1,721,008 research outputs found
Ung ufør i en vestlandskommune - en studie av årsaksforklaringer
Full text linkI Vestlandskommunen er det nå en høyere andel unge uføre i alderen 18-29 år enn fylket og landet ellers. På bakgrunn av dette ble det foretatt en studie av hva som kunne være mulige årsaksforklaringer i kommunen. Dette er et dagsaktuelt tema da det har vært en stadig jevn økning i andel unge uføre det siste tiåret.
Det teoretiske grunnlaget i oppgaven er basert på tidligere forskning om årsaksforklaring til uførhet blant unge mellom 18-29 år, samt Lipsky og teorien om «street-level-bureaucracy» (bakkebyråkratiteorien)- her blir teorien brukt for å se på forvaltningspraksis og samhandling, hvordan vi kan forstå det som skjer mellom bakkebyråkraten og deres arbeidshverdag på den ene siden og klienten/innbyggeren og deres behov for bistand på den andre siden. Deretter drøftes hvordan ulike årsaksforklaringer virker inn på arbeidslinja.
Metoden i studiet er basert på kvalitativ forskningsmetode. Det er foretatt dybdeintervju med 8 informanter, deres rolle i de unges liv var å yte de unge bistand i form av veiledning, rådgivning, formidling og oppfølging på vei mot målet- et arbeid i enden.
Drøftingen viser at arbeidsmarkedsforklaringer er en viktig årsak til andelen unge uføre i vestlandskommunen. De siste årene har arbeidsmarkedet blitt mer spesialisert og industrialisert og nedgangstider har ført til høyere krav til produktivitet og effektivitet og samtidig krav til dokumentasjon av kompetanse og utdanning. Samtidig fører et stramt arbeidsmarked til utfordringer med å få omsatt de unges restarbeidsevne i arbeid, noe som fører til at flere ikke får anledning til å nyttiggjøre en gradert uføretrygd. Studien viste videre at en mangel på gode ordninger som lønnstilskudd og muligheten for tilrettelegging betyr lavere sysselsetting av de unge med utfordringer i aldersgruppen 18-29 år. Innstramming i AAP- reglene som kom 01.01.2018 medfører også en utfordring med å kvalifisere de yngste i aldersgruppen til et ordinært arbeid i løpet av stønadsperioden på 3 år. Prosessen mot uføretrygd foregår på to måter, ved en ordinær arbeidsavklaringsprosess som fører til en søknad om uføretrygd og «direkte avklaring» hvor søknad går direkte til NAV forvaltning og avgjøres der. Det betyr at det er en del unge uføre som ikke fanges opp lokalt, og som dermed ikke blir synlige fordi de ikke gjennomgår en ordinær arbeidsavklaring hos NAV lokalt
Emosjonelt arbeid og emosjonelle belastninger i yrkesrollen «DET ER JO IKKE BRUKEREN SOM OFTE ER DEN STØRSTE UTFORDRINGEN MED JOBBEN, MEN VÅRE EGNE FØLELSER»
Full text linkMaster's thesis in Social workTema for denne oppgaven er emosjonelt arbeid og emosjonelle belastninger i yrkesrollen. Forskning viser at sosialarbeidere har svært høye følelsesmessige krav i jobben sin. Dette er også den yrkesgruppen som i størst grad må forholde seg til sterke følelser og skjule sine ekte følelser i jobbsammenheng. Rusavhengige mennesker som lever i aktiv rus, kan leve svært vanskelige og konfliktfylte liv preget av vold, kriminalitet og overgrep. Sosialarbeidere i arbeid med denne brukergruppen, kan bli eksponert for sterke følelser og livshistorier som berører og som kan føre til emosjonelle belastninger. Denne oppgaven søker å finne svar på hvordan sosialarbeidere opplever og håndterer det emosjonelle arbeidet og belastningene i arbeid med rusavhengige i aktiv rus.
For å finne svar på dette er det blitt utført kvalitative samtaleintervju med 8 sosialarbeidere ved to forskjellige lavterskeltilbud for rusavhengige i aktiv rus, i Rogaland fylke. Det teoretiske grunnlaget i oppgaven er Arlie Hochschilds emosjonsteori, og Sharon Boltons videreføring og kritikk av denne. I tillegg brukes Per Isdals leirbål-teori og Goffmans teoretiske begreper «frontstage» og «backstage». Disse teoriene blir brukt for å få frem ulike momenter ved sosialarbeidernes følelsesarbeid og håndteringen av dette, samt for å drøfte det empiriske datamaterialet.
Funnene viser at sosialarbeiderne opplever en berg- og dalbane av følelser i arbeidet med rusavhengige i aktiv rus. Det var vonde, men også gode følelser. Undertrykking og fremkalling av følelser var ikke uvanlig i arbeid med brukerne. For å håndtere de vanskelige følelsene hadde sosialarbeiderne tilegnet seg noen egne strategier. Sosialarbeiderne uttrykte at de skjulte følelser i møte med brukerne, for å opprettholde profesjonaliteten. Profesjonen og profesjonaliteten var på autopilot og virket til å styre og kontrollere sosialarbeidernes følelser. Erfaringen så ut til å være av stor betydning i følelsesarbeidet. Man tåler følelsesmessige belastninger i større grad jo mer erfaring man har. Arbeidsplassen hadde også tilrettelagt for veiledning og debrifing, for å lette de emosjonelle belastningene, noe som sosialarbeiderne uttrykte hadde god effekt mot emosjonelle belastninger. Samtidig uttrykte noen av sosialarbeiderne at tilretteleggingen av debrifing ikke var tilstrekkelig, for å ivareta de ansatte.
