1,721,035 research outputs found
Between school and work: How the labor market affects the outcome of apprenticeships.
Get PDFI denne masteroppgaven har vi undersøkt hvordan lokale arbeidsmarkedsforhold påvirker fullføringen av læreplasser blant yrkesfagstudenter i Trøndelag i perioden 2018–2023. Denne oppgaven er en del av forskningsprosjektet :Fra skole til arbeid, ved NTNU. Analysen bygger på registerdata kombinert med variabler på kommunenivå. Vi benytter logistiske regresjonsmodeller, supplert med ulike robusthetssjekker.
Funnene i oppgaver viser at høyere arbeidsledighet henger sammen med lavere sannsynlighet for at lærlinger fullfører opplæringen, og denne effekten er stekere blant menn. Effekten er signifikant i de enkleste modellene, og kommer klarest til uttrykk for dem som startet læretiden rett før eller under koronapandemien. Dette kan tyde på at mannlige lærlinger er mer utsatt for økonomiske svingninger enn kvinnelige.
Samtidig finner vi at skoleprestasjoner har en tydelig positiv sammenheng med fullføring, mens tidligere kontakt med oppfølgingstjenesten (OT) er forbundet med lavere gjennomføringsgrad. Vi finner ingen tydelig effekt av kommunale strukturelle forhold, som gjennomsnittsinntekt eller sentralitet.
Det finnes flere forhold som vi ikke kan observere, som også kan påvirke frafallet ved lærekontrakter. Dette kan være forhold slik som motivasjon, familieforhold og trivsel på jobb. Dette betyr at våre resultater kan være påvirket av utelatte variabler og at vi bør tolke årsakssammenhengen med en grad av forsiktighetIn this master's thesis, we have investigated how local labor market conditions affect the completion of apprenticeships among vocational students in Trøndelag county, in the period 2018–2023. This thesis is part of the research project: From School to Work, at NTNU. The analysis is based on register data combined with variables at the municipal level. We use logistic regression models, supplemented with various robustness checks.
The findings in the thesis show that higher unemployment is associated with a lower probability of apprentices completing their training, and this effect is stronger among men. The effect is significant in the simplest models and is most clearly expressed for those who started their apprenticeship just before or during the COVID – 19 pandemic. This may indicate that male apprentices are more exposed to economic fluctuations than female ones.
At the same time, we find that school performance has a clear positive relationship with completion, while previous contact with the follow-up service (OT) is associated with a lower completion rate. We find no clear effect of municipal structural conditions, such as average income or centrality.
There are several factors that we cannot observe that may also influence dropout rates in apprenticeships. These may include factors such as motivation, family relationships and job satisfaction. This means that our results may be influenced by omitted variables and that we should interpret causality with a degree of caution
Lærermangel og arbeidsledighet: En paneldataanalyse av effekten av arbeidsledighet på lærermangel i grunnskolen
Get PDFLærere med kompetanse er av betydning for å sikre kvaliteten på undervisningen i grunnskolen. Imidlertid har vi en utfordring på skoler i norske kommuner med mangel på formelt kvalifiserte lærere. Denne masteroppgaven undersøker om arbeidsmarkedssituasjonen påvirker læreres valg mellom å bli i læreryrket eller finne andre jobber utenfor skolesystemet. Hypotesen er at når arbeidsledighetsraten reduseres fører det til økt lærermangel. I analysen defineres lærermangel som andelen årsverk utført av lærere uten formell kompetanse. Oppgaven baserer seg på en tidligere analyse gjort av Falch, Johansen og Strøm i 2009. I deres analyse fant de en negativ signifikant effekt av regional arbeidsledighet på lærermangel for tidsperioden 1981-2002.
Utgangspunktet for oppgaven er et paneldatasett som inneholder data for norske kommuner og skoler i perioden 1995-2019. Datasettet omfatter informasjon fra alle skoler i Norge. I tillegg har vi arbeidsledighetsraten på kommunenivå og kommunestatistikk.
