1,720,981 research outputs found
Danning i kroppsøving. En studie av hvordan danningsbegrepet har blitt fremstilt i norske styringsdokumenter i tidsperioden 1939-2020, og blir i dag forstått av fire kroppsøvingslærere
Get PDFI denne masteroppgaven blir det utforsket hvordan danningsbegrepet er blitt fremstilt i norske styringsdokumenter mellom 1939-2020, og hvordan det blir forstått av fire kroppsøvingslærere. For gjennomføringen av dette, kombinerer studien dokumentanalyse og forskningsintervjuer som metoder for datainnsamling. Gjennom en dokumentanalyse blir relevante styringsdokumenter, som læreplaner og nasjonale retningslinjer og del- og helutredningen til Ludvigsen-utvalget nøye gjennomgått og analysert. Fokus ligger spesielt på hvordan danningsbegrepet blir omtalt og definert i disse dokumentene. Resultatene av dokumentanalysen viser at den historiske fremstillingen av danningsbegrepet i kroppsøving har vært omfattende og bred, og at det er mangfoldige perspektiver og aspekter knyttet til begrepet også i disse dokumentene. Videre blir det gjennomført forskningsintervjuer med lærere i kroppsøving for å utforske deres forståelse av danningsbegrepet og hvordan de implementerer det i sin undervisning. Intervjuene avslører at lærerne opplever danningsbegrepet som et stort begrep med ulikt innhold, og at de har ulike tolkninger av hva det betyr i praksis. Studien tar sikte på å undersøke undervisningspraksisen til lærere i kroppsøving ved å anvende Klafkis (2001) grunnbestemmelser: ‘selvbestemmelse’, ‘medbestemmelse’ og ‘solidaritet’. Disse grunnbestemmelsene er valgt som analytiske rammer fordi de er sentrale i kategorial danningsteori. Funn i studien peker på at det er en generell oppfatning at danningsbegrepet i dagens kroppsøving er svært omfattende og at det kan være utfordrende å definere klare rammer for forståelsen av det. Samlet sett tyder funnene på at den historiske fremstillingen av danningsbegrepet i kroppsøving har ført til en mangfoldig forståelse og skisserer et behov for tydeliggjøring av rammer og perspektiver rundt fenomenet. Avslutningsvis kan jeg si resultatene har en hensikt til være nyttige for utvikling av fremtidige læreplaner og pedagogiske retningslinjer i kroppsøving, til støtte av en tydeligere forståelse av danningsbegrepet.
In this master thesis, I explore how the representation of the concept of ‘Bildung’ is contrasted through Norwegian national policy documents, and today is understood by four physical education teachers. To achieve this, the study combines document analysis and research interviews as methods of data collection. Through the document analysis, relevant policy documents such as curriculum guidelines, national directives, and the partial and full reports from the Ludvigsen Committee are carefully reviewed and analysed. The focus is particularly on how the concept of formation is addressed and defined in these documents. The results of the document analysis reveal that the historical representation of the concept of bildung in physical education has been extensive and broad. It has been extensive and broad with diverse perspectives and aspects associated with the concept, as evident in the documents as well. Furthermore, research interviews are conducted with physical education teachers to explore their understanding of the concept of 'Bildung’ and how they implement it in their classes. The interviews reveal that teachers perceive the concept of bildung as expansive, encompassing various meanings, and that they have different interpretations of its practical implications. The study aims to investigate the instructional practices of physical education teachers by employing Klafki's (2001) basic determinations of ‘self-determination’, ‘co-determination’, and ‘solidarity’. These determinations are chosen as analytical frameworks because they are central to the categorical bildung theory. The findings of the study indicate a general perception among the participants that the bildung in contemporary physical education is vast. In addition is the finding of the study indicating that defining clear boundaries for understanding the concept can be challenging. Overall, the results suggest that the historical representation of bildung in physical education has led to diverse understandings and highlights the need for clarification of frameworks and perspectives surrounding the phenomenon. The results aim to provide useful insights for the development of future curricula and educational guidelines in physical education to support a clearer understanding of the concept of Bildung theories in school.publishedVersio
Kroppsøvingslæreres opplevelse av minoritetselever
Get PDFMaster i skolerettet utdanningsvitenskapI denne empiriske studien blir det presentert hvordan kroppsøvingslærere opplever å jobbe med
minoritetselever. Dette basert på seks kroppsøvingslærere som har godkjent
lærerutdanning/faglærerutdanning, og minst 60 studiepoeng i kroppsøvingsfaget. Gjennom studieperioden
på veien til å bli lærer har jeg reist en del, og høsten 2016 var jeg i praksis i fire uker på Madagaskar.