Åpenhet blant kollegaer og tilrettelegging for debrifing har forebyggende effekt for emosjonell utmattelse og utbrenthet, og kan være en implikasjon til videre praksis for alle arbeidsplasser som krever emosjonelt arbeid.submittedVersio
«Tverrfaglig samarbeid rundt unge lovbrytere» En kvalitativ studie om opplevelsen av det tverrfaglige samarbeidet i KOG
Full text linkDenne studien tok sikte på å gi et innblikk i hvordan de ulike representantene i KOG opplever det tverrfaglige samarbeidet rundt unge lovbrytere. Jeg valgte dette temaet fordi jeg er ansatt i friomsorgen og jobber direkte med unge lovbrytere som drøftes i KOG. Gjennom min yrkesrolle hadde jeg en antagelse om at det tverrfaglige samarbeidet rundt unge lovbrytere i KOG ikke fungerte i praksis. Dette fordi flere representanter ga inntrykk av at de opplevde KOG som ineffektivt, meningsløst og ustrukturert. Personlig skapte dette en interesse for å undersøke hva det var som fungerte og ikke fungerte i samarbeidet i KOG. Dette har ledet til følgende problemstilling: «Hvilke faktorer opplever deltakerne i KOG som hemmende og fremmende i det tverrfaglige samarbeidet rundt unge lovbrytere?». For å besvare problemstillingen valgte jeg å gjennomføre en kvalitativ studie i form av semistrukturert intervju. Undersøkelsen er bygget på 10 intervjuer av representanter fra konfliktrådet, kommunen, barneverntjenesten, politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen. De ulike aktørenes opplevelser av det tverrfaglige samarbeidet i KOG ble analysert gjennom en fenomenologisk tilnærming, som tar utgangspunkt i å få frem deltakernes subjektive opplevelser. I intervjuene ble det stilt spørsmål rundt deltakernes erfaringer med samarbeidet i KOG, og hvilke faktorer som hemmer og fremmer samarbeidet. For å analysere funnene tok jeg utgangspunkt i Willumsen og Hallbergs (2003) modell om organiseringen av tverrfaglig samarbeid og Ødegård og Willumsens (2011) studie om kategorier som hemmer og fremmer samarbeid. Jeg valgte å supplere med teorier fra blant annet Glavin og Erdal (2018), Bronstein (2003) og Willumsen og Ødegård (2017).
Et sentralt funn i studien var at KOG-ene ble praktisert ulikt, både med tanke på organisering og fungering. Det ble likevel kartlagt noen fellesnevnere ut fra informantenes uttalelser. Resultatene viste at deltakerne i KOG opplevde god møtestruktur, tydelig og stabil møteledelse, felles målforståelse, gjensidig tillit og respekt, kunnskap om hverandres tjenester og roller som fremmende faktorer i det tverrfaglige samarbeidet. Det som viste seg å hemme samarbeidet var det motsatte av de faktorene som fremmet samarbeidet. Unntakene var noen faktorer som både kunne fremme og hemme samarbeidet, herunder fleksibilitet og uenigheter. Funnene viste at der uenighetene ble håndtert på en dårlig måte, utviklet uenighetene seg til å bli profesjonskamper, som hemmet samarbeidet. Der uenighetene ble møtt med åpne armer, oppsto det kritiske refleksjoner og nye perspektiver, som igjen fremmet samarbeidet
Sosialmottakeres i møte med NAVs Digisos
No full textTemaet for denne oppgaven er tillit blant dem som søker sosialøkonomisk hjelp gjennom den digitale kanalen Digisos i NAV. Studien har tatt utgangspunkt i en kvalitativ undersøkelse for å finne fram hva som hemmer eller fremmer brukerens tillit til NAVs Digisos. Digisos Digitale innbyggertjenester – sosiale tjenester er et samarbeidsprosjekt mellom KS, kommuner og NAV. Målet er å gi alle som søker sosialøkonomiske tjenester på NAV.no mulighet til å få en raskere søknadsprosess.
Hensikten med denne studien er å få en bedre forståelse av brukerens tillit til Digisos, og å utforske hvilke faktorer det er som påvirker brukerens tillit til digitale tjenester. Da er det hensiktsmessig å vite mer om teoretiske forståelser av tillit og hvordan tillit endrer seg når kontakt mellom bruker og saksbehandler går gjennom den digitale kanalen. Studien presenterer en analysemodell for basert på teknologiakseptmodellen (TAM). Den originale versjonen av TAM-teorien er konstruert på grunnlag av fem komponenter som igjen deles i interne og eksterne faktorer. I min analysemodell har jeg demografiske egenskaper og tillit som de eksterne faktorene. Dette er gjort for å belyse de to følgende forskningsspørsmål:
• Kan ulike sosio-demografiske egenskaper påvirke brukernes tillit til Digisos? • Kan individuelle egenskaper og systemegenskaper føre til en aksept for Digisos?
