1,721,052 research outputs found
Changes in the antioxidative capacity of saithe (Pollachius virens) and shrimp (Pandalus borealis) press juice and muscle during a simulated gastrointestinal digestion.
Get PDFSammendrag
Reaktive oksygenforbindelser (ROS) brukes ofte som en fellesbetegnelse for frie radikaler og reaktive oksygenforbindelser. Disse produseres kontinuerlig i kroppen. Kroppen har differensierte systemer for å beskytte seg mot skader fra slike forbindelser; antioksidanter. Dersom forholdet mellom ROS og antioksidanter blir høyt, kan det oppstå en tilstand som kalles oksidativt stress. ROS kan reagere med lipider, proteiner og DNA, og dette er satt i sammenheng med sykdommer som kreft, depresjon og åreforkalkning.
Fram til i dag har helseeffekten av sjømat i stor grad vært tillagt de lange, umettede fettsyrene. De senere år er også andre bioaktive komponenter i sjømat blitt viet større oppmerksomhet. Frigjøring av peptider med antioksidativ kapasitet, under fordøyelse av proteiner, er temaet for dette arbeidet.
Målet med denne oppgaven var å studere betydningen av fordøyelsen for den antioksidative kapasiteten til muskel fra sei og reke, samt den vannløselige fraksjonen i disse. Dette ble gjort ved å bruke en modell av mage- og tarmkanalen, målt ved metodene ORAC (oxygen radical absorbance capacity), FRAP (ferric reducing ability of plasma) og ABTS (2,2´-Azinobis-(3-ethylbenzothiazoline-6-sulfonic acid) assay. Innledende studier av effekten av den vannløselige fraksjonen fra sei på LDL-oksidasjon ble også gjennomført.
Gjennom fordøyelsen på cirka tre timer, økte den antioksidative kapasiteten fram til fasen som simulerte tynntarmen, etter cirka 75 minutter. Målt ved ORAC, var den totale økningen i antioksidativ kapasitet i prøvene etter fullført fordøyelse mellom 3 og 12 ganger. FRAP viste en lignende utvikling i antioksidativ kapasitet gjennom fordøyelsen, som målt ved ORAC, men med signifikant lavere verdier. Resultatene av ABTS-målingene var inkonsekvente og hadde store standardavvik. Innholdet av protein i prøvene korrelerte med den antioksidative kapasiteten målt ved både ORAC og FRAP. Prøver av den vannløselige fraksjonen fra sei, tatt 30 og 75 minutter etter påbegynt fordøyelse, viste hemming av LDL oksidasjon. Denne var dog ikke signifikant.
Resultatene målt ved ORAC samsvarte med tidligere publikasjoner. ABTS viste seg ikke å være en egnet metode for å måle antioksidativ kapasitet av proteiner, peptider og aminosyrer i denne modellen hvor pH varierer. ABTS krever derfor videre utvikling før den kan benyttes til slike målinger. Den antioksidative kapasiteten til fordøyd muskel fra sei og reke viste seg å være omtrent 10 ganger høyere enn den antioksidative kapasiteten til den vannløselige fraksjonen
Supporting Data for: Assessing the efficiency of ethyl acetate for lipid extraction as an alternative to the Folch method in selected marine low-trophic species
No full textThe study aimed to bridge the knowledge gap in evaluating ethyl acetate (EtOAc) as a single organic solvent in lipid extraction and contribute to a deeper understanding of the targeted organic solvent lipid extraction systems. The efficiency of the EtOAc method was benchmarked against the well-established Folch method on total lipid content, lipid class profile, and fatty acid composition of four marine species: Atlantic salmon (Salmo salar Linnaeus, 1758), the zooplankton Calanus finmarchicus (Gunnerus, 1770), the microalgae Porosira glacialis (Grunow) Jörgensen, 1905, and the macroalgae Saccharina latissima (Linnaeus). Gas Chromatography-Flame Ionization Detector (GC-FID) analyses indicated that these marine species are excellent sources of highly unsaturated fatty acids. Additionally, High-Performance Thin-Layer Chromatography (HPTLC) results demonstrated a synergistic relationship between solvent polarity and lipid polarity. Overall, the EtOAc method proves to be a potent alternative for extracting neutral lipids and free fatty acids from biological materials such as salmon fillets and C. finmarchicus. However, it exhibits lower efficiency with polar and complex lipids, as observed in P. glacialis and S. latissima
Nutritional composition of aquatic species in Laotian rice field ecosystems : possible impact of reduced biodiversity
Get PDFThe population density of Laos PDR has increased from 15 persons per square km in 1985 to 19 persons in 1995 and to 24 persons in 2005. This has threatened food security, which in Laos PDR is generally synonymous with rice availability. Rice production in Laos rose by 70 percent from 1990 to 2004. Evidence from Vietnam, Malaysia and Central Thailand has shown that the rise of rice production steadily decreases the population of aquatic animals in rice field ecosystems, as a result of higher applications of fertilizers and pesticides. In Laos PDR, the use of fertilizers and pesticides is still minimal, but said to be increasing.
