1,721,007 research outputs found
Resurrecting organization without renouncing society: A response to Ahrne, Brunsson and Seidl
No full textIn a recent article in this journal, Ahrne, Brunsson, and Seidl (2016) suggest a definition of organization as a ‘decided social order’ composed of five elements (membership, rules, hierarchies, monitoring, and sanctions) which rest on decisions. ‘Partial organization’ uses only one or a few of these decidable elements while ‘complete organization’ uses them all. Such decided orders may also occur outside formal organizations, as the authors observe. Although we appreciate the idea of improving our understanding of organization(s) in modern society, we believe that Ahrne, Brunsson, and Seidl's suggestion jeopardizes the concept of organization by blurring its specific meaning. As the authors already draw on the work of Niklas Luhmann, we propose taking this exploration a step further and the potential of systems theory more seriously. Organizational analysis would then be able to retain a distinctive notion of formal organization on the one hand while benefiting from an encompassing theory of modern society on the other. With this extended conceptual framework, we would expect to gain a deeper understanding of how organizations implement and shape different societal realms as well as mediate between their particular logics, and, not least, how they are related to non-organizational social forms (e.g. families)
How communication practices have changed in Business-to-Business during COVID-19: A case study of Eltorque AS.
No full textDen raske spredningen av COVID-19 har forårsaket betydelige utfordringer for business-to-business (B2B). Dette er spesielt relevant for markedsføring og salg, noe som muliggjør kommunikasjon mellom agenter. For å utforske forskningsspørsmålet har jeg brukt praksissteori og sosial utvekslingsteori (SET). Denne artikkelen undersøker hvordan kommunikasjonspraksiser har endret seg under COVID-19-pandemien i B2B. Forskningspørsmålet blir dermed: Hvordan har B2B kommunikasjonspraksiser blitt endret under COVID-19 pandemien, og hvilke type utfordringer gir de nye kommunikasjonspraksisene?
Studien bruker Eltorque AS som casestudie som ved hjelp av dybdeintervju med salgssjefer og salgspersoner, kan bidra til å svare på forskningsspørsmålet. Åtte salgssjefer og salgspersoner ble intervjuet, som gjennom transkripsjon og koding avdekket to hovedkategorier. Kategoriene avdekket flere fremgangsmåter og strategiske endringer som kan være gunstige for små og mellomstore B2B. Disse to kategoriene var praksiser som gjenstår, men som er vesentlig endret, og ny praksis som dukket opp.
Jeg hevder at noen av problemene som vises i kommunikasjonspraksisbaserte tilnærminger og ved å anvende sosial utvekslingsteori, knyttet til undersøkelser av kommunikasjon og interaksjon i B2B-innstillinger, kan være med på å bedre forstå dynamikken i hvordan salgsledere og salgspersoner kommuniserer med kunder gjennom COVID-19 pandemien. SET konsentrerer seg om forholdet mellom utvekslingspartnere for utveksling. Derfor er det gunstig å forklare B2B relasjonsutveksling.
Funnene i denne studien viser at det er mer utfordrende å skape tillit og analysere intervjuobjektenes kroppsspråk når man har et virtuelt møte. Likevel har virtuelle salg blitt en stor del av salgssjefens daglige drift. Det har vist seg å være både tids- og kostnadseffektivt for å skaffe nye kunder, men mangelen på mellommenneskelig kommunikasjon og samhandling kan skade forhandlingsresultatene. Et interessant funn i denne studien er hvordan salgssjefene bruker mobiltelefonene sine til å kontakte kunder eller forretningspartnere. Resultatene i denne studien kan være nyttige for andre salgssjefer og salgspersoner som sliter med kommunikasjon i denne krisen. Det kan også være gunstig for en fremtidig krise, for eksempel en finanskrise
En sosiologisk studie av den karikerte kuk
Full text linkSammendrag
Vi mennesker har alltid vært opptatt av penisen som symbol. Gjennom historien har denne interessen ofte blitt uttrykt gjennom billedlige representasjoner av penisen, med varierende betydning knyttet til kunstverkene. Denne praksisen med å føre penisen i pennen er langt fra utdødd, og i denne masteroppgaven ser jeg nærmere på betydningen av penistegninger på arbeidsplassen i vårt moderne samfunn.