I perioden 1995-2007 finner vi en negativ signifikant effekt av arbeidsledighet på lærermangel. Dette indikerer at en reduksjon i arbeidsledighetsraten er assosiert med økt lærermangel i grunnskolen. Imidlertid finner vi at denne effekten forsvinner i resten av perioden, 2008-2019, noe som tyder på en endring i løpet av tidsperioden.Qualified teachers are of importance to ensure the quality of teaching in primary school. However, we have a challenge in schools in Norwegian municipalities with a shortage of formally qualified teachers. This master's thesis examines whether the condition in the labor market affects teachers' choices between staying in the teaching profession or finding other jobs outside the school system. The hypothesis is that a reduction in the unemployment rate leads to increased teacher shortages. In the analysis, teacher shortage is defined as the proportion of full-time positions carried out by teachers without formal qualifications. The thesis is based on a previous analysis conducted by Falch, Johansen, and Strøm in 2009. In their analysis, they found a negative significant effect of regional unemployment on teacher shortages for the period 1981-2002.
The starting point for the thesis is a panel dataset that contains data for Norwegian municipalities and schools from 1995 to 2019. The dataset includes information from all schools in Norway. In addition, we have the unemployment rate at the municipal level and municipal statistics.
In the period 1995-2007, we find a negative significant effect of unemployment on teacher shortages. This indicates that a reduction in the unemployment rate is associated with increased teacher shortages in primary schools. However, we find that this effect disappears in the rest of the period, 2008-2019, suggesting a change over time
Sammenhengen mellom utdanningsnivå og arbeidsledighet
Get PDFI denne bacheloroppgaven har vi undersøktsammenhengen mellom utdanningsnivå og arbeidsledighet. Analysen baserer seg på minste kvadraters metode (OLS) som økonometrisk metode. Data for den avhengige variabelen, arbeidsledige, er hentet fra NAV, mens variablene for utdanningsnivå er hentet fra SSB. Videre vil vi utvide modellen med flere kontrollvariabler, også hentet fra SSB, for å kunne besvare problemstillingen. Oppgavens konklusjon er at utdanning er en viktig faktor for å redusere arbeidsledigheten i de norske kommunene, spesielt høyere utdanning.In this bachelor's thesis, we have examined the relationship between level of education and unemployment. The analysis is based on ordinary least squares regression (OLS) as an econometric approach. Data for the dependent variable, unemployment, has been obtained from NAV, while the variables for educational attainment are from SSB. Furthermore, we will expand the model by including additional control variables, also obtained from SSB, to address the research question. The conclusion of the thesis is that education is an important factor in reducing unemployment in Norwegian municipalities, especially higher education
Sammenhengen mellom utdanningsnivå og arbeidsledighet
Get PDFI denne bacheloroppgaven har vi undersøktsammenhengen mellom utdanningsnivå og arbeidsledighet. Analysen baserer seg på minste kvadraters metode (OLS) som økonometrisk metode. Data for den avhengige variabelen, arbeidsledige, er hentet fra NAV, mens variablene for utdanningsnivå er hentet fra SSB. Videre vil vi utvide modellen med flere kontrollvariabler, også hentet fra SSB, for å kunne besvare problemstillingen. Oppgavens konklusjon er at utdanning er en viktig faktor for å redusere arbeidsledigheten i de norske kommunene, spesielt høyere utdanning.In this bachelor's thesis, we have examined the relationship between level of education and unemployment. The analysis is based on ordinary least squares regression (OLS) as an econometric approach. Data for the dependent variable, unemployment, has been obtained from NAV, while the variables for educational attainment are from SSB. Furthermore, we will expand the model by including additional control variables, also obtained from SSB, to address the research question. The conclusion of the thesis is that education is an important factor in reducing unemployment in Norwegian municipalities, especially higher education
Between school and work: How the labor market affects the outcome of apprenticeships.
Get PDFI denne masteroppgaven har vi undersøkt hvordan lokale arbeidsmarkedsforhold påvirker fullføringen av læreplasser blant yrkesfagstudenter i Trøndelag i perioden 2018–2023. Denne oppgaven er en del av forskningsprosjektet :Fra skole til arbeid, ved NTNU. Analysen bygger på registerdata kombinert med variabler på kommunenivå. Vi benytter logistiske regresjonsmodeller, supplert med ulike robusthetssjekker.