For å besvare de to spørsmålene ble studien gjennomført ved hjelp av halvstrukturert intervjuer av åtte mottakere av sosialøkonomiske støtte. De har brukt NAVs Digisos en eller flere ganger. Målet var å få bedre forståelse av deres opplevelser og meninger med å bruke Digisos.
Analysen har kombinert en deduktiv og induktiv tilnærming. Den kan karakteriseres som deduktiv fordi den har tatt utgangspunkt i analysemodellens tema, mens den har vært induktiv i den forstand at datamaterialet har blitt analysert med henblikk på å fange opp tema som ikke allerede var presentert i modellen. Analysen har vært gjennomført som en temabasert analyse. Basert på funnene har jeg justert analysemodellen. Den videreutviklede modellen består av sosio-demografiske egenskaper (digital kompetanse og utdanningsnivå), tillitshemmende/tillitsfremmende faktorer, økende/reduserende faktorer av Digisos oppfattede nytteverdi og økende/reduserende faktorer av Digisos oppfattede brukervennlighet. I tillegg har jeg vist i modellen at så lenge papirformsøknaden er tilgjengelig, vil en del folk benytte seg av den uansett. Som vist i modellen, vil jeg argumentere for at papirformen kan ha en negativ effekt på atferdsmessig intensjon knyttet til det å akseptere ny teknologi i den digitale verden. Dette tyder på at teknologiaksept påvirkes av hvilke alternativer som finnes.
Studiens resultater og konklusjon har vist at brukerens tillit til saksbehandler og det digitale systemet er uavhengig av deres alder, kjønn og tillitkultur. Men når det gjelder digital kompetanse og utdanningsnivå, viste funnene at det til en viss grad finnes en sammenheng med nivået av brukerens tillit og faktisk bruk av Digisos. Informantene med høyere grad av digitale ferdigheter og utdanningsnivå viste mer motivasjon å benytte den digitale kanalen. Mine data viste at seks av åtte informantene oppfattet Digisos som et system med stor nytteverdi og høy brukervennlighet. Ifølge TAM-teorien fører økt oppfattet brukervennlighet til økt oppfattet nytteverdi når brukerne får mer erfaring med systemet. Mitt datamateriale tyder på at individuelle egenskaper kan ha påvirkning på brukerens tillit. Brukere med høyere utdanningsnivå og digital kompetanse ser på fordelene som Digisos kan gi dem. På den måten kan man si at de individuelle egenskapene og systemegenskapene fører til en aksept for den nye digitale tjenesten.
Det kan også nevnes at siden Digisos er et nytt prosjekt i velferdssystemet, kan denne studien være et lite bidrag for å vise brukerens meninger og opplevelser
Hvordan kan sosialarbeidere bidra til å forebygge psykososiale utfordringer blant barn med psykisk syke foreldre?
Full text link
Hvordan kan digitalisering av kommunikasjonshjelpemidler gi muligheter og utfordringer for ansatte som jobber med barn med behov for Alternativ og Supplerende kommunikasjon?
Full text linkTeknologi er veldig relevant i dagens samfunn ettersom stadig mer i samfunnet digitaliseres, noe som kan gi både fordeler og ulemper. Dette påvirker både brukeren av hjelpemiddelet, men også de ansatte rundt som er ansvarlige for blant annet opplæring og oppdatering av hjelpemiddelet. Hensikten med oppgaven er derfor å få en økt forståelse hvordan digitalisering av hjelpemidler påvirker ansatte og brukere både positivt og negativt, dette ønsker jeg å drøfte på individnivå. Ved å vite hva som er utfordrende og hva som fungerer så vil en få en pekepinn på hvor man må legge fokus for at hjelpemidlene skal være mest mulig til hjelp for bruker. Kommunikasjon er også vesentlig for å kunne utvikle seg selv og være en del av et sosialt nettverk. Metoden i studiet er basert på kvalitative intervjuer, nettopp fordi det gir en unik mulighet til å gå mer i dybden på et smalt felt. Fordelen med intervjuer er at det også gir meg en mulighet for å stille oppfølgingsspørsmål.Technology in today’s society is used more and more, which can give both advantages and disadvantages. This affects both the user of the helping aid, but also the employees around who are responsible for the child. The purpose of the thesis is therefore to gain an increased understanding of how digitization of helping aids affects employees and users on both good and bad, I want to discuss this at the individual level. By knowing what is challenging and what works, you will get a clue as to where you must focus so that the helping aids will be as helpful as possible for the user. Communication is also essential for being able to develop oneself and be part of a social network. The method in the study is based on qualitative interviews, precisely because it provides a unique opportunity to go more in depth in a narrow field. The advantage of interviews is that it also gives me an opportunity to ask follow-up questions
- …
