1,720,970 research outputs found
Hvordan bidrar administrativ skoleeier til utvikling i skolen før, under og etter Ungdomstrinn i Utvikling?
No full textI denne masteroppgaven rettes søkelyset mot administrativ skoleeiers rolle i utvikling i skolen før, under og etter Ungdomstrinn i utvikling (UiU), med spesielt fokus på samhandlingen mellom skoleeier- og skolenivået. Bakgrunn for valg av tema er erfaringer som rektor og skolefaglig rådgiver i egen kommune. Problemstillingen som besvares er hvordan bidrar skoleeier til utvikling i skolen før, under og etter UiU? Forskningsspørsmålene, som er inspirert av den samskapte læringsmodellen (Klev & Levin, 2016), omhandler hvordan skoleeier i de tre periodene legger til rette for kommunikasjon og læringsarenaer, refleksjon og læring, og handlinger for konkret løsning av problem for å fremme utvikling i skolen. Metodisk er det valgt et kvalitativt design i form av en intervjuundersøkelse. Det er gjennomført intervju med tre skoleeiere og tre skoleledere i tre kommuner, i samme region. Intervjuene er tatt opp i lydformat og transkribert til tekst. Transkripsjonene er godkjent av informantene. Datamaterialet er videre analysert, kodet og kategorisert. Samskapt læring er utgangspunkt for den teoretiske tilnærmingen til studien. I den forbindelse belyses forståelsen av læring og kunnskap som grunnlag for samskapt læring, betydningen av læringsprosesser og handlingsteorier sine følger for praksis, og endringsledelse som selve driveren i samskapt læring. Som optikk i drøftingen benyttes i tillegg ulike perspektiver på kunnskap og ledelse.
Funnene i studien viser at skoleeier i mindre grad bidrog til utvikling i skolen før UiU, men at skoleeier i betydelig større grad bidrar til utvikling i skolen under og etter UiU.
For å bidra til utvikling i skolen må skoleeier legge til rette for samskapt læring gjennom å lage rammer og støttestrukturer for arbeidet, benytte arbeidsformer som bidrar til læring, og prioritere ledelse av utviklingsarbeidet. I alle tre kommuner er det en tydelig endring hos skoleeier fra å ha lite fokus på samskapt læring før UiU, til et gjennomgående fokus på samskapt læring under og etter UiU. UiU har slik hatt stor betydning for skoleeiers rolle i utvikling i skolen. I tillegg ser det ut til at mye av årsaken til at samskapt læring fremdeles ivaretas etter UiU, er et regionalt samarbeid. Studien viser også at nyansert og reflektert bruk av den samskapte læringsmodellen (ibid.) kan være et godt utgangspunkt for skoleeier i utvikling i skolen, og at kompleksiteten for skoleeier ligger i selve endringsledelsen. For å lykkes med utvikling i skolen må skoleeier ha de nødvendige ferdighetene i endringsledelse, som er selve driveren i samskapt læring (ibid.). Noe av det som blir enda mer sentralt i årene som kommer er i den forbindelse skoleeiers translatørkompetanse (Røvik, 2015)
"Det er ikke nok å bare møte opp med kroppen sin lenger." En kvalitativ intervjustudie med fire rektorer som har deltatt i den skolebaserte kompetansesatsningen Ungdomstrinn i Utvikling.
No full textSammendrag
En av de største utfordringene i norsk grunnskole i 2010 var, i følge Melding til Stortinget nr. 22 Motivasjon- mestring- muligheter (2010 – 2011), den fallende motivasjonen for skolearbeid blant elevene, og særlig på 10.trinn. For å unngå sløsing med ressurser og muligheter for både individ og samfunn, ønsket myndighetene å «fornye» ungdomstrinnet. Dette utgjorde noe av bakgrunnen for den nasjonale satsningen på ungdomstrinnet, Ungdomstrinn i Utvikling som ble gjennomført i perioden 2013 – 2017. Gjennom å gjøre undervisningen praktisk og variert, og styrke opplæringen i lesing, skriving og regning, skulle alle elevene oppleve mestring, økt motivasjon og læring. Vurderinger rundt didaktiske utfordringer stiller krav til både lærere, skoleledelse og skoleeiere. Å prioritere tid til pedagogisk ledelse og å utvikle kollektivt orienterte skoler, var to av flere forventninger til rektor i Ungdomstrinn i Utvikling (ibid.).
