1,721,049 research outputs found
Det norske bensinmarkedet : en eksplorerende studie av ny prissetting
Full text linkDet norske bensinmarkedet har i 14 år praktisert en prissetting, der prisene økes på spesifikke ukedager. I november 2017 annonserte Circle K at de ville bryte det faste ukemønsteret, for å oppnå jevnere priser gjennom uken.
I denne eksplorerende utredningen kartlegges dagens prissetting i det norske bensinmarkedet. Temaet er svært dagsaktuelt, noe som styrker studiens relevans. Utredningen baserer seg på resultater fra stasjonsspesifikke prisobservasjoner, forskningsintervjuer og en spørreundersøkelse. Både kvalitative og kvantitative data blir analysert med utgangspunkt i økonomisk litteratur om Edgeworth prissykluser, intertemporal prisdiskriminering, stilltiende samarbeid og prislederskap. Studiens resultater gir ingen entydige konklusjoner, men indikasjoner på hvordan prisene settes og hvordan dagens prissetting ble implementert. Videre diskuteres det hvilke konsekvenser prissettingen har for konsumentene og hvorfor Circle K valgte å bryte det faste ukemønsteret.
I dagens marked fremstår den veiledende prisen som et signaliseringsverktøy, for å indikere når stasjonene skal øke sine pumpepriser og til hvilket nivå. Når Circle K annonserer en ny veiledende pris, økes pumpeprisene på bensinstasjonene til dette nivået.
Circle K har tilsynelatende strategisk priset sine stasjoner i uke 48 i 2017. Funnene tyder på at ingen Circle K stasjoner i Norge, hevet prisene sine mandag før den nye prissettingen tredde i kraft. Konkurrerende aktører fanget raskt opp den nye prissettingen og tilpasset seg de nye pumpeprisøkningene. Både Circle K sitt avvik fra tidligere praksis og offentlig informasjon om at de ville bryte prismønsteret, kan ha bidratt til at prissettingen ble implementert relativt raskt i markedet.
Konsekvensene den nye prissettingen har for konsumentene er derimot usikkert. Et uforutsigbart prismønster kan resultere i at det blir vanskeligere for forbrukerne å tilpasse seg lavprisdagene. Den nye prissettingen kan således føre til at forbrukerne bør fokusere på hvor og når de bør fylle. Avslutningsvis vises det at Circle K har endret sin prissetting i den hensikt av å fordele volum utover uken.nhhma
Prisingsalgoritmer og konkurranse En litteraturstudie
Full text linkBedrifters beslutninger knyttet til pris blir i stadig større grad tatt av prisingsalgoritmer i stedet
for mennesker. De siste årene har både konkurransemyndigheter og akademikere uttrykt
bekymring for at prisingsalgoritmer kan bidra til å svekke konkurransen gjennom å koordinere
atferd uten å være programmert til å gjøre det. På bakgrunn av dette søker denne
masterutredningen å besvare hvilke effekter prisingsalgoritmer kan ha på konkurransen, og på
hvilken måte konkurransemyndighetene kan håndtere disse. For å besvare dette gjennomføres
en eksplorerende litteraturstudie ettersom temaet er relativt nytt og ustrukturert. Totalt
analyseres og drøftes 40 artikler som dekker fagfeltene konkurranseøkonomi, konkurranserett
og teknologi.
De første funnene i utredningen knytter seg til hvilke effekter prisingsalgoritmer har på
konkurransen. Resultater fra litteraturens simuleringer, modeller og empiriske studier viser at
prisingsalgoritmer har potensiale til å svekke konkurransen i markeder med ulik karakteristika.
I tillegg fremkommer det at prisingsalgoritmer har egenskaper som kan påvirke flere av
faktorene som ifølge økonomisk teori bør være til stede for at koordinert atferd skal kunne
opprettholdes. Det kan imidlertid ikke gis et entydig svar på hvilke konkurransemessige
effekter prisingsalgoritmer vil gi ettersom litteraturen i hovedsak består av simuleringer med
lite komplekse modeller for konkurranse.