Utenlandspraksisen har gitt meg innblikk i andre kulturer med andre rammefaktorer og læringsmål,
annerledes pedagogikk, lærings og menneskesyn. Jeg har fått erfart hvordan det er å være minoritet, dette
har videre pirret min nysgjerrighet på menneskers likheter og ulikheter, spesielt med tanke på hvilke utslag
dette kan få i kroppsøvingsfaget. Dette har ført til følgende problemstilling:
Hvordan opplever kroppsøvingslærere å jobbe med minoritetselever?
Problemstillingen fører med seg flere forskningsspørsmål. Disse skal prøve å få fram nyanser i
opplevelsene til kroppsøvingslærere, både når det kommer til deres tid som nyutdannet, hvilke utfordringer
de møter på, og hvordan man tilpasser opplæringen. Videre vil forskningsspørsmålene avdekke hvordan
informantene opplever trivsel og hvordan faget står som en utviklingsmulighet for minoritetselever. Det
teoretiske perspektiv bygger på en interkulturell kompetanse. Dette medfører ulike perspektiver som
interkulturell kommunikasjon, flerkulturell og interkulturell læring. Studien viser at særlig nyutdannede lærere opplever det som utfordrende å jobbe med minoritetselever i
kroppsøving. Håndtering av enkelte elever er vanskelig, og enkelte opplever seg ikke kompetente nok.
Kun en informant syntes sin lærer/faglærerutdanning har vært bidragsytende. De andre syntes heller
undervisningskompetanse i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), hjelp fra kollegaer, og livserfaring
har hjulpet. Utfordringene er flere og sammensatte. Blant annet når det kommer til dusjing, høyt
temperament, fysiske og verbale konfrontasjoner og mangel på respekt ovenfor kvinnelige lærere. Da
enkelte minoritetselever kan bære på en tung bagasje av rystende opplevelser, viser det seg at dette kan
være en grunn til at utfordringene er mer komplekse nå enn for bare ti år siden. Lærerne må hele tiden
passe på tilpasset opplæring, da med tanke på språk, og det med å hele tiden være et øvingsbilde.
Samtidig så opplever kroppsøvingslærere at faget er et sted hvor minoritetselever trives svært godt og som
en arena der sosialiseringsmuligheten er unik. Min konklusjon er at minoritetselever trives godt i
kroppsøvingsfaget, men at kroppsøvingslærere møter på sammensatte utfordringer som de ikke føler at de
har blitt forberedt på i sin utdanning.publishedVersio
En kvalitativ undersøkelse av jenters selvoppfatning i kjønnsdelt og kjønnsblandet kroppsøving på ungdomsskolen
No full textDette forskningsprosjektet har sett på jenters selvoppfatning i kjønnsdelt og kjønnsblandet kroppsøving på
ungdomsskolen. Hensikten med studien har vært å belyse hvorvidt kjønnsdelt versus kjønnsblandet
kroppsøving som organiseringsform har en eventuell annen påvirkning av jentenes selvoppfatning. Dette
er belyst gjennom følgende problemstilling: ”Hvordan påvirker kjønnsdelt kroppsøving selvoppfatningen til
jenter i ungomdsskolen?”. Studien er en kvalitativ forskningsstudie med en fenomenologisk- hermeneutisk
tilnærming. Det er benyttet observasjon av kjønnsblandet og kjønnsdelt undervisning i tre forskjellige
ungdomsklasser på tre ulike trinn over en seksukers periode, samt elevintervjuer med jenter, som metode
for innsamling av data. Funnene viste at det foreligger flere forhold som påvirker selvoppfatningen til
jentene positivt når faget var kjønnsdelt. De opplevde mer selvbestemmelse, mestring, anerkjennelse,
positiv feedback, inkludering, rettferdighet, trygghet, glede og trivsel i kroppsøvingsfaget. Empirien viste
også at det var flere forhold som var av betydning til å forklare jentenes manglende selvoppfatning i
kjønnsblandet kroppsøvingsundervisning. Mangelfull tro på seg selv, redsel for å dumme seg ut foran
guttene og sammenligning med gutter som har bedre fysiske ferdigheter enn dem selv, viste seg å være