Funnene i oppgaver viser at høyere arbeidsledighet henger sammen med lavere sannsynlighet for at lærlinger fullfører opplæringen, og denne effekten er stekere blant menn. Effekten er signifikant i de enkleste modellene, og kommer klarest til uttrykk for dem som startet læretiden rett før eller under koronapandemien. Dette kan tyde på at mannlige lærlinger er mer utsatt for økonomiske svingninger enn kvinnelige.
Samtidig finner vi at skoleprestasjoner har en tydelig positiv sammenheng med fullføring, mens tidligere kontakt med oppfølgingstjenesten (OT) er forbundet med lavere gjennomføringsgrad. Vi finner ingen tydelig effekt av kommunale strukturelle forhold, som gjennomsnittsinntekt eller sentralitet.
Det finnes flere forhold som vi ikke kan observere, som også kan påvirke frafallet ved lærekontrakter. Dette kan være forhold slik som motivasjon, familieforhold og trivsel på jobb. Dette betyr at våre resultater kan være påvirket av utelatte variabler og at vi bør tolke årsakssammenhengen med en grad av forsiktighetIn this master's thesis, we have investigated how local labor market conditions affect the completion of apprenticeships among vocational students in Trøndelag county, in the period 2018–2023. This thesis is part of the research project: From School to Work, at NTNU. The analysis is based on register data combined with variables at the municipal level. We use logistic regression models, supplemented with various robustness checks.
The findings in the thesis show that higher unemployment is associated with a lower probability of apprentices completing their training, and this effect is stronger among men. The effect is significant in the simplest models and is most clearly expressed for those who started their apprenticeship just before or during the COVID – 19 pandemic. This may indicate that male apprentices are more exposed to economic fluctuations than female ones.
At the same time, we find that school performance has a clear positive relationship with completion, while previous contact with the follow-up service (OT) is associated with a lower completion rate. We find no clear effect of municipal structural conditions, such as average income or centrality.
There are several factors that we cannot observe that may also influence dropout rates in apprenticeships. These may include factors such as motivation, family relationships and job satisfaction. This means that our results may be influenced by omitted variables and that we should interpret causality with a degree of caution
Hvor blir det av sykepleierne? En paneldata analyse om nyutdannede sykepleier i 2015
Get PDFI denne masteroppgaven undersøker jeg sannsynligheten for at sykepleiere som er nyutdannet i 2015 vil forbli i, eller forlate sykepleieryrket. Tilnærming av denne problemstilling var inspirert av Falch (2022) samtidig benytter oppgaven teori om selvseleksjon av Andrew Donald Roy (1951). Teorien er tilpasset til forskningsspørsmålet og ser på individer som står mellom to valg, å forbli i sykepleieryrket eller å skifte yrke. Roy-modellen antyder at individer med heterogene ferdigheter selvselektere inn i yrket som gir dem høyest nytte. Gjennom å sammenligne hvor effektive deres ferdigheter kan anvendes i de ulike yrkene. Forutsatt at personer i denne analysen jobber i sykepleieryrket. Når noen forlater yrket, antas det at nytten ikke er høyest i dette yrket lenger.
Analysen følger nyutdannede sykepleiere fra 2015 til 2020. Analysen benytter paneldata med pooled metoden. All form for databehandling og regresjonsanalyse behandles i microdata.no. Regresjonsmodellene tar utgangspunkt i en lineær sannsynlighetsmodell (LPM) med en binær uavhengig variabel. Det betyr at predikert verdi på y skal være mellom 0 og 1. Hvor 1 betyr at personen fortsetter å jobbe som sykepleier mens 0 indikerer at den ikke gjør det.