Utredningen har flere funn relatert til hvordan konkurransemyndigheter kan håndtere
effektene som prisingsalgoritmer kan ha på konkurransen. For det første er det svært begrenset
rettspraksis med hensyn til bruk av prisingsalgoritmer. I tillegg er det stor spredning i
litteraturens argumentasjoner knyttet til hvorvidt effektene kan håndteres gjennom nåværende
konkurranselovgivning. Flere av litteraturens forslag til konkurransemyndigheter knytter seg
til håndtering av prisingsalgoritmer utenfor konkurranselovgivningen ettersom temaet er
relativt nytt. I første omgang vil det være spesielt viktig for konkurransemyndigheter å få bedre
oversikt over bruken av algoritmer, samt hvordan de fungerer i virkelige markeder fremfor
simulerte.nhhma
Elektroniske markedsplasser : i et peer-to-peer perspektiv
Full text linkI denne oppgaven tar vi for oss elektroniske peer-to-peer markedsplasser. Dette er digitale
plattformene som fasiliterer for transaksjoner mellom privatpersoner, og fungerer dermed
som mellommenn. To av de mest framtredende plattformene er Airbnb og Uber, som kobler
sammen private tilbydere og kjøpere, til henholdsvis boligutleie og transporttjenester. De
digitale plattformene tilrettelegger for ulike former for transaksjoner; både deling,
varehandel, utleie og tjenesteyting.
Vi argumenterer for at slike markedsplasser har eksistert i lang tid, men har tidligere blitt
formidlet gjennom andre medium. Ny teknologi og samfunnsøkonomiske forhold, som
finanskrisen, har imidlertid ført til en oppblomstring av markedsplasser for peer-to-peer
transaksjoner. Videre argumenterer vi for at de digitale plattformene skaper verdier for sine
kunder igjennom å redusere transaksjonskostnader. Dette gjør de ved å effektivt formidle
informasjon, sikre tillit og fullbyrde transaksjonene. Reduksjon i transaksjonskostnader fører
til at transaksjoner som tidligere ikke var lønnsomme, nå har blitt det. Vi har identifisert flere
effekter ved fremveksten av elektroniske peer-to-peer markedsplasser, blant annet leder
plattformene til en mer effektiv ressursutnyttelse. Plattformene bidrar også til et skifte hvor vi
får en økning i antall selvstendig næringsdrivende, noe som igjen har effekt på
arbeidstakerrettigheter og beskatning.
Til slutt argumenterer vi for at begrepet delingsøkonomi kun bør brukes til å beskrive
plattformer hvor distribusjon i form av deling foregår. Delingsøkonomi som begrep vil derfor
ikke være passende når man omtaler elektroniske markedsplasser som formidler varehandel,
utleie eller tjenester. Vi mener det er mer passende å referere til slike markedsplasser ved
bruk av begreper som formidlingsplattformer og digitale peer-to-peer plattformer.nhhma
Norwegian Air Shuttle ASA : en strategisk og regnskapsbasert kredittvurdering
Full text linkNorwegian Air Shuttle ASA har i de siste årene vært i stor vekst, hvor spesielt gjeld er blitt
brukt som en finansieringskilde. All den gjelden har lagt press på lønnsomheten til Norwegian,
og førte til at Moody’s nedgraderte gjelden til Norwegian sommeren 2017. Denne
masterutredningen er en strategisk og regnskapsbasert kredittvurdering av Norwegian. Målet
med oppgaven er å tildele Norwegian en kredittklasse som skal gjenspeile kredittrisikoen rundt
Norwegian, og deretter kvantifisere denne kredittrisikoen gjennom tapstillegg og lånerenter.
Forskjellige analytiske metoder og modeller benyttes til å vurdere kredittrisikoen til Norwegian.
I den eksterne strategiske analysen blir PESTEL og Porters Five Forces brukt til å avdekke
risikofaktorer knyttet opp mot eksterne og interne bransjefaktorer. Intern risiko knyttet opp mot
strategiske ressurser analyseres med en VRIO-analyse. Regnskapsanalysen fokuserer på
likviditet, lønnsomhet og soliditet, hvor finansielle nøkkeltall blir benyttet. Sammen med denne
analysen blir statistiske konkursmodeller brukt til å vurdere den finansielle kredittrisikoen.