vanlig hverdagskost for jentene i kjønnsblandede klasser, og var noen av de mest sentrale funnene. I
tillegg kan det se ut som om jentene var en del av svært resultatorienterte klassemiljøer der samtlige gikk
på organisert idrett og var fysiske aktive etter skoletid. Dette førte til at det å ha dårlige ferdigheter i
kroppsøving kunne oppleves som en trussel for selvoppfatningen deres. Empirien blir drøftet opp i mot
teorier om selvoppfatning og selvbestemmelsesteorien (SDT). I tillegg har det vært sentralt med teorier om
kjønn, samt teorier knyttet til læringsmiljø og tidligere forskning gjort på dette fagområde
Students experience of outdoor life as a part of physical education – a cross-sectional study
Get PDFMaster i skolerettet utdanningsvitenskapFormål: Oppgaven har til hensikt å kartlegge hvordan elever i ungdomsskolen opplever friluftsliv som en del av kroppsøving. Oppgaven undersøker om det eksisterer forskjeller mellom ulike geografiske grupper innenfor friluftslivsundervisningen. Forskningsspørsmålene omhandler geografiske forskjeller, oppfølging av kompetansemål i læreplanen og dannelsespotensialet i forbindelse med friluftsliv i kroppsøving.
Teori: Den teoretiske tilnærmingen er delt i tre deler. Først framkommer friluftslivsteori, med en begrepsavklaring, et historisk tilbakeblikk og en beskrivelse av friluftslivet i dag. Videre handler teorikapitlet om hvordan friluftsliv er innlemmet i læreplanen i kroppsøving, historisk, i dag og i framtiden. Til slutt tar oppgaven for seg dannelsesteori, med bakgrunn i Klafkis dannelsestanker. Det teoretiske grunnlaget skal gi en forforståelse for forskningsspørsmålene og resultatene til oppgaven.
Metode: For å besvare oppgavens problemstilling er kvantitativ metode benyttet, med et tverrsnittsdesign. Utvalget består av 267 ungdomsskoleelever fra to ulike fylker i Norge: Finnmark i nord og Akershus i sør-øst. Utvalget stammer fra totalt åtte forskjellige ungdomsskoler. Datamaterialet er blitt samlet inn gjennom et digitalt spørreskjema. Studiens empiri er etterprøvd med validitetstester og reliabilitetstester.
Resultater: De overordnede funnene i studien antyder at det er et begrenset friluftslivsinnhold i kroppsøving, og at elevene ikke i tilstrekkelig grad oppnår kompetansemålene i kroppsøving. En sammenligning av gruppene viser at det eksisterer signifikante forskjeller mellom skolene fra de to deltakende fylkene. Elevene fra Finnmark oppgir å ha et større friluftslivsinnhold, i tillegg til at de oppfatter å ha lært mer i friluftsliv, sammenlignet med elevene fra Akershus. Elevene i Finnmark oppnår størst grad av evne til medbestemmelse, mens elevene i Akershus oppnår størst evne av solidaritet. Elevene som går på skole i nærheten av naturen, virker å få mer ut av friluftslivsundervisningen i kroppsøving enn de som ikke gjør det.Purpose: The purpose of this study was to explore how students in secondary school
experienced outdoor life (friluftsliv) as a part of physical education classes at school.
Research questions are related to geographical differences, the main aim of outdoor life in the
curriculum, and the potential for “Bildung” in the practice of outdoor life in physical
education.
Theoretical framework: The theoretical framework is presented in three different parts.
First, the theoretical framework of outdoor life was defined and presented with a historical
view of the subject and a description of outdoor life as it is performed today. Description how
outdoor life is incorporated into the curriculum in physical education historically, today and in
the future, is described in the second part. Finally, the chapter would present and explore
“Bildung” based on Klafki's theories. Hopefully, the theoretical framework will give the
reader useful knowledge to better understand the aim of the study, the research questions, and
the results.