The role of aquatic rice field species in rural Laotian diets has been underestimated. Almost 200 species are consumed across the country. These aquatic animals potentially supply most of the vitamins A and B, calcium, iron, sulphur, essential fatty acids and amino acids that are needed by the villagers. However, national and regional food composition data bases contain very limited info on nutritional composition of these species. These aquatic animals are not consumed in large quantities elsewhere.
Field sampling was undertaken in Champasak and Savannakhet provinces for nine species of aquatic animals, including fish, amphibians, crustaceans, molluscs and insects. Additionally four samples of fermented fish sauce were included. The samples were transferred to the University of Tromso for detailed analysis.
The objective of the study was to gain knowledge on the nutritional composition of the most significant species included in the diet in Laos areas. As other studies have made estimates of the quantities consumed, the results of this work enable an assessment for the nutritional contribution of aquatic animals to the diet. The work also discusses the impact on nutrition of a possible decrease in the available species biodiversity.
This study documented that the aquatic animals that are consumed daily contained high amounts of protein, amino acids, calcium, iron and zinc. On the contrary, they contained a low amount of fat, fatty acids, and vitamin A. Amino acids, iron and zinc are important nutrients for the Laotians. As the food supply of rural households in rice farming areas of Laos is critically dependent on the environment, the sustainable existence of the rice-based aquatic animals is crucial factor to the nutritional status of the Laotians.
The objective of biodiversity conservation overlaps local and nutritional needs and should be emphasised in development of national nutrition policies, as well as agricultural development policies and fisheries management practices. Fishery managers and policy makers should integrate pro-poor community-based biodiversity conservation into their ongoing development programmes
Seaweed proteins - how to get to them? Effects of processing on nutritional value, bioaccessibility and extractability
Get PDFAs a consequence of the expected population growth towards 2050, the demand for food, and in particular proteins, will increase. Due to limited resources of arable land and freshwater, this increase cannot come in the agricultural sector alone. At present, the utilization of marine environments for food production is low and should be increased. Seaweeds are fast-growing plants occurring in marine environments worldwide and some of them have proven to be rich in proteins. Living in oceans, they neither need arable land nor freshwater in order to grow and as primary producers they absorb inorganic compounds from their surroundings and convert them into macronutrients.
The overall aims of this project were to examine the nutritional quality, along with effects of processing on bioaccessibility and extractability of seaweed proteins, and to evaluate their suitability as food, feed or ingredients in such. The specific goals were limited to i) document the nutritional composition in ten different seaweed species, ii) study the impact of heat treatment on the bioaccessibility of seaweed proteins, and iii) study the effect of enzymatic treatment on the bioaccessibility and extractability of seaweed proteins.
The lipid contents in seaweeds were generally low, while mineral contents were high. The protein contents were generally higher in red seaweeds than in the other classes. However, the variation in protein contents within the brown and green seaweeds were large. The protein contents were generally lower than presented in many other studies, most likely due to methodological differences. However, also seasonal and geographical variations may have influenced this. The proteins in several of the analysed seaweeds were found to be complete proteins, as they contained sufficient amounts of the essential amino acids in order to cover the human requirements. Both protein content and quality of dulse (Palmaria palmata) were higher compared to that of wheat, corn and rice.
In P. palmata, heat treatment increased the amount of accessible amino acids and the amount of amino acids liberated during a simulated gastrointestinal digestion model. The contents of essential amino acids were not negatively affected as a result of the process. For winged kelp (Alaria esculenta), no equivalent changes were observed. Also enzymatic treatment of P. palmata increased the amount of accessible amino acids and the amount of amino acids liberated during a simulated gastrointestinal digestion model. Enzymatic treatment also increased the protein extractability
Biochemical composition of live feed used in cod larvae production - As good as it gets, or room for improvement?
Get PDFLow survival rate, slow growth and developmental abnormalities during the larval stage are challenges related to aquaculture of marine species. Several studies have shown that feeding the larvae their natural feed source, zooplankton, improves these factors significantly compared to feeding them intensive feeds like rotifers. The nutritional quality of the feed is likely to play a crucial role. Components suggested to have an impact are, for instance, the typical marine fatty acids eicosapentaenoic (EPA) and docosehexaenoic acid (DHA). A high content of free amino acids (FAA) and peptides are also believed to be of importance due to limited differentiation of the digestive system in the larvae. In addition, the content of some minerals is believed to be crucial.