Dette er en kvalitativ studie som har hatt et eksplorerende og induktivt utgangspunkt, med en sosialkonstruktivistisk epistemologisk tilnærming. For å generere et fruktbart datamateriale, gjennomførte jeg en rekke dybdeintervjuer. Etter seks intervjuer med enkeltinformanter, ett gruppeintervju med tre informanter, og en telefonsamtale med en uformell informant, satt jeg igjen med et godt og innholdsrikt datamateriale. Dette ble så kodet empirinært, og analysert med informantenes verdenssyn i tankene.
Jeg beskriver en hovedgruppe på arbeidsplassen, som jeg kaller for «penistegnerne». I tillegg identifiserer jeg tre andre grupper på arbeidsplassen, som ikke deltar i praksisen med å tegne penis på jobb, og viser hvordan penistegnere definerer sin egen identitet utfra disse gruppene. Dette ble underveis til en oppgave om fellesskap og gruppedynamikk, og i tillegg til å se på ulike grupper på arbeidsplassen, har jeg også sett nærmere på hvilken funksjon penistegning har for penistegnerne. Jeg finner i denne oppgaven at penistegnerne bruker penisen som samlende symbol for sin gruppe, og at dette symbolet fungerer både som et verktøy i deres identitetsbygging og felleskapsproduksjon, samt som et middel for å øke emosjonell energi og forbedre humøret til gruppemedlemmene. Jeg viser også hvordan en penistegning kan forstås som kommunikasjon, og som mekanisme for inklusjon og eksklusjon på arbeidsplassen.
I all hovedsak viser denne masteroppgaven hvordan en historisk praksis med å tegne penis fortsatt er aktuell i dag. Dette er også en studie av arbeidskultur, og sier noe om hvordan gruppedannelse og fellesskap på arbeidsplassen kan fungere gjennom et felles fokus på symboler.Abstract
Humans have always been interested in the penis as a symbol. Throughout history, this interest has often been expressed through pictorial representations of the penis, with varying meanings attached to the artworks. Such practice is far from extinct, and in this master's thesis I take a closer look at the significance of penis drawings in the workplace in our modern society.
This is a qualitative study that has had an exploratory and inductive starting point, with a social constructivist epistemological approach. In order to generate the data material, I conducted a series of in-depth interviews. After six interviews with individual informants, one group interview with three informants, and a telephone conversation with an informal informant, I was left with a good and rich data material. This was then coded and analyzed with the informants' worldview in mind.
I describe a main group in the workplace, which I call the "penis drawers". In addition, I identify three other groups in the workplace that do not participate in the practice of drawing penises at work and show how penis drawers define their own identity based on these groups. This became a thesis about community and group dynamics, and in addition to looking at different groups in the workplace, I have also taken a closer look at the function of penis drawing for the people who draw them. In this thesis, I find that the penis drawers use the penis as a unifying symbol for their group, and that this symbol functions both as a tool in their identity building and community building, as well as a means to increase emotional energy and improve the mood of the group members. I also show how a pensil drawing can be understood as communication, and as a mechanism for inclusion and exclusion in the workplace.
In essence, this thesis shows how a historical practice of penis drawing is still relevant today. This is also a study of workplace culture and says something about how group formation and community in the workplace can function through a common focus on symbols
Fleksibilitetens kompleksitet. Mellomleiarrolla i komplekse organisasjonar - ein casestudie av NRK.
Full text linkTeknologigigantane Apple, Google og Meta/Facebook har i meir enn eit tiår utfordra både posisjonen og den sosiale rolla til mediebransjen verda over. Framveksten av nye aktørar har auka behovet for omstilling og innovasjon. Organisasjonar søker nye strukturar eller samarbeidsformer for å vere i betre stand til å møte dei raske endringane. Denne oppgåva undersøker slike strukturelle endringar i mediekonsernet NRK, med vekt på kva mellomleiarar opplever som sentrale utfordringar ved fleksibiliseringa og korleis dei handterer desse. Formålet har vore å få meir innsikt i og auka bevisstheit om mellomleiarrolla i ein kompleks organisasjon som NRK.
