263,293 research outputs found
Flerspråkighet, FLiS 1
No full textRapport från utbildningen Flerspråkighet i skolan (FLiS) för Myndigheten för skolutveckling. Juni 2008Rapporten ger en översikt över kompetensutvecklingssatsningen ”Flerspråkighet i skolan” (FLiS) men behandlar i huvudsak den första av de tre kursomgångarna (FLiS1), som avslutades i mars 2008. Rapporten bygger främst på skriftliga enkätsvar från deltagarna i utbildningen som har sammanställts av respektive kursledare
Flerspråkighet, FLiS 2
No full textRapport från utbildningen Flerspråkighet i skolan Kursomgång 2 (FLiS 2)Kompetensutveckling för pedagoger i grund- och gymnasieskolan, samt pedagoger i förskoleklassen och fritidshemmet
Bark och flis som lättfyllning i vägbankar
No full textI denna publikation redogörs för Vägverkets erfarenheter av bark och flis som lättfyllning och rekommendationer ges för dimensioner och utförande
Bark och flis som lättfyllning i vägbankar
No full textI denna publikation redogörs för Vägverkets erfarenheter av bark och flis som lättfyllning och rekommendationer ges för dimensioner och utförande
Importance of Campylobacter jejuni FliS and FliW in flagella biogenesis and flagellin secretion
No full textFlagella-driven motility enables bacteria to reach their favorable niche within the host. The human foodborne pathogen Campylobacter jejuni produces two heavily glycosylated structural flagellins (FlaA and FlaB) that form the flagellar filament. It also encodes the non-structural FlaC flagellin which is secreted through the flagellum and has been implicated in host cell invasion. The mechanisms that regulate C. jejuni flagellin biogenesis and guide the proteins to the export apparatus are different from those in most other enteropathogens and are not fully understood. This work demonstrates the importance of the putative flagellar protein FliS in C. jejuni flagella assembly. A constructed fliS knockout strain was non-motile, displayed reduced levels of FlaA/B and FlaC flagellin, and carried severely truncated flagella. Pull-down and Far Western blot assays showed direct interaction of FliS with all three C. jejuni flagellins (FlaA, FlaB, and FlaC). This is in contrast to, the sensor and regulator of intracellular flagellin levels, FliW, which bound to FlaA and FlaB but not to FlaC. The FliS protein but not FliW preferred binding to glycosylated C. jejuni flagellins rather than to their non-glycosylated recombinant counterparts. Mapping of the binding region of FliS and FliW using a set of flagellin fragments showed that the C-terminal subdomain of the flagellin was required for FliS binding, whereas the N-terminal subdomain was essential for FliW binding. The separate binding subdomains required for FliS and FliW, the different substrate specificity, and the differential preference for binding of glycosylated flagellins ensure optimal processing and assembly of the C. jejuni flagellins
Effect of <i>fliS</i> mutation on motility of <i>Salmonella</i> cells.
No full text<p>Cells were transformed with pTrc99A-based plasmids encoding various FlhB proteins. Soft agar plates were incubated at 30°C for the indicated time. (A) Motility of Δ<i>flhB Salmonella</i> strains producing Sal/AquFlhB F343 frame shift. One of the strains contains additional mutation in <i>fliS</i>. 1 - empty vector, 2 - wild type <i>Salmonella</i> FlhB, 3 - Sal/AquFlhB F343 frame shift, 4 - Sal/AquFlhB F343 frame shift plus FliS (A22T). The asterisk “*” marks the previous emplacement for the wild type strain that was removed because it would have overgrown after 20 hours. (B) Comparison of the motility of Δ<i>flhB</i> and Δ<i>flhB fliS</i>(A22T) <i>Salmonella</i> strains producing different FlhB variants.</p
Flis som underlag til storfe. Kan bruk av flis til dypstrø gi like god dyrevelferd som bruk av halm?