Methods: This is a cross-sectional questionnaire-based study, including data from 267
students from two junior high schools in Norway. Participatory schools were from two
different counties in Norway: Finnmark in the Northern part and Akershus in the South East
part of the country. The students are recruited from eight different secondary schools. The
data was collected through a digital questionnaire. The empirics in the study was tested with
statistical analyses, including validity and the reliability tests.
Results: The overall findings indicate that the content of outdoor life in physical
education is limited. The findings showed that the students did not adequately achieve the
competence goals defined in the curriculum for physical education related to outdoor life.
Comparison of the geographical groups shows that there are significant differences between
students from Finnmark compared to Akershus. The students from the Northern part reported
larger proportion of outdoor life content, in addition to the fact that they perceive to have
learned more in outdoor life compared with students from Akershus. Students from Finnmark
achieved a significant greater ability of codetermination, while the students in Akershus
achieved higher ability for solidarity in outdoor life. Students attending school close to nature
seems to have more experience from the instruction in outdoor life, compared to those who
don’t. They also seem to benefit more from teaching of outdoor life as a part of the physical
education classes.publishedVersio
Bildung in physical education - A qualitative study of seven physical education teachers’ understanding of bildung and how they practice bildung in physical education
Get PDFTemaet i denne masteroppgaven er dannelse i kroppsøvingsfaget. Der hensikten ved denne studien er å undersøke hvordan nyutdannede kroppsøvingslærere forstår dannelse i Læreplanverket og læreplan i kroppsøving. Samt hvordan de utøver dannelse i sin undervisning, der de omsetter teori i handling. Det er lærerne som deltok i undersøkelses sine erfaringer, tanker og opplevelser rundt dannelse i kroppsøvingsfaget, som danner grunnlaget for funnene i studien. I kroppsøvingsfagets historie, har det gjennom tiårene, vært i stor grad diskusjoner om fagets innhold og plass i skolen. Det siste tiåret, siden innføringen av LK06, har det pågått debatt om fagets innhold, begrunnelse og fagets egenart (Sæle og Hallås, 2020, s. 34). Det debatten har vært preget av, har omhandlet, om at faget fremstår som et helse- og idrettsfag, i større grad, enn det som fremstilles i læreplanen og fagets egenart. Der læreplanen tar for seg, læring av kroppslige erfaringer, bevegelser, samt at det skal være et dannelsesfag (Sæle og Hallås, 2020, Ommundsen, 2008, 2013, Sæle 2017b). Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er delt inn i fire deler. Der dannelsesbegrepet, dannelse i Læreplanverket og læreplanen i kroppsøving blir lagt frem. Videre tar denne oppgaven for seg Klafkis dannelsesteoretiske perspektiver, dette ligger til grunn for at hans teori har et helhetlig syn på dannelse, som er funksjonelt i kroppsøvingsfaget (Engebretsen, 2016, s. 94). Til slutt tar det teoretiske grunnlaget for seg dannelsesperspektiver i kroppsøvingsfaget. Gjennom en kvalitativ metode, med fenomenologisk tilnærming. Har det blitt gjennomført et semistrukturert forskningsintervju, med 7 nyutdannede kroppsøvingslærere fra ulike skoler i fylkene Vestfold og Telemark, Oslo og Viken, for å innhente datamaterialet. Resultatene, i studien, viser til at kroppsøvingslærerne forståelse og hvordan de praktiserer dannelse i sin undervisning kan gjenspeiles i flere av dannelsesaspektene i Læreplanverket. Et sentralt funn, som kommer frem i studien, er at flere av kroppsøvingslærere arbeider med evnene til selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet, gjennom ulike måter av samarbeid, refleksjon og diskusjon. I tillegg kan funnene ses, i noen grad, i sammenheng med Klafkis dannelsesteori.The topic of this master thesis is “bildung” in physical education. The purpose of this study is to investigate recent graduate teachers' understanding of “bildung” in physical education according to the curriculum and how they practice “bildung” in their teaching from theory to practice. The base of this project are teachers who participated, and their own thoughts and experiences with “bildung” as a teaching form. There have been several discussions about the subject's content and the subject’s place in school, in the history of physical education. The last