265,295 research outputs found
Recep Tayyip Erdogan - en demokratisk valgt autokrat?
No full textExecutive Master of Management i Ledelse, makt og mening fra Handelshøyskolen BI, 2023Kyniker? Folkets mann? Islamsk fundamentalist? Karismatisk leder? Rå maktpolitiker? Nasjonsbygger av Guds nåde? Juksemaker?
Merkelappene på den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan har vært mange og peker i forskjellige retninger. Han har vunnet fem parlamentsvalg, to presidentvalg og tre folkeavstemminger. Han har samlet nesten all makt i egne hender. Tyrkia ligner mer og mer et autokrati basert på islam. I mai 2023 skal tyrkiske velgere avgjøre hvem som skal være president de neste fem årene.
Første valgrunde var 14. mai. Erdogan fikk flest stemmer med rundt 49 prosent i et valg med nærmere 90 prosent oppslutning. Det er ikke nok til å avgjøre valget, og det blir dermed en andre valgrunde 28. mai. De tyrkiske velgerne har flere reelle alternativer og valget er godt organisert ifølge internasjonale observatører (OSSE, 2023).
Hovedmotstanderen til Erdogan er Kemal Kilicdaroglu fra partiet CHP som ble stiftet av landets grunnlegger Mustafa Kemal Atatürk. I valgkampen har Kilicdaroglu lovet å reetablere demokratiet, få orden på landets økonomi og gjenskape tillit både hjemme og ute. Det var riktignok ikke helt rettferdige forhold i mediedekningen: Erdogan fikk 32 timer live-dekning på TV i forkant av valget, mens Kilicdaroglu fikk 32 minutter (The Economist, 2023).
Fra vår utkikkspost i fredelige og demokratiske Norge fremstår det nesten uforståelig at så mange velgere stemmer på Erdogan.
Det pirrer vår nysgjerrighet. Hvem er denne mannen som ikke bare har beholdt makten gjennom to tiår, men som har styrket den? Mannen som pleier et nært forhold både til Kinas president Xi Jinping og til Russlands president Vladimir Putin, også etter invasjonen av Ukraina? Som har vært den avgjørende brikken for å få Finland inn i NATO, men som foreløpig opprettholder sitt veto mot Sverige sitt kandidatur?
Med over 83 millioner innbyggere, leder han Europas nest mest folkerike land etter Russland. Tyrkia er det nest største medlemslandet i NATO etter USA – og hvis landet en dag blir medlem i EU, vil det bli det desidert største landet i det europeiske fellesskapet.
Recep Tayyip Erdogan har utvilsomt vært den av de mest innflytelsesrike politikerne i landet siden Mustafa Kemal Atatürk. Den 29. oktober i år er det 100 år siden Tyrkia ble erklært republikk med Mustafa Kemal som landets første president. Kemal fikk allerede på 1930-tallet tilnavnet Atatürk, tyrkernes far. Han er kanskje mest kjent for å ha gjennomført omfattende samfunnsreformer som gjorde Tyrkia til et sekulært samfunn, sterkt inspirert og påvirket av vestlige verdier (Goplen, Å., 2023). 80 år senere, ble Recep Tayyip Erdogan statsminister i Tyrkia.
Han har fått mye kritikk for sin autoritære stil og for å undergrave demokratiet i landet, men hans popularitet har fortsatt vært høy blant en stor del av befolkningen. Erdogan har også fått mye oppmerksomhet internasjonalt for å fremme en mer konservativ og tradisjonell form for islam, i et land med lange sekulære tradisjoner.
Vi er nysgjerrige på hvordan Recep Tayyip Erdogan har klart å beholde og styrke makten sin i Tyrkia. Det er mange mulige innfallsvinkler til dette. Av hensyn til avgrensning, har vi valgt å konsentrere oss om innenrikspolitiske forhold fordi vi tror at det best kan gi oss et underlag for å forstå makten som Erdogan har bygget opp
Adjunkt: Stop Erdogan i at starte en ny krig mod kurderne
No full textTyrkiets militær udfører allerede daglige luftangreb i Rojava. Vesten er nødt til at gribe ind over for Erdogan
ERDOGAN STAYS: PROSPECTS FOR TURKEY’S RELATIONS WITH THE US, EU AND RUSSIA. PART 1
No full textIn the second round on May 28, 2023, Turkish presidential candidate R.T. Erdogan defeated his rival. The victory was expected, but by no means triumphant, as the supporters of the current government hoped. This insignificant advantage was achieved, according to the author, due to
the successes in Erdogan’s foreign policy. Thus, the main task was solved, in the name of which he
sought to create the image of a «Strong Turkey», aggravating relations with his partners in NATO
and the EU – the extension and strengthening of his own power. In this article, the author focuses
on the question: will Erdogan also base his third term through a «tough» (forceful) policy or will he
soften relations with partners in the alliance and the EU? An analysis of the available material
gives grounds to believe that today Ankara is working for a second option (reducing tension) in relations with partners. The contours of this line appear quite clearly. The author also puts a question
– what can Ankara’s progress in this direction mean for its relations with Moscow
Er Erdogan bedre end Hitler?
