1,720,990 research outputs found
The principal’s role in the post-evaluation process.—How does the principal engage in the work carried out after the schools self-evaluation?
Get PDFAvhandlingen tar for seg rektor sitt engasjement i bruk og oppfølging av skolevurdering. Hensikten med studien er å utvikle kunnskap om de prosessene som har foregått i etterkant av vurderingsarbeidet. Videre er hensikten å få en dypere forståelse av hvordan skoler bruker skolevurdering i sitt arbeid med forbedring av skolen som læringsarena, og hvordan rektor engasjerer seg i dette arbeidet. Avhandlingen er bygd opp rundt fire artikler som presenterer og diskuterer funnene i studien. Studiens overordnede problemstilling er:
Hvordan brukes skolevurdering i skolen som grunnlag for videre arbeid, og hvordan engasjerer rektor seg i dette arbeidet?
Studien er en kvalitativ kasusstudie med bruk av fenomenologiske intervjuer med rektor, lærere og elever ved seks barneskoler som har gjennomført en skolevurdering. Jeg spurte hvordan lærerne hadde erfart rektors engasjement i arbeidet med bruk og oppfølging av skolevurderingsresultatene, og intervjuet også rektorene om hvordan de erfarte sin egen rolle i arbeidet med bruk av skolevurdering. I tillegg består det empiriske materialet av observasjoner av møter og dokumentanalyser. Fire av skolene gjennomførte en ekstern skolevurdering, og to av skolene gjennomførte en intern skolevurdering. Vurderingsmodellene som ble benyttet av skolene, var ment å imøtekomme lov og forskrift for grunnskolen og den videregående opplæring, om ansvarsomfang og skolebasert vurdering.
Studiens overordnede problemstilling blir i fire artikler belyst fra ulike teoretiske perspektiver og review av ulike forskningsfelt som har hatt relevans for studien. I artikkel 1 ser jeg på ulike typer bruk av skolevurdering og ulike faktorer som påvirker bruk. Artikkel 2 tar utgangpunkt i ledelsesteori utviklet av Erik Johnsen (2002) og diskuterer ledelse av ledelsesprosesser. Teori om organisasjonslæring benyttes for å belyse problemstillingen i artikkel 3, mens teori og review av forskning på accountability danner rammen for artikkel 4. Diskusjonen er foretatt på grunnlag av funn presentert i de fire artiklene og er rammet inn av Dewey sine teorier om læring og utvikling samt empirisk generert teori om profesjonelle læringsfellesskap og hensikten med vurdering. Skolevurdering av, for og som forbedring av skolen som læringsarena danner strukturen i diskusjonskapitlet.
Studien viser ulike typer bruk av skolevurdering. Tre av skolene bruker resultatene av skolevurderingen som grunnlag for å ta en beslutning om videre arbeid. En skole bruker vurderingen som en læringsprosess, mens to skoler ikke følger opp resultatene i sitt videre arbeid. Et av hovedfunnene i studien er at rektors engasjement har betydning for bruk av skolevurdering. Rektorenes prioritering, tanker og ønsker om skolens behov for videre arbeid, tilrettelegging og deltakelse i oppfølging av prosessene har hatt betydning for på om og på hvilken måte skolevurderingen brukes.
Et annet funn i studien er at lærerne i liten grad deltar i en kunnskapsbasert refleksjon rundt resultatene av skolevurderingene, og det brukes liten tid på dette før skolene bestemmer seg for hvordan de skal bruke funn i skolevurderingen. «Activity traps» (Earl, Katz, & Ben Jafaar, 2009) er et begrep som innebærer sterkt fokusert handling, der det brukes liten tid på å finne frem til områder av praksis det ønskes å fokusere på. Et viktig element i profesjonelle læringsfellesskaper er evnen til kritisk tenkning og refleksjon. Kritisk tenkning og refleksjon kan bidra til økt profesjonalitet (Dale, 1998). Refleksjonen rundt funn beskrives av forskningsdeltakerne i høy grad som en diskusjon om hva som passer, ikke passer, hva de kan tenke seg å jobbe med, og hva de ikke kan tenke seg å jobbe videre med. Ved å bringe inn ny kunnskap i refleksjonen kunne skolene i større grad utfordret sine erfaringer og handlingsteorier. Dette kunne gitt skolene et bredere grunnlag til å foreta en beslutning om hvilken del av sin praksis de har behov for å følge opp og forbedre.This thesis looks into the engagement of the principals in the use of school evaluation. The purpose of the study is to increase the knowledge of the processes that take place after the schools’ have completed the evaluation and to establish a more thorough understanding of how the schools use the evaluations to improve their learning environments. A particular focus is given the role and engagement of the school principals in this work. The thesis is founded on four articles that present and discuss the findings of this study. The overall problem addressed in this study is:
How is school evaluation used as a foundation for further work in the schools and how do the principals engage themselves in this work?