Resultat av analysen viser at faktor som kjønn, sivilstatus, alder og tid har betydning for karrierevalg når vi ser på hele populasjonen. Imidlertid var resultatet fra heterogenitetsanalysen tydelig på at effektene av faktorene ovenfor varierer mellom gruppene; under 30, over 30, ikke innvandre, innvandre, kvinne og menn. Kvinner som var gift hadde lavere sjanse for å jobbe som sykepleier. Et sentralt funn tyder på at vanskeligheten med å beholde sykepleierarbeidsstyrken er knyttet til at yrket er kvinnedominert, og at arbeidskrafttilbudet er sensitivt overfor faktorer som familieforpliktelser og videre utdanning.This thesis will try to answer the following research question, what is the probability that newly educated nurses in 2015 will stay nurses or pursue other professions. My research is inspired by Falch (2022) in addition to this, the thesis also use the theory of self-selection by Andrew Donald Roy (1951). Self-selection theory is adapted to fit the thesis question where the individual has two choices, to continue in the nurse profession or to change jobs. The Roy-model suggests that individuals with heterogeneous skills will self-select into a profession that gives them the greatest level of utility, through comparing how effectively they can leverage their skills in the different professions. In this analysis, I assume that the individuals studied works in the nursing profession after they complete their education. When someone decides to leave the profession, it is assumed that the utility of working as a nurse is lower than the alternative profession.
The analysis follows newly educated nurses from 2015 until 2020. The analysis uses pooled panel data to achieve this. All data processing, regressions and modelling is done using microdata.no. The regression model is a linear probability model (LPM) with a binary dependent variable. This means that the predicted y values should fall in the interval between [0,1]. Where 1 indicated that the person keeps working as a nurse whereas a 0 indicates that they do not.
The result of the analysis shows that factors such as gender, marital status, age and time is of significance when we study the population. The heterogeneity analysis shows that these factors have varying effects on the different groups studied and across groups such as married women. The most important finding of this paper was that it is difficult to keep nurses within the profession as its workforce is mostly women. This leads to the workforce being sensitive to factors such as familial obligations and continued education which may take the worker out of the workforce
Arbeidsgiveravgiftens betydning for lønnsnivå i norske kommuner
Get PDFDifferensiert arbeidsgiveravgift er et sentralt distriktspolitisk virkemiddel i Norge, og er ment å stimulere sysselsetting og økonomisk aktivitet i mindre sentrale kommuner. Denne oppgaven undersøker om nivået på arbeidsgiveravgiften har en signifikant effekt på lønnsnivået i norske kommuner.
Analysen benytter tverrsnittsdata fra 2024 for 352 kommuner, og gjennomfører en multippel lineær regresjonsanalyse med logaritmisk transformert gjennomsnittlig månedslønn som avhengig variabel. Arbeidsgiveravgiften inngår som forklaringsvariabel, og det kontrolleres for sentralitet, befolkningsstørrelse, offentlig sysselsetting og arbeidsledighet.
Resultatene viser at arbeidsgiveravgift har en positiv og signifikant sammenheng med lønn i en modell uten kontrollvariabler. Når det kontrolleres for strukturelle faktorer, endrer sammenhengen fortegn og blir statistisk insignifikant. Dette tyder på at det er kommunenes underliggende forhold, ikke arbeidsgiveravgiften i seg selv, som forklarer variasjonen i lønnsnivået.
For å teste om resultatene påvirkes av de mest sentrale kommunene, ble det gjennomført en robusthetsanalyse der kommunene i sone 1 og 1a ble utelatt. Resultatene fra denne tilleggsanalysen var i stor grad sammenfallende med hovedanalysen. På bakgrunn av dette konkluderer oppgaven med at arbeidsgiveravgiften sannsynligvis ikke har en selvstendig effekt på lønnsnivået. Effekten av ordningen bør derfor vurderes i lys av nasjonal lønnskoordinering, agglomerasjonseffekter og strukturelle forskjeller mellom kommuner.The differentiated employer tax is a key policy instrument aimed at stimulating employment and economic activity in Norway’s less central municipalities. This thesis examines whether the level of this tax has a significant effect on wage levels in Norwegian municipalities.
The analysis uses cross-sectional data from 2024 covering 352 municipalities, and applies a multiple linear regression analysis with logarithmic transformed average monthly wages as the dependent variable. Employer tax is included as an explanatory variable, and it is controlled for centrality, population size, public sector employment and unemployment.
The results show a positive and significant relationship between the tax and wages in a model without control variables. However, when controlled for structural factors, the sign of the relationship changes and becomes statistically insignificant. This suggests that there are the municipalities’ underlying characteristics, rather than the tax itself, that explains the variation in wage levels.