Temaet for denne masteroppgaven er skolebasert utviklingsarbeid, der den overordnede problemstillingen etterspør hvilke erfaringer fire rektorer har etter å ha ledet skolebasert utviklingsarbeid i den perioden Ungdomstrinn i Utvikling ble gjennomført. Studien omfatter intervju med fire rektorer på skoler med ungdomstrinn i Oppland og ble gjennomført høsten 2018. To av utvalget er skoler med 1.-10. trinn, mens de to andre er ungdomsskoler. Intervjuene er tatt opp i lydformat og transkribert til tekst som i første omgang inneholdt alle detaljer. Intervjupersonene hadde anledning til både å kommentere og endre teksten før den ble godkjent. Deretter ble materialet analysert ved koding og meningsfortetting, basert på Kvale og Brinkmanns (2017) femtrinns analysemodell. Emprien er tolket i lys av teorien om samskapt læring, som bygger på det konstruktivistiske kunnskapssynet, der læring skjer i en sosial kontekst ved hjelp av spesielle artefakter.
Det viktigste funnet i denne undersøkelsen er at rektorene mener de har klart å «rigge» organisasjonen ved å legge til rette for kollektive læringsprosesser. De har innført viktige artefakter i de ansattes læringsprosess som bidrar til både individuell og kollektiv læring. Selv uttaler rektorene at de opplever å ha blitt bedre til å lede prosesser gjennom å delta i Ungdomstrinn i Utvikling. Kompetanseutviklingen er skjedd gjennom samskaping, både ved å etablere plan-og utviklingsgrupper og gjennom å samarbeide med eksterne, i hovedsak «sine» utviklingspartnere fra UH.
Hvordan videreutvikle en SMI-skole mot et profesjonelt læringsfellesskap gjennom fjernledelse. En kvalitativ intervjuundersøkelse.
No full textOppgaven har som problemstilling: Hvordan videreutvikle en SMI-skole mot et profesjonelt læringsfellesskap gjennom fjernledelse? Tema og problemstilling har sitt opphav i mine erfaringer som fjernlokalisert leder for en liten SMI-skole som hører til vår videregående skole som en egen avdeling. Metodisk er oppgaven en kvalitativ intervjuundersøkelse. Oppgaven er hovedsakelig kronologisk strukturert, så leseren tas med gjennom hele prosjektet slik det tok form over en toårsperiode, med de valg som ble truffet og de etiske betraktninger som ble gjort underveis.
Først presenteres bakgrunnen for temavalg og utarbeidelse av problemstilling. Deretter presenteres teorien som ligger til grunn for hva som ligger i begrepet «profesjonelt læringsfellesskap» og hvordan man skal lede utviklingsprosesser mot dette. Her bygges det på styringsdokumenter, særlig relevante stortingsmeldinger. Videre brukes særlig Hargreaves og Fullan (2016), Ekspertgruppa (2017), Paulsen (2019), Ertsås og Irgens (2014), samt Irgens (2014). Fjernledelsesaspektet blir i oppgaven betraktet som et modererende element. Her er det lite forskning direkte på skolesektoren, men jeg trekker inn tre forskningstekster på fjernledelse fra offentlig sektor som teoretisk grunnlag. Sammen med en presentasjon av min forforståelse, utgjør dette grunnlaget for utforming av forskningsdesign. Her bygger jeg i stor grad på Postholm (2020) og Kvale og Brinkmann (2019). Etter en analyse av resultatene fra intervjuundersøkelsen, trekkes det teoretiske grunnlaget inn igjen for en praktisk utforming av målsetting for og utviklingsprosess mot at avdelingen skal bli et profesjonelt læringsfellesskap. Dette utgjør svaret på problemstillingen.