The study is a qualitative case-study using phenomenological interviews with principals, teachers and pupils at six primary schools that had implemented and completed one school evaluation. I asked the teachers how they had experienced the principal’s engagement in the use of school evaluation and the follow-up work with the results of the evaluation. I also asked the principals how they had experienced their own role in this work. In addition to the interviews, the empirical material consists of observations of meetings and document analyses. Four of the schools had completed an external school evaluation and two of the schools had completed an internal school evaluation. The evaluation model used by the schools was expected to meet the Norwegian Education Act and its Regulation, about accountability and school evaluation.
The overall objectives of this study are discussed from different theoretical perspectives and reviews of various fields of research with relevance for the study. In the 1st article, I look at different ways of using the school evaluation and various factors that may influence the use. The 2nd article is based on management theory developed by Erik Johnsen (2002) and discusses the management of the management processes. Theory on organizational learning is used as a theoretical framework of the third article, whereas theory and reviews of research on accountability builds the frame of the 4th article. The discussion is based on the findings presented in the four articles and is framed by Dewey’s theories on learning and development as well as empirically generated theory on professional learning coummunity and the purpose of evaluation. The use of school evaluation of, for and as school improvement of the school as a learning environment forms the structure of the discussion.
This study shows different ways of using the school evaluation. Three of the schools use the school evaluation as a basis for further decisions on future work. One school uses the evaluation as a learning process, whereas two schools do not take the evaluation results into consideration in their further work. One of the main findings in this study is that the principals’ engagement is of significant matter as to how the school evaluation is used. The principals’ thoughts, wishes and rank of priorities when it comes to the schools’ needs for further adjustments and participation in the follow-up of the processes, does influence if and in which way the school evaluation is used.
Another finding in this study is that the teachers’ participation in reflecting on the school evaluation results is negligible, and that only a minimum of time is spent on this when the schools decide how to use the evaluation results. «Activity traps» (Earl, Katz, & Ben Jafaar, 2009) is a concept that involves a strongly focused action where little time is used to find desired areas of practice. An important element in professional learning community is the ability to think and reflect critically. Critical thinking and reflection may raise the level of professionalism (Dale, 1998). The research subjects of this study describe the reflections on evaluation findings as a discussion about what fits in/ what does not fit in, and in which areas do they/ do they not have an interest in working with improvement. In bringing new knowledge into this reflection, the schools might challenge their experiences and their theories of action. This could give the schools a better foundation in their decision-making as to which part of their practice they need to follow up and improve.PhD i profesjonsforskning med innretning mot lærerutdanning og skolePhD in Research with Focus on Teacher Education and School Practic
Hvordan tilrettelegger rektor for utvikling av profesjonsfellesskapet i skolen når fagfornyelsen skal realiseres?
No full textSammendrag
Tema for denne studien er rektors utvikling av profesjonsfellesskapet og fagfornyelsen. Et tema som er svært aktuelt i dag, der samfunnet er i rask endring. Den største og viktigste oppgaven for fremtidige rektorer vil være ledelse av endring. Det stilles andre krav til både rektorer og lærere i dag enn for noen år tilbake. Nå har den norske skole stått midt i en fornyelse av læreplanverket, fra august 2020 trådte LK20 i kraft i de norske skoler. Det nye læreplanverket omtales ofte som fagfornyelsen, der Overordnet del er ny og det er fornying i alle fag. Gjennom fagfornyelsen og Overordnet del legges det mer vekt på profesjonsfellesskapet i skolen. Med dette som bakgrunn har jeg i min studie tatt utgangspunkt i denne problemstillingen: Hvordan tilrettelegger rektor for utvikling av profesjonsfellesskapet i skolen når fagfornyelsen skal realiseres?
For å utdype problemstillingen har jeg brukt følgende forskningsspørsmål:
1. Hva legger rektor vekt på i utvikling av skolens profesjonsfellesskap?
2. Hvilke prosesser er gjennomført ved skolen med tanke på forberedelse til realiseringen av fagfornyelsen overfor lærerne?
3. Hvordan legger rektor til rette for at lærerne skal være deltagende i arbeidet med fagfornyelsen?
I denne studien har jeg benyttet meg av kvalitativ intervjustudie med semistrukturerte intervju. Teorien som er benyttet er hentet fra forskningslitteratur med fokus på profesjonsfellesskapet, profesjonsutvikling, og læring i organisasjoner. Empirien er hentet fra intervjuene av fire rektorer, der to av rektorene er fra barneskole, og de andre to rektorene er fra ungdomsskole. Funn i studien er knyttet til problemstillingen og mine tre forskningsspørsmål. Rektorene viser at de er opptatt av å utvikle profesjonsfellesskapet i organisasjonen til å bli et profesjonelt læringsfelleskap, der de legger vekt på samarbeidende fellesskap. Rektorene går foran, ta del i, samt evne til å delegere myndighet i utviklingsprosessene. Rektorene involverer lærerne tidlig i utviklingsprosesser og prioriterer tid og ressurser til kurs, planleggingsdager og møter. Drøfting av begreper og utvikling av et felles språk er også høyt prioritert med tanke på å styrke profesjonsfellesskapet. Alle rektorene har klare mål og forventninger til sine ansatte og de verdsetter det å kunne være tett på sine lærere
"Å, ja, det var så lærerikt hele prosessen!" En kvalitativ intervjustudie av fire skolelederes opplevelse av opplæring i lærende samtaler
Get PDFDenne studien tar for seg en gruppe skolelederes opplevelse av å delta i en opplæring i lærende samtaler. I bunn for valg av tema ligger at jeg er nysgjerrig på lærende samtaler og hvordan jeg selv kan bli mer lærende i min kommunikasjon.