Basert på regnskapsanalysen blir det deretter foretatt en syntetisk kredittrating, som vil bli
anvendt som et utgangspunkt i den endelige kredittratingen. Som siste del av analysen blir
framtidsutsiktene til Norwegian vurdert ved hjelp av en scenarioanalyse, hvor scenarioene skal
bli simulert basert på et Monte Carlo rammeverk. Helt til slutt i oppgaven skal den avdekkede
risikoen fra både den strategiske og regnskapsbaserte analysen knyttet sammen til en samlet
endelig kredittrating, og deretter kvantifisert i from av tapstillegg og lånerenter.
Norwegian har ingen offisiell kredittrating, men analyser og rapporter tilsier at Norwegian har
operert med en kredittrating på om lag «B+/stabile utsikter» tidligere. Resultatene fra analysene
avdekket en høy grad av kredittrisiko og argumenterer derfor for en nedgradering til
«CCC/negative utsikter». Dette er beregnet å føre til et gjennomsnittlig tapstillegg og lånerente
på henholdsvis 10,63 % og 11,48 %. Disse resultatene tilsier en økt kredittrisiko for Norwegian.nhhma
Asymmetriske innkjøpspriser i det norske dagligvaremarkedet :en kvantitativ analyse
Full text linkDet siste året har spekulasjoner rundt asymmetriske innkjøpspriser preget det norske
dagligvaremarkedet og den dagsaktuelle debatten har skapt en kamp om sannheten blant
aktørene i markedet. Foreløpig finner vi få offentlige bevis som kan bekrefte eller avkrefte
ryktene om misbruk av markedsmakt, asymmetriske innkjøpspriser og dempet konkurranse i
markedet. Den norske regjeringen ønsker derfor å styrke håndhevingen av konkurranseloven
i dagligvarebransjen. Konkurransetilsynet har siden høsten 2018 jobbet med en kartlegging av
asymmetriske innkjøpspriser i det norske dagligvaremarkedet, men per 01.06.2019 har det
enda ikke blitt publisert en offentlig utredning fra tilsynet.
I denne masterutredningen forsøker vi å kartlegge om det foreligger asymmetriske
innkjøpspriser på butikknivå gjennom en kvantitativ studie av lavpriskjedene Kiwi og Rema
1000. Formålet med oppgaven har vært å generere et datasett vha. offentlige regnskapsdata,
for deretter kartlegge empiriske bevis på at det eksisterer asymmetriske innkjøpspriser. I løpet
av de siste tiårene har flere aktører kastet inn håndkleet og forlatt det norske
dagligvaremarkedet. De fleste kjenner til historien om dagligvaregiganten Lidl som mislyktes
med å etablere seg i det norske markedet eller supermarkedkjeden ICA som solgte seg ut etter
et forsøk på samarbeid med NorgesGruppen. Det har også blitt aktuelt med netthandel de siste
årene, men det kan se ut til at etableringshindringene er uoverkommelige i det norske
dagligvaremarkedet.
Datautvalget vårt består av 1192 dagligvarebutikker.
Oppgaven konkluderer med at asymmetriske innkjøpspriser på butikknivå kan antydes
gjennom Kiwi og Rema 1000´s offentlige årsregnskap. Vår kvantitative analyse av
lavpriskjedene indikerer at Rema 1000 står overfor dårligere innkjøpsbetingelser enn Kiwi
Fra eierskap til tilgjengelighet : en kvalitativ analyse av bildelingsmarkedet i Norge
Full text linkØkt digitalisering og endringer i forbrukertrender fører til at bildeling blir stadig mer aktuelt. Bildelingselskapene utfordrer de tradisjonelle eierskapsmodellene, hvilket fører til at etablerte virksomheter i større grad enn tidligere må tenke nytt for å nå ut til forbrukeren. Med dette som bakgrunn, ønsket vi i vår masterutredning å analysere bildelingsmarkedet i Norge.