Forskningen ga flere interessante funn. Et av disse var hvordan avdelingen gjennom å være relativt isolert i organisasjonen i stor grad på egenhånd hadde utviklet et verdigrunnlag og normer for samarbeid. Et annet var hvordan oppbyggingen av erfaringsbasert kompetanse tok form av spontan kollektiv refleksjon som svar på konkrete utfordringer de møtte i kjernevirksomheten. Videre bygget erfaringskompetanseutviklingen i uvanlig grad på helsefaglige impulser, både teoretisk og gjennom samarbeid med helsefaglig personale. Og til sist viste undersøkelsen hvordan man kun kommer til et visst nivå på utviklingsarbeidet gjennom den lokalt utviklede praksis, og at impulser fra teori og forskning som ledd i en systematisk utformet prosess må til for å komme videre
Hvilke utfordringer har fire skoleledere i arbeidet med pedagogisk utviklingsarbeid?
No full textGjennom forskning, både nasjonalt og internasjonalt og gjennom styringsdokumenter og
satsninger framkommer viktigheten av ledelse tydelig. Det er gjennom utøvelse av god
ledelse at den kollektive læringskulturen skal blomstre og bidra til en transformativ
ledelseskultur som vises i alle ledd i organisasjonen. Dette studiet har tatt fir seg hvilke
utfordringer fire rektorer i en kommunen opplever i arbeidet med utviklingsarbeid. Det er et
kvalitativt studie med en fenomenologisk tilnærming. Studiet bygger på forskningsintervju fra
fire rektorer i grunnskolen.
Studiet bygger på en sosialkonstruktivistisk forståelse der kunnskap og ledelse sees på som
sosial konstruert i interaksjonen mellom mennesker. Praksisarkitekturene til Kemmis og
Grootenboer er valgt som teoretisk rammeverk og hovedteori. Den teoretiske tilnærmingen er
valgt for å belyse hvordan koblingen mellom teori og praksis er av betydning for utøvelse av
ledelse. Studiens hovedfunn peker på at ledelsespraksis i de fire skolene kjennetegnes
språkets betydning for hvorvidt man klarer å nå mål for utviklingsarbeidet. Studien
argumenterer for at en ledelse av utviklingsarbeid krever oversetterkompetanse fra teori til
handling og fra materielle forhold utenfor skolen som har betydning for elevens læring.
Denne tilnærmingen viser til hvordan språklig tilstedeværelse gjennom samtaler og refleksjon
i organisasjonens sayings opprettholder fokus på utviklingsarbeid og hvordan deltakelse i
lærernes læring legger til rette for kollektive læringsprosesser, doings. Til slutt kan man spore
hvordan ledelse preget av tillit og distribuering av makt har betydning for organisasjonens
relatings.
Implikasjoner for videre forskning vil være å undersøke hvordan et felles faglig språk vil
kunne føre til økt profesjonsutvikling for både ledere og lærere.
Nøkkelord: ledelse som praksis, praksisperspektiv på ledelse, praksisarkitekturer,Through the research, both nationally and internationally and through management documents
and initiatives, the importance of leadership becomes clear. It is through the exercise of good
leadership that the collective learning culture should flourish and contribute to a
transformative leadership culture that is displayed at every stage of the organization. This
study has addressed the challenges that four principals in a municipality experience in their
work on development work. It is a qualitative study with a phenomenological approach. The
study is based on research interviews from four principals in primary school.
The study is based on a social constructivist understanding where knowledge and leadership
are viewed as socially constructed in the interaction between people. The practice
architectures of Kemmis and Grootenboer have been chosen as a theoretical framework and
main theory. The theoretical approach is chosen to illustrate how the link between theory and
practice is important for the exercise of leadership. The study's main findings point to the fact
that management practices in the four schools characterize the importance of the language for
whether one can achieve goals for development work. The study argues that a leadership of
development work requires translator competence from theory to action and from material
matters outside the school that are important to student learning. This approach demonstrates
how linguistic presence through conversations and reflection in the organization's sayings
maintains focus on development work and how participation in teacher learning facilitates
collective learning processes, doings. Finally, one can trace how leadership characterized by
trust and the distribution of power has an impact on the organization's relationships.