Problemstillingen som besvares er hvilken betydning har opplæring i lærende samtaler hatt for skoleleders praksis. Jeg har strukturert diskusjonen rund de tre forskningsspørsmålene jeg har hatt:
- Hva gikk opplæringen ut på?
- Hvordan opplevde deltakerne opplæringen?
- Hvilken betydning opplever deltakerne at opplæringen har hatt for deres ledelsespraksis?
Forskningsspørsmålene er ment som støtte til følgende problemstilling: “Hvilken rolle kan opplæring i lærende samtaler ha for skolelederes ledelsespraksis?”
Den kvalitative intervjustudien består av fire semistrukturerte intervjuer med fire skoleledere som deltok i en opplæring som hadde som formål å gjøre skolelederne i stand til å bli lærende ledere. En lærende leder er åpen om egne antakelser i møtet med sine ansatte, og en lærende leder bygger alltid sine antakelser på noe konkret. I denne opplæringen var data fra kartleggingsprøver holdepunkter for antakelsene. Intervjuene i min studie foregikk to år etter endt opplæring og jeg ønsket å finne ut i hvor stor grad deltakelse i denne opplæringen har virket inn på deres ledelsespraksis.
I intervjuene kom det frem at informantene er positive til å utvikle egen praksis og deltakelsen i opplæringen var også frivillig. Den første av kategoriene handler om deltakernes motivasjon og forpliktelse til å delta i lærende nettverk. Det kommer frem i min empiri at deltakerne var veldig motivert til å følge det opplegget som de eksterne kursholderne skisserte.
Informantene forteller om hvordan de ble presentert for et kunnskapsgrunnlag med den teoretiske begrunnelsen for lærende ledelse. Deltakerne skulle umiddelbart praktisere verdiene fra lærende samtaler ved å gjennomføre samtaler ansatte på egen enhet. Dette var autentiske samtaler, samtaler som leder skulle gjort uansett. Tema for samtalen skulle være oppfølging av resultatene fra kartleggingsprøver. Data fra kartleggingene var holdepunkter for å si noe om lærerens undervisning og elevens læring. Mine informanter fikk øvd seg på lærende kommunikasjon i sin egen arbeidshverdag.
En annen kategori i min empiri er at deltakerne har endret tenkemåte. Det ble tatt lydopptak av samtalene med de ansatte og dette ble gjenstand for plenumsrefleksjoner under fagsamlingene. Gjentatt øving, gjennomgang av lydopptak og transkripsjoner, økte deltakernes bevissthet rundt egen tenke måte og kommunikasjon. De ble mer opptatt av å være åpne om egne antakelser, samt å begrunne antakelsene.
En annen viktig kategori sier noe om hvordan deltakerne har brukt data i arbeidet med å bli lærende ledere. De har på den ene siden brukt data fra egne samtaler og kollegaers samtaler for å øke bevissthet rundt egen væremåte og kommunikasjon, men også satt søkelys på data som holdepunkt for antakelser i samtaler med lærere om forholdet mellom lærerens undervisning og elevenes læring.This study examines a group of school leaders' experiences participating in training on learning conversations. The underlying theme for choosing this topic is my curiosity about learning conversations and how I myself can be bettter in theese type of conversations with people whom I am the leader for.
The research questions addressed is the significance of training in learning conversations for the practices of school leaders. I have structured the discussion around the three research questions:
1. What was the training about?
2. How did the participants experience the training?
3. What significance do the participants perceive the training has had for their leadership practices?
The research questions are there to support my problem statement: “Which significance can training in learning conversations make to school leaders practises?”
The qualitative interview study consists of four semi-structured interviews with four school leaders who participated in training aimed at making them learning leaders. A learning leader is open about their assumptions when interacting with their staff, and they always base their assumptions on something concrete. In this training, data from diagnostic tests served as the basis for assumptions. The interviews in my study took place two years after the training, and I aimed to determine to what extent participation in this training influenced their leadership practices.
In the interviews, it emerged that the participants are positive about developing their own practices, and their participation in the training was voluntary. The first category deals with the participants' motivation and commitment to participating in learning networks. In my empirical findings, it is evident that the participants were highly motivated to follow the framework outlined by external course facilitators.
Informants describe how they were introduced to a knowledge base with the theoretical rationale for learning leadership. Participants were to immediately practice the values from learning conversations by conducting discussions with employees in their own units. These were authentic conversations that leaders should have regardless. The topic of the conversation was the follow-up of results from diagnostic tests. Data from the assessments provided insights into the teacher's teaching and the student's learning. My informants had the opportunity to practice learning communication in their everyday work.
Another category in my empirical findings is that the participants have changed their mindset. Conversations with employees were recorded, and these recordings became the subject of plenary reflections during professional development sessions. Repeated practice, review of recordings, and transcriptions increased the participants' awareness of their thinking process and communication. They became more focused on being open about their assumptions and justifying them.
