1,720,977 research outputs found
Written discourse segmentation: the function of unstressed pronouns in Mandarin Chinese
No full textReference and Reference Accessibility113-14
Vel i spørresetninger : en pragmatisk analyse
No full textVel som modalpartikkel forekommer ikke bare i utsagnssetninger, men også i ja/nei-spørsmål og i syntaktisk bundne halespørsmål (“tag questions”). Spørresetningspartikkelen vel har en semantikk som er vesensforskjellig fra semantikken til den liktlydende partikkelen inne i eller etter en utsagnssetning. I denne artikkelen får frie polære spørresetninger som modifiseres av vel, spesiell oppmerksomhet på grunn av den unike rollen de har i norsk talemål, og på grunn av de teoretiske konsekvensene av den pragmatiske analysen av vel som presenteres. Vel i en fri spørresetning leder adressatens oppmerksomhet i retning av en tanke som produsenten eksplisitt avviser som usann takket være semantikken til denne partikkelen. Det teoretiske rammeverket er relevansteori
Grammatikalisering av adverbet gjerne i ulike norske varieteter
Get PDFEn ytring av setningen Jeg kjøper gjerne Jarlsbergost kan beskrive hva den som sier dette, kan tenke seg å gjøre i en gitt situasjon, men en ytring av den samme setningen kan òg beskrive hva han eller hun pleier å gjøre. Denne tvetydigheten skyldes at gjerne er et polysemt ord. Det er grunn til å anta at vane- eller tendensbetydningen av gjerne skyldes en grammatikaliseringsprosess med utgangspunkt i preferansebetydningen. En som sier Eg har gjerna ikkje råd til det, bruker gjerne (eller gjedna/gjerna) på en måte som er unik i nordisk, og videre i germansk, sammenheng. Denne bruken er en konsekvens av at tendensmarkøren gjerne har vært utsatt for ytterligere grammatikalisering. Dette er en ikke-sannhetsfunksjonell bruk av gjerne som representerer et annet leksem enn de øvrige bruksmåtene
Vel i spørresetninger: en pragmatisk analyse
Get PDFVel som modalpartikkel forekommer ikke bare i utsagnssetninger, men også i ja/nei-spørsmål og i syntaktisk bundne halespørsmål (“tag questions”). Spørresetningspartikkelen vel har en semantikk som er vesensforskjellig fra semantikken til den liktlydende partikkelen inne i eller etter en utsagnssetning. I denne artikkelen får frie polære spørresetninger som modifiseres av vel, spesiell oppmerksomhet på grunn av den unike rollen de har i norsk talemål, og på grunn av de teoretiske konsekvensene av den pragmatiske analysen av vel som presenteres. Vel i en fri spørresetning leder adressatens oppmerksomhet i retning av en tanke som produsenten eksplisitt avviser som usann takket være semantikken til denne partikkelen. Det teoretiske rammeverket er relevansteori
Blues
No full textBlues er et motekonsept som beskriver maskulinitet og utforsker hvordan mote som medium kan kommentere maskulinitet i samfunnet
""Her om dagen"" - om her som modifiserende element ved tidsangivelse
No full textHer er en pro-form som brukes ikke bare for å innlede stedsadverbialer som her i skyggen, men også tilsvarende tidsadverbialer som her på fredag. Denne artikkelen gjør rede for de innskrenkingene i det pragmatiske søket etter den rette referenten til tidsadverbialet som skyldes bruken av her når ordet modifiserer et beskrivende tidsadverbialt uttrykk. Det dreier seg alltid om det nærmeste tidsrommet før ytringsøyeblikket som er forenlig med semantikken i utfyllingen til her. I tillegg stiller her et annet krav, nemlig at adressaten ser for seg at den proposisjonen som ytringen uttrykker, representerer noe som inntreffer innenfor den perioden som resten av tidsadverbialet spesifiserer. Den leksikalske semantikken til den temporale markøren her er av det slaget som relevansteoretikere kaller “procedural meaning”, en instruks til adressaten om å gå fram på en bestemt måte i den pragmatiske delen av forståelsesprosessen, uten at det kodes noe begrep
I målgruppa - En kvalitativ studie av unge voksnes reklamevaner på Internett
No full textThis is a master thesis about young adults’ digital advertising practices. Young adults are the most active users of Internet technology in Norway, and are navigating in a complex and commercial digital landscape. This landscape consists of unlimited possibilities and is often describes as in a state of abundance. Although there are possibilities there are also advanced ways for the marketers to target their audiences. In this study, I will try to figure out how the young consumer manoeuvre in this landscape and how advertising may play a role in his or her digital practices.