Implications for further research will be to examine how a common academic language could
lead to increased professional development for both managers and teachers.
Keywords: management as practice, practice perspective on management, practice
architecture
På tur i skolen, translatoriske utfordringer i arbeidet med Fagfornyelsen En komparativ casestudie ved to videregående skoler
Get PDFSkolen har en lang tradisjon for lokale tolkninger av sentrale føringer. Ansvaret for tilrettelegging, er opp til den enkelte skole, skolelederes og læreres profesjonelle skjønn. Fagfornyelsen, er en slik sentral føring og skolen er midt i implementeringsprosessen. Skoleåret 22/23, er siste år med innføring. Denne masteroppgaven, «Hvordan lede gjennom translatoriske utfordringer knyttet til Fagfornyelsen? En komparativ casestudie ved to videregående skoler», dreier seg om hvordan skoleledere og lærere har erfart å arbeide med Fagfornyelsen.
Det samlede kunnskapsgrunnlaget for studiens analyse og drøfting består av begrepsanalyse og intervjustudie. Begrepsanalysen tar utgangspunkt i tre nøkkelbegrep, dybdelæring, tverrfaglighet og profesjon/profesjonell fra fire policydokumenter, NOU 2014:7, NOU2015:8, Stortingsmelding 28 (2015-2016) og Overordnet del til Læreplanverket 20 (Utdanningsdirektoratet, 2017). Begrepsanalysen la grunnlaget for intervjustudien med fem lærere og fire skoleledere fordelt på to videregående skoler.
Studien tilhører den humanistisk vitenskapsteoretiske tradisjonen ved at den er fenomenologisk, med en hermeneutisk tilnærming. Studien kan betraktes som retrospektiv ved at empirien består av erfaringer fra arbeidet med Fagfornyelsen frem til våren 2022. Det er lærernes og skoleledernes erfaringer som er hovedmålet, men mine antagelser og hypoteser, kan ikke ses bort fra. Dermed er studien induktiv, men har deduktive sider ved seg (Postholm, 2020; Postholm & Jacobsen, 2018). Teoretisk forankres studien innenfor det sosialkonstruktivistiske paradigmet og neoinstitusjonalismen. Den er inspirert av den skandinaviske neoinstitusjonalismen, som metodisk, ofte knyttes til casestudier og har en translasjonsteoretisk tilnærming (Meyer & Rowan, 1977; Røvik, 2021).
Formålet er å belyse erfaringer fra skoleledere og lærere knyttet til ledelse, erfaringsdeling og arbeid med utviklingsarbeid og implementeringsprosesser. Den undersøker også overføring og translasjon av, både, erfaringsbasert- og formell kunnskap (Abrahamsen, 2017; Ertsås & Irgens, 2014; Irgens, 2020; Kolb, 2014; Spillane et al., 2004; Wenger, 2011). Basert på formålet søker masteroppgaven å svare på problemstillingen: Hvordan erfarer skoleledere og lærere skolens arbeid knyttet til begrepene dybdelæring, tverrfaglighet og profesjon/profesjonell i Fagfornyelsen?