For å besvare vår problemstilling, har vi brukt en kvalitativ metode med et eksplorativt forskningsdesign. Vi har intervjuet representanter fra syv av totalt tolv selskaper i det norske bildelingsmarkedet. Ved å kombinere funn fra våre primærdata og drøfte dem opp mot sekundærkilder, har vi fått et solid grunnlag til å kunne trekke konklusjoner til problemstillingen vår.
Datagrunnlaget har vist at bildelingsmarkedet i Norge er svært komplekst, med store forskjeller mellom de ulike bildelingsselskapene. For at bildeling skal bli et fullverdig alternativ til å eie egen bil, må blant annet transaksjonskostnadene ned. Det må være enkelt og lite kostnadskrevende å finne en ledig bil i umiddelbar nærhet. Begrensninger knyttet til blant annet parkeringsplasser, gjør det utfordrende for bildelingsselskapene å oppnå skala. Dermed blir også tilbudet begrenset. At myndighetene ønsker å legge til rette for mer bildeling ved å tilby flere parkeringsplasser til dette formålet, kan dermed løse noen av utfordringene bildelingsselskapene står ovenfor.
Selv om bildeling er ett av de markedene som har vokst mest innen delingsøkonomien de senere årene, er det fremdeles mange som ikke vet hva bildeling er. For å ta opp kampen mot privatbilen, som flere av aktørene ser på som sin største konkurrent, bør derfor markedsføring vektlegges i større grad enn det gjøres i dag. Det bør fokuseres på at bildeling er fremtiden, og ikke bare et økonomisk og mer miljøvennlig alternativ til å eie egen bil. Flere av bildelingsselskapene bør også samarbeide tettere for å styrke sin merkevare, og for å overleve i bransje som preges av store endringer
Etableringshindre i digital apotekhandel : hvilke etableringsbarrierer eksisterer i nettapotekbransjen?
Full text linkNetthandel har i løpet av de siste årene blitt en naturlig del av hverdagen for norske
forbrukere. I 2016 foretok myndighetene en deregulering som åpnet for muligheten til å
etablere fullverdig nettapotek. Etableringshindringene i et marked vil bidra til å avgjøre
konkurranseintensiteten i markedet.
I denne utredningen ønsker vi å se på hvilke etableringshindringer nettapotek står overfor.
Samtidig ønsker vi å se nærmere på hvilke strategiske handlinger apotekkjedene vil ha
incentiver for å utføre for å gjøre markedet mindre attraktivt for nye konkurrenter. Denne
masteroppgaven er derfor sentrert rundt etableringshindringer og nettapotekmarkedet, hvor
hensikten er å belyse hvordan utviklingen påvirker markedsaktørene og konkurransen mellom
dem.
Studiens overordnede mål vil ikke være å gi entydige konklusjoner, men indikasjoner på
hvordan en deregulering i markedet kan påvirke markedets aktører.
Innledningen tar for seg bakgrunn for oppgaven, samt vår avgrensning og presentasjon av
problemstilling For å besvare vår problemstilling har vi basert oss på resultatene innhentet fra
totalt fem aktører i det norske apotekmarkedet. Innsamlet data blir videre analysert gjennom
økonomisk litteratur om etableringshindringer og strategisk trekk. Analyse- og
diskusjonskapittelet er strukturert på en måte som har til hensikt å presentere og vurdere de
viktigste etableringshindringene.
Funnene våre kan tyde på at det for etablering av nettapotek foreligger høye strukturelle
etableringshindringer som skyldes markedsstrukturen, reguleringene og stordriftsfordeler. Vi
finner også at apotekkjedene har ulike incentiver for å gjennomføre strategiske handlinger
som bidrar til å øke etableringshindringene. Det kan tyde på at apotekkjedene fortsatt har et
konkurransefortrinn som stammer fra et høyt antall tradisjonelle apotek. Imidlertid ser dette i
større grad ut til å avhenge av kundenes preferanser fremfor konkurrentenes ressurser.