Temaet blir belyst gjennom fokusgruppeintervju med 14 mellomleiarar frå ulike avdelingar og divisjonar i NRK, og sett opp mot sentrale teoriar innan organisasjon, leiing og samarbeid. Forklaringar på utfordringar ved fleksible organisasjonsformer er gitt med utgangspunkt i kompleksitetsteori og ein analytisk modell blir presentert for å vise moglege samanhengar mellom kompleksitet og leiarform.
Nokre hovudfunn er at strukturell og kulturell kompleksitet ser ut til å auke med graden av fleksibilisering i organisasjonen. For organisasjonen og mellomleiarane spesielt, inneber fleksibiliseringa behov for meir informasjon, koordinasjon og kommunikasjon mellom ulike miljø og nivå. Ulike samarbeidsformer internt i NRK og mot eksterne aktørar aukar kompleksiteten for mellomleiarane ytterlegare. Fleksibiliseringa fordrar også tydelegare prioriteringar på operativt og strategisk nivå. Mellomleiarane handterer kompleksiteten gjennom leiarformer prega av tillit, medverknad, motivasjon og tilrettelegging. Å vektlegge faktorane oversikt, openheit og kommunikasjon i organisasjonen er føreslått for å gjere mellomleiarrolla meir handterbar.The technology giants Apple, Google and Meta/Facebook have for more than a decade challenged both the position and the social role of the media industry worldwide. The emergence of new players has increased the need for restructuring and innovation. Organizations are looking for new structures or forms of cooperation to be better able to meet the rapid changes. This paper examines such structural changes in the media group NRK, with an emphasis on what middle managers experience as central challenges in flexibilisation and how they handle these. The purpose has been to gain more insight into and increase awareness of the middle management role in a complex organization such as NRK.
The topic is illuminated through focus group interviews with 14 middle managers from various departments and divisions at NRK, and compared to central theories within organisation, management and collaboration. Explanations of the challenges of flexible organizational forms are given based on complexity theory and an analytical model is presented to show possible connections between complexity and leadership style.
Some main findings are that structural and cultural complexity seems to increase with the degree of flexibility in the organisation. For the organization and middle managers in particular, flexibility means a need for more information, coordination and communication between different environments and levels. Different forms of collaboration within NRK and with external actors further increase the complexity for the middle managers. Flexibility also requires clearer priorities at operational and strategic level. The middle managers handle the complexity through forms of leadership characterized by trust, participation, motivation and facilitation. Emphasizing the factors overview, openness and communication in the organization is suggested to make the role of middle manager more manageable
How communication practices have changed in Business-to-Business during COVID-19: A case study of Eltorque AS.
Full text linkDen raske spredningen av COVID-19 har forårsaket betydelige utfordringer for business-to-business (B2B). Dette er spesielt relevant for markedsføring og salg, noe som muliggjør kommunikasjon mellom agenter. For å utforske forskningsspørsmålet har jeg brukt praksissteori og sosial utvekslingsteori (SET). Denne artikkelen undersøker hvordan kommunikasjonspraksiser har endret seg under COVID-19-pandemien i B2B. Forskningspørsmålet blir dermed: Hvordan har B2B kommunikasjonspraksiser blitt endret under COVID-19 pandemien, og hvilke type utfordringer gir de nye kommunikasjonspraksisene?
Studien bruker Eltorque AS som casestudie som ved hjelp av dybdeintervju med salgssjefer og salgspersoner, kan bidra til å svare på forskningsspørsmålet. Åtte salgssjefer og salgspersoner ble intervjuet, som gjennom transkripsjon og koding avdekket to hovedkategorier. Kategoriene avdekket flere fremgangsmåter og strategiske endringer som kan være gunstige for små og mellomstore B2B. Disse to kategoriene var praksiser som gjenstår, men som er vesentlig endret, og ny praksis som dukket opp.