Another important category indicates how participants have used data in their efforts to become learning leaders. On the one hand, they used data from their own conversations and colleagues' conversations to increase awareness of their behavior and communication. They also focused on data as evidence for assumptions in discussions with teachers about the relationship between teaching and students' learning.
My data also includes findings that emphasize the importance of relationships and trust when people are learning, a notion supported by Bryk and Schneider (2003). It has been crucial for my informants when participating in training on learning conversations, but social trust is also essential in a workplace where one aims to improve in their job. The experience of training in learning conversations and how it has influenced the communication of four school leaders may lead to rethinking post-education and further training for school leaders
Bruk av utforskende arbeidsmåter i biologiundervisningen på videregående skole - En intervjustudie av fem læreres forståelse for og erfaringer med utforskende arbeidsmåter
Get PDFDenne studien ser på biologilæreres forståelse og erfaringer med utforskende arbeidsmåter i
undervisningen på videregående skole. Målet er å bidra med å gi et innblikk i lærernes
mulighetsrom innenfor bruk av slike arbeidsmåter i undervisningen. Problemstillingen som
utforskes i denne studien er: Hvordan kan biologilæreres forståelse av utforskende
arbeidsmåter påvirke deres opplevde mulighetsrom for å ta i bruk denne typen arbeidsmåter i
biologiundervisningen på videregående skole? Formålet med forskningen er å skape et bilde
av hvilke muligheter man har ved bruk av utforskende arbeidsmåter i biologiundervisningen
på videregående skole, gjennom å bidra med kunnskap om hva utforskning kan være og
hvordan man selv kan legge til rette for det.
Bakgrunnen for studien baserte seg på utforskende arbeidsmåter og utforsking som en
framtredende del av fagfornyelsen (LK20). Både ved at det skal tas i bruk i undervisningen
for å fremme elevmedvirkning og lærelyst, og for å vurdere kompetanser som elevene
opparbeider seg ved å jobbe med utforskende arbeidsmåter. Selv om det er enighet fra politisk
og didaktisk hold at det er ønskelig at slike arbeidsmåter skal tas i bruk i undervisningen, er
det fortsatt ikke en etablert praksis i mange norske klasserom (Haug & Mork, 2021). En grunn
som trekkes frem er at det fortsatt er mange lærere som er usikre på hva utforskende
arbeidsmåter er og hvordan man kan legge til rette for elevenes utforskende arbeid i
undervisningen.
For å svare på problemstillingen valgte jeg å gjennomføre en kvalitativ studie som tar
utgangspunkt i fem semistrukturerte intervjuer med biologilærere som jobber på videregående
skole. Datamaterialet, som består av transkripsjonen av de fem intervjuene, ble analysert
gjennom bruk av refleksiv tematisk analyse. Analysen resulterte i fire hovedtemaer; Lærernes
forståelse av utforskende arbeidsmåter, lærernes interne forutsetninger, lærernes eksterne
betingelser, og elevenes forutsetninger og mangfold.
Studiens funn tyder på at lærernes forståelse av utforskende arbeidsmåter har betydning for
deres mulighetsrom. Lærere som har en forståelse av utforskende arbeidsmåter både som noe
som oppstår spontant i undervisningen til at det må detaljplanlegges vil ha et stort opplevd
mulighetsrom. Lærere som har en forståelse av at elevene skal forske innebærer gjerne at det
kan være tidkrevende å planlegge og gjennomføre, som kan begrense mulighetsrommet ved at
det tar for mye tid. Forståelsen om at elevene må ha noen forutsetninger for at utforskende
arbeidsmåte kan fungere vil kunne begrense lærernes mulighetsrom.This study examines biology teachers’ understanding and experiences with inquiry-based
teaching in secondary education. The goal is to provide insight into teachers’ possibilities for
using inquiry-based methods in their teaching. The research question explored in this study is:
How can biology teachers’ understanding of inquiry-based teaching influence their perceived
possibilities for implementing these methods in secondary school biology education? The
purpose of the research is to paint a picture of the possibilities of using exploratory teaching
methods in secondary school biology education by contributing knowledge about what
exploration can entail and how teachers can facilitate it.
The background of the study is based on inquiry-based teaching being a prominent part of the
curriculum renewal (LK20). It is intended to be used in teaching to promote student
participation and enthusiasm for learning, as well as to assess the competencies students
acquire through inquiry-based learning. Despite the agreement from both political and
didactic perspectives that such methods should be used in teaching, it is still not an
established practice in many Norwegian classrooms (Haug & Mork, 2021). One reason cited
is that many teachers are still uncertain about what inquiry-based teaching are and how to
facilitate students' inquiry in their teaching.
I chose to conduct a qualitative study based on five semi-structured interviews with biology
teachers working in secondary schools. The data, consisting of the transcriptions of the five
interviews, was analyzed using reflexive thematic analysis. The analysis resulted in four main
themes: Teachers’ understanding of inquiry-based teaching, teachers' internal prerequisites,
teachers' external conditions, and students' prerequisites and diversity.
