1,720,956 research outputs found
Politisk kunnskap : en forsømt faktor i studiet av norske velgere?
No full textI denne oppgaven setter jeg fokus på hvilken betydning det å være politisk oppmerksom har for norske samfunnsborgere. Betydningen av politisk oppmerksomhet blir belyst ut fra to forhold; politisk holdningsstruktur og politisk atferd, to viktige områder innen politisk opinionsforskning. Skiller de politisk oppmerksomme seg fra de uoppmerksomme i så henseende, eller spiller egenskapen liten rolle? Bakgrunnen for denne problemstillingen er en manglende fokusering på fenomenet politisk oppmerksomhet blant norske samfunnsforskere, samt en proklamert gjenoppdagelse internasjonalt. Med holdningsstruktur mener jeg om folk organiserer sine holdninger på en konsistent og stabil måte. Politisk atferd blir operasjonalisert gjennom tilknytning til politiske partier, valgdeltagelse, aksjonsdeltagelse og stabilitet fra valg til valg. Data fra Det norske valgforskningsprosjektet danner det empiriske grunnlaget for oppgaven. Oppgaven er således en kvantitativ oppgave.
Teoretisk utgangspunkt:
Forholdet mellom politisk oppmerksomhet og holdningsstruktur tas opp i John Zallers RAS-modell. Denne modellen bygger på fire påstander/aksiomer om hvordan et politisk budskap omformes til politiske holdninger hos den enkelte. Aksiomene er ikke nye hver for seg, men Zaller mener at de samlet sett innebærer en teoretisk nyvinning. Ifølge responsaksiomet vil de som er kognitivt engasjert i en sak motta mer informasjon om saken enn andre. Ut fra motstandsaksiomet vil man avvise ny informasjon hvis den er uforenelig med allerede eksisterende holdninger. De politisk oppmerksomme antas å være bedre i stand til å se sammenhengen mellom ny og gammel informasjon enn de uoppmerksomme. Tilgjengelighetsaksiomets påstand er at folk er mer tilbøyelige til å benytte seg av holdninger som nylig har vært aktivert gjennom tankevirksomhet, og ut fra responsaksiomet vil en person svare på et survey-spørsmål ut fra en gjennomsnittsvurdering av lett tilgjengelige holdninger. Ut fra RAS-modellen utleder jeg at de politisk oppmerksomme vil ha en bedre organisert holdningsstruktur enn de uoppmerksomme.
En antagelse om sammenhengen mellom politisk oppmerksomhet og politisk atferd kan dannes ut fra den såkalte nypolitikk-teorien. Teoriretningen tar sikte på å forklare den økende uroen i politikken som blant annet viser seg ved at partiene ser ut til å miste grepet på velgerne, og at flere velgere er på vandring fra parti til parti. Tesen om kognitiv mobilisering inngår i denne teoriretningen, og ifølge denne tesen skyldes den økende uroen at velgermassen er blitt mer politisk kompetent. Dermed klarer de å orientere seg i den politiske jungelen på egenhånd. Den økte kompetanse skyldes de siste ti-årenes utdannings- og informasjonseksplosjon. Jeg setter likhetstegn ved kognitiv mobilisering og politisk oppmerksomhet, og hevder at de politisk oppmerksomme løsriver seg mer fra konvensjonell politisk atferd enn de uoppmerksomme; de knytter seg mindre til politiske partier, de benytter i mindre grad stemmeretten, om de stemmer skifter de oftere parti og de deltar mer i politiske aksjoner enn de uoppmerksomme.
Funn:
Analysene i denne oppgaven viser at politisk oppmerksomhet har en begrenset betydning når det gjelder holdningsstruktur. Holdningsmaterialet ble delt inn i fire holdningsdimensjoner innvandring, offentlig-privat, miljø og moral. De politisk oppmerksomme har en bedre organisert holdningsstruktur enn de mindre oppmerksomme på offentlig-privatdimensjonen, mens betydningen av politisk oppmerksomhet er mindre for de tre andre holdningsdimensjonene. Betydningen av politisk oppmerksomhet er stor når det gjelder politisk atferd. Retningen på sammenhengen er imidlertid motsatt av det jeg forventet ut fra teorien, med unntak av for aksjonsdeltagelse. De politisk oppmerksomme knytter seg oftere til et politisk parti, de benytter stemmeretten oftere, de stemmer oftere på samme parti og de deltar mer i politiske aksjoner enn de mindre oppmerksomme. De er altså mer integrert i alle aspekter ved politisk atferd. De anvendte teoriene ser dermed i liten grad ut til å gi en forståelse av betydningen av politisk oppmerksomhet i Norge. Jeg peker på at dette kan ha sammenheng med den politiske konteksten teoriene er skrevet under. Begge de teoretiske utgangspunktene er formulert under amerikanske forhold, hvor det politiske systemet er annerledes enn hos oss. Det kan dermed se ut som om det politiske systemet er en faktor som er viktig å ta med i betraktning, selv når man studerer egenskaper på individnivå.