Jeg hevder at noen av problemene som vises i kommunikasjonspraksisbaserte tilnærminger og ved å anvende sosial utvekslingsteori, knyttet til undersøkelser av kommunikasjon og interaksjon i B2B-innstillinger, kan være med på å bedre forstå dynamikken i hvordan salgsledere og salgspersoner kommuniserer med kunder gjennom COVID-19 pandemien. SET konsentrerer seg om forholdet mellom utvekslingspartnere for utveksling. Derfor er det gunstig å forklare B2B relasjonsutveksling.
Funnene i denne studien viser at det er mer utfordrende å skape tillit og analysere intervjuobjektenes kroppsspråk når man har et virtuelt møte. Likevel har virtuelle salg blitt en stor del av salgssjefens daglige drift. Det har vist seg å være både tids- og kostnadseffektivt for å skaffe nye kunder, men mangelen på mellommenneskelig kommunikasjon og samhandling kan skade forhandlingsresultatene. Et interessant funn i denne studien er hvordan salgssjefene bruker mobiltelefonene sine til å kontakte kunder eller forretningspartnere. Resultatene i denne studien kan være nyttige for andre salgssjefer og salgspersoner som sliter med kommunikasjon i denne krisen. Det kan også være gunstig for en fremtidig krise, for eksempel en finanskrise.The rapid spread of COVID-19 has caused significant challenges to business-to-business (B2B) firms. This is particularly relevant for marketing and sales operations, enabling communication between agents, customers, and business partners. This paper examines how communication practices have changed during the COVID-19 pandemic in B2B settings. Therefore, the research question is: How did B2B communication practices change during the COVID-19 pandemic, and what types of challenges do the new communication practices give?
The study uses Eltorque AS as a case study, using in-depth interviewing with sales managers, which can help to answer the research question. Practice theory and social exchange theory (SET) is used to explore the research question. Eight sales managers were interviewed, which through transcription and coding, revealed two main categories. The categories announced several practices and strategic changes that might be beneficial for small-to-medium B2B. These two categories were practices that remain but are substantially changed, and new practice emerged.
I claim that some of the issues appearing in communication practice-based approaches and by applying social exchange theory, connected to investigations of communication and interaction in B2B settings, could better understand the dynamics of how communication has changed and how sales managers are communicating with customers throughout the COVID-19 pandemic. SET concentrates on the relationship among exchange parties as to the governance mechanism of exchange. Therefore it is beneficial for explaining B2B relational exchange.
The findings in this study show that it is more challenging to create trust and analyse the interviewees' body language when having a virtual meeting. Nevertheless, virtual selling has become a large part of the sales managers everyday operations. It has shown to be both time- and cost-effective in gaining new customers, but the lack of interpersonal communication and interaction might harm the negotiation results. An interesting finding in this study is how the sales managers use their mobile phones to contact customers or business partners. The conclusions of this study might be helpful for other sales managers, which are struggling with communications in this crisis. It can also be beneficial for a future situation, such as a financial crisis
Fra kanaler til strømmeplattformer
Full text linkDa strømmetjenestene gjorde sin entré i 2012, gjennomgikk nordmenns TV-vaner en dramatisk endring. Utbyderne av innhold utvidet sitt repertoar, og katalogene de kunne tilby var preget av et mangfold som aldri tidligere hadde blitt presentert for seerne. Som seere fikk man nå muligheten til å utforske enorme mengder innhold, noe som resulterte i en betydelig nedgang i tradisjonell lineær TV-bruk. Dette har ført til spørsmålet om fjernsynet som et medium er på vei til å dø ut eller om den er på vei inn i en ny fase. TV-innhold har blitt mer tilgjengelig, men selve produksjonsprosessen med å lage programmer godt skjult for de fleste.
Denne oppgaven gir et innblikk inn i en adgangsbegrenset bransje som nå står ovenfor nye utfordringer og begrensinger i et endret medielanskap. Oppgaven tar for seg problemstillingen: Hvordan er situasjonsbildet til norsk TV-produksjon i en endret norsk TV-bransje. For så å undersøke om disse endringene indikerer muligheten for en ny fase innen fjernsynsindustrien.