To assess if the results are affected by the most central municipalities, there was conducted a robustness analysis where zone 1 and 1a municipalities were excluded. The findings from this additional analysis were largely consistent with the main analysis. Based on this, the thesis concludes that the tax does not have an independent effect on wage levels. The effect of the arrangement should therefore be considered in light of national wage coordination, agglomeration effects and structural differences in between municipalities
Gir kommunesammenslåing bedre kompetanse i skole? : En panelanalyse av effekten av kommunesammenslåinger på lærermangel
Get PDFDenne masteroppgaven har som formål å undersøke effekten av kommunesammenslåinger på
lærermangel i Norge. Gjennom bruk av paneldata for perioden 2010 til 2022 ser oppgaven på
ulike modeller og metoder for å svare på problemstillingen.
Analysen har ikke funnet noen signifikant effekt av kommunesammenslåing på lærermangel.
Dette kan delvis forklares av at flertallet av sammenslåingene skjedde i 2020 og tidsperioden
etter sammenslåingene kan være for kort til å observere en umiddelbar effekt. Tidligere studier
har vist til positive effekter av kommunesammenslåinger som stordriftsfordeler og økt
sysselsetting. Våre resultater støtter ikke disse funnene. Imidlertid kan det antydes at på lang
sikt vil vi kunne se en positiv effekt som støtter tidligere funn.
En interessant observasjon er at kommunesammenslåinger mellom små kommuner som forblir
relativt små etter sammenslåing har en signifikant effekt på lærermangel. Dette tyder på at disse
har lavere lærermangel, sammenlignet med små kommuner som ikke ble sammenslått.
Resultatet indikerer at små kommuner kan oppnå stordriftsfordeler ved en liten økning i
størrelsen. Imidlertid ble ikke den samme signifikante effekten observert for større kommuner
som ble sammenslått.
Videre studier vil være nødvendig for å kunne trekke en klar konklusjon av effekten
kommunesammenslåing vil ha på lærermangel.This master's thesis aims to investigate the effect of municipal mergers on the teacher shortage
in Norway. Using panel data for the period 2010 to 2022, the thesis looks at different models
and methods to answer the question.
The analysis has not found any significant effect of municipal mergers on the teacher shortage.
This may be partly explained by the fact that the majority of the mergers occurred in 2020, and
the time period after the mergers may be too short to observe an immediate effect. Previous
studies have shown positive effects of municipal mergers such as economies of scale and
increased employment. Our results do not support these findings. However, it can be suggested
that in the long term, we may see a positive effect that supports previous findings.
An interesting observation is that municipal mergers between small municipalities that remain
relatively small after merging have a significant effect on teacher shortages. This suggests that
these have lower teacher shortages, compared to small municipalities that did not merge. The
result indicates that small municipalities can achieve economies of scale with a small increase
in size. However, the same significant effect was not observed for larger municipalities that
were merged.
Further studies will be needed to draw a clear conclusion on the effect of municipal mergers
on teacher shortages
Lærermangel og arbeidsledighet: En paneldataanalyse av effekten av arbeidsledighet på lærermangel i grunnskolen
Get PDFLærere med kompetanse er av betydning for å sikre kvaliteten på undervisningen i grunnskolen. Imidlertid har vi en utfordring på skoler i norske kommuner med mangel på formelt kvalifiserte lærere. Denne masteroppgaven undersøker om arbeidsmarkedssituasjonen påvirker læreres valg mellom å bli i læreryrket eller finne andre jobber utenfor skolesystemet. Hypotesen er at når arbeidsledighetsraten reduseres fører det til økt lærermangel. I analysen defineres lærermangel som andelen årsverk utført av lærere uten formell kompetanse. Oppgaven baserer seg på en tidligere analyse gjort av Falch, Johansen og Strøm i 2009. I deres analyse fant de en negativ signifikant effekt av regional arbeidsledighet på lærermangel for tidsperioden 1981-2002.
Utgangspunktet for oppgaven er et paneldatasett som inneholder data for norske kommuner og skoler i perioden 1995-2019. Datasettet omfatter informasjon fra alle skoler i Norge. I tillegg har vi arbeidsledighetsraten på kommunenivå og kommunestatistikk.
