.
Målet med denne avhandlingen er å utforske empiriske sammenhenger mellom de ulike variablene. Vi gjennomførte en kvantitativ tverrsnittsstudie med spørreundersøkelse, hvor 130 respondenter deltok. Ved å analysere dette datamaterialet kunne vi teste hypotesene vi utarbeidet basert på eksisterende teori.
Våre analyser har undersøkt hvordan tilfredsstillelse av de grunnleggende psykologiske behovene påvirkes av de spesifikke lederadferder. Ved å teste utformede hypoteser basert på eksisterende teorier, avdekket studien nye innsikter i hvordan effektiv ledelse kan fremme høyere arbeidsmotivasjon og forbedrede arbeidsprestasjoner.
Resultatene våre antyder at ledere som aktivt støtter ansattes behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet, kan oppnå betydelige forbedringer i deres motivasjon og overordnede jobbtilfredshet.
Studien gir nyttig informasjon om hvordan ledere kan skape et arbeidsmiljø som ikke bare møter de ansattes grunnleggende behov, men også øker deres motivasjon og effektivitet. Denne forskningen understreker viktigheten av at ledere får opplæring i hvordan de kan motivere ansatte basert på psykologiske prinsipper, noe som kan føre til bedre resultater på arbeidsplassen
Selvbestemmelsesteorien og dens sammenheng Autonom Kjøpsmotivasjon
No full textDette er en masteroppgave med teorigrunnlag i selvbestemmelsesteorien (E. L. Deci & Ryan, 1985) og har til hensikt å teste teorien gjennom et eksperiment med to forskjellige produkter. Selvbestemmelsesteorien er en motivasjonsteori i utgangspunktet designet for å forstå og/eller styrke menneskelig motivasjon på jobb. Ettersom teorien bygger hovedsakelig på tre menneskelige behov, autonomi, kompetanse og tilhørighet bør den være anvendbar i mange områder. I denne oppgaven er den brukt som den enestående teorien til forklaring av autonom kjøpsmotivasjon for to produkter av varemerket Nike. Autonom kjøpsmotivasjon omhandler å gjøre et kjøp basert på egen vilje og interesse uten å bli påvirket av eksterne faktorer. For å måle selvbestemmelsesteoriens sammenheng med autonom kjøpsmotivasjon var det av avgjørende betydning å velge produkter som potensielt kan tilfredsstille ovennevnte behovene i teorien. Det skal derfor opereres med standard fotballsko av Nike og varemerkets konsept «Nike By You» som gir kunden muligheten til å designe sine egne sko og som potensielt kan tilfredsstille behovet for autonomi, kompetanse og tilhørighet.
Oppgaven bygger på problemstillingen: Har Nike By You overfor Nike Standard en positiv effekt på tilfredstillelsen av de psykologiske behovene i selvbestemmelsesteorien og har behovene en positiv sammenheng med autonom kjøpsmotivasjon og autonom kjøpsmotivasjon med kjøpsintensjon? Det vil testes om Nike By You overfor Nike Standard har en positiv effekt på tilfredsstillelsen av de ulike behovene, hvorvidt tilfredstillelsen av de ulike behovene har en sammenheng med autonom kjøpsmotivasjon og om autonom kjøpsmotivasjon har en sammenheng med kjøpsintensjon. Kort sagt bygger dette prosjektet på å observere om veldokumenterte selvbestemmelsesteorien kan bli anvendt på et annet fagområde, dette tilfellet salg og markedsføring.
Resultater fra studien viser interessante funn samt at noen hypoteser overraskende nok ikke blir støttet. Det landes på en generell konklusjon om at veldokumenterte selvbestemmelsesteorien igjen viser positiv sammenheng med motivasjon selv om det i dette tilfellet dreier seg om kjøpsmotivasjon fremfor jobbmotivasjon som det lenge har vært fokus på. Oppgaven inkluderer en generell beskrivelse av varemerket Nike, en omfattende beskrivelse av aspekter i selvbestemmelsesteorien og avslutningsvis diskusjon og oppsummering av funnene
Tverrsnittstudie: Ledelse, motivasjon, teknologistress og jobbtilfredshet
No full textI denne masteravhandlingen så har vi utforsket de direkte og indirekte sammenhengene mellom arbeidsmotivasjon, ledelse, teknologistress og jobbtilfredshet, ved å bruke teori fra selvbestemmelsesteori (SDT). Ved å bruke SDT, forskningen om teknologistress av Ragu Nathan et al. (2008) og verktøy for måling av ledelse (Bhavsar et al., 2019). Så har vi fått en helhetlig forståelse av hvordan disse faktorene har en sammenheng og påvirker hverandre innenfor i arbeidsmiljøet.