The main objective of this study was to examine whether there were differences in biochemical composition between zooplankton and two intensive feeds (A and B) that could, at least in part, explain the increased growth when feeding on zooplankton at Lofilab AS (Steine, Norway). Natural rotifers are deficient or low in several nutritional components required for fish and thus they are normally enriched prior to feeding. A secondary aim was to compare the biochemical composition of the rotifers prior to and after enrichment. Three commercial enrichment media were also analysed and two underutilised marine sources of nutrients (krill and calanus) were included.
The results showed large differences in biochemical composition between zooplankton and the intensive feeds, in particular in components of typical marine origin. The sum of the most typical marine fatty acids, EPA+ DHA, in zooplankton was 38.5% of the total lipid fraction, corresponding to 3.1% of the diet. In the intensive feeds the EPA+DHA were 21.7% (A) and 20.5% (B) respectively, corresponding to 2.6% and 2.4% of the diets. The relative amount of FAA in zooplankton was 15.7%, while the equivalent amounts in the intensive feeds were 10.4% and 12.1% in feed A and B respectively. Zooplankton was rich in taurine, 8.4 mg/g dry weight (DW), while the two intensive feeds were almost devoid of it, reflecting the composition of the enrichment media. Except for phosphorus, zooplankton was richer in all of the minerals analysed. The main effect of the enrichment of rotifers was an increase of the amount of EPA and DHA in two out of three enrichment protocols. The existing enrichment protocols were ineffective if the target was to increase the content of the other nutritional components. The biochemical compositions of krill and calanus were more similar to zooplankton, as the content of taurine and EPA+DHA was higher than in the commercial enrichment media, thus supporting the idea of utilising these marine resources as new and improved enrichment media
Muligheter for felles system for kvalitetsvurdering av sjøfrossen sløyd- og hodekappet torsk.
Get PDFDenne oppgaven undersøkte om det er mulig å lage et felles system for kvalitetsvurdering på sjøfrossen sløyd- og hodekappet torsk. Det er flere momenter som tilsier det eksisterer et behov for å lage et felles system for kvalitetsvurdering:
• Litteraturen tilsier at det landes mye variert råstoffkvalitet.
• Landinger av dårlig kvalitet påvirker verdiskapingsmuligheter negativt.
• En nedgang i fiskekvalitet under høsting kan aldri gjenvinnes i senere stadier av verdikjeden.
• Størst mulig andel av råstoff bør utnyttes til humant konsum. Dette er viktig for å mette det økende behovet for proteiner globalt nivå.
Et felles kvalitetssystem kan bidra til å løse disse utfordringene ved at man får et system som bidrar til bedre og jevnere råstoffkvalitet, og dermed kan øke betalingsviljen/lønnsomheten siden en kjøper kan velge råstoffkvalitet som er best egnet til sitt anvendelsesområde.
For å finne ut om det er mulig å lage felles system for kvalitetsvurdering, har oppgaven undersøkt en rekke forskningsspørsmål: hvordan kvalitet blir definert, oppfattet, målt, dokumentert og formidlet, samt hvilke kvalitetsfeil som er alvorligst og kvalitetskriterier som er viktigst på sjøfrossen sløyd- og hodekappet torsk. Oppgaven bygger på 9 intervjuer fra aktører i flåte- kjøper- og videreforedlingsleddet (filet).
Oppgaven viser til flere fordeler med et felles system for kvalitetsvurdering. Leddene er samstemt i hvilke kvalitetskriterier som bør dokumenteres i en kvalitetsundersøkelse, og hvilke kvalitetsfeil som betraktes som mest alvorligst. Videre gjør alle ledd i verdikjeden kvalitetsundersøkelser, men det gjøres ulikt. Et felles system for kvalitetsvurdering kan standardisere kvalitetsdokumentasjon i større grad, og redusere kostnader knyttet til dokumentasjon. Oppgaven viser midlertidig til noen utfordringer. Kvalitet blir definert ulikt, det er ulik kvalitetsoppfattelse og måling av kvalitet er subjektivt. Mulige løsninger kan være å øke kommunikasjon mellom leddene i verdikjeden og ta i bruk mer objektiv dokumentasjon, eksempelvis i form av bilder, eller ved bruk av teknologi som muliggjør objektiv måling av kvalitet. Hvis man klarer å løse disse utfordringene, så kan det være mulig å lage et felles system for kvalitetsvurdering
Ekstrakter av blåbær og blåskjell som naturlige antioksidanter
Get PDFDe siste tiårene har det vært et økende fokus på helse og kosthold. Sjømat er en viktig kilde til
helsemessige gunstige fettsyrer. Spesielt er det de langkjedede, flerumettede omega-3
fettsyrene som har vist seg å ha flere positive effekter for human helse. Problemet med disse
langkjedede marine fettsyrerne når det kommer til å benytte dem i matproduksjon er at de har
lett for å harskne. For å hindre eller forskinke denne oksidasjon har det blitt utviklet mange
naturlige og syntetiske antioksidanter. De fleste matprodusenter vil foretrekke naturlige
antioksidanter framfor syntetiske, og er interessert i nye kilder for naturlige alternativer.