The findings of the study suggest that teachers' understanding of inquiry-based teaching has
an impact on their possibilities. Teachers who understand inquiry-based teaching as
something that spontaneously arises during instruction as well as something that needs to be
planned will perceive a wider range of possibilities. Teachers who understand it as research
can often look at it as time-consuming to plan and implement, which can limit the range of
possibilities by taking up too much time. The understanding that students need certain
prerequisites for inquiry-based teaching to be effective can also restrict teachers' possibilitie
Nyutdannede naturfaglæreres bruk av uteskole
No full textDenne studien undersøker nyutdannede naturfaglærere og hvordan de bruker uteskole i deres første yrkesår. Studien bidrar til å utvikle kunnskap om hvordan nyutdannede naturfaglærere opplever at deres første yrkesår i skole er. Videre kan studien bidra til en dypere forståelse av profesjonelle personers handlingskompetanser og hvordan lærersosialisering og rekontekstualisering påvirker bruken av uteskole i egen undervisning. Problemstillingen for denne studien er:
Hvordan bruker nyutdannede naturfaglærere uteskole i sitt første yrkesår, og hvilke faktorer ligger til grunn for at de velger å ta det i bruk
Studien tar utgangspunkt i det kvalitative forskningsstudiet (Kvale, 1997). Gjennom datainnsamlingen har jeg vært en del av EFFTILT (https://www.ntnu.no/ilu/efftilt). Det ble gjennomført to runder med datainnsamling. Den første runden med datainnsamling har jeg fått tilgang til gjennom deltakelse i EFFTILT. Den andre runden med var jeg med å samle inn sommeren 2019. Empirien er basert på åtte nyutdannede naturfaglærere, over to årskull, som alle har gått PPU-studiet, der de har tilegnet seg undervisningskompetanse i minst ett av fagene, biologi, kjemi og fysikk. Informantene har jobbet ett år i skolen som nyutdannede naturfaglærer. Lærernes erfaringer og opplevelser for mulighetene til å ta i bruk uteskole i egen undervisning ble avdekket gjennom semistrukturerte intervjuer.
Studien viser at de nyutdannede naturfaglærerne, med ett unntak, opplever å stå alene i deres første yrkesår. Mangel på støtte fra kolleger og ledelsen og gjennomføring av undervisningsopplegg alene, preget mye av det første yrkesåret.
Et annet funn viser at de nyutdannede naturfaglærerne har tilegnet seg kvalifikasjonsrelevante handlingskompetanser gjennom lærerutdanningen. Dette har vært av betydning for deres motivasjon og ønske for å ta i bruk uteskole i egen undervisning. De nyutdannede naturfaglærerne har et positivt syn på bruk av uteskole, og ser verdien av å gjennomføre undervisning i uteområdet. Et tredje funn i denne studien viser at flesteparten av de nyutdannede naturfaglærerne, igjen med ett unntak, opplevde å komme til skoler hvor det i liten grad ble prioritert bruk av uteskole i undervisningen. I tillegg avdekker denne studien at de nyutdannede naturfaglærerne opplever det som utfordrende å overføre de kvalifikasjonsrelevante handlingskompetansene i andre undervisningsfag enn naturfag. En ny handlingskontekst, med andre rammer enn fra lærerutdanningen har gjort det utfordrende å ta i bruk uteskole i egen undervisning
Bruk av disseksjon i biologiundervisning i videregående skole: En intervjustudie av seks læreres opplevelse av mulighetsrom knyttet til bruk av disseksjon i biologiundervisning
Get PDFI denne studien undersøkes mulighetsrommet seks lærere i videregående skole opplever i forbindelse med bruk av disseksjon som læringsaktivitet i egen biologiundervisning. Problemstillingen som utforskes i denne studien er: Hvordan opplever biologilærere mulighetsrommet for bruk av disseksjon i biologiundervisning i videregående skole? Formålet med forskningen er å belyse mulighetsrommet slik at både nyutdannede og erfarne lærere kan inspireres og gjøres bevisst egne profesjonsdidaktiske valg i forbindelse med bruk av disseksjon. I tillegg ligger til grunn et personlig ønske om at arbeidet med denne oppgaven skal styrke mine egne profesjonelle handlingskompetanser for bruk av disseksjon i egen biologiundervisning.
Bakgrunnen for studien baseres på en oppfatning av at biologilærere benytter disseksjon som læringsaktivitet i egen biologiundervisning, til tross for at disseksjon som læringsaktivitet ikke står eksplisitt nevnt i læreplanen for biologi. Denne studien vil derfor undersøke hvordan biologilærere opplever mulighetsrommet for bruk av disseksjon som læringsaktivitet i biologiundervisningen på videregående skole.