No full textPå trods af at Erdogan anklager europæiske lande for at føre en nazipolitik mod Tyrkiet, er han faktisk selv i gang med at skabe et samfund, der på mange måder minder om Hitlers monistiske tankegang, hvor tysk nationalistisk identitet var det eneste, der havde eksistensberettigelse. Hertil skal det nævnes, at Hitlers bog ”Mein Kampf” i de seneste mange år har været en bestseller i Tyrkiet
L'evoluzione della geopolitica turca durante il periodo di Erdogan
No full textL'articolo analizza i cambiamenti geopolitici della Turchia durante il governo dell'AKP, tenendo conto dei conflitti regionali, dell'evoluzione dei rapporti con l'U.E. e la N.A.T.O., della crisi economica turca e delle vicende personali e giudiziarie di Erdogan. Infine, si prendono in considerazione il neo progetto sociale elaborato da Erdogan e il mosaico etilico culturale che compone il Paese, foriero di profonde tensioni identitarie future
Erdogan I. Smoking at School: Views of Turkish University Students
No full textAbstract: The recent interest in cigarette smoking among university students has brought attention to problems concerning opinions, attitudes, prevention, health education, policy formulation and implementation. This survey research tested five hypotheses on the views of college students about smoking in school hallways and cafeteria, compliance with anti smoking laws, considering cigarette smoking as an expression of freedom of choice, teachers' smoking in classrooms and in their offices, and school administration's policy on enforcing the law. Hypothesized differences between students' views on the issues according to gender, smoking status and years at school were investigated. Data were obtained from 3,659 students attending six universities in Ankara, Turkey. The study findings provided support for all the hypothesized differences (except a single issue). Males and females differed significantly on all the issues studied. The majority of nonsmoking students have anti-smoking views in regards of the studied issues as compared to regular and occasional smokers. Smokers and nonsmokers markedly disagree on banning cigarette smoking in the cafeteria and hallways. However, the majority of students are against teachers' smoking in classrooms and in their offices with the doors open. Although most students want a smoke free environment, there is no active-anti smoking policy on smoking by universities. Findings point out the need for campus-wide effective smoking prevention programs, as well as cessation programs and services for the students
Adjunkt: Guds vilje eller ej, så vil jordskælvet vælte Erdogan
No full textFor 20 år siden begyndte Erdogan at lede Tyrkiet i kølvandet på et jordskælv nær Istanbul. Det ser ud til, at det igen er et jordskælv, der kommer til at afgøre hans skæbne ved det kommende valg.<br/
ERDOGAN STAYS: PROSPECTS FOR TURKEY’S RELATIONS WITH THE US, EU AND RUSSIA. PART 2
No full textThe first part of the article examines the fundamental aspects of the transformation of foreign policy concepts and strategies of the Republic of Turkey at the end of the second and beginning
of the third presidential terms of Recep Tayyip Erdogan. The author’s assumption that the newly
elected president in foreign policy is likely to follow the path of overcoming tensions with his Western allies and partners is justified by the analysis of the events taking place in Ankara’s relations
with Washington given in the article. In the second part, the author of the article focuses on the
emerging prospects for Turkey’s relations with the EU countries. The emphasis is on the analysis of
the events of «crisis periods» in bilateral relations between Ankara and Brussels (in 2016 and 2020)
and attempts to overcome their consequences. An important milestone in the trajectory of their reconciliation was Russia’s Special Military Operation on the territory of Ukraine. In its context, Erdogan continues to assert his role as an intermediary not only between Moscow and Kiev, but also
as a channel of communication between Russia and the NATO countries as a whole
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
No full textThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Hagia Sophia and its Role in Politics of R. T. Erdogan
No full textPráce je zaměřena na Hagii Sofii a její roli v politice tureckého prezidenta Recepa Tayyipa Erdogana, za jehož vlády byla v červenci 2020 přeměněna na mešitu. Práce představuje historicko-politický kontext a symboliku, kterou Hagia Sofia za svou existenci jako kostel, mešita a muzeum zastávala, a objasňuje, proč je v mnohých ohledech tolik výjimečná a jak tuto důležitost prezident Erdogan využívá ve svůj prospěch. Skrze analýzu oficiálních prohlášení turecké vlády ohledně Hagie Sofie práce ukazuje, že se v přeměně Hagie Sofie na mešitu zrcadlí mnohé aspekty prezidentovy politiky jako proislámské a neo-osmanské postoje, potřeba dokázat suverénnost země nebo jeho role zachránce všech muslimů. Se zaměřením na silně polarizovanou společnost Turecka a jeho politickou scénu, dochází autorka k závěru, že přeměna Hagie Sofie na mešitu i přes pozornost, kterou obdržela na mezinárodní úrovni, měla politický dopad pouze na domácí půdu. Prezident Erdogan se tímto krokem snažil kompenzovat ztráty voličů z posledních let a získat tak přízeň z řad konzervativců a nacionalistů. Přeměna Hagie Sofie nicméně nepřinesla v tomto směru očekávané výsledky, vůči opozici prezident a jeho strana AKP i nadále ztrácí.The work focuses on Hagia Sophia and its role in the politics of Turkish President Recep Tayyip Erdogan, under whose rule it was transformed into a mosque in July 2020. The work presents the historical-political context and symbolism that Hagia Sophia held for its existence as a church, mosque, and museum explains why it is so special in many respects and how President Erdogan uses this importance to his advantage. Through an analysis of the official statements of the Turkish government regarding Hagia Sophia, the work shows that the transformation of Hagia Sophia into a mosque reflects many aspects of the president's policy such as pro-Islamic and neo-Ottoman attitudes, the need to prove the country's sovereignty or his role as savior of all Muslims. Focusing on Turkey's highly polarized society and its political scene, the author concludes that the transformation of Hagia Sophia into a mosque, despite the attention it received at the international level, had a political impact only on domestic soil. With this move, President Erdogan sought to compensate for the loss of voters in recent years, gaining the favor of conservatives and nationalists. However, the transformation of Hagia Sophia did not bring the expected results in this direction, the president and his AKP party continue to lose to the opposition.Fakulta filozofickáStudentka představila komisi diplomové práce. Vedoucí práce shrnul svůj posudek. Poté byl přečten posudek oponenta.Na tyto posudky studentka reagovala. Zodpověděla také doplňující otázkyDokončená práce s úspěšnou obhajobo
- …