Oppgaven tar deretter for seg hvordan teknologistress oppleves av individer grunnet faktorer som endringer i teknologi, mangel på teknologiske ferdigheter samt balanse mellom arbeid og privatliv Ragu Nathan et al. (2008). Her ser vi på hvordan teknologistress fremmere som teknologisk belastning, usikkerhet, kompleksitet og invadering kan påvirke jobbtilfredshet. I motsetning til teknologistress dempere som bidrar til å redusere opplevelse av teknologistress gjennom teknisk støtte, opplæring og fagpersoner som viser støtte for sine ansatte. Til slutt på hvordan man fremhever behovet for at organisasjoner implementerer strategier som adresserer teknologistress og fremmer et sunt arbeidsmiljø for å øke motivasjon og jobbtilfredshet gjennom ledelse.
Den andre delen av oppgaven introduserer SDT og dens relevans for motivasjon, ledelse, teknologistress og jobbtilfredshet. I følge SDT har individer medfødte psykologiske behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet, og oppfyllelsen av disse behovene spiller en viktig rolle for å fremme motivasjon og jobbtilfredshet (Gagné & Deci, 2005). Oppgaven legger grunnlaget for å undersøke sammenhenger mellom disse faktorene ut fra «Self-determination continuumet» som tar for seg i hvilken grad et individ oppleves som indre, ytre eller amotivert. I utgangspunktet fra tidligere forskning vil tilfredsstillelse av de tre grunnleggende behovene bidra til økt indre motivasjon hos individer ved at det fremmer psykologisk velvære, gode arbeidsforhold, jobbtilfredshet i motsetning til ytre motiverte (Gagné & Deci, 2005).
I tillegg undersøker vår masteravhandling forholdet med hvordan ulike ledelsesstiler som autonom ledelse, kontrollert ledelse og likegyldig ledelse som har en innflytelse på ansattes arbeidsmotivasjon og teknologistress. Her ser vi på hvordan en autonom leder karakteriseres for å gi støtte, veiledning og rom for utvikling som gir positive ringvirkninger som øker produktiviteten og arbeidsmotivasjonen (Bhavsar et al., 2019). På den andre siden har vi controlling style ledelse som presser andre ansatte til å føle, tenke og oppføre seg på en bestemt måte ettersom man avviser andres synspunkter, men som gir ansatte klare forventninger som gjør dem bevisst for å kunne oppnå mål. Til slutt en likegyldig leder som anses som uoppmerksom for å dekke de grunnleggende psykologiske behovene hos sine ansatte der utslaget blir lavere arbeidsmotivasjon, trygghet og utvikling. Studien understreker viktigheten av lederstøtte og autonomistøttende ledelse for å skape et motiverende arbeidsmiljø som øker jobbtilfredshet (Bhavsar et al., 2019).
Videre har vi redegjort for valg av vår metode og design i utgangspunkt gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse for å innhente data på om det eksisterer direkte og indirekte sammenhengene mellom arbeidsmotivasjon, ledelse, teknologistress og jobbtilfredshet. Deretter har vi analysert denne dataen og kommet frem til at det finnes flere signifikante funn mellom de ulike variablene i vår problemstilling som har en kobling til tidligere forskning.
Vi kommer frem til en konklusjon som viser at det eksisterer flere direkte og indirekte sammenhengene mellom motivasjon, ledelse, teknologistress og jobbtilfredshet. Funnene understreker viktigheten av autonomi-støttende ledelsespraksis for å dempe de negative effektene av teknologistress. Resultatene viser negative effekten av teknologistress på jobbtilfredshet, samt støtte til selvbestemmelsesteorien. Studien viser en klare sammenheng mellom relativ autonom motivasjon og en autonom støttende leder. Resultatene beskriver også flere signifikante sammenhenger mellom ledelse stiler og motivasjon.