Hovedfunn fra studien indikerer at policydokumentene er styrende ved at de gir kontekst, retning og grunnlag for skolens virksomhet, men at styringslogikken er paradoksal (Bachmann & Sivesind, 2012). Det kan ha medført svak forankring av. I den forstand at funn tyder på at intervjudeltakerne har lav bevissthet rundt nøkkelbegreper. Følgelig, argumenterer jeg for at økt translatørkompetanse (Røvik, 2021), er avgjørende for å lykkes med utviklingsarbeid og innføringsprosesser. Studien viser også at skoleledere og lærere ønsker seg mer tid til utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Studien impliserer at skolestørrelse har betydning, fordi den økte kompleksiteten påvirker samarbeidsstrukturer og tempoet i utviklingsarbeidet. Til tross for at funnene kan tyde på «utviklingstretthet», fremstår lærere og skoleledere optimistiske og engasjerte. De ønsker seg tilstrekkelig med ressurser og tid til samarbeid for å kunne gjøre det beste for elevene.The school has a long-standing Tradition for local interpretation of governmental Instructions. The Responsibility of facilitating is up to each school, school Leaders and Teachers and their professional Judgement. “Fagfornyelsen” is such a governmental Instruction, and the school is in the middle of the implementation process. The schoolyear of 22/23 is the last year of implementation. This master`s thesis, «How to lead through translational challenges linked to “Fagfornyelsen”? A comparative Casestudy at two High Schools”, is about how school Leaders and Teachers have experienced working with “Fagfornyelsen”.
The collected knowledgebase for the analysis and the discussion contains a concept analysis and an interview study. The concept analysis concerns three key words, in depth learning, interdisciplinary and profession/professional from four policy documents, “NOU 2014:7, NOU2015:8, Stortingsmelding 28 (2015-2016) og Overordnet del til Læreplanverket 20” (Utdanningsdirektoratet, 2017). The concept analysis laid the foundation for the interview Study with five Teachers and four school Leaders divided between two High Schools.
The Study belongs to the humanistic scientific Tradition by being phenomenological, with a hermeneutic approach. Hence, it may be referred to as being retrospective in a sense that the empirical base contains the experiences concerning the work on “Fagfornyelsen” up until the spring of 2022. It is the experiences of Teachers and school Leaders that is the main goal, but my assumptions and hypothesis cannot be disregarded. Hence the study is inductive but has deductive aspects (Postholm, 2020; Postholm & Jacobsen, 2018). Theoretically, the study is anchored within the social constructivist paradigm and neo institutionalism. It is inspired by the Scandinavian neo institutionalism, which methodically, is often linked to case studies and has a translational theoretical approach (Meyer & Rowan, 1977; Røvik, 2021).
The purpose is to shed a light on the experiences from school Leaders and Teachers linked with Leadership, sharing experiences, and working on development and implementation processes. It also explores the transference and translation of, both, experience based and formal Knowledge (Abrahamsen, 2017; Ertsås & Irgens, 2014; Irgens, 2020; Kolb, 2014; Spillane et al., 2004; Wenger, 2011). Based on purpose, the master`s thesis tries to answer this topic question: How do school Leaders and Teachers experience the school`s work linked to the key words; in-depth learning, interdisciplinary and profession/professional in “Fagfornyelsen”?
Main findings from the study suggest that the policy documents provide context, direction, and foundation for the business of running a school, but also that the governmental logic is paradoxical (Bachmann & Sivesind, 2012). This may have led to weak framing regarding “Fagfornyelsen”. The findings suggest that the interviewed has low awareness concerning the key words. Accordingly, I argument that increased translation skills are essential to succeed in developmental and implementation processes. The study also shows that school Leaders and Teachers wish for more time to develop the professional learning community. The study implicates that school size does matter, as the increased complexity influence’s structure and pace of developmental work. Despite that the findings implies “developmental fatigue”, Teachers and school Leaders alike, appears optimistic and engaged. They wish for sufficient resources and time for cooperation to do their best for the pupils
Hvordan videreutvikle en SMI-skole mot et profesjonelt læringsfellesskap gjennom fjernledelse. En kvalitativ intervjuundersøkelse.
Get PDFOppgaven har som problemstilling: Hvordan videreutvikle en SMI-skole mot et profesjonelt læringsfellesskap gjennom fjernledelse? Tema og problemstilling har sitt opphav i mine erfaringer som fjernlokalisert leder for en liten SMI-skole som hører til vår videregående skole som en egen avdeling. Metodisk er oppgaven en kvalitativ intervjuundersøkelse. Oppgaven er hovedsakelig kronologisk strukturert, så leseren tas med gjennom hele prosjektet slik det tok form over en toårsperiode, med de valg som ble truffet og de etiske betraktninger som ble gjort underveis.