Tokoferoler og flavonoider er naturlige antioksidanter og ansees som mye tryggere enn de
syntetiske antioksidantene BHA og BHT
Målet med dette arbeidet var å undersøke antioksidative egenskaper ekstrakter av rå blåbær,
kokt blåbær og blåskjell hadde på selolje i et oljesystem og emulsjonssystem, i tillegg
undersøkte vi hvordan de virktet i et vandig system. Vi prøvde også å finne optimal mengde
α-tokoferol i selolje.
Vi fant at ekstrakter fra blåbær hadde gode antioksidative egenskaper i et oljesystem. I dette
systemet viste likevel blåskjell å ha den beste antioksidative effekten da den ved siste
uttaksdag bare hadde halvparten så høy PV og AV som seloljen (kontroll). I emulsjonene
hadde verken blåbær eller blåskjell antioksidativ effekt. Ingen av ekstraktene så ut til å virke
hemmende på oksidasjon i et vandig system.
I forsøket på å finne optimal konsentrasjon av α-tokoferol fant vi i det siste forsøket hvor
seloljen hadde stått lagret i 4 måneder ved 4oC at konsentrasjoner på 200, 300, 600 og 1000
ppm ga god inhiberende virkning på oksidasjon av seloljen
Næringsinnhold i African catfish (Clarias gariepinus) beriket med taurin : tap ved tilberedning
Get PDFMangelen på marine råstoffer har ført til bruk av vegetabilske råvarer i produksjon av fiskefôr. Innblanding av vegetabilske råvarer i fiskefôr gjør for eksempel at oppdrettsfisken får et lavere innhold fordelaktige komponenter enn det som normalt finnes i vill fisk. Prosessering og tilberedning av mat påvirker også innholdet av næringsstoffer. Mange gunstige forbindelser påvirkes negativt av slik bearbeiding. Varmebehandling og renseprosesser kan føre til lavere tilgjengelighet eller tap av biologisk aktive komponenter.
Analysene i denne oppgaven ble utført med African catfish (Clarias gariepinus), som var oppdrettet hos Wageningen IMARES, Nederland. Der ble de delt i fem grupper og hver gruppe ble gitt fôr med ulikt innhold av taurin. Forsøkene var todelt, og i den første delen var formålet å utvide kunnskap om mulighet for dietær berikning av fiskefilet med taurin. I hvilken grad taurinberikningen påvirket innholdet av vann, fett, aske og protein, fettsyresammensetning og sammensetning av andre frie aminosyrer ble også undersøkt. Seks rå fileter fra hver gruppe ble analysert.
I den andre delen var formålet å kartlegge grad av tap av næringsstoffer fra fiskefilet beriket med taurin ved vanlige tilberedningsmetoder (koking og baking). Endringer i fettsyresammensetning ble også analysert. Det ble benyttet fisk fra to forskjellige grupper. Tre fisker fra hver gruppe ble undersøkt, der høyre filet ble tilberedt, mens venstre filet ble analysert rå (kontroll).
Korrelasjon mellom taurininnhold i fôret og taurininnhold målt i fiskemuskel viser at taurininnholdet i muskelen flater ut fra ca. 8 g taurin/kg fôr. Korrelasjonskoeffisienten bekrefter at en logaritmisk trendlinje (R2 = 0,94) passer bedre enn en lineær trendlinje (R2 = 0,71).