decade, since the introduction of LK20, there has been an on-going debate about the content, reasoning, and peculiarity in physical education (Sæle and Hallås, 2020, s. 34). This debate has been characterized by the fact that physical education appears as a health and sports subject, more than what is presented in the curriculum and the subject’s peculiarity. Moreover it’s about learning bodily experiences, movements and the fact that it should be a subject about “bildung” (Sæle and Hallås, 2020, Ommundsen, 2008, 2013, Sæle 2017b). The theoretical framework is presented in four different parts. First presented the term about “bildung”, and “bildung” in the curriculum. Then “bildung” based on Klafkis theories is presented. This is the basis for his theory to have å holistic view of “bildung”, which is functional in physical education (Engebretsen, 2016, s. 94). Finally, the theoretical framework takes on perspectives “bildung” in physical education. Through a qualitative methodology, with phenomenological framework. A research interview has been conducted, to collect rich data from seven different graduate teachers. All informants have background from different high schools in Vestfold and Telemark, Oslo and Viken. Results of this study indicate that physical education teachers’ understanding and how they practice bildung in their teaching can be reflected in several aspects by bildung in the curriculum. An important discovery is that physical education teachers work with abilities for self-determination, co-determination, and solidarity, through different ways of collaborating, reflection and discussion. This can also be seen in the context of Klafkis theory of “bildung”.publishedVersio
«Public health and life mastering as a interdisciplinary theme» - A qualitative study of physical education teachers understanding of the inderdisciplinary theme ‘public health and life mastering’ and how it affects their teaching
Get PDFTemaet for denne studien er lærere sin forståelse av det tverrfaglige temaet ‘folkehelse og livsmestring’ og hvordan temaet påvirker undervisningspraksisen. Studien peker i tillegg på å belyse hvordan lærer-elev relasjonen påvirker den psykiske helsen. Bakgrunnen ligger i en debattartikkel fra Brandtzæg et al., (2017) der er skeptiske til tiltroen i at undervisning i psykisk helse, i seg selv, skal hjelpe elevene. Problemstillingen for denne oppgaven er: Hvordan forstår kroppsøvingslærerne det nye tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» og hvordan praktiseres det i kroppsøvingsfaget? I tillegg til problemstillingen ønsker jeg å belyse et delspørsmål: Hvilken rolle har lærer-elev relasjon i forbindelse med å fremme psykisk helse i kroppsøving? I forsøket på å belyse denne problemstillingen har jeg benyttet en kvalitativ metode, nærmere bestemt et kvalitativt intervju. Datagrunnlaget ble til gjennom semistrukturerte intervju av fem kroppsøvingslærere i den videregående skole. Empirien blir belyst og drøftet ved hjelp av Antonovskys salutogenese (Tellnes, G. 2007), den didaktiske trekanten (Hopman, 1997) og selvbestemmelsesteorien (Manger & Wormnes, 2018). I tillegg trekker jeg inn tidligere forsking på lærer-elev relasjonen og læreplanen sin beskrivelse av ‘folkehelse og livsmestring’ (Udir, 2019). Det sentrale funnet i denne studien er at samtlige av informantene ikke ser noen utfordring i å implementere folkehelse og livsmestring i undervisningen, på tross av at informantene kan oppfatte innholdet som omfattende og utfordrende. Samtlige av informantene viser til at arbeidet består av bevisstgjøring mellom fysisk og psykisk helse, noe som stemmer overens utdanningsdirektoratet (2019) sin beskrivelse av at det tverrfaglige temaet skal ta for seg sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. Undersøkelsen viser at samtlige av informantene finner lærer-elev relasjonen viktig i lærerarbeidet. Ved bruk av tidligere forskning, salutogenese og selvbestemmelsesteorien viser det at informantene arbeider for å styrke den psykisk helsen.The theme of this study is the teachers understanding of the inderdisciplinary theme ‘public health and life mastering’ and how the theme affects their day to day teaching. The study additionally points to illuminate how teacher-pupil relation affects the mental health. The background comes from a debate article from Brandtzæg et al., (2017) where the authors are skepticle in the trust that instructions in mental health, in itself, will help the pupils. The issue for this assignment is: How does physical education teachers understand the