Oppgaven vil vise til TV-mediets utvikling i faser, gjort rede for begrepet konvergens og hvordan det har muliggjort framveksten av strømmetjenester. Det vil bli presentert ulike typer programinnhold i moderne TV, vise til en endring i produksjonspraksiser og nye konkurransefaktorer. Oppgaven har en kvalitativ tilnærming og har brukt en induktiv oppsummerende innholdsanalyse som metode. Innsamling av empiri er gjort igjennom ustrukturerte intervjuer av aktører innenfor mediebransjen.
Oppgaven har vist at utviklingen av TV har ført til endringer i innholdsproduksjon, distribusjon, konkurranse og finansieringsmodeller i TV-bransjen. Konkurransebildet har utvidet seg finansieringskildene påvirket historiefortelling og innhold, med en fin balansere mellom kvantitet og kvalitet. Identitet og gjenkjennelse spiller en viktig rolle for norsk publikum, og strømmetjenestenes globale konkurranse viser både fordeler og ulemper. Til tross for dette er ikke bransjen framtidsredde. Det vises at det ikke likegyldig hvordan historier fortelles, og styrker viktigheten av deres profesjonalitet. Det tradisjonelle lineære fjernsynet, er ikke lengere en prioritet for produksjonsselskapene. Der å se lineær-TV har endret seg i større grad om å se ting direkte. Enten det er sport eller arrangementer eller de største dramaseriene, som også blir sett «direkte», vises det nå på strømmetjenester. Strømmetjenestene har gitt kontrollen til seerne over hva de vil se og når. Dette påvirker produksjonsselskapene til å fokusere på kvalitet sånn at seerne velger deres innhold. Oppsummert ser vi at TV-en ikke er død men kontinuerlig endres av det samfunnet den befinner seg i.When streaming services entered the scene in 2012, Norwegians' TV viewing habits underwent
a dramatic change. Content providers expanded their repertoire, and the catalogs they could
offer were characterized by a diversity that had never before been presented to viewers. Viewers
now had the opportunity to explore vast amounts of content, resulting in a significant decline
in traditional linear TV-consumption. This has led to the question of whether television as a
medium is dying out or whether it is entering a new phase. TV-content has become more
accessible, but the actual production process of making programs is well hidden from most
people.
This thesis provides an insight into a restricted industry that is now facing new challenges and
limitations in a changing media landscape. The thesis addresses the question: What is the
situation of Norwegian TV-producers in a changed Norwegian TV-industry? It then examines
whether these changes indicate the possibility of a new phase in the television industry.
The paper will show the development of the TV-medium in phases, explain the concept of
convergence and how it has enabled the emergence of streaming services. It will present
different types of program content in modern TV, show a change in production practices and
new competitive factors. The thesis has a qualitative approach and has used an inductive
summarizing content analysis as a method. The collection of empirical data is done through
unstructured interviews with actors in the media industry.
The thesis has shown that the development of TV has led to changes in content production,
distribution, competition and financing models in the TV industry. The competitive landscape
has expanded and funding sources have influenced storytelling and content, with a fine balance
between quantity and quality. Identity and recognition play an important role for Norwegian
audiences, and the global competition of streaming services shows both advantages and
disadvantages. Despite this, the industry is not afraid of the future. It shows that it is not
indifferent to how stories are told, and reinforces the importance of their professionalism.
Traditional linear television is no longer a priority for production companies. Where watching
linear TV has changed has become more about watching things live. Whether it's sports or
events or the biggest drama series, which are also watched 'live', it's now shown on streaming
services. Streaming services have put viewers in control of what they want to watch and when.
This influences production companies to focus on quality so that viewers choose their content.