En underordnet problemstilling i oppgaven er å forsøke å få svar på hvordan politisk oppmerksomhet best bør måles. Dette med utgangspunkt i den uenighet som hersker på området. Både utdanning, politisk kunnskap og politisk interesse er benyttet som mål. Jeg benytter meg av (i) politisk kunnskap og (ii) et sammensatt mål bestående av politisk kunnskap og politisk interesse. I tilknytning til politisk holdningsstruktur benytter jeg også et sak-spesifikt oppmerksomhetsmål. Det viser seg at et sammensatt mål på politisk oppmerksomhet har større forklaringskraft enn kunnskap alene. I forbindelse med holdningsstruktur viser det seg at et sak-spesifikt mål har større forklaringskraft enn et generelt mål på politisk oppmerksomhet
Turproduksjon knyttet til hotellvirksomhet i byområder
Get PDFOppdraget «Undersøkelser av turproduksjon knyttet til hotellvirksomhet» er en del av Statens vegvesens FoU-program «Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer» (Bedre by). Det overordnede målet til dette FoU-programmet er å frambringe et godt faglig grunnlag og verktøy for prioritering av samferdselsinvesteringer som bidrar til å nå de nasjonale målene for bytransport.
Et av innsatsområdene i Bedre by er å se på sammenhengen mellom arealbruk og transport. Et grunnlag som brukes mye for å vurdere sammenhengen mellom transport og arealbruk er erfaringstall om turproduksjon, dvs. antall turer inn til og fra et område eller virksomhet. Det finnes erfaringstall om turproduksjon for mange områder, blant annet kontorvirksomhet, handelsvirksomhet og boligområder. Men det mangler erfaringstall fra flere virksomheter, blant annet hotellvirksomhet.
I denne rapporten redegjøres det for resultatene fra turproduksjonsundersøkelser knyttet til hotellvirksomhet i byområder i Norge.
Oppdragsgiver for prosjektet har vært Statens vegvesen Vegdirektoratet ved Henrik Vold, som har fulgt prosjektet sammen med Guro Berge og Toril Presttun. Prosjektleder hos Urbanet Analyse har vært Ingunn Opheim Ellis, som har gjennomført prosjektet i nært samarbeid med Maria Amundsen. Katrine N. Kjørstad har vært kvalitetssikrer.Statens vegvese
Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av den norske reisevaneundersøkelsen
Get PDFHovedformålet med dette prosjektet er å få en bedre oversikt over syklingen i Norge, ved å gjennomføre en dybdeanalyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. Oppdraget har bestått av følgende problemstillinger:
- Hvordan varierer sykkelomfanget i ulike grupper i dag? Hvor stor andel av de daglige reisene som er sykkelturer varierer mellom ulike områder, i ulike grupper av befolkningen, etter formål med reisen og etter når reisen gjennomføres. Basert på RVU 2013/14 har vi gjort deskriptive analyser av sykkelandeler, reiselengder, tidsbruk og transportarbeid i ulike grupper av befolkningen.
- Hvordan har omfanget av sykling utviklet seg over tid? Videre har vi gjennomført en komparativ tidsserieanalyse av norske og svenske reisevanedata, for å studere utvikling i sykkelomfang over tid.
- Hvilke faktorer forklarer sykkelbruken i et område? Og kan vi få en bedre forklaring av sykkelbruken i et område ved å kople ulike datakilder? Ved å koble sammen data fra reisevaneundersøkelsen med andre datakilder, har vi laget en analysemodell som forklarer sykkelandeler i et område, gitt ulike egenskaper ved trafikantene, egenskaper ved selve reisen og geografiske kjennetegn ved området reisen gjennomføres i, slik som høydemeter, andel sykkelvei osv. Vi har benyttet Oslo som case.
- Sammenligning av RVU-data om sykling mot RTM-data En liten del av prosjektet har bestått i å sjekke dataene om sykling fra RVUen opp mot sykkeldataene som brukes som grunnlag i transportmodeller for beregning av etterspørsel og rutevalg. For å validere sykkeldata fra RTM mot sykkeldata fra RVU har vi sammenlignet reiseavstand fra RVU og transportmodellen.Statens vegvese
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
Measuring exposure for cyclists and micro-mobility users
Get PDFData about bicycle usage is an important input parameter for several purposes. They are used to describe changes towards more sustainable transport, and partly to say something about changes towards more active transport as opposed to passive modes oftransport. Importantly such data are used as the denominator when calculating crash risk: for cyclists. In Norway, as in most countries, these data are captured in several ways today. This is partly done by using data from the national travel behavior survey, partly using figures from stationazy or mobile bicycle counters, and partly using other methods such as manual counts, etc. The technological development has provided several new opportunities to register such travel, in the form of more advanced stationary counters, advanced algorithms that interprets signal data, video recording solutions and app-based measurement systems.
At the sam.e time, we see that development in the transport sector also creates new challenges. In just a few years, electric scooters have radically changed the traffic picture in cities and towns in Norway. There is therefore a need for more knowledge about different forms of ways to measure bicycle and micro-mobility use, their strengths and weaknesses, and what kind of strategies the authorities should have to be equipped to meet future changes in the transport field, as exemplified by the recent intlux of e-scooters. The current paper aims to respond to these challenges by answering the following research questions:
• What are the relative strengths and weaknesses of different data sources for measuring cycling and micromobility use?
• How weil do the different sources function to capture micromobility and to differentiate between traditional cycling and micromobility?
• How can the different data sources be used as input for calculating crash risk for various forms of soft mobility (i.e. cycling and micromobility)
- …