new inderdisciplinary theme «public health and life mastering» and how is it practiced in psycial education? In addition to this issue i wish to illuminate a sub question: What role does the teacher-pupil relation have in connection to promoting mental health in psycial education? In the attempt to illuminate the issue of this assignment, has a qualitative method been used, more specifically a qualitative interview. The data base was created through a semi-structured interview of five physical education teachers in the norwegian high school. The data will be illuminated and discussed with the help of Antonovskys salutogenese (Tellnes, G. 2007), the didactic triangel (Hopman, 1997) and the self-determination theory (Manger & Wormnes, 2018). In additon to this i will include former research on the teacher-pupil relation and the curriculums description of ‘public health and life mastering’ (Udir, 2019). The results in this study shows that all of the informants see no challenge in the implement of public health and life mastering in their teaching, despite the fact that the informants may find the content too comprehensive and challenging. All the informants point out that the work consists of raising awareness about the relation between physical and mental health, something that matches the Directorate of Educations description of the inderdisciplinary theme containing the relation between physical and mental health. The study show that all the informants finds the teacher-pupil relation important in teaching. By using former research, salutogenese and the self-determination theory they show that all the informants work to strengthen the mental health.publishedVersio
En kvalitativ undersøkelse av jenters selvoppfatning i kjønnsdelt og kjønnsblandet kroppsøving på ungdomsskolen
Get PDFMaster i skolerettet utdanningsvitenskapDette forskningsprosjektet har sett på jenters selvoppfatning i kjønnsdelt og kjønnsblandet kroppsøving på
ungdomsskolen. Hensikten med studien har vært å belyse hvorvidt kjønnsdelt versus kjønnsblandet
kroppsøving som organiseringsform har en eventuell annen påvirkning av jentenes selvoppfatning. Dette
er belyst gjennom følgende problemstilling: ”Hvordan påvirker kjønnsdelt kroppsøving selvoppfatningen til
jenter i ungomdsskolen?”. Studien er en kvalitativ forskningsstudie med en fenomenologisk- hermeneutisk
tilnærming. Det er benyttet observasjon av kjønnsblandet og kjønnsdelt undervisning i tre forskjellige
ungdomsklasser på tre ulike trinn over en seksukers periode, samt elevintervjuer med jenter, som metode
for innsamling av data. Funnene viste at det foreligger flere forhold som påvirker selvoppfatningen til
jentene positivt når faget var kjønnsdelt. De opplevde mer selvbestemmelse, mestring, anerkjennelse,
positiv feedback, inkludering, rettferdighet, trygghet, glede og trivsel i kroppsøvingsfaget. Empirien viste
også at det var flere forhold som var av betydning til å forklare jentenes manglende selvoppfatning i
kjønnsblandet kroppsøvingsundervisning. Mangelfull tro på seg selv, redsel for å dumme seg ut foran
guttene og sammenligning med gutter som har bedre fysiske ferdigheter enn dem selv, viste seg å være
vanlig hverdagskost for jentene i kjønnsblandede klasser, og var noen av de mest sentrale funnene. I
tillegg kan det se ut som om jentene var en del av svært resultatorienterte klassemiljøer der samtlige gikk
på organisert idrett og var fysiske aktive etter skoletid. Dette førte til at det å ha dårlige ferdigheter i
kroppsøving kunne oppleves som en trussel for selvoppfatningen deres. Empirien blir drøftet opp i mot
teorier om selvoppfatning og selvbestemmelsesteorien (SDT). I tillegg har det vært sentralt med teorier om
kjønn, samt teorier knyttet til læringsmiljø og tidligere forskning gjort på dette fagområdetpublishedVersio
A qualitative study comparing assessment practices of experienced and novice physical education teachers