Det synes å være begrenset med forskning på området, noe som styrker studiens relevans. Vi
håper også denne utredningen kan føre til at flere finner det interessant å forske videre på
dette fenomenet.nhhma
Paraplykjedenes overtakelse av distribusjonen i dagligvaremarkedet : hva har utviklingen å si for markedets aktører?
Full text linkI denne utredningen forsøker vi å kartlegge mulige konsekvenser av paraplykjedenes overtakelse
av grossist- og distribusjonsleddet i det norske dagligvaremarkedet. Grunnet uenigheter innad i
bransjen om hvorvidt kjededistribusjon er bra for markedet eller ikke, anses det som aktuelt å
forsøke å avdekke mulige effekter av økt kjededistribusjon. Studien fokuserer på hvordan
utviklingen påvirker markedsaktører og konkurransen mellom dem, samt hvilke konsekvenser det
får for forbruker. Det synes å være gjennomført begrenset med utredninger på området, hvilket
kan hevdes å styrke studiens relevans.
Utredningen baserer seg på resultatene fra en intervjustudie av totalt ti aktører i det norske
dagligvaremarkedet. Ikke-numerisk data fra informantene blir analysert med utgangpunkt i
økonomisk litteratur om stordriftsfordeler, vertikal integrasjon og kjøpermakt. Studiens
overordnede mål vil ikke være å gi entydige konklusjoner, men indikasjoner på hvordan utviklingen
mot full kjededistribusjon kan påvirke markedets aktører.
Gjennom informantenes innspill, analysert i lys av økonomisk litteratur, har studien identifisert
potensielle konsekvenser av kjededistribusjon. Kjededistribusjon fremstår som et strategisk trekk
fra paraplykjedenes side for å øke egen fortjeneste, trolig på bekostning av leverandørene. Store
leverandører ser ut til å komme dårligere ut ved kjededistribusjon, mens små leverandører i større
grad synes å tjene på utviklingen. Kjededistribusjon kan dermed bidra til at små leverandører øker
sin konkurransekraft overfor større leverandører. Paraplykjedene selv synes å tjene på økt
kjededistribusjon, og da kanskje særlig NorgesGruppen. Det kan hevdes at NorgesGruppen,
grunnet sin størrelse, har et konkurransefortrinn overfor øvrige paraplykjeder hva gjelder driften
av grossist- og distribusjonsleddet. Konsekvensen for konsumentene er derimot usikker.
Kjededistribusjon kan resultere i bedret vareutvalg i distriktene, men sluttbrukerprisen vil
antageligvis ikke påvirkes. Grunnet stordriftsfordeler vil kjededistribusjon i de fleste tilfeller være
mer effektivt enn direktedistribusjon. Kjededistribusjon kan dermed resultere i mer effektiv
distribusjon av dagligvarer. Studien viser imidlertid til at eventuelle kostnadsbesparelser som følge
av mer kjededistribusjon trolig vil beholdes av paraplykjedene i form av økt fortjeneste. Mer
kjededistribusjon kan videre synes å vanskeliggjøre etablering på detaljistnivå, så vel som på
grossist- og detaljistleddet. Dette kan virke hemmende for konkurransen i dagligvaremarkedet
Budsjettstyring i norsk fotball : Utfordringer, trender og praksiser for budsjetthåndtering
Full text linkDenne utredningen tar for seg økonomisk styring og budsjettbruk i norske fotballklubber. Formålet er å kartlegge hvordan budsjettet brukes på tvers av divisjonene og om det er tilpasset de ulike klubbenes omgivelser.
Utredningen vår er basert på et kombinert forskningsdesign, bestående av elementer av eksplorativt, deskriptivt og evaluerende design. Primærdataen tar form gjennom dybdeintervjuer. Intervjuobjektene personer med en tilknytning til den økonomiske styringen og budsjett i deres respektive klubb. Regnskap og budsjetter fra årsberetninger utgjør sekundærdataen.