Tap ved tilberedning i forhold til rå filet varierte fra 18 til 37 % for taurin, 13-38 % for glysin, 16-34 % for alanin og 13-34 % for lysin mellom grupper og tilberedningsmetode. For begge gruppene viste resultatene en trend i at retensjonen for kokt filet var mindre enn hos bakt filet, men det var kun i en gruppe det var signifikante forskjeller for taurin, glysin og lysin mellom kokte og bakte fileter. Det var også en trend blant de bakte filetene at gruppen som fikk mest taurin i fôret hadde lavere retensjon enn den andre gruppen
Effect of processing on antioxidative capacity of seafood muscle during a simulated gastrointestinal digestion
No full textReactive oxygen species (ROS) are free radicals and non radical oxygen species which are unavoidably produced in the body. Oxidative stress represents a disturbance in the equilibrium status of pro-oxidants and antioxidants reactions in favor of the pro-oxidants. In living organisms and the condition can damage cellular lipids, proteins, or DNA. By far the most important defense mechanism against oxidation is the presence of antioxidants.
The health aspects of seafood have primarily been linked to long-chained polyunsaturated fatty acids. However, numerous studies have reported that seafood contains additional beneficial bioactive compounds, such as antioxidants.
The objectives of this study were to investigate changes in antioxidative capacity (AOC) of saithe and shrimp muscle during a simulated gastrointestinal digestion, in particular the effect of traditional household and industrial processing. The AOC of seafood muscle was evaluated by two the methods ORAC (oxygen radical absorbance capacity) and FRAP (ferric reducing antioxidant power). Additionally, the degree of hydrolysis during digestion was determined. Levels of free and total amino acids were also measured at selected time points.
AOC of seafood muscle increased throughout the gastrointestinal digestion. The total increase at the end of digestion of the samples was between 20- and near 40- fold when measured by ORAC. The FRAP assay revealed a similar trend, only with significantly lower values. A concurrent rise in degree of hydrolysis was also recorded. The composition of amino acids in the muscles may be an important feature for the release and activity of the antioxidative species. The current study concludes that AOC of saithe and shrimp muscle increase throughout gastrointestinal digestion. Effects of household preparation of saithe were minimal to levels of AOC, and the processing of shrimps had virtually no effect to levels of AOC
Oppdrettet pangasius (pangasius hypophthalmus)fra Asia: -næringsinnhold sammenligmet med tradisjonell norsk sjømat
Get PDFGjennom en økning av en relativ beskjeden produksjon på noen få tusen tonn i 1980 til en eksport på 828.000 tonn i 2007, har oppdrettsnæringen i Norge har blitt til en stor og viktig næring i løpet av noen få ti år. Etter som produksjonen av oppdrettsfisk har blitt større både her hjemme og i utlandet, har det ikke lengre vært mulig å bruke fiskemel- og fiskeolje i samme omfang ved fôrproduksjon. Det er derfor blitt nødvendig og bruke råvarer fra landbrukssektoren. Innblandingen av vegetabilske råvarer i fiskefôr har ført til endringer i næringsinnholdet i oppdrettsfisk, spesielt i carnivor fisk. Vi ønsket å undersøke om dette har betydning for den jevne norske forbruker og valgte derfor å kjøpe inn et utvalg av fileter fra ulike arter og ulike leverandører ifra frysediskene i nærmarkedet. Analysene i dette arbeidet ble gjennomført på frosne fileter fra oppdrettet laks og pangasius, samt villfaget sei og torsk. Ferske kokte reker ble også undersøkt. Det ble undersøkt for mengde fett, protein, vann og aske. Det ble også gjort undersøkelser på fettsyre- og aminosyresammensetningen. Mellom fiskeartene var det forskjell i innholdet av fett, vann og protein. Eksempelvis hadde pangasius en fettprosent på ca 2, mens laks hadde en fettprosent på ca 15. Det ble også funnet forskjeller innen ulike produsenter av samme art, den største forskjellen var hos pangasius, hvor mengde protein varierte fra 11 til 19 g/100g. Av totale aminosyrer var det liten forskjell mellom de ulike leverandørene av samme fisk, men mellom fiskeartene var det forskjeller på opptil 50 %. Av frie aminosyrer var det forskjeller mellom fiskeslagene og mellom leverandørene av samme fiskeart. I sei var det fra 1.4 til 1.6 mg/g taurin, mens i laks var det fra 0.4 til 1.0 mg/g taurin. I de oppdrettete artene var variasjonene fra leverandør til leverandør i mengden av forskjellige fettsyrer større enn det som ble registrert hos de villfangede fiskeartene. De villfangede artene hadde også et mer heldig mengde forhold mellom n-6 og n-3 fettsyrer. Pangasius er en fetere fisk enn torsk, men likevel vil en gjennom et fiskemåltid på 150g få ca 10 ganger mer EPA og DHA fra torsk enn fra oppdrettet pangasiu
- …