For å svare på problemstillingen i denne studien ble det uført semistrukturerte intervjuer av seks lærere som jobber i videregående skole. Intervjuene ble transkribert og analysert gjennom bruk av refleksiv tematisk analyse. Følgende fire hovedtema ble identifisert:
- Lærernes forutsetninger for bruk av disseksjon i biologiundervisning
- Lærernes forståelse av disseksjon i biologiundervisning
- Lærernes elev- og læringssyn
- Ytre rammer for bruk av disseksjon i biologiundervisning
Studiens funn tyder på at lærernes profesjonelle handlingskompetanse, mestringsforventning og motivasjon er faktorer som i stor grad påvirker lærernes opplevelse av mulighetsrommet for bruk av disseksjon i egen biologiundervisning. Særlige faktorer som trekkes frem er lærernes yrkesrelevante kunnskaper, ferdigheter og kontroll over ytre faktorer i forbindelse med disseksjon, hvor tid, tilgang til disseksjonsmaterialer og tilgang til egnede fasiliteter og oppbevaringsmuligheter av disseksjonsmateriale virker sentrale. Samtidig virker lærernes yrkesidentitet, praksisfellesskapet de tilhører, og eventuelt samarbeid med kollegaer, å ha betydning for lærernes opplevelse av mulighetsrommet for bruk av disseksjon.In this study, the scope of possibilities six upper secondary school teachers experiences for using dissection as a learning activity in their own biology teaching is examined. The problem that is explored in this study is: How do biology teachers experience the scope of possibilities for using dissection in biology teaching in upper secondary school? The purpose of this research is to shed light on the opportunities of the use of dissection, so that both newly qualified and experienced teachers can be inspired and make professional didactic choices for their use of dissection. In addition, I have a personal desire that the work on this assignment will strengthen my professional action skills for the use of dissection in my own biology teaching.
The background for this study is based on the fact that dissection as a learning activity is not explicitly mentioned in the curriculum for biology, despite the perception that biology teachers use dissection as a learning activity in their own biology teaching. This study will therefore investigate how biology teachers experience the scope for using dissection as a learning activity in biology teaching at upper secondary school.
In order to answer the problem of this study, semi-structured interviews were conducted with six upper secondary school teachers. The interviews were transcribed and analyzed using reflexive thematic analysis. The following four main themes were identified:
- The teachers' prerequisites for using dissection in biology teaching
- The teachers' understanding of dissection in biology teaching
- The teachers' view of students and learning
- External framework for the use of dissection in biology teaching
The study’s findings indicate that the teachers’ professional action skills, self-efficacy and motivation are factors that largely influence the teachers’ experience of the scope for using dissection in their own biology teaching. Highlighted factors are the teachers’ professionally relevant knowledge, skills and control over external factors connected to dissection, where time, access to dissection materials and access to suitable facilities and storage options for dissection material seem important. At the same time, the teachers’ professional identity, the community they belong to, and possible collaboration with colleagues seem to have an impact on the teachers’ experience of the scope for using dissection
Mulighetsrommet for bruk av uteskole - en undersøkelse av nyutdannede naturfagslærere
No full textI denne intervjustudien har syv nyutdannede naturfagslærere svart på spørsmål om hvordan de opplever mulighetsrommet for å ta i bruk uteskole i egen undervisning. For å svare på dette spørsmålet har det vært viktig å få innsikt i de nyutdannede naturfaglærere sine erfaringer med, og bruk av, uteskole i løpet av deres første yrkesår. Formålet med studien har vært å identifisere og undersøke faktorer som informantene opplever som gode mulighetsrom for bruk av uteskole i egen undervisning. I tillegg var det et mål å undersøke de faktorene som stimulerer og de mulighetsrommene som er til stede, men ikke er realisert.
Funnene i denne studien indikerer at egen interesse og indre motivasjon, er viktige faktorer for bruk av uteskole, og grunnleggende for at nyutdannede naturfagslærere skal ta i bruk uteskole i egen undervisning i deres første yrkesår. Samarbeid og støtte virker å være de faktorene som stimulerer mest til bruk av uteskole. Ifølge teorien er disse faktorene enklere å påvirke og gjøre noe med, enn indre interesse. Noen lærere som opplever støtte, samarbeid og gode forutsetninger, tar til tross for mulighetene ikke i bruk uteskole. Lærerne beskriver mange mulighetsrom for bruk av uteskole, men likevel bruker de uteskole kun i liten grad, da manglende tid er faktoren som snevrer inn mulighetsrommet. Det gjøres også rede på forskjellige former for uteskole, fra de helt lærerstyrte til de helt elevstyrte. Funnene indikerer at den mindre tidskrevende undervisningen favoriseres ovenfor, den «riktige måten» å undervise uteskole på
Hvordan tilrettelegger rektor for utvikling av profesjonsfellesskapet i skolen når fagfornyelsen skal realiseres?
Get PDFSammendrag
Tema for denne studien er rektors utvikling av profesjonsfellesskapet og fagfornyelsen. Et tema som er svært aktuelt i dag, der samfunnet er i rask endring. Den største og viktigste oppgaven for fremtidige rektorer vil være ledelse av endring. Det stilles andre krav til både rektorer og lærere i dag enn for noen år tilbake. Nå har den norske skole stått midt i en fornyelse av læreplanverket, fra august 2020 trådte LK20 i kraft i de norske skoler. Det nye læreplanverket omtales ofte som fagfornyelsen, der Overordnet del er ny og det er fornying i alle fag. Gjennom fagfornyelsen og Overordnet del legges det mer vekt på profesjonsfellesskapet i skolen. Med dette som bakgrunn har jeg i min studie tatt utgangspunkt i denne problemstillingen: Hvordan tilrettelegger rektor for utvikling av profesjonsfellesskapet i skolen når fagfornyelsen skal realiseres?