Først presenteres bakgrunnen for temavalg og utarbeidelse av problemstilling. Deretter presenteres teorien som ligger til grunn for hva som ligger i begrepet «profesjonelt læringsfellesskap» og hvordan man skal lede utviklingsprosesser mot dette. Her bygges det på styringsdokumenter, særlig relevante stortingsmeldinger. Videre brukes særlig Hargreaves og Fullan (2016), Ekspertgruppa (2017), Paulsen (2019), Ertsås og Irgens (2014), samt Irgens (2014). Fjernledelsesaspektet blir i oppgaven betraktet som et modererende element. Her er det lite forskning direkte på skolesektoren, men jeg trekker inn tre forskningstekster på fjernledelse fra offentlig sektor som teoretisk grunnlag. Sammen med en presentasjon av min forforståelse, utgjør dette grunnlaget for utforming av forskningsdesign. Her bygger jeg i stor grad på Postholm (2020) og Kvale og Brinkmann (2019). Etter en analyse av resultatene fra intervjuundersøkelsen, trekkes det teoretiske grunnlaget inn igjen for en praktisk utforming av målsetting for og utviklingsprosess mot at avdelingen skal bli et profesjonelt læringsfellesskap. Dette utgjør svaret på problemstillingen.
Forskningen ga flere interessante funn. Et av disse var hvordan avdelingen gjennom å være relativt isolert i organisasjonen i stor grad på egenhånd hadde utviklet et verdigrunnlag og normer for samarbeid. Et annet var hvordan oppbyggingen av erfaringsbasert kompetanse tok form av spontan kollektiv refleksjon som svar på konkrete utfordringer de møtte i kjernevirksomheten. Videre bygget erfaringskompetanseutviklingen i uvanlig grad på helsefaglige impulser, både teoretisk og gjennom samarbeid med helsefaglig personale. Og til sist viste undersøkelsen hvordan man kun kommer til et visst nivå på utviklingsarbeidet gjennom den lokalt utviklede praksis, og at impulser fra teori og forskning som ledd i en systematisk utformet prosess må til for å komme videre.The thesis is an answer to the qustion How can a school at a medical institution be developed towards a professional learning community through long-distance leadership? The thesis is a qualiative survey. It is structured chronologically, and the reader is invited to follow the process as it took shape from start to finish over a two-year period.
At the start is a presentation of the background for the chosen topic. This is followed by a theoretical discourse concerning what the concept of «a professional learning community» implies, and how an organization can be developed towards this. The thesis looks at relevant documents from the political level, in particular Parliament messages. The theoretical discussion is for the main part based on Hargreaves and Fullan (2016), Ekspertgruppa (2017), Paulsen (2019) Ertås and Irgens (2014), and Irgens (2014).
The long-distance leadership aspect is treated as a moderator. The thesis analyses three reserch papers on long-distance leadership in three different organizations from Norwegian public sector.
In the strategic development of the qualitative survey, the main theoretical foundation is made up from Postholm (2020) and Kvale and Brinkmann (2019). After explaining how the servey was designed and the interviews carried out, the interviews themselves are analyzed. Next the thesis reaches back to the theoretical foundation described earlier, and together with the results of the analysis of the interviews, it is the starting point for a discussion on how to formulate goals for and design a process towards the development of this particular organization towards a professional learning community through long-distance leadership.
The survey had several findings. One was how the school through relative isolation from the organzation as a whole, on their own had developed both certain values on which they based their pratice, and norms that regulated the cooperation between the teachers. The survey also uncovered that their experience based competence to a main degree was developed through the need for new solutions when they faced concrete problems during teaching, and that these solutions often were based on impulses from medical raher than educational discourse. Finally, the thesis makes a case for the need for new theory and fresh research results in the educational field, if a school is to take the leap to become a professional learning community in the true sense
"Det er ikke nok å bare møte opp med kroppen sin lenger." En kvalitativ intervjustudie med fire rektorer som har deltatt i den skolebaserte kompetansesatsningen Ungdomstrinn i Utvikling.