I perioden 1995-2007 finner vi en negativ signifikant effekt av arbeidsledighet på lærermangel. Dette indikerer at en reduksjon i arbeidsledighetsraten er assosiert med økt lærermangel i grunnskolen. Imidlertid finner vi at denne effekten forsvinner i resten av perioden, 2008-2019, noe som tyder på en endring i løpet av tidsperioden.Qualified teachers are of importance to ensure the quality of teaching in primary school. However, we have a challenge in schools in Norwegian municipalities with a shortage of formally qualified teachers. This master's thesis examines whether the condition in the labor market affects teachers' choices between staying in the teaching profession or finding other jobs outside the school system. The hypothesis is that a reduction in the unemployment rate leads to increased teacher shortages. In the analysis, teacher shortage is defined as the proportion of full-time positions carried out by teachers without formal qualifications. The thesis is based on a previous analysis conducted by Falch, Johansen, and Strøm in 2009. In their analysis, they found a negative significant effect of regional unemployment on teacher shortages for the period 1981-2002.
The starting point for the thesis is a panel dataset that contains data for Norwegian municipalities and schools from 1995 to 2019. The dataset includes information from all schools in Norway. In addition, we have the unemployment rate at the municipal level and municipal statistics.
In the period 1995-2007, we find a negative significant effect of unemployment on teacher shortages. This indicates that a reduction in the unemployment rate is associated with increased teacher shortages in primary schools. However, we find that this effect disappears in the rest of the period, 2008-2019, suggesting a change over time
Gir kommunesammenslåing bedre kompetanse i skole? : En panelanalyse av effekten av kommunesammenslåinger på lærermangel
Get PDFDenne masteroppgaven har som formål å undersøke effekten av kommunesammenslåinger på lærermangel i Norge. Gjennom bruk av paneldata for perioden 2010 til 2022 ser oppgaven på ulike modeller og metoder for å svare på problemstillingen.
Analysen har ikke funnet noen signifikant effekt av kommunesammenslåing på lærermangel. Dette kan delvis forklares av at flertallet av sammenslåingene skjedde i 2020 og tidsperioden etter sammenslåingene kan være for kort til å observere en umiddelbar effekt. Tidligere studier har vist til positive effekter av kommunesammenslåinger som stordriftsfordeler og økt sysselsetting. Våre resultater støtter ikke disse funnene. Imidlertid kan det antydes at på lang sikt vil vi kunne se en positiv effekt som støtter tidligere funn.
En interessant observasjon er at kommunesammenslåinger mellom små kommuner som forblir relativt små etter sammenslåing har en signifikant effekt på lærermangel. Dette tyder på at disse har lavere lærermangel, sammenlignet med små kommuner som ikke ble sammenslått. Resultatet indikerer at små kommuner kan oppnå stordriftsfordeler ved en liten økning i størrelsen. Imidlertid ble ikke den samme signifikante effekten observert for større kommuner som ble sammenslått.
Videre studier vil være nødvendig for å kunne trekke en klar konklusjon av effekten kommunesammenslåing vil ha på lærermangel.This master's thesis aims to investigate the effect of municipal mergers on the teacher shortage in Norway. Using panel data for the period 2010 to 2022, the thesis looks at different models and methods to answer the question.
The analysis has not found any significant effect of municipal mergers on the teacher shortage. This may be partly explained by the fact that the majority of the mergers occurred in 2020, and the time period after the mergers may be too short to observe an immediate effect. Previous studies have shown positive effects of municipal mergers such as economies of scale and increased employment. Our results do not support these findings. However, it can be suggested that in the long term, we may see a positive effect that supports previous findings.
An interesting observation is that municipal mergers between small municipalities that remain relatively small after merging have a significant effect on teacher shortages. This suggests that these have lower teacher shortages, compared to small municipalities that did not merge. The result indicates that small municipalities can achieve economies of scale with a small increase in size. However, the same significant effect was not observed for larger municipalities that were merged.
Further studies will be needed to draw a clear conclusion on the effect of municipal mergers on teacher shortages
- …