For å utdype problemstillingen har jeg brukt følgende forskningsspørsmål:
1. Hva legger rektor vekt på i utvikling av skolens profesjonsfellesskap?
2. Hvilke prosesser er gjennomført ved skolen med tanke på forberedelse til realiseringen av fagfornyelsen overfor lærerne?
3. Hvordan legger rektor til rette for at lærerne skal være deltagende i arbeidet med fagfornyelsen?
I denne studien har jeg benyttet meg av kvalitativ intervjustudie med semistrukturerte intervju. Teorien som er benyttet er hentet fra forskningslitteratur med fokus på profesjonsfellesskapet, profesjonsutvikling, og læring i organisasjoner. Empirien er hentet fra intervjuene av fire rektorer, der to av rektorene er fra barneskole, og de andre to rektorene er fra ungdomsskole. Funn i studien er knyttet til problemstillingen og mine tre forskningsspørsmål. Rektorene viser at de er opptatt av å utvikle profesjonsfellesskapet i organisasjonen til å bli et profesjonelt læringsfelleskap, der de legger vekt på samarbeidende fellesskap. Rektorene går foran, ta del i, samt evne til å delegere myndighet i utviklingsprosessene. Rektorene involverer lærerne tidlig i utviklingsprosesser og prioriterer tid og ressurser til kurs, planleggingsdager og møter. Drøfting av begreper og utvikling av et felles språk er også høyt prioritert med tanke på å styrke profesjonsfellesskapet. Alle rektorene har klare mål og forventninger til sine ansatte og de verdsetter det å kunne være tett på sine lærere
Det første yrkesårets påvirkning på naturfaglæreres motivasjon for bruk av uteskole i egen undervisning
No full textI denne masteroppgaven undersøkes problemstillingen «Hvordan påvirker første yrkesår nyutdannede naturfaglæreres motivasjon for bruk av uteskole i egen undervisning?». Målet for studien har vært å få bedre forståelse for hvilke faktorer som påvirker lærerstudenter og nyutdannede læreres motivasjon for å benytte alternative læringsarenaer i egen undervisning. Gjennom å undersøke det første yrkesårets påvirkning på læreres motivasjon for uteskole, bidrar denne studien til mer kunnskap om hva som fremmer motivasjon for uteskole hos både lærerstudenter og nyutdannede lærere, hva som kan hemme denne motivasjonen, og hvordan motivasjonen påvirkes i overgangen fra lærerutdanning til læreryrket. Ved å se på lærerstudenter og nyutdannede læreres motivasjon for uteskole i tråd med selvbestemmelsesteorien og teorien om mestringsforventning, kan studien være til hjelp for både skoleledere som ønsker å legge til rette for en aktiv uteskolekultur, men også utdanningsinstitusjoner som utdanner fremtidens uteskolelærere.
I denne studien har jeg samarbeidet med forskningsgruppa EFFTILT (Effektive tiltak i lærerutdanningen), og i den anledning fått tilgang til kvalitative refleksjonsnotater skrevet av lærerstudenter ved PPU-studiet og intervju av nyutdannede naturfagslærere som etter uteksaminering fra samme studie har vært ute i yrket i ett år. På grunnlag av dette har jeg utført en casestudie med PPU-studiets uteskoleopplegg og de nyutdannede lærernes opplevelser og erfaringer med uteskole som det situerte kasus.
Resultatene i studien viser at positive opplevelser og erfaringer med uteskole i utdanningen fremmer lærerstudentenes motivasjon for å ta i bruk alternative læringsarenaer i fremtidig praksis. Både lærerstudenter og nyutdannede lærere peker på elevrelaterte forhold som motivasjonsfremmende faktorer, hvor disse faktorene ikke endrer seg ved overgangen fra lærerstudiet til lærerpraksisen. De nyutdannede lærerne oppgir at de fortsatt er motiverte for bruk av uteskole, og viser til personlige interesser/verdier og en positiv uteskolekultur som de mest sentrale motivasjonsfremmende faktorene. Likevel viser resultatene at bare et fåtall av de intervjuede lærerne har tatt initiativ til uteskole, og de skylder på lav selvtillit, rammer og en negativ/nøytral skolekultur som hemmende faktorer.
Videre indikerer resultatene at lærerstudentenes mestringsforventninger avtar når de går ut i læreryrket. Dette kommer av at det dukker opp flere uforutsette faktorer som bidrar til å hemme motivasjonen for uteskole når de nyutdannede lærerne får oppleve yrket i sin helhet. Denne overgangen ser ut til å påføre et skifte i lærernes perspektiv på uteskole, hvor perspektivet skifter fra å være elevsenteret i utdanningen, til å bli mer lærersentrert når de kommer ut i yrket.