Get PDFFormålet med studien er å undersøke og sammenligne vurderingspraksiser mellom erfarne og nyutdannede kroppsøvingslærere i den videregående skolen. Studien undersøker lærernes subjektive oppfattelse av egen vurderingspraksis, samt hva de mener kjennetegner en elev med god kompetanse i kroppsøvingsfaget. Videre søker studien etter hvilke metoder lærerne bruker for å vurdere og videreutvikle elevenes kompetanse. Resultatene er samlet gjennom seks kvalitative semistrukturerte intervjuer, hvor tre av informantene er nyutdannede kroppsøvingslærere og tre er erfarne kroppsøvingslærere. Informasjonen fra intervjuene er tolket med bakgrunn i relevant teori som omhandler begreper som vurderingspraksis, vurdering for læring, vurderingskompetanse, vurderingskultur, offentlige dokumenter om vurdering, samt et utvalg teori om begrepet vurdering. Lærere har generelt stor frihet til å velge vurderingsmetoder og vurderingspraksis, noe som gjenspeiles i studien. Resultatene viser at det er ulikheter når det gjelder hva de nyutdannede og erfarne lærerne mener kjennetegner en god elev i kroppsøvingsfaget. De erfarne lærerne virker i større grad å ha et ferdighetsrettet vurderingssyn, med fokus på for eksempel spisskompetanse i en idrett eller et felt innenfor faget. De nyutdannede kroppsøvingslærerne gir til sammenligning uttrykk for at deres vurderingssyn er mer utviklingsrettet. Deres oppfatning av kompetanse i faget er preget av elevenes evne til å vise god innsats, utvikling og gode evner til samarbeid. Videre synes de erfarne lærerne å føre en mer avslappet vurderingspraksis. De bruker mindre tid på å gjøre notater etter hver time og virker å stole mer på sine erfaringer med tanke på vurdering av elever. Vurderingspraksisen til de nyutdannede lærerne er mer strukturert. De prøver å gjøre seg små notater underveis, slik at de hele tiden har oversikt over elevenes utvikling. Samtlige informanter mener at skolene setter av for lite tid til arbeid med utvikling av vurderingspraksis og vurderingskompetanse. Alle informantene virker å følge Utdanningsdirektoratets retningslinjer for bruk av testing. Det synes også å være enighet om at god dialog med elevene danner grunnlag for en rettferdig vurdering i faget. Studien gir et bilde av ulike aspekter som er viktige for å kunne skape en likere vurderingspraksis i skolen.The objective of this thesis is to compare assessment practices among experienced and novice physical education (PE) teachers in high school. The thesis is investigating the teachers’ subjective understanding of their own assessment practice, and what is their definition of a competent student in the discipline of PE. The thesis is also investigating what are the teachers’ methods to evaluate and further develop the competencies of the students. The results of the thesis are collected by six qualitative semi structured interviews, where three of the informants where experienced PE teachers and three where novice PE teachers. The interpretation of the results is performed considering relevant theory about assessment practice, assessment for learning, assessment literacy, assessment culture, public documents regarding assessment, and a selection of theory concerning the term assessment. In general, teachers have substantial freedom to individually choose methods and practices of assessment, which reflects the results of the thesis. The results demonstrate differences in what is defined by the teachers as a competent student in the discipline of PE. The experienced teachers appear to be more focused on athletic skills, for example top competencies in one specific discipline. The novice teachers in contrary, appear to be more focused on development. Their impression of a competent student is the ability to show effort, development, and teamwork. The experienced teachers also appear to keep a more “relaxed” assessment practice. They spend less time making notes after class and appear to trust more their own experiences concerning assessment of the student. The assessment practice of the novice teachers is more structured. They try to make notes to maintain a continuous overview of the development of the students. All teachers in the study reports that in their opinion, the schools dedicate very limited amount of time to work on the development of assessment practices and assessment competencies. All the teachers appear to follow the guidelines of the Ministry of Education concerning the use of tests in PE. And it seems to be consensus on the good dialogue with students founding the basis of a fair assessment. This thesis gives an overview of different topics that are crucial to create an equal assessment practice in school.publishedVersio
Elevers erfaringer og erfaringskvaliteter med idrett og andre bevegelsesaktiviteter, og dets påvirkning på kroppsøvingsfaget - En blandet metode studie
No full textFormål: Oppgaven skal undersøke erfaringer og erfaringskvaliteter 10. trinns elever har til idrett og andre bevegelsesaktiviteter, og hvordan dette påvirker erfaringen til kroppsøvingsfaget. Kunnskapen som resulterer av prosjektet vårt, skal på lang sikt bidra til å kunne tilrettelegge for at alle elever kan oppleve mestring og inkludering i kroppsøving.