Resultatene av sammenhengen blir til slutt diskutert, hvor vi fremlegger noen teoretiske og praktiske implikasjoner. Samt redegjør for begrensinger til studien, og kommer med forslag for videre forskning.In this master's thesis, we have explored the direct and indirect connections between work motivation, management, technology stress and job satisfaction, using theory from self-determination theory (SDT). Using SDT, the research on technology stress by Ragu Nathan et al. (2008) and tools for measuring leadership (Bhavsar et al., 2019). We have now gained a comprehensive understanding of how these factors are connected and influence each other within the working environment.
The paper then considers how technology stress is experienced by individuals due to factors such as changes in technology, lack of technological skills and balance between work and private life Ragu Nathan et al. (2008). Here we look at how technology stress promoters such as technological load, uncertainty, complexity and invasion can affect job satisfaction. In contrast to technology stress buffers that help to reduce the experience of technology stress through technical support, training and professionals who show support for their employees. Finally on how to highlight the need for organizations to implement strategies that address technology stress and promote a healthy work environment to increase motivation and job satisfaction through leadership.
The second part of the thesis introduces SDT and its relevance to motivation, management, technology stress and job satisfaction. According to SDT, individuals have innate psychological needs for autonomy, competence and belonging, and the fulfillment of these needs plays an important role in promoting motivation and job satisfaction (Gagné & Deci, 2005). The assignment lays the foundation for examining connections between these factors based on the "Self-determination continuum", which deals with the extent to which an individual is experienced as internal, external or amotivated. Basically from previous research, satisfaction of the three basic needs will contribute to increased internal motivation in individuals by promoting psychological well-being, good working conditions, job satisfaction in contrast to externally motivated ones (Gagné & Deci, 2005).
In addition, our master's thesis examines the relationship with how different management styles such as autonomous management, controlled management and indifferent management have an influence on employees' work motivation and technology stress. Here, we look at how an autonomous leader is characterized to provide support, guidance and room for development which produces positive ripple effects that increase productivity and work motivation (Bhavsar et al., 2019). On the other hand, we have controlling style management that pressures other employees to feel, think and behave in a certain way as you reject other people's views, but gives employees clear expectations that make them conscious in order to achieve goals. Finally, an indifferent manager who is considered inattentive to meeting the basic psychological needs of his employees, which results in lower work motivation, security and development. The study emphasizes the importance of managerial support and autonomy-supportive management to create a motivating work environment that increases job satisfaction (Bhavsar et al., 2019).
Furthermore, we have explained the choice of our method and design as a starting point through a quantitative survey to obtain data on whether there are direct and indirect connections between work motivation, management, technology stress and job satisfaction. We have then analyzed this data and concluded that there are several significant findings between the various variables in our problem that have a link to previous research.
We arrive at a conclusion that shows that there are several direct and indirect connections between motivation, management, technology stress and job satisfaction. The findings emphasize the importance of autonomy-supportive management practices in mitigating the negative effects of technology stress. The results show the negative effects of technology stress on job satisfaction, as well as support for the self-determination theory. The study shows a clear connection between relatively autonomous motivation and an autonomous supportive leader. The results also describe several significant relationships between management styles and motivation.
The results of the connection are finally discussed, where we present some theoretical and practical implications. It also explains the limitations of the study, and makes suggestions for further research
Personality and Educational Choice of General versus Vocational Studies among 16- to 19-Year-Olds
No full text Achievement motives, future time orientation, and perceived instrumentality of theoretical subjects were investigated in relation to educational choice of general versus vocational studies at secondary school. Among 257 students, multivariate regression of educational choice showed that the higher the scores on the motive to achieve success, the lower the scores on the motive to avoid failure, and the higher the scores on perceived instrumentality, the more likely a student will be to choose general, i.e., mainly theoretical, studies at secondary school. No significant effect of future time orientation on educational choice occurred. The results are discussed in relation to achievement motivation theory, school attachment and achievement, and implications for reform of the school system. </jats:p
- …