In summary, we see that TV is not dead but is constantly being changed by the society it is in
Catfishing på Tinder
No full textDu trenger ikke å gå langt tilbake i tid før mobile datingapplikasjoner bare var et fremmedord. Om det i det hele tatt var et ord. Nå, i 2022, har mobile datingapplikasjoner blitt en del av dagligtalen, og en naturlig del av hvordan vi mennesker knytter kontakt med andre. Tenker du på en mobil datingapplikasjon, tenker du gjerne på Tinder. Tinder så dagens lys for ti år siden, og har siden sin opprinnelse bare blitt større, og er i dag å regne som verdens mest populære app for å møte nye mennesker. Fremveksten av mobile datingapplikasjoner som Tinder genererer mye positivt, men som med mye annet, også mye negativt. Tidligere i år ble nemlig den sanne britiske krim dokumentarfilmen, Tinder-svindleren, utgitt på strømmetjenesten Netflix. Denne har skapt stor ståhei og mye oppmerksomhet i media.
Filmen retter fokus mot catfishing [personer som oppretter falske profiler for uredelige eller villedende formål] og illustrerer hvordan catfishing ikke bare er et problem på Tinder, men også et betydelig problem som påvirker mange mennesker. Til tross for at catfishing er et relativt nytt fenomen, har økt fokus på tema ført til en voksende interesse blant forskere og i samfunnet generelt. Det finnes likevel begrenset med forskning på feltet, hvor mye fortsatt er rettet mot fisken Catfish med det særegne ansiktet, som på norsk heter Maller. På Tinder finnes det derimot rikelig med forskning, men likevel lite på hva som skjer etter en Tindermatch. Som følge av egen interesse for tema og dets aktualitet etter utgivelsen av Tinder-svindleren, vil jeg i oppgaven se nærmere på hvordan catfishing foregår på Tinder, hvordan man identifiserer en catfish og hvordan catfishing påvirker mennesker som utsettes for det.
For å adressere disse spørsmålene ble fem dybdeintervjuer gjennomført, alle med personer som har opplevd det sosiale fenomenet catfishing. Til å undersøke problemstillingen ble praksisteori benyttet som det analytiske rammeverket for oppgaven. Gjennom behandling av datamateriale fra dybdeintervjuene ble tre fremtredende kategorier avdekket, herunder: tilnærmingspraksiser, identifiseringspraksiser og reaksjonspraksiser. Disse kategoriene avdekket praksiser som kan bidra til bedre forståelse av catfishing på Tinder, og som kan være av relevans for Tinderbrukere og brukere på andre datingapplikasjoner med lignende egenskaper som Tinder.
Funnene i denne studien avdekker én felles praksis for tilnærming, og fire praksiser for identifisering: bakgrunnssjekking, sjekke bilders autensitet, oppsøke venner for hjelp, og validering gjennom fysisk møte. Det ble tydelig at de fire identifiseringspraksisene henger tett sammen og ofte foregår om hverandre. Innenfor den tredje kategorien var det én praksis som var fremtredende, og det var praksisen: konfrontering og blokkering. Videre fremkom også tydelige tegn på justert fremtidig oppførsel og effekter av catfishopplevelsen. Fremtredende var særlig økt forsiktighet og strengere krav til verifisering i etterkant av hendelsen
Catfishing på Tinder
Full text linkDu trenger ikke å gå langt tilbake i tid før mobile datingapplikasjoner bare var et fremmedord. Om det i det hele tatt var et ord. Nå, i 2022, har mobile datingapplikasjoner blitt en del av dagligtalen, og en naturlig del av hvordan vi mennesker knytter kontakt med andre. Tenker du på en mobil datingapplikasjon, tenker du gjerne på Tinder. Tinder så dagens lys for ti år siden, og har siden sin opprinnelse bare blitt større, og er i dag å regne som verdens mest populære app for å møte nye mennesker. Fremveksten av mobile datingapplikasjoner som Tinder genererer mye positivt, men som med mye annet, også mye negativt. Tidligere i år ble nemlig den sanne britiske krim dokumentarfilmen, Tinder-svindleren, utgitt på strømmetjenesten Netflix. Denne har skapt stor ståhei og mye oppmerksomhet i media.