Get PDFSammendrag
En av de største utfordringene i norsk grunnskole i 2010 var, i følge Melding til Stortinget nr. 22 Motivasjon- mestring- muligheter (2010 – 2011), den fallende motivasjonen for skolearbeid blant elevene, og særlig på 10.trinn. For å unngå sløsing med ressurser og muligheter for både individ og samfunn, ønsket myndighetene å «fornye» ungdomstrinnet. Dette utgjorde noe av bakgrunnen for den nasjonale satsningen på ungdomstrinnet, Ungdomstrinn i Utvikling som ble gjennomført i perioden 2013 – 2017. Gjennom å gjøre undervisningen praktisk og variert, og styrke opplæringen i lesing, skriving og regning, skulle alle elevene oppleve mestring, økt motivasjon og læring. Vurderinger rundt didaktiske utfordringer stiller krav til både lærere, skoleledelse og skoleeiere. Å prioritere tid til pedagogisk ledelse og å utvikle kollektivt orienterte skoler, var to av flere forventninger til rektor i Ungdomstrinn i Utvikling (ibid.).
Temaet for denne masteroppgaven er skolebasert utviklingsarbeid, der den overordnede problemstillingen etterspør hvilke erfaringer fire rektorer har etter å ha ledet skolebasert utviklingsarbeid i den perioden Ungdomstrinn i Utvikling ble gjennomført. Studien omfatter intervju med fire rektorer på skoler med ungdomstrinn i Oppland og ble gjennomført høsten 2018. To av utvalget er skoler med 1.-10. trinn, mens de to andre er ungdomsskoler. Intervjuene er tatt opp i lydformat og transkribert til tekst som i første omgang inneholdt alle detaljer. Intervjupersonene hadde anledning til både å kommentere og endre teksten før den ble godkjent. Deretter ble materialet analysert ved koding og meningsfortetting, basert på Kvale og Brinkmanns (2017) femtrinns analysemodell. Emprien er tolket i lys av teorien om samskapt læring, som bygger på det konstruktivistiske kunnskapssynet, der læring skjer i en sosial kontekst ved hjelp av spesielle artefakter.
Det viktigste funnet i denne undersøkelsen er at rektorene mener de har klart å «rigge» organisasjonen ved å legge til rette for kollektive læringsprosesser. De har innført viktige artefakter i de ansattes læringsprosess som bidrar til både individuell og kollektiv læring. Selv uttaler rektorene at de opplever å ha blitt bedre til å lede prosesser gjennom å delta i Ungdomstrinn i Utvikling. Kompetanseutviklingen er skjedd gjennom samskaping, både ved å etablere plan-og utviklingsgrupper og gjennom å samarbeide med eksterne, i hovedsak «sine» utviklingspartnere fra UH.
Hvordan bidrar administrativ skoleeier til utvikling i skolen før, under og etter Ungdomstrinn i Utvikling?
Get PDFI denne masteroppgaven rettes søkelyset mot administrativ skoleeiers rolle i utvikling i skolen før, under og etter Ungdomstrinn i utvikling (UiU), med spesielt fokus på samhandlingen mellom skoleeier- og skolenivået. Bakgrunn for valg av tema er erfaringer som rektor og skolefaglig rådgiver i egen kommune. Problemstillingen som besvares er hvordan bidrar skoleeier til utvikling i skolen før, under og etter UiU? Forskningsspørsmålene, som er inspirert av den samskapte læringsmodellen (Klev & Levin, 2016), omhandler hvordan skoleeier i de tre periodene legger til rette for kommunikasjon og læringsarenaer, refleksjon og læring, og handlinger for konkret løsning av problem for å fremme utvikling i skolen. Metodisk er det valgt et kvalitativt design i form av en intervjuundersøkelse. Det er gjennomført intervju med tre skoleeiere og tre skoleledere i tre kommuner, i samme region. Intervjuene er tatt opp i lydformat og transkribert til tekst. Transkripsjonene er godkjent av informantene. Datamaterialet er videre analysert, kodet og kategorisert. Samskapt læring er utgangspunkt for den teoretiske tilnærmingen til studien. I den forbindelse belyses forståelsen av læring og kunnskap som grunnlag for samskapt læring, betydningen av læringsprosesser og handlingsteorier sine følger for praksis, og endringsledelse som selve driveren i samskapt læring. Som optikk i drøftingen benyttes i tillegg ulike perspektiver på kunnskap og ledelse.
