1,720,979 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
3Q feltkontroll av flybildetolking. 2. omdrev, 2004-2008
Full text linkI første omdrev av 3Q ble det utarbeidet årlige feltkontroll-rapporter, men det ble av økonomiske årsaker ikke prioritert å utarbeide en samlet rapport med totaldata fra hele Norge. Derfor presenterer vi ikke her en detaljert rapport over endringsdata fra 2. omdrev, med resultater på nivå 3 i tolkingsinstruksen. Derimot presenterer vi sammenlignbare resultater på nivå 2, og legger hovedvekt på tolkingsresultater fra de viktigste arealtypene i jordbrukets kulturlandskap, og de arealtypene som har vist seg spesielt vanskelig å tolke fra flybilder.....publishedVersio
Feltkontroll av flybildetolking
Full text linkI forbindelse med Skog og landskap sitt program for overvåking av jordbrukets kulturlandskap (Faktaark 01/10), har det siden oppstarten i 1998 vært utført regelmessige feltkontroller. Hensikten med feltkontrollen er å skaffe til veie statistisk sikre data for hvor godt ulike arealtyper blir tolket ved fotogrammetrisk flybildetolking, og ikke minst å gi tilbakemelding til tolkerne om alle arealfigurer som er tolket forskjellig fra feltkontrollens fasit. Dette er viktig for å få luket ut systematiske feiltolkinger og misforståelser av arealtyper.publishedVersio
3Q test av flybildetolking fra IR-bilder
Full text linkSkog og landskap er i tildelingsbrevene fra Landbruks- og matdepartementet de siste åra oppfordret til å arbeide for at mest mulig av vår datafangst skal gjøres ved hjelp av flybilder. Særlig fra svenske fagmiljøer blir det hevdet at infrarøde flybilder egner seg bedre til tolking av vegetasjonen enn flybilder i sanne farger. Det ble derfor besluttet at vi skulle gjøre en test på om det er mulig å hente ut mer tilleggsinformasjon om plantemangfold fra infrarøde flybilder (IR-bilder) enn fra bilder i sanne farger.
For gjennomføring av denne testen valgte vi ut 11 3Q-flater (nasjonalt program for overvåking av jordbrukets kulturlandskap) som sommeren 2007 ble fotografert med multispektrale, digitale sensorer. Vi kunne da benytte både IR-bilder og bilder i sanne farger fotografert til samme tid i de samme områdene. Fordi artsmangfoldet i jordbrukets kulturlandskap i stor grad er knyttet til åpne, vegetasjonsdekte kantareal, ekstensivt drevne slåtte- og beiteareal og gjengroingsareal, valgte vi å konsentrere oss om arealtypene kulturpreget fastmark (F1) og beitemark/usikker beitemark (A3/A4) under denne testen.
Disse arealtypene ble kartlagt av to feltinventører, som i etterkant flybildetolket hverandres flater. Alle arealfigurene ble gitt en signatur etter hvor artsrike de var, på en skala fra 1 til 6, men der de to høyeste verdiene (5 og 6) ikke ble benyttet. Større arealfigurer ble delt opp i to eller flere delfigurer dersom karplantemangfoldet varierte betydelig i ulike deler av figuren.
Resultatene fra flybildetolkingen viser at det er marginale forskjeller mellom IR-bilder og bilder i sanne farger når det gjelder å fange opp variasjon i vegetasjonen. Fuktighetsgradienten kommer ubetydelig tydeligere fram i IR-bildene. Den største forskjellen er at IR-bildene skiller bedre mellom lauvtrær og bartrær, men dette har vært av underordnet betydning i denne sammenheng.
Selv om begge flybildetolkerne har lang felterfaring og solid vegetasjonskunnskap, viser tolkingsresultatene at det var særlig vanskelig å fange opp de artsfattigste arealene. Dette er nok tilfellet også for de artsrikeste arealene, men da feltflatene gjennomgående lå på basefattig berggrunn nådde artsrikdommen bare sporadisk opp i de rikere typene.
Resultatene fra denne testen indikerer at flybilder i seg selv ikke gir god nok informasjon til å fange opp spesielt artsfattig og artsrik vegetasjon. Uten tilleggsinformasjon fra andre datakilder (som berggrunnskart, vegetasjonskart, naturbase, litteratur og lokalitetskunnskap) vil tolkeren i stor grad benytte de midlere artsmangfoldklassene, rett og slett fordi IR-bildene sjelden gir gode nok indikasjoner på artsfattig og artsrik vegetasjon.
Selv om vi i vår test av villenger og beitemarker ikke finner særlig store forskjeller mellom IR-bilder og bilder i sanne farger, vil en tilsvarende kartlegging med større andel av fuktige arealtyper trolig vise at IR-bildene egner seg bedre til å skille mellom fuktig, frisk og tørr mark. Særlig fordi det finnes betydelig kompetanse på IR-tolking i Sverige, vil det være av stor verdi om de viktigste erfaringene fra denne tolkingen gjøres tilgjengelig for våre tolkere dersom det blir aktuelt å gjennomføre IR-kartlegging av noe omfang her i landet
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