Filmen retter fokus mot catfishing [personer som oppretter falske profiler for uredelige eller villedende formål] og illustrerer hvordan catfishing ikke bare er et problem på Tinder, men også et betydelig problem som påvirker mange mennesker. Til tross for at catfishing er et relativt nytt fenomen, har økt fokus på tema ført til en voksende interesse blant forskere og i samfunnet generelt. Det finnes likevel begrenset med forskning på feltet, hvor mye fortsatt er rettet mot fisken Catfish med det særegne ansiktet, som på norsk heter Maller. På Tinder finnes det derimot rikelig med forskning, men likevel lite på hva som skjer etter en Tindermatch. Som følge av egen interesse for tema og dets aktualitet etter utgivelsen av Tinder-svindleren, vil jeg i oppgaven se nærmere på hvordan catfishing foregår på Tinder, hvordan man identifiserer en catfish og hvordan catfishing påvirker mennesker som utsettes for det.
For å adressere disse spørsmålene ble fem dybdeintervjuer gjennomført, alle med personer som har opplevd det sosiale fenomenet catfishing. Til å undersøke problemstillingen ble praksisteori benyttet som det analytiske rammeverket for oppgaven. Gjennom behandling av datamateriale fra dybdeintervjuene ble tre fremtredende kategorier avdekket, herunder: tilnærmingspraksiser, identifiseringspraksiser og reaksjonspraksiser. Disse kategoriene avdekket praksiser som kan bidra til bedre forståelse av catfishing på Tinder, og som kan være av relevans for Tinderbrukere og brukere på andre datingapplikasjoner med lignende egenskaper som Tinder.
Funnene i denne studien avdekker én felles praksis for tilnærming, og fire praksiser for identifisering: bakgrunnssjekking, sjekke bilders autensitet, oppsøke venner for hjelp, og validering gjennom fysisk møte. Det ble tydelig at de fire identifiseringspraksisene henger tett sammen og ofte foregår om hverandre. Innenfor den tredje kategorien var det én praksis som var fremtredende, og det var praksisen: konfrontering og blokkering. Videre fremkom også tydelige tegn på justert fremtidig oppførsel og effekter av catfishopplevelsen. Fremtredende var særlig økt forsiktighet og strengere krav til verifisering i etterkant av hendelsen.You do not have to go far back in time before mobile dating applications were just a foreign word. If it was a word at all. Now, in 2022, mobile dating applications have become part of everyday speech, and a natural part of how we humans connect with others. If you are thinking of a mobile dating application, you are most likely to think of Tinder. Tinder saw the light of day ten years ago and has since its launch only gotten bigger and is today considered the world's most popular app for meeting new people. The emergence of mobile dating applications like Tinder generates positive consequences, but as with much else, also some negative consequences. Earlier this year, the British true crime documentary film, The Tinder Swindler, was released on the streaming service Netflix. The launch of this movie has garnered a lot of media attention.
The film focuses on catfishing [people who create fake profiles for fraudulent or misleading purposes] and illustrates how catfishing is not only a problem on Tinder, but also a significant problem that affects many people. Even though catfishing is a relatively new phenomenon, increased focus on the topic has led to a growing interest among researchers and in society in general. However, there is limited research in the field, where much is still aimed at the fish Catfish with the distinctive face, which in Norwegian is called Maller. On Tinder, on the other hand, there is plenty of research, but still limited on what happens after a Tinder match. Due to my own interest in the topic and its topicality after the release of The Tinder Swindler, I will in the thesis look more closely at how catfishing takes place on Tinder, how to identify a catfish and how catfishing affects people who are exposed to it.
To answer the research question, five in-depth interviews were conducted, all with people who have experienced the social phenomenon of catfishing. To investigate the problem, practice theory was used as the analytical framework for the thesis. Through the processing of data material from the in-depth interviews, three prominent categories were revealed: approach practices, identification practices and reaction practices. These categories revealed practices that may contribute to a better understanding of catfishing on Tinder and may be relevant to Tinder users and users of other dating applications with similar features to Tinder.