On that basis, I will try to answer this question; “what is the characteristics of young adults’ digital advertising practices?”
To answer this I will use a qualitative approach. The collected data consists of eight semi structured interviews with young adults, in the age 18-24 years. To analyse the data from the interviews I use theories about media practices, domestication, advertising and literacy.
Main findings: In this study, I found that advertising can play a part in young adults’ domestication of technology. Advertising was considered as an element in constructing their practices, because it seemed they saw advertising as part of these practices in different ways. I also found out how the young adults used and developed competence and skills in their practices online, both directly related to advertising, but also skills when it came to understanding the digital environment and navigating it. Another main finding in this study was how the young adults used advertising in communicating and creating self identity through symbolic consumption
Partikkelen liksom – et polysemt grammatikaliseringsprodukt?
Get PDFArtikkelen vurderer en hypotese, framsatt av forfatteren selv, som går ut på at den grammatikaliseringsprosessen som preposisjonen liksom har blitt utsatt for, tok to forskjellige retninger, og at resultatet ble to varianter av en polysem ikke-sannhetsfunksjonell partikkel liksom i norsk talemål, enten en markering av omtrentlig samsvar mellom uttrykk og innhold eller en markering av at inn-holdet ikke aksepteres av produsenten av ytringen. Argumenter til støtte for en polysemianalyse viser seg å ikke være sterke nok til at en slik framstilling er å foretrekke framfor en analyse som forutsetter at all bruk av liksom er forenlig med ett eneste leksikalsk bruksvilkår. Den potensielle adversative tolkningen skyldes i sin helhet pragmatiske slutninger
Priežasties bei nuolaidos konstrukcijos ir neigimo apimtis
No full textWhile wide-scope negation of a causal relation between two propositions P and Q – as in the English sentence I didn’t move because the rent was raised – is truth-conditionally underdetermined as to whether the speaker did or did not move and the rent was or was not raised, use of a concessive construction – I didn’t move although the rent was raised – eliminates the inherent vagueness of the negative causal construction, as it encodes the information that the rent was raised but that the speaker did not move because of/in spite of that. The intuitively felt resemblance between the causal truth-conditionally underdetermined construction and the concessive construction is claimed to have caused an Old Norse causal connective to be re-analysed as a non-truth-conditional concessive, for det (‘for that’), in modern Norwegian. For det is referred to as a ‘weak’ concessive with a procedural meaning in the sense of relevance theory, a meaning which will be pragmatically strengthened to a regular ‘strong’ concessive expressing the expectation that Q is false if P is true, in case considerations of relevance support the inferred ‘strong’ interpretation of the token in context.Straipsnyje nagrinėjama neigimo apimtis tokiose priežasties ir nuolaidos konstrukcijose, kaip anglų kalbos sakiniuose: I didn’t move because the rent was raised (‘Aš neišsikėliau, kadangi nuoma pakelta’) ir I didn’t move although the rent was raised (‘Aš neišsiklėliau, nors nuoma pakelta’). Pirmajame pavyzdyje priežasties santykis tarp propozicijų P ir Q teisingumo sąlygų požiūriu yra neapibrėžtas, nes nėra aišku, ar kalbėtojas išsikėlė, ar ne ir ar nuoma pakelta. Tuo tarpu antrajame pavyzdyje vartojama nuolaidos konstrukcija informuoja, kad nuoma pakelta, bet kalbėtojas neišsikėlė. Teigiama, kad intuityviai jaučiamas panašumas tarp priežasties ir nuolaidos konstrukcijų sąlygojo naują senosios skandinavų kalbos priežasties jungtuko for del (‘dėl to’) interpretaciją šiuolaikinėje norvegų kalboje: ji siūloma laikyti neturinčiu teisingumo sąlygų nuolaidos jungtuku (‘a non-truth-conditional concessive’), kai Q yra klaidinga, jeigu P yra teisinga
- …