Funnene i studien viser at skoleeier i mindre grad bidrog til utvikling i skolen før UiU, men at skoleeier i betydelig større grad bidrar til utvikling i skolen under og etter UiU.
For å bidra til utvikling i skolen må skoleeier legge til rette for samskapt læring gjennom å lage rammer og støttestrukturer for arbeidet, benytte arbeidsformer som bidrar til læring, og prioritere ledelse av utviklingsarbeidet. I alle tre kommuner er det en tydelig endring hos skoleeier fra å ha lite fokus på samskapt læring før UiU, til et gjennomgående fokus på samskapt læring under og etter UiU. UiU har slik hatt stor betydning for skoleeiers rolle i utvikling i skolen. I tillegg ser det ut til at mye av årsaken til at samskapt læring fremdeles ivaretas etter UiU, er et regionalt samarbeid. Studien viser også at nyansert og reflektert bruk av den samskapte læringsmodellen (ibid.) kan være et godt utgangspunkt for skoleeier i utvikling i skolen, og at kompleksiteten for skoleeier ligger i selve endringsledelsen. For å lykkes med utvikling i skolen må skoleeier ha de nødvendige ferdighetene i endringsledelse, som er selve driveren i samskapt læring (ibid.). Noe av det som blir enda mer sentralt i årene som kommer er i den forbindelse skoleeiers translatørkompetanse (Røvik, 2015)
- å utvikle undervisning
Get PDFOpplæringsloven (1998) krever at rektorene skal holde seg fortrolige med den daglige virksomheten og arbeide for å videreutvikle den. Den viktigste delen av virksomheten er undervisning, og i denne kvalitative undersøkelsen har jeg sett på hvordan rektor arbeider i den daglige operasjonelle driften for å videreutvikle denne, ved 5 av kommunens 6 ungdomsskoler. Det innebærer også å undersøke hvordan de holder seg oppdatert på virksomheten ved deres skole. Læreplanens overordnede del (Utdanningsdirektoratet, 2017) sier også at skolens profesjonsfaglige fellesskap skal vurdere og videreutvikle sin praksis og at dette forutsetter god ledelse.
Funnene viser at rektorenes innvirkning på undervisning i hovedsak er indirekte, blant annet gjennom ledelse av innføring av nye læreplaner, nye prosjekter, formelle og uformelle møter. Dette er i tråd med mye av annen forskning på dette området.
Rektorene i min undersøkelse har noe undervisning, enten timeplanlagt eller som vikar, men deltar ikke systematisk med observasjon eller veiledning av undervisning.
Undersøkelsen bruker dokumentanalyse og intervju som metoder, og er utført høsten 2023.The Education Act (1998) requires principals to keep themselves updated on the day-to-day activities and work to further develop them. The most important part of the business is teaching, and in this qualitative survey I have looked at how the principal works in the day-to-day operational operations to further develop this, at 5 of the municipality's 6 secondary schools. It also involves examining how they keep up to date with the activities at their school. The core curriculum - values and principles for primary and secondary education - (Directorate of Education, 2017) also states that the school's professional community must assess and further develop its practice and that this presupposes good management.
The findings show that the principals' impact on teaching is mainly indirect, including through management of the introduction of new curricula, new projects, formal and informal meetings. This is in line with much of the other research in this area.
The principals in my survey conduct some teaching, either scheduled or as a substitute, but do not systematically participate in observing or supervising teaching.
The survey uses document analysis and interviews as methods, and was carried out in the autumn of 2023
- …