No full textDenne rapporten omhandler den ene delen av et todelt prosjekt gjennomført av Norsk senter for økologisk landbruk. Formålet med denne delen av prosjektet var å finne ut om bruk av flis til dypstrø kan gi like god dyrevelferd som bruk av halm, og om det er forskjell på kostnader og arbeidsmengde. Det ble gjennomført et forsøk med to binger med ungdyr (kviger) på Tingvoll gard fra 11.1. til 4.4.2016, hvor dypstrø av flis og halm ble sammenlignet. Vi undersøkte dyras liggeatferd, renhet og forekomst av parasitter i dyras avføring. Strøet og dypstrøet ble undersøkt for innhold av mikroorganismer. Resultatene fra forsøket viste at dyra hadde signifikant lengre liggetid på halm enn flis. Det var ikke signifikant forskjell på antall liggeperioder eller tid per liggeperiode og heller ingen forskjell i dyras renhet. Parasitter fant vi svært lite av og det var ikke forskjell mellom dypstrø av halm og flis. Det var mye muggsopp i både halm og flis, spesielt flis. Gjærsopp fant vi mye av i en prøve med halm. Det ble funnet ulike potensielt sykdomsframkallende bakterier i både halm og flis. I vårt forsøk ble det brukt mye større mengder flis enn halm, men arbeidsmengden ble størst med halm ettersom halmen tettet spaltene og det ble mer arbeid med renhold. Forsøket var et pilotforsøk med få dyr, men ga likevel en del kunnskap. Halm så ut til å være et mer behagelig underlag og ga bedre velferd for dyra, men flis kan også være et godt strømateriale som kan brukes i områder med lite tilgang på halm. Imidlertid kreves mer forskning på flis til dypstrø til storfe for å kunne dra sikrere konklusjoner ved sammenligning av flis kontra halm og for å kunne gi sikrere anbefalinger når det gjelder tilvirking av flis til strø
Flis som dypstrø til storfe
No full textI områder med dårlig tilgang på halm kan flis være et alternativ å bruke til talle eller dypstrø
Tørking av flis med overskuddsvarme fra vannkraftverk
No full textI senere år er det bygd opp en betydelig industri for å levere fjernvarme som i stor grad er basert på forbrenning av avfall og i noen grad på elektrisitet, bioenergi og fossilt brensel. Det er et mål å erstatte fyringsoljer brukt i industri og bygg med blant annet flis, pellets eller ved. For mindre og mellomstore brenselanlegg for fjernvarme må flisa tørkes før brenning. Tørr flis vil gi en fullstendig forbrenning med mindre utslipp og en bedre effekt i brenselkjelen.publishedVersio
Perception of quality of life by older people in a selected retirement home
No full textNaloga se v prvi vrsti ukvarja s starostnikovim dojemanjem kakovostnega življenja. Glavno
vprašanje, ki si ga zastavljam, je: kaj oseba v obdobju starosti potrebuje, da ima občutek, da
živi kakovostno?
Glavnino svoje pozornosti sem namenila odkrivanju tega, katere dejavnike kakovostnega
življenja starostniki dojemajo kot najbolj pomembne in koliko se le ti skladajo z dejavniki, ki
jih kot najpomembnejše za kakovostno življenje naštevajo zaposleni v dotični ustanovi oz.
domu za starejše.
Stanje sem preverjala s kvalitativno analizo in sicer preko delno strukturiranih intervjujev, ki
sem jih izvedla v enem izmed domov za starejše. Izvedeni so bili s stanovalci in z osebjem
doma. Namen naloge je, poleg odkrivanja starostnikovega dojemanja kakovostnega življenja,
preveriti še pogoje za kakovostno bivanje starostnikov v domu za starejše ter odkriti kakšne
potrebe stanovalcev še obstajajo, ki pa jim v domu ni zadoščeno. Rezultati intervjujev kažejo
na to, da je za starostnikovo kakovost življenja v domu pomembno zagotoviti storitve, ki
odgovarjajo na njegove osnovne življenjske potrebe (urejena in kakovostna prehrana, ustrezna
zdravstvena oskrba in pomoč ter občutek varnosti). Pri tem moramo biti pozorni, da ne preveč
posegamo v posameznikovo avtonomijo in mu skušamo nuditi čim večjo mero samostojnosti.
Večjih razlik med primerjavo razumevanja kakovosti življenja s strani stanovalcev in
zaposlenih v domu za starejše nisem opazila.
S svojim raziskovanjem sem socialnopedagoški stroki prinesla aktualen vpogled v prakse
izbranega doma za starejše na področju kakovosti življenja starostnikov. Poleg tega moja
naloga služi tudi kot spodbuda razmišljanju o tem, kako bi lahko s socialno pedagoškimi znanji
pripomogli k boljši organizaciji storitev dolgotrajne oskrbe in družbenemu položaju starejših
nasploh.The thesis primarily deals with the elderly person\u27s perception of quality of life. The main
question I ask is: what does a person in old age need to have a sense of quality of life?
I focused most of my attention on discovering which factors of quality of life are considered
most important by the elderly and to what extent they align with the factors listed as most
important for quality of life by the employees in the respective institution or retirement home.
I verified the situation through qualitative analysis, conducted via semi-structured interviews
in one of the retirement homes. These interviews were carried out with residents and staff. The
purpose of the thesis is not only to uncover the elderly\u27s perception of quality of life but also to
assess the conditions for a quality stay of the elderly in the retirement home and discover what
needs of the residents still exist but are not being met in the home. The results of the interviews
indicate that it is important for the quality of life of an elderly person in a retirement home to
provide services that meet their basic life needs (well-organized and quality food, appropriate
healthcare and assistance, and a sense of security), while being careful not to excessively
interfere with the individual’s autonomy and to strive to provide them with as much
independence as possible. I did not notice significant differences in the comparison of
understanding of quality of life between the residents and the staff in the retirement home.
Through my research, I have provided the social pedagogical profession with a current insight
into the practices of the selected retirement home in the field of the elderly\u27s quality of life.
Additionally, my thesis also serves as a stimulus for considering how social pedagogical
knowledge could contribute to better organizing long-term care services and the social situation
of the elderly in general
- …