The findings of this study reveal one common practice for approach, and four practices for identification: background checking, checking image authenticity, seeking out friends for help, and validation through physical encounter. It became clear that the four identification practices are closely linked and often take place one after the other. Within the third category, there was one practice that was prominent, and that was the practice: confrontation and blocking. Furthermore, there were also clear signs of adjusted future behavior and effects of the catfish experience. Prominent were particularly heightened caution and stricter requirements for verification in the aftermath of the incident
Tides of Knowledge A deconstruction of knowledge production and practices: The case of ICES’ ecosystem overviews
Full text linkFor samfunnets respons til sammenhengende og gjenstridige problem faller det et betydelig ansvar på samfunnets vitenskapelige organisasjoner. De må forsyne politiske beslutningstakere med handlingsrettede råd for en bærekraftig styring av marine økosystem. Dette gjør det høyst relevant å forstå hvordan disse vitenskapelige organisasjonene produserer den kunnskapen vi setter vår lit til.
Denne masteroppgaven utforsker derfor hvordan Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) praktiserer kunnskapsproduksjonen av økosystem oversikter. Dermed et bidrag til forståelsen av kunnskapsproduksjon og ICES. Denne masteroppgaven anvender en praksis teoretisk perspektiv for å utføre en dekonstruksjon av produksjonen av økosystem oversikter. Blant den relevante litteraturen om kunnskapsproduksjon presenterer Borie et al. (2021) et teoretisk rammeverk som kan benyttes for å analysere vitenskapelige organisasjoners kunnskapspraksiser. Masteroppgaven forsøker derfor også å teste dette rammeverkets overførbarhet til produksjonsprosessen av økosystem oversikter i ICES.
Dette er en kvalitativ studie som samler inn empirisk data gjennom relevante dokumenter og intervju med representanter involvert produksjonen av økosystemoversikter i ICES. For å analysere dataen benytter jeg en Gioia inspirert metode, som resulterer i en kartlegging av kunnskapspraksisene som samsvarer med det teoretiske rammeverket, i tillegg til opprettelsen av andre organisatoriske praksiser. Funnene viser at de fire kunnskapspraksisene avgrensing, standardisering, representasjon og offentlige praksiser praktiseres under produksjonen av økosystemoversiktene. I tillegg viser funnene at det praktiseres andre organisatoriske praksiser som nettverkpraksiser sammen med tilretteleggende og interne kommunikasjonspraksiser. Jeg argumenterer for at disse praksisene samlet sett utgjør en konstellasjon av praksiser som stimulerer til ICES sin ambisjon om å praktisere en stabil og kontinuerlig forbedring av produksjonsprosessen. Videre argumenteres det for at en helhetlig forståelse forutsetter at man anerkjenner hvordan praksisene preges av gjensidig påvirkning og avhengighet.For society's response to interconnected and wicked problems, a significant responsibility falls on society's scientific organizations to provide policy-makers with actionable advice for the sustainable governance of marine ecosystems. This makes it highly relevant to understand how these scientific organizations produce the knowledge we rely on.
This master's thesis therefore explores how the International Council for the Exploration of the Sea (ICES) practices the knowledge production of ecosystem overviews. Thus, a contribution to the understanding of knowledge production and of ICES. This master's thesis applies a practice theory perspective to perform a deconstruction of the production of ecosystem overviews. Among the relevant literature on knowledge production, Borie et al. (2021) present a theoretical framework that can be used to analyze the knowledge practices of scientific organizations. The master's thesis, therefore, also attempts to test the applicability of this framework to the specific production process of ecosystem overviews in ICES.
This is a qualitative study that collects empirical data through relevant documents and interviews with representatives involved in the production of ecosystem overviews in ICES. To analyze the data, I use a Gioia-inspired method, which results in a mapping of the knowledge practices that correspond to the theoretical framework, in addition to the creation of other organizational practices. The findings show that the four knowledge practices scoping, standardization, representational and public practices are practiced during the production of the ecosystem overviews. In addition, the findings show that other organizational practices, such as networking practices, are practiced together with facilitative and internal communication practices. I argue that these practices collectively constitute a constellation of practices that stimulate ICES' ambition to practice a stable and continuous improvement of the production process. Furthermore, it is argued that a holistic understanding of the practices requires recognition of their reciprocal influence and interdependency
- …