Teori: Teorien baserer seg på Klafkis kritisk-konstruktive dannelsesteori og didaktikk.
Metode: Det er benyttet blandede metoder med tverrsnittdesign for å besvare problemstillingen. Utvalget for kvantitativ metode var 119 10. trinns elever ved to ungdomsskoler i Viken, og for kvalitativ metode var det totalt 3 10. trinns elever. Datamaterialet er samlet inn gjennom spørreskjema og intervju. Studien er validitet- og reliabilitetstestet.
Resultater: De overordnede funnene i studien antyder at de organiserte og uorganiserte elevene driver med aktivitet fordi de selv ønsker det. De fleste elevene liker faget i positiv grad, spesielt guttene og de organiserte. Innholdet i kroppsøvingsfaget domineres av ballspill og til dels grunntrening, og moderne aktiviteter for liten plass. Det er guttene og de organiserte elevene som har mest positive og minst negative erfaringer med innholdet. Resultatet angående dannelsesdimensjonene viser at elevene erfarer dimensjonene i noe ulike grad. De erfarer lite av medbestemmelse, større grad av solidaritet og nøytralt av selvbestemmelse. Når det kommer til læring i kroppsøving kommer det frem at elevene lærer i noe positiv grad både solidaritet, og helse og velvære. Når det kommer til hvilke aktiviteter elevene lærer dominerer ulike idretter, mens dans, lek og friluftsliv erfarer de å lære i mindre grad
Ett dypdykk: En didaktisk analyse av water competence En teoretisk studie fra et danningsperspektiv.
Get PDFSammendrag
Skolens formål inkluderer å fremme allmenndanning, og kroppsøvingsfaget skal også bidrar
til å realisere dette målet. Svømming er en av bevegelsesaktivitetene som tar sikte på å
fremme felles danning og identitetsskaping i samfunnet. Svømmeopplæringen har fått økt
betydning i Læreplanverket for Kunnskapsløfte 2020 (LK20), hvor undervisningen skal føre
til elever som er svømmedyktige, samt har selvberging og livredningskompetanse. Som følge
av dette har begrepet og undervisningsinnholdet water competence fått økt oppmerksomhet.
Imidlertid avdekker den eksisterende litteraturen en mangel på forskning som utforsker det
pedagogiske potensialet til water competence. På bakgrunn av dette formuleres studiens
problemstilling, som følger: Hvilket danningspotensial kan water competence ha og hvordan
kan et danningsperspektiv øke dens relevans for elevers helhetlige læring i
kroppsøvingsfaget?
Studien anvender Klafkis didaktiske analyse for å utforske water competence sitt
danningspotensial. Ved å benytte Klafkis teoretiske danningsperspektiv som grunnlag, søker
studien å forstå hvordan water competence, kan i en kroppsøvings kontekst, fremme
allmenndanning i tråd med skolens formål.
Funnene fra studien indikerer at water competence har et overordnet drukningsforebyggende
perspektiv noe som definerer rammene for innholdets omfang. Dette betyr at water
competence gir elever mulighet til å tilegne seg ferdigheter, kunnskaper og evner til å være
trygge i ulike vannmiljøer. Det gir også et godt grunnlag for solidaritetsevne gjennom sitt
fokus på livredning. Imidlertid avslører også den didaktiske analysen at water competence,
som innhold, legger lite vekt på elevers subjektivitet og medbestemmelse. Et
danningsperspektiv kan derfor gi en mer helhetlig tilnærming til svømmeundervisning ved å
gi plass til elevens individuelle erfaringer og behov. Klafkis dannelsesteoretiske perspektiv
understreker muligheten til å øke relevansen av water competence i kroppsøvingsfaget
gjennom anvendelse av eksemplarisk undervisning og fokus på tidstypiske-nøkkelproblemer.
Nøkkelbegrep: Water competence, Didaktisk analyse, Svømmeopplæring, Allmenndanning,
Kroppsøving, Danningspotensial, Klafki, Selvbestemmelse, Medbestemmelse, Solidarite
- …