Analysen inneholder en regnskapsanalyse hvor vi identifiserer de viktigste inntekts- og kostnadskildene og sammenligner disse på tvers av klubbene i utvalget vårt. I budsjettavviksanalysen kartlegges budsjetteringsadferd og om usikkerheten klubbene står ovenfor i ulike divisjoner er ulik. Analysen suppleres med diskusjon av intervjuobjektenes oppfatninger for å gi en dypere og sammenhengende analyse av regnskapet og budsjettavvikene.
Utredningen avdekker at styringsutfordringene og usikkerheten er tilsvarende for Eliteserien, OBOS- og PostNord-ligaen. Fotballens særtrekk om et ønske om å maksimere sportslig suksess påfører økonomiske vanskeligheter på tvers av nivå. Vi finner at kostnadene øker proporsjonalt med inntektene, men at klubber med sterke sportslige resultater har flere bein å stå på for å få inn inntekter. I Eliteserien er både medieinntekter, reklame- og sponsorinntekter og spillersalgsinntekter relativt like. For klubber i OBOS- og PostNord-ligaen er reklame- og sponsorinntekter den viktigste inntekten, og gevinstene ved opprykk er store. På tilsvarende vis er nedrykk kritisk for klubbenes økonomier.
Budsjettbruken og budsjettprosessen er i stor grad lik for klubbene i vårt utvalg. Klubbene istemmer at budsjettet er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Det er utbredt bruk av prognoser og oppfølgning av likviditetsbudsjetter- og prognoser. Likviditetsproblemer fremheves som problematisk, og supplerende styringsverktøy er nødvendige for å kunne styre på kort sikt. Budsjettet leverer følgelig ikke tilstrekkelig informasjon til ledelsen for å håndtere problemene de overkommer. Vi konkluderer med at budsjettbruken i mindre grad avhenger av divisjonsplassering, men heller finansielle resultater.nhhma
Selvbetjente kasser – kommet for å bli? : en kvalitativ studie av innføring av selvbetjente kasser i norske dagligvarebutikker
Full text linkI denne utredningen forsøker vi å kartlegge fenomenet selvbetjente kasser i det norske dagligvaremarkedet. Stadig flere norske dagligvarebutikker innfører selvbetjente kasser. Gjennom intervju med syv ledere i dagligvarebutikker i Bergensområdet har vi forsøkt å kartlegge hvorfor norske butikker velger å innføre selvbetjente kasser, og hvilke effekter dette kan gi. Alle dagligvarebutikkene i denne utredningen har innført selvbetjente kasser i løpet av de siste ti årene, og har en brukerandel for denne løsningen på mellom 11 og 70%. Utredningen tar utgangspunkt i funn fra syv semistrukturerte intervjuer, og utvalget representerer fire ulike butikkjeder på det norske dagligvaremarkedet.
Våre mest interessante funn viser at årsaken bak innføring av selvbetjente kasser er knyttet til kundetilfredshet og ønske om å ta i bruk ny teknologi. Positive effekter selvbetjente kasser kan gi norske dagligvarebutikker er kortere kø, økt kundetilfredshet og mer fleksibel arbeidskraft. Negative effekter vil derimot være knyttet til svinn i form av bevisste og ubevisste feil hos kundene, samt frustrasjon hos enkelte kunder som ikke får til å bruke løsningen. Enkelte kunder ønsker også sosial kontakt, noe selvbetjente kasser ikke gir i like stor grad som manuelle kasser.
Vi har i vår undersøkelse funnet ut at de butikklederne som har gått aktivt inn, fått med de ansatte, og gjort tilpasninger kan ha fått større suksess i form av antall brukere enn de som ikke har gjort dette. Likevel virker det som at det er enklere å oppnå en høy brukerandel dersom man tar i bruk selvbetjente kasser nå enn tidligere, ettersom kundene blir mer og mer vant med løsningen fra andre bransjer. Funnene våre viser at selvbetjente kasser har vært en suksess for norske dagligvarebutikker, og det vil derfor trolig bli en økning i antall dagligvarebutikker som tilbyr selvbetjente kasser de neste årene.nhhma
- …