Studien konkluderer slik med at det er en utakt mellom utdanning og yrkespraksis, hvor motivasjonen for å ta i bruk uteskole svekkes i overgangen mellom student til lærer grunnet manglende forberedelser av læreryrket i sin helhet i utdanningen
Videreutdanningens betydning for naturfagslærernes handlingskompetanse i å undervise for bærekraftig utvikling
Get PDFSammendrag
Fagfornyelsen står for døren. Bærekraftig utvikling er et av tre prioriterte tverrfaglige temaer som elevene skal lære om, og er en del av verdigrunnlaget som presenteres i Overordnet del. Undervisningens mål for temaet er blant annet at elevene skal bli samfunnsborgere som både kan og vil bidra til en bærekraftig utvikling. Å utvikle elevenes handlingskompetanse er sentralt.
Målet med denne studien har vært å undersøke hvordan naturfagslærere opplever at videreutdanning innen naturfagdidaktikk har påvirket deres handlingskompetanse for å undervise for bærekraftig utvikling. En forenkling av Pär Nygren (2004) sin beskrivelse av å utvikle profesjonelle handlingskompetanser, som gjenspeiler den faktiske undervisningen læreren gjør for at elevene skal oppnå læring, danner bakgrunn for teori og det analytiske verktøyet til studien. Den profesjonelle handlingskompetansen består av potensiell og realisert handlingskompetanse (Nygren, 2004). Potensiell handlingskompetanse består i hovedsak av tre dimensjoner; kunnskaper, ferdigheter og holdninger hvor begrepene er hentet fra NOU 1991:4. Dernest hva som har ført til realisert handlingskompetanse, rettet direkte mot undervisning for å sikre elevens læring innenfor temaet.
Astrid Sinnes hevder i sin bok Utdanning for bærekraftig utvikling (2015) at «Å utvikle elevers handlingskompetanse er muligens det ultimate målet med skole» i forhold til undervisning om bærekraftig utvikling. Lærerens utvikling av egen handlingskompetanse i undervisning for bærekraftig utvikling, UBU, sees derfor i sammenheng med hvilken handlingskompetanse elevene trenger for å bli samfunnsborgere som ønsker og kan delta for bærekraftig utvikling.
De fem lærere som var informanter i studien, har alle deltatt på Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon, studieretning naturfag. Deres opplevelser og erfaringer med masteremnet Biologisk mangfold og mennesket ble dekket gjennom kvalitative intervjuer. De hadde yrkeserfaring som naturfagslærere før de startet på studiet som videreutdanning. Lærerne underviste på ulike hovedtrinn, slik at hele skoleløpet er representert i studien fra barneskole, ungdomsskole, videregående skole og opp til universitetsnivå.
Å utvikle lærenes handlingskompetanse i å undervise for bærekraftig utvikling, kan fortone seg som vei å gå dersom det å utvikle elevenes handlingskompetanse er «det ultimate målet for skolen». Funnene i denne studien kan gi en indikasjon på hva det kan være hensiktsmessig å fokusere på i lærerutdanning og videreutdanning av lærere innenfor undervisning for bærekraftig utvikling.
Nøkkelord: Bærekraftig utvikling (BU), undervisning for bærekraftig utvikling (UBU), handlingskompetanse, videreutdanning.
Abstract
We are facing a renewal and improvement of the national curriculum. Sustainable development is one of three interdisciplinary topics of the core curriculum that constitute the values and principles for compulsory education. The objective of the topic is to promote pupils becoming citizens that are able and willing to contribute to a sustainable future. In order to reach that goal, developing the pupils’ action competence is vital.
The aim of this study is to investigate how science teachers experience that further education in science didactics, influence their action competence, when teaching for sustainable development. The concept action competence is based on an abridged version of Pär Nygrens (2004) description of how to develop professional action competence. His understanding constitutes background for the theory and analytical tools used in the study. The concept reflects the actual teaching carried out to ensure learning. Professional action competence comprises of both a potential and a realised action competence (Nygren, 2004). Potential action competence entails the three dimensions: knowledge, skills and principles. These dimensions are also described in the Official Norwegian Report (NOU) 1991:4 outlining the potential of education in Norwegian society in the 1990s.
Astrid Sinnes claims in her book “Utdanning for bærekraftig utvikling” that «To develop pupils action competence is possibly the ultimate goal of education, when it comes to teaching for sustainable development. The advancement of the teachers own action competence must reflect the pupils’ action competence.
In order to research action competence in relation to sustainable development I investigate students, participating in the course at master’s level, called: “Biological diversity and Man”. Five informants have participated. All of them had prior work experience as teachers before entering the master’s program. The five participants represent all levels within the educational system, from primary school to university level. The study investigates how the teachers experience the influence of the course “Biological diversity and Man” on their potential action competence. Meaning their knowledge, skills and principles, in teaching for sustainable development. Secondly, it examines what influences their realised action competence.
If developing pupil’s action competence is the ultimate goal for schools, the findings of my study might point the teacher- education institutions and further education programs in the right direction, ensuring that teacher students are given appropriate training and knowledge. This will enable them to develop action competence when teaching for sustainable education.
Key-words: sustainable development, education for sustainable development (UBU), action competence, further education for teachers
- …
