1,720,991 research outputs found
Norge og Russland - fragmenterte pragmatikere? : miljøpolitikk og integrasjon i Barentsregionen
No full textNorge og Russland -fragmenterte pragmatikere?
Miljøpolitikk og integrasjon i Barentsregionen.
Mulighetsrommet for internasjonalt samarbeid på tvers av det gamle øst/vest-skillet i Europa har endret seg markant i løpet av de senere år. Samtidig ser det ut til å manifistere seg nye former for internasjonalt samarbeid, der begreper som regionalisering og transnasjonalisme står sentralt. Et eksempel på dette er det såkalte Barentsregionsamarbeidet (BEAR) mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. Dette samarbeidet er fokus for denne hovedoppgaven, og tar nettopp utgangspunkt i nevnte utviklingstrender som grunnleggende premisser - at den kalde krigens antagonistiske logikk ikke lenger definerer forholdet mellom Øst-og Vesteuropa, og at regionalisering etableres som et nytt internasjonalt samarbeidsparadigme. Denne hovedoppgavens problemstilling tar utgangspunkt i det miljøpolitiske satsningsområdet innenfor rammen av BEAR. Årsaken til en slik vinkling ligger i at nettopp miljøsamarbeidet fremheves som en viktig krumtapp i samarbeidets regionaliserings-målsetting. Problemstillingen er gitt følgende formulering:
Har det miljøpolitiske samarbeidet innenfor rammen av BEAR potensiale til å fungere som regionsskapende og integrerende faktor mellom de involverte aktører?
Barentssamarbeidet er av såpass ny dato at implementering av prosjekter og tiltak fortsatt er i startfasen. Dette får dermed også betydning for oppgavens analytiske tilnærming; omstendighetene rundt det spesifikt miljøpolitiske i regionen - de kontekstuelle forhold om man vil - vies betydelig plass, og det settes et søkelys på hvordan dette påvirker aktørene og deres interesser i forholdet mellom det miljøpolitiske samarbeidet og den større regionaliseringsprosessen.. Fokus settes i all hovedsak på to av aktørene i BEARs miljøsamarbeid - Norge og Russland. Analysen baserer seg på anvendelse av kvalitativ metode. Kildematerialet som benyttes, er en blanding av primær- og sekundærkilder. Primærkildene utgjøres i all hovedsak av intervjuer med sentrale personer i det miljøpolitiske samarbeidet - og håndteringen av BEAR-initiativet generelt - på norsk side. Sekundærkilder består både av vitenskaplige arbeider med relevans for belysning av problemstillingen, såvel som offentlige dokumenter, taler og avisartikler.
Oppgaven er todelt. Kapitlene 2.-5. representerer i all hovedsak den teoretiske delen av oppgaven. Kapitlene 6.-9. presenterer og drøfter det empiriske materialet - det settes altså ikke noe markert skille mellom presentasjon og analyse i denne delen. Kapittel 2. prøver å sette BEAR-prosjektet inn i en større konseptuell ramme, hvor selve regionsbegrepet gås nærmere etter i sømmene - og med dette som utgangspunkt argumenteres det for valget av integrasjonsteoretisk fundament - som kommer til anvendelse i kapittel 3. Hovedpoenget er her at Barentsregionen må forstås som en funksjonell region, og at en teoretisk tilnærming må ta utgangspunkt i en funksjonalistisk tankegang. I kapittel 3. presenteres det teoretiske fundamentet. Kjernen i dette er Ernst B. Haas' bidrag til nyfunksjonalistisk integrasjonsteori, nærmere bestemt "Beyond The Nation-State" (1964). For å gjøre teorien mer analytisk håndterlig, suppleres dette bidraget med elementer fra Haas' senere, regimeteoretiske arbeider. Kapittel 4. ser mer spesifikt på måter å organisere internasjonalt miljøpolitisk samarbeid på, og dette illustreres også med et nærliggende eksempel fra miljøsamarbeidet i Østersjøregionen. Kapittel 5. oppsummerer den teoretiske drøftelsen, og det gjøres her en operasjonalisering av variabler - og spesifiserer hypoteser om sammenhengen mellom disse.
Kapittel 6. gir en kortfattet oversikt over de viktigste miljøpolitiske utfordringene i Barentsregionen, og skisserer utviklingen i samarbeidet mellom Norge og Russland - naturligvis med særlig vekt på BEAR-samarbeidets bidrag i så måte. Her står den såkalte handlingsplanen for miljøet (utarbeidet innenfor BEAR-konteksten) sentralt. I kapittel 7. analyseres de to aktørenes interesser i miljøsamarbeidet, og den betydningen dette har for miljøpolitikkens integrasjonspotensiale. Dette vurderes både i forhold til den generelle utenriks- og sikkerhetspolitiske kontekst samarbeidet skjer innenfor, i forhold til egenskaper ved den type av problemstillinger som er gjenstand for samarbeid, og i forhold til aktørenes miljøpolitiske problemforståelse. Det påvises her at det eksisterer betydelige barrierer for integrasjon. For det første kan fordelingen av kostnads- og nytteeffekter i samarbeidet beskrives som asymmetriske. I tillegg definerer regionens sikkerhetspolitiske "etterslep" en barriere for rniljøpolitikkens mulighetsrom. Koblingen av politikkområder ender dermed opp som fragmentert fordi sammenhengen er uklar eller kontroversiell.
Kapittel 8. drøfter BEAR-samarbeidets regionseksterne koblinger - med vekt på EU-tilknytningen og den såkalte Rovaniemiprosessen - og disses betydning for miljøpolitikken i et integrasjonsperspektiv. Analysen peker på at disse koblingene så langt bare utgjør et delvis realisert potensiale for å styrke dynamikken i det miljøpolitiske samarbeidet. I kapittel 9. foretas en oppsummerende drøfting, hvor fokus vender tilbake til det teoretiske utgangspunktet, slik dette er presentert i kapittel 2. og 3. Det argumenteres her for at teoriens anvendelse er fruktbar - på grunn av det fokus som legges på aktørenes interesser og evne til læring i integrasjonsprosesser
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